Måling av økonomisk vekst

1. Måling av økonomisk vekst • BNP som mål på økonomisk aktivitet – litt om nasjonalregnskap (NR) • Forhold som ikke regnes som produksjon i NR (eksempel: husholdsproduksjon) • Håndtering av ”natur” i NR (”grønt” BNP?) • BNP som velferdsmål? • Sammenlikning mellom land – kjøpekraftsjustering • Ekstensiv versus intensiv vekst – produktivitetsmåling Ådne Cappelen, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå

2. Nasjonalregnskap Et regnskapssystem for å kunne gi en statistisk totaloversikt en økonomi – ”bedriften” Norge Det produseres varer og tjenester som skaper inntekter som fordeles på faktorer og institusjonelle sektorer. Produktene kan anvendes til ulike formål - kretsløp Basert på en rekke statistikker over økonomiske forhold Settes opp ved hjelp av et sett med definisjoner og prinsipper som er internasjonalt anerkjent/anbefalt/påbudt. Historisk: Først FN-prinsipper, etter hvert EØS-avtalen Utviklet de siste 70-80 årene – Norge ett av pionerlandene

3. Hvorfor Nasjonalregnskap? • Informasjon om den økonomiske utviklingen • Allmennheten • Forskning for å forstå økonomiens virkemåte • Næringslivet • Samfunnsplanleggere/politikere • Hva er galt med annen statistikk? Mangel på konsistens! • Henger ikke sammen på tvers av næringer/fenomener • Ulik klassifiseringer (avgrensninger for eksempel av næringer) • Mål (løpende kroner, fastpris-kroner, Kvm, liter, meter….) • Begrepsapparat for ”å kunne forstå økonomien” • Et regnskap for bedriften Norge dvs. norsk territorium ikke nordmenn i betydningen norske statsborgere eller registrerte innbyggere

4. Tre ulike måter å anslå verdiskaping • Produksjonsmetoden: Bruttoprodukt = Produksjon – Produktinnsats (basispriser) BNP = Sum bruttoprodukt etter næring + Produksjonsskatter – Produksjonssubsidier 2. Utgiftsmetoden: BNP = Innenlandsk sluttanvendelse + Eksport - Import 3. Inntektsmetoden: Bruttoprodukt = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter – Produksjonssubsidier Metodene brukt avhengig av tilgjengelig info på ulike områder av økonomien. Off. sektor mest inntektsmetode

5. Produksjon Sammenhenger i NR - Produktinnsats + Netto avgifter/moms = BNP = + + + Import Konsum Investering Eksport = næringsskatter - subsidier lønnskostnader + + kapitalslit Driftsresultat +

6. Bruttonasjonalprodukt og komponenter 2011 Anvendelse av varer og tjenester Tilgang av varer og tjenester 1 141 mrd.kr. 2 711 mrd.kr. Eksport BNP 622 mrd.kr. Investering 1 712 mrd.kr. Konsum Import 764 mrd.kr.

7. Norsk økonomisk territorium • Geografisk territorium underlagt norske styresmakters lover og regler • Fastlands-Norge • Norsk kontinentalsokkel • Norsk luftrom • Svalbard (litt omstridt!) • Norske ambassader o.l. i utlandet • dvs. ekskl. utenlandske ambassader i Norge

8. Permanent installasjon = utenlandsk produksjon AS Oljeselskap AS Rigg rederi Flyttbar innretning Munchs Skrik i USA = norsk produksjon er norsk før salg

9. Litt om noen ”særtilfeller” • Møkk i jordbruket og avfall fra husholdninger ikke prod. • Tilvekst i skogen basert på kultivering er produksjon • Fisk og jordbruksprod. til eget bruk er produksjon • Vannforsyning i kommunesektoren er produksjon = gebyr • Varehandel: avansene er produksjonsmål • Bank: Rentemarginen er produksjon (i tillegg til gebyrer) • Off. forvaltning: Prod. anslås fra inntektssiden/kostnader • Lønnet arbeid i private husholdninger: Prod. lik lønn • Boligproduksjon: Husleie + beregnet leie av egen bolig • Ulønnet husarbeidet: Ikke med (var med fram til 1952) • Altså ikke helt systematisk mht transaksjoner/produksjon og valgene dels styrt av internasjonale konvensjoner/regler

10. Måleproblemer • Markedsøkonomi – husholdsøkonomi • Petroleum – natur • Grønt BNP? • BNP versus velferd • Sammenlikning mellom land Svart arbeid og illegal virksomhet er med i NR. Vanskelige å anslå godt, men …….

11. Prostitusjon • Verdien av samlet etterspørsel etter prostitusjonstjenester (privat konsum) i Norge er beregnet til 390 millioner kroner for året 2008 • Gateprostitusjonen utgjør om lag 10 prosent av det samlede tilbudet. Prostitusjon på ”innemarkedet” står for om lag 90 prosent. • En relativt stor andel av prostitusjonstilbudet blir dekket av utenlandske personer som tilbyr tjenester under korttidsopphold i Norge. I 2008 er denne importen (av tjenester) beregnet til om lag 280 millioner kroner. • Resten av tilbudet dekkes av norske prostituerte og er beregnet til i overkant av 110 millioner kroner. Dette er bidraget til BNP fra norsk produksjon av tjenesten. • Her er det et marked å observere og det hele er enkelt prinsipielt, men i praksis er det vanskelig å observere godt.. • Kilde T. N. Evensen; Illegal økonomi i nasjonalregnskapet, Notater 16/2011 (lastes ned fra ssb.no)

12. Mer om ulønnet husarbeid • Husarbeid, vedlikeholdsarbeid og omsorg omsettes dels i markeder og produseres dels for eget bruk i husholdet • Hvordan verdsette egenproduksjonen? Hva det alternativt kunne vært kjøpt for, hva produsentens alternativlønn er..? Når jeg lager mat hjemme, skal jeg ha timelønna til en kokk, min alternativlønn, eller hva jeg ville få som løpegutt på kjøkkenet? Jeg er ikke kokk og min timelønn som økonom er neppe relevant. Er det fritid eller arbeid? • Burde verdien av fritid vært inkludert? Når jeg produserer fritidstjenester for meg selv – går på ski - skal jeg ha lønn som ”Nordtug”, som økonom, eller…. ? • Hvis vi velger timelønn til profesjonelle, ville BNP ha vært 24% høyere i 2000 med hjemmearbeid inkludert i BNP. Velger vi marginal verdi på fritid blir svaret om lag 15%. Regner vi det som fritid er svaret 0%. Ikke opplagt hva som er riktig. • Bedre å lage separate beregninger for å illustrere noe enn å ta det med i løpende BNP-tall

13. Petroleumsvirksomhet - natur • Olje i bakken er natur. Verdiløs med mindre oljeprisen er minst like høy som utvinningskostnadene. Lønner det seg å utvinne får oljen verdi ifølge nasjonalregnskapet • Anta at naturen har økonomisk verdi. Reservene utgjør en formue lik neddiskontert verdi av kontantstrømmen ved utvinning. Må gjette på ressurser, kostnader og priser langt fram i tid pluss en rentesats. Vanskelig. Velger også her separate analyser • Løpende produksjon kan deles i to: utvinningskostnader regnes som normal verdiskaping, petroleumsrente er en naturgave eller konvertering av formue fra natur til penger • I 2011 var bruttoprodukt i utvinning av olje og gass 545 mrd. kr., petroleumsrenten 370 mrd, og resten 175 mrd. kr. ”gruvedrift”. (BNP i alt var 2711 mrd. kroner)

14. Petroleumsrenten 1978-2011 med to ulike diskonteringsrenter

15. Mer om natur • Til tross for at olje i bakken har verdi, er det å finne olje ikke produksjon! Det å tappe ut olje er produksjon iflg NR • Å plante og kultivere skog og jordbruksareal er produksjon, mens å forvalte fiskeriressurser ikke er produksjon iflg NR • Å forvalte en nasjonalpark er produksjon i den grad man bruker betalte ressurser på det (lønn til oppsynsmann ol.), men naturen er ikke produsert og ”verdiløs” (tilsv. villfisk) • Rent vann i kranen er produksjon (lik kommunale gebyrer) mens kjøpevann i butikk er vanlig vare. Maridalsvannet er uten verdi

16. Grønt BNP • Verdsettingsproblemet: En fabrikk forurenser drikkevannet. Er verdien av vannet lik rensekostnaden eller betalingsvillighet for rent (”naturlig”) vann? To helt ulike priser! Uten transaksjoner kan vi bare ane hvor tilbuds- og etterspørselen er - ikke hvilken pris som ville gitt likevekt • Hva er verdien av ren luft eller av å begrense utslipp slik at temperaturen på jorda ikke blir for høy? Det er lagd analyser av kostnadene ved å oppnå klimapanelets 2-gradersmål. Prisen avhenger helt av diskonteringsraten! • Betrakter vi denne kostnaden som depresiering av naturkapitalen, og derfor noe som skulle inngå i netto-nasjonalproduktet (=BNP-kapitalslit) er svaret at vi ikke aner hva grønt NNP er • Norsk konklusjon: separer BNP fra miljø og lag egne bærekraftsindikatorer for miljø (de publiseres av SSB)

17. BNP som velferdsmål • Olje-problematikken – bruk/uttapping av naturressurser • Inntektsfordeling ikke hensyntatt • Finansinntekter (og utgifter) ikke med (BNP versus BNI) • Inntekt ≠ konsum • Arbeidstid produserer BNP, men verdien av fritid utelatt • Basert på markedstransaksjoner • Hjemmeproduksjon (”mors hjemmelagde kjøttkaker”) • Undervurderer verdiskapning i offentlig forvaltning • Tar ikke inn over seg konsumentoverskuddet (verdsetting > pris) 1,3,4,og 6 har vi vært inne på og de kan håndteres. Kan gjøre noe med 5 også (verdien av fritid på marginalen inngår i modeller for arbeidstilbud). Men hva med 2?

18. Fordelingsjustert BNP • I en berømt artikkel i RES fra 1976 (Real National Income) viser A. Sen at man under visse betingelser kan kombinere inntektsnivå og inntektsfordeling til en ”velferdsindikator” BNP per capita * (1 – Gini-koeffisienten) • Gini-k er mye brukt indikator for inntektsfordeling. Basert på inntektsstatistikk for personer. Publiseres årlig på ssb.no. Alle lik inntekt: G=0. En person har all inntekt: G=1 • Innfør en proporsjonal skatt på 20 % og del ut provenyet likt på alle. Da synker Gini-k med 20 % (ex:fra 0,3 til 0,24) • Som neste lysbilde viser, jevnt i Norge. BNP ok, men ved internasjonale sammenlikninger betyr dette en del. Norge 0,24 (1-0,24=0,76) USA har G=0,37 (1-0,37=0,63) 20 %!

19. Gini, Norge 1986-2010. Skattereform 1992 endrer litt på tolkning. Reform 2006. Utbytter. Stabilt! For Norge kan vi glemme fordeling - bruk BNP

20. Internasjonale sammenlikninger • BNP lages i nasjonale priser. Kan regne om i offisielle valutakurser, men kjøpekraftsparitet (PPP) holder ikke absolutt. (Mer omdiskutert hvorvidt relativ PPP gjelder) • Store internasjonale prosjekter om PPP-beregninger av NR-tall og BNP spesielt. Poenget: en hamburger i Norge er ikke verd det den koster i norske kroner * dollarkurs men hva normprisen er internasjonalt (lik nivået i USA) • Det fører til at norsk BNP justeres ned ca. 40% (men mye skyldes co2 avgift på bensin osv som er prising av miljø!) • Da kan vi sammenlikne BNP per capita i PPP mellom land fordi prissettet er likt hvert år. Fortsatt er prisnivået ikke håndtert, men nå er det likt for alle og endres likt over tid

21. BNP per capita i Norge sml. med OECD snittetMed og uten petroleumsrente. 1970-2010

22. Økonomisk vekst – BNP-vekst • Se på utviklingen i BNP regnet i fjorårets priser og akkumulere vekstrater til en volumserie. Ikke fastprisår men tilnærming til Divisia-indekser • Studere produktivitetsveksten • BNP per innbygger (capita) jfr. tidligere viste relative tall • BNP per sysselsatt eller timeverk – arbeidsproduktivitet • BNP per realkapitalenhet - kapitalproduktiviteten • BNP per enhet samlet faktorinnsats – multifaktorproduktivitet BNP = MFP * f( L, K ) • Måleproblemer for L og K • Kunnskapskapital (FoU, utdanning, spillover fra andre land?)

23. Bedrifter Fastlands-Norge 1970-2011Intensiv vekst (1970-93) Mixed (1994-2011)

24. Næringsstrukturen under økonomisk vekst: fra jordbruk til olje og tjenester BNP etter næring. Prosent 1910 2010

26. Institusjonelle sektorer • Ikke-finansielle foretak (produksjon) • aksjeselskaper, andre selskapsformer • Finansielle foretak (kredittformidling/produksjon) • banker, forsikringsselskaper, andre finansinstitusjoner • Husholdninger (konsum) • personhusholdninger (lønnstakere, trygdede etc) • selvstendig næringsdrivende • Ideelle organisasjoner (produksjon/konsum) • non-profit basis • Offentlig forvaltning (fordeling/produksjon/konsum) • stat og kommuner