Kapittel 24. Kald krig

1. Kapittel 24. Kald krig BOKMÅL Elevene skal kunne – undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Påbygging

2. Den kalde krigen i Europa Hva var den kalde krigen? – En konflikt mellom to supermakter, USA og Sovjetunionen. – En ideologisk konflikt mellom to verdensoppfatninger. – En konfrontasjon om ordningen av Europa. Påbygging

3. Særtrekk ved den kalde krigen – Den kalde krigen skiller seg ut fra andre perioder med et spent forhold mellom stormaktene, ved at det aldri kom til væpnet sammenstøt mellom disse maktene. – Internasjonal politikk ble dominert av bare to makter. – Den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang. Påbygging

4. Øst-Europa blir kommunistisk Etter andre verdenskrig innførte Moskva det sovjetiske systemet i de østeuropeiske statene. De ble kalt folkerepublikker: – 1945 - Jugoslavia (Tito) – 1946 - Bulgaria og Romania – 1947 - Ungarn og Polen – 1948 - Tsjekkoslovakia Påbygging

5. Sovjetunionens mål med Øst-Europa-politikken – Politisk og ideologisk ensretting. – Bygge opp en sovjetisk sikkerhetssone. – Økonomisk gevinst. Påbygging

6. USAs mål: Oppdemning (containment) mot kommunismen – I 1947 la en amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om en langsiktig oppdemning (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemning, både med militære og økonomiske midler, kom til å bli en rettesnor for amerikansk politikk i årene etter andre verdenskrig. – Truman-doktrinen 12.3.1947. Løfte om amerikansk støtte til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømme». – Marshallhjelpen juni 1947. Det ble sagt at hjelpen ikke rettet seg mot noe land eller noen ideologi, men «bare mot sult, fattigdom, desperasjon og kaos». – Marshallplanens strategi: Redde Vest-Europa fra kommunismen. Påbygging

7. Et todelt Europa – Berlin-blokaden juni 1948 – mai 1949. Årsak: Vestmaktene innførte den nye D-mark i Vest-Berlin. Konsekvens: Delingen av Tyskland ble framskyndet. – Forbundsrepublikken Tyskland ble opprettet 23. mai 1949. Bonn ble hovedstad. – Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble proklamert 7. oktober 1949. – 4. september 1949 ble Atlanterhavspakten (NATO) undertegnet. – I 1955 dannet Sovjetunionen og øststatene Warszawapakten som et kommunistisk motstykke til NATO. Påbygging

8. Gylne tider i Vesten – I de første 30 etterkrigsårene utviklet landene i Vesten seg til overflodssamfunn med masseproduksjon og masseforbruk. – Til grunn for utviklingen av forbrukersamfunnet lå en økonomisk vekst uten historisk sidestykke. Årsakene til den kraftige veksten: – Marshallhjelpen. – Handelen liberalisert. – Åpnere klima i økonomien gjorde det lettere å investere i andre land, lettere å overføre penger mellom land og lettere å reise mellom land. Påbygging

9. – Rikelig tilgang på billig energi i form av olje. – Vest-Europa tok i bruk teknologi som amerikanerne hadde utviklet i 1930-årene og under andre verdenskrig. – Det politiske livet var preget av stabilitet. – Statsmakten spilte en sentral rolle i økonomien. – Reformer innen undervisning og utdanning. – Store markedsområder som EFTA og EU ble etablert. Påbygging

10. Koreakrigen – Et tidligere halvhjertet USA-engasjement i området ble erstattet av massivt militært nærvær. – Koreakrigen ble modellen for «den begrensede krig». – Det ble sagt at det kollektive sikkerhetsprinsippet (FN) var blitt forsvart. – Den kalde krigen utviklet seg til en global konflikt. – USA bygde opp en mur av baser og allianser rundt det sovjetiske imperiet. – Massiv militær opprustning. Påbygging

11. Våpenkappløpet – 1949: Sovjetunionen detonerte sin første atombombe. – 1952: USA svarte med å detonere en hydrogenbombe. – 1954: President Eisenhower (USA) lanserte strategien «massiv gjengjeldelse». – 1957: Sovjetunionen sendte romfartøyet Sputnik 1 i bane rundt jorda. – 1961: Russeren Jurij Gagarin ble det første mennesket som kretset rundt jorda i et romfartøy. – 1969: Amerikaneren Neil Armstrong ble det første mennesket som satte foten på månens overflate. Påbygging

12. Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? – Offisiell motivering: Omsorg for Cubas sikkerhet. – Knappe inn på USAs forsprang. – Muligheter for gevinster i Europa − fjerne amerikanske raketter i Tyrkia. Påbygging

13. Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? – Sikre Sovjetunionen et fotfeste i Latin-Amerika for videre framstøt. – Skade USAs prestisje. – Khrusjtsjov hadde behov for utenrikspolitiske seiere for å holde stillingen i partiet. – Sovjetisk trang til å bli betraktet som likeverdig med USA. Påbygging

14. Resultater av krisen – Krisen viste at den kalde krigen angikk hele verden, fordi en konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne føre til en katastrofe for menneskeheten. – Den kalde krigen var også kommet til Latin-Amerika. Den var blitt verdensomspennende. – Supermaktene inngikk avtaler om ikke-spredning av atomvåpen til nye land og om rustningskontroll. Påbygging

15. Slutten på den kalde krigen Ulike forklaringer – Ronald Reagans aggressive politikk mot Sovjetunionen («triumfalismen»).  – Avskrekkings- og oppdemningspolitikken som var blitt ført av USAs presidenter fra Truman til Reagan. – De grunnleggende forandringene som skjedde i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov. Påbygging

16. Sovjetunionens fall Årsaker til Sovjetunionens fall: – Økonomisk krise. – Enorme utgifter til militære formål. – Moralsk og politisk krise. – Gorbatsjovs reformprogram. Påbygging