400 likes | 731 Views
Kapitalismens tidsalder. Samfunnsutvikling ca. 1500 – ca. 1900 Vekt på Vest-Europa som kapitalismens historiske sentrum Kapitalismen som historisk fenomen Stands- og klassesamfunn Kunnskapens historiske betydning. Fra tributtsamfunn til kapitalisme.
E N D
Kapitalismens tidsalder • Samfunnsutvikling ca. 1500 – ca. 1900 • Vekt på Vest-Europa som kapitalismens historiske sentrum • Kapitalismen som historisk fenomen • Stands- og klassesamfunn • Kunnskapens historiske betydning
Fra tributtsamfunn til kapitalisme • Jordbrukssamfunnet varer ved, men organiseringen endres • Fra tributt til profitt • Vertikale og horisontale bånd • Lokalt og globalt • Konsum og reinvestering
Kapitalisme • Økonomi basert på kapital • Eierne av kapitalen investerer i produksjonsmidler og reinvesterer overskuddet • En økonomi basert på vekst • Ikke-eiere av kapital blir arbeidere og selger sin arbeidskraft • Arbeidet skaper en merverdi som kommer til kapitalistene som profitt
Kapitalismens tidsalder Handelskapitalisme 1500 – 1770 Industrikapitalisme 1770 – 1940 Høyteknologisk kapitalisme 1940 –
Handelskapitalismen 1500 - 1770 • Kapital investeres i handel • Ekspansjon til nye verdensdeler • Etablering av et ”verdenssystem” med Vest-Europa som sentrum, omgitt av semi-periferi og periferi (Immanuel Wallerstein)
Handelskapitalismen 1500 - 1770 • Max Weber: Protestantismens etikk og kapitalismens ånd (1904) • Klassisk historisk idealtype • Kapitalismens røtter i protestantisk puritanisme • Predestinasjon og tegn på frelse • Ikke konsum, men metodisk arbeid og askese
Borgerskapet • Kapitalistisk • Uten egen klar plass i det klassiske standssamfunnet • Brudd med gamle tabuer mot fortjeneste og rente • En egen rasjonalitet?
Standssamfunnet • De som kriger: Adelen • De som ber: Geistligheten • De som arbeider: Tredjestanden. Bønder, håndverkere, borgere
Standssamfunnet • Eneveldets tidsalder: ca. 1450 – 1789 • Kongen overordnet alle stender • Stendene definert gjennom konsum og livsstil • Ærens og idealenes betydning: ”Verdirasjonalitet” og forakt • Borgerskapet som bærer av en ny ”målrasjonalitet”
Fra stands- til klassesamfunn? • Vertikale og horisontale bånd • Lokale, nasjonale og globale økonomier • Sammensmelting av teori og praksis • Kapitalens og arbeidskraftens mobilitet
Merkantilisme • Nasjonalstaten som økonomisk enhet • Akkumulering av kapital eller rikdom • Eksportoverskudd • Markedet som gitt og statisk • Krig som forlengelse av økonomisk politikk
Den europeiske ekspansjonen • Amerika som den nye verden • Rikdom til den gamle verden, død til den nye: Våpenmakt og sykdom • Fiendebilder og ”edle ville”
Den europeiske ekspansjonen • Afrika: Mindre sårbart, men ødelagt? • Egen kontroll over slavehandelen • Forvitringen av sosiale bånd • 40 millioner tatt som slaver over 400 år
Den europeiske ekspansjonen • Asia: Overmakt til 1800-tallet • Kinesisk og japansk ikke-ekspansjon • Japan: ”Nanban”-periode fra 1543 til 1650 • Gjensidig følelse av overlegenhet
Gammel teori – nye virkeligheter • Hva gjorde møtene med ”de andre” med vest-europeisk tenkning? • Innvirkning på klassiske tekster • Hva gjorde den nye eksperimentelle vitenskapen med gamle sannheter? • Anatomien som eksempel
Utviklingen i Vest-Europa • Enclosure-bevegelser i England: Jordbruket blir en kapitalistisk sektor • Puttingout-industri • ”Frigjøring” av arbeidskraft til industri, emigrasjon og fattigdom
Industrikapitalisme ca. 1770 - 1940 • Drastisk utvidelse og fortetting av internasjonale nettverk • Hovedfaser: • Ca. 1770 – 1850: Tekstil, jern, kull, damp • Ca. 1820 – 1870: Jernbane, dampskip, kull • Ca. 1870 – 1940: Bil, elektrisitet, kommunikasjon, olje
Industrikapitalisme ca. 1770 - 1940 • Darwin og sosialdarwinisme • Oppbrudd fra religion og ”moralsk økonomi” • Tekniske nyvinninger: Tekstilindustrien som eksempel
Livslinjer • Økologi: • Miljøødeleggelser • Drivhuseffekt og avskoging • Befolkningsøkning, emigrasjon
Livslinjer • Forholdet mellom kjønnene • Kvinnen i lønnsarbeid i industrialismens tidlige fase • Arbeidslivets ulikheter • Returen til hjemmet
Livslinjer • Sosiale relasjoner • Differensiering • Teknologi skaper mer arbeid, ikke mindre • Krig • Krigen som den teknologiske utviklingens drivkraft • Krig i stadig større grad rettet mot sivile