1 / 20

Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)

Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC). Kalkyler/Driftsregnskapets formål grunnlag for varelager-vurderinger grunnlag for kontroll og oppfølging av avdelinger grunnlag for prissetting og lønnsomhetskalkyler grunnlag for spesialkalkyler. Endret kostnadsstruktur. Tidligere. Nå. Indirekte

suki
Download Presentation

Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) • Kalkyler/Driftsregnskapets formål • grunnlag for varelager-vurderinger • grunnlag for kontroll og oppfølging av avdelinger • grunnlag for prissetting og lønnsomhetskalkyler • grunnlag for spesialkalkyler

  2. Endret kostnadsstruktur Tidligere Nå Indirekte kostnader Indirekte kostnader Direkte kostnader Direkte kostnader 10 sveisere 1 økonom 1 ingeniør 4 sveisere 4 økonomer 4 ingeniører

  3. Utviklingstrekk • Store investeringer i automatisering: store faste kostnader • Økte timekostnader • Økt konkurranse fra lavprisland • Store produktutviklingskostnader • Forbedret informasjonsteknologi • Store og komplekse bedrifter • Stort produktutvalg • Kortere serier, større ønske om spesialtilpasninger • Produktkalkylene er viktigere • Mer komplekse produkter • De indirekte kostnadene er økende i forhold til direkte

  4. Tradisjonell- kontra ABC-kalkyle • Tradisjonelt • kostnadssteder (få kostnadssteder, og derved få satser) • volumbaserte tilleggssatser (de indirekte kostnader øker ved økt volum) • direkte lønn viktig som fordelingsgrunnlag • kan gi misvisende produktkalkyler • produktkalkyler brukt mest på lagervurderinger • kompliserte produkter fikk for liten andel av de indirekte kostnadene • ABC (introdusert i slutten av 1980 av engelskmannen Robin Cooper og amerikaneren Robert Kaplan) (NB! ABC forekommer i ulike versjoner) • aktiviteter (gjentatte serier av arbeidsoppgaver) • mange aktiviteter (som gir mange satser) • kostnadsdrivere (målet på aktiviteten) • kan gi gode produktkalkyler basert på riktig ressursbruk • opptatt av årsakene til at kostnader oppstår, som igjen kan gi mer effektiv kostnadskontroll

  5. Grunnleggende begreper • Kostnadsobjekter, f.eks produkt, prosjekt, tjeneste • Det vi ønsker å måle kostnaden for • Ressurser, f.eks mennesker, maskiner, råvarer • Skaper nytte og forårsaker kostnader • Aktiviteter, f.eks innkjøp, ordremottak, salgsbesøk • Avgrensede gjentatte serier av arbeidsoppgaver • Aktivitetskostnad, f.eks total kostnad for ordremottak • Aktivitetens samlede kostnad • Aktivitetsfrekvens, f.eks antall ordremottak per mnd • Antall ganger aktiviteten utføres i en periode

  6. Eksempler på aktiviteter i tre virksomheter:

  7. Mer om grunnleggende begreper • Kostnadsdriver, f.eks antall innkjøpsordrer • Det kvantifiserte mål for aktiviteten • Aktivitetssats • Kostnaden per aktivitetsfrekvens Aktivitetssats= Aktivitetskostnad Aktivitetsfrekvens

  8. Kalkulasjonsprinsippet i ABC Innkjøpsavdelingens kostnad: kr 4 000 000 Analyse: 2 000 Kostnad per bestilling (aktivitetssats): kr 2 000 Frekvens av bestillinger: Frekvens av bestillinger for produkt A: 50 Bestillingskostnad for produkt A: kr 100 000 10 000 Antall enheter tilvirket av A: Bestillingskostnad per enhet A: kr 10,-

  9. Lite, enkelt eksempel

  10. Aktivitetsnivåene i ABC • Enhetsbaserte aktiviteter/kostnader • utføres hver gang en enhet tilvirkes • f.eks maskinarbeid, monteringsarbeid • kostnadsdrivere: maskintimer, antall produktenheter tilvirket • typiske kostnader knyttet til aktiviteten: energikostnader, direkte lønn, reparasjons- og vedlikeholdskostnader, driftsmateriell, avskrivninger av maskiner og utstyr

  11. Aktivitetsnivåene i ABC • Seriebaserte aktiviteter/kostnader • utføres hver gang en serieproduksjon planlegges eller igangsettes • f.eks maskinomstilling, materialuttak, materialbestillinger, produksjonsplaner • kostnadsdrivere: antall materialbestillinger, antall materialuttak, antall maskinomstillinger • typiske kostnader knyttet til aktiviteten: lønnskostnader, omstillingskostnader, avskrivning for utstyr brukt i planlegging

  12. Aktivitetsnivåene i ABC • Produktbaserte aktiviteter/kostnader • utføres i tilknytning til tilvirkningen av hver produkttype • f.eks kvalitetskontroll, markedsføringskampanjer, produktspesifikasjoner • kostnadsdrivere: antall kvalitetskontroller, antall timer kvalitetskontroll, antall produktvarianter • typiske kostnader knyttet til aktiviteten: kvalitetskontrollkostnader, laboratoriekostnader, konstruksjonskostnader

  13. Aktivitetsnivåene i ABC • Kundenivåbaserte aktiviteter/kostnader • påløper for å betjene den enkelte kunde • grunnet kundens særegne krav, ulikt personale, spesiell kvalitetskontroll • typiske kostnader knyttet til aktiviteten: kundebesøk, spesiell oppfølging, spesiell reklamasjonsbehandling, bruk av spesiell dyr transport • nødvendig for å beregne kundelønnsomhet

  14. Aktivitetsnivåene i ABC • Anleggsbaserte aktiviteter (bedriftsbaserte) • forbundet med å opprettholde og vedlikeholde produksjonsanlegget • f.eks eiendomsforvaltning, vakt- og sikkerhetstjeneste, eget brannvern • kostnadsdrivere: antall ansatte, direkte lønn, maskintimer • typiske kostnader knyttet til aktiviteten: vaktmesterlønn, eiendomsskatt, avskrivning av fabrikksbygninger • unnlater vanligvis å henføre disse til produktene – bidragsorientert utforming – bidraget går til å dekke de anleggsbaserte kostnadene og fortjeneste

  15. Eksempel på kostnadsdrivere:

  16. Kostnadsfordelingen Kostnadsarter Aktiviteter Kostnadsbærere (Kalkyleobjekt) Direkte kostnader Direkte lønn Direkte lønn Direkte materialer Direkte materialer Indirekte kostnader Indirekte lønn Sosiale kostnader Indirekte materialer Energikostnader …… ….. Maskin- oppstilling Kr/oppstilling Innkalkulerte indirekte kostnader Kr/arbeidstime Tilvirkning Kr/komponent Material- administrasjon

  17. Typer av kostnadsdrivere • Transaksjonsrelaterte • Måler antall forekomster • Antall innkjøp, kundebesøk, ordrer, kunder, fakturaer, restaurantgjester, konsulentoppdrag • Forutsetning: Alle kalkyleobjektene er like ressurskrevende, f. eks hver faktura bruker de samme ressursene • Tidsrelaterte • Måler den tid det tar å utføre aktiviteten • Maskinbearbeidingstimer, faktureringstimer, reparasjonstimer • Intensitetsrelaterte • For kalkyleobjekter som krever spesielle aktivitetssatser • Noen krever høy kompetanse på arbeidskraft, noen lav. Noen krever dyre maskiner, andre billigere

  18. Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Definere og kartlegge aktiviteter, kostnads- drivere og aktivitets- frekvens Gruppere og spesifisere kostnadene på aktivitetene Henføre kostnads- tall til aktiviteter/ aktivitets- grupper Henføre aktivitets- kostnadene til kostnads- objekter Trinnene i en ABC-kalkyle

  19. Eksempel Kalkyle for et produkt i en serie på 1 000 stk med 10 kvalitets- kontroller. Direkte materialer utgjør 2 kg a kr 30,-. Direkte lønn kr 50 per enhet (20 minutter): Direkte materialer kr 60,- Direkte lønn kr 50,- Materialhåntering kr 50,- Kvalitetskontroll (kr 300*10/1 000) kr 3,- Maskinomstilling (kr 6 000/1 000) kr 6,- Material- kvantum 20 000 kg Material- håndtering kr 500 000 Material- håndtering kr 25,- Kvalitets- kontroll kr 390 000 Antall inspeksjoner 1 300 Kvalitets- kontroll kr 300 Tilleggssats per aktivitetsenhet Aktiviteter Kostnadsdrivere Antall maskin- omstillinger 150 Maskin- omstilling kr 900 000 Maskin- omstilling kr 6 000 Tilvirkningskost kr 169,-

  20. Uutnyttet kapasitet • Tilgjengelig aktivitetskapasitet= Utnyttet kapasitet + uutnyttet kapasitet • Total aktivitetskostnad= Kostnad for utnyttet kapasitet + kostnad for uutnyttet kapasitet

More Related