Innvandring – den nye distriktspolitikken

1. Mangfold og sysselsetting – hva skal til for at innvandrere blir ? Dønna 27.09.2012 Innvandring – den nye distriktspolitikken

2. Nord-Norge, Helgeland og Dønna sin utfordring • Behov for flere innbyggere og bedre tilgang på arbeidskraft • Mister fremdeles innbyggere i alderen 20-40 år • Det globaliserte Nord-Norge trenger global kompetanse

3. Uten innvandring ville mange kommuner hatt nedgang i folketallet i 2011 • Arbeidsinnvandrere fra EØS området utgjør nesten 50 % av innvandrerne til Norge, familieinnvandrere utgjør i underkant av 30 % og personer som har fått opphold pga flukt utgjør 12 % • De fleste arbeidsinnvandrere kommer fra Polen, Sverige, og Baltikum • Det er et stort overskudd av mannlige arbeidsinnvandrere, og dermed et stort potensiale for å få arbeidsinnvandrernes familie til å bosette seg i distrikts-kommuner

4. Motiv for å bo – og for å flytte SSB og NIBR (2008):«Attraktive lokalsamfunn blir stadig viktigere som bo- og flyttemotiv» «Mensjobb ofte er en grunn til å flytte til en distriktskommune, vil mange andre ting avgjøre om en blir boende»

5. Fokuser på tilflytteren

6. Hva kan vi lære av «Derfor blir vi her» ?

7. Hovedfunn: • Hovedfunnet er at Distrikts-Norge oppleves som et godt sted å bo for de innvandrerne som har valgt å bli boende der. De opplevde å bli sett, tatt vare på, å være noen. Det var trygt og barna hadde det bra. Småsamfunnets gjennomsiktighet opplevdes mer som et gode enn en ulempe. • Med få unntak har innvandrerne et positivt inntrykk av nordmenn og beskriver dem som vennlige, høflige og hjelpsomme. Samtidig skal det ikke underslås at mange også gir uttrykk for at nordmenn kan være reserverte, tilbakeholdne og ikke virkelig interessert i dem. De sier at de merker lite til rasisme og diskriminering i lokalmiljøet, men noen opplever at lokale sosiale nettverk kan være tette, ekskluderende og vanskelig å komme på innsiden av.

8. Gode grep: Møt innvandrere mer åpent og aktivt! • Tydelige verdier koblet til kommunale målsettinger • Møteplasser med innvandrere (tilflyttere) og lokalbefolkning • Velkomstbrev og målrettet informasjon på kommunens hjemmesider • Lokal rådgivningstjeneste for alle tilflyttere • Kartlegge utdanning og arbeidserfaringhos arbeidsinnvandreres ektefeller • Fadderordning • Tilbud om gratis/rimelig språkkurs til alle • Informasjonom startlån, bostøtte og annen tilretteleggingfor boligkjøp og leie av bolig

9. Sosial kontakt og deltakelse lokalt • Nøkkelaktørers holdninger og ”lokale regimer” påvirker inkludering • Studien tydeliggjør et behov for flere typer arenaer og møteplasser der innvandrere og lokalbefolkningen lettere kan komme i kontakt med hverandre. Disse kan være i regi av offentlige, private og frivillige aktører. Lokale lag og foreninger kan derfor oppfordres til mer aktiv rekruttering av innvandrere i lokalsamfunnet

10. Innvandrere bidrar til ny giv i organisasjonslivet «Folk er egentlig ikke interessert i oss. De spør hvordan det går, men de er ikke ordentlig interessert. …Jeg savner å ha naturlig kontakt med nordmenn… De vet ikke hvem vi egentlig er»

12. Takk for oppmerksomhetenoglykketil med åinkluderealle! mona.handeland@kdu.no 48168284