Mellomkrigstida

1. Mellomkrigstida

2. Den russiske revolusjonen • Russlands deltakelse i den første verdenskrigen hadde satt det russiske folket på harde prøver. • 15 millioner mann og halvparten hadde blitt drept eller såret. • Hæren manglet ledelse. • Russiske soldater ble ofte sendt til fronten uten våpen. • Vinteren 1916-1917 nektet russiske tropper å lystre order. • Bondesoldater forlat fronten og åkte hem. • Streik i byen og hungersnød.

3. Marsrevolusjonen • De streikende arbeiderne samlet seg i forskjellige forsamlinger som de kalte sovjeter. • Det russiske folket raste og misnøyen mot tsaren økte. • I mars 1917 reagerte folk igjen med demonstrasjon og streik. • Utnevne en ny regjering og avsette tsaren. • Tsaren beordret offiserene å åpne ild og mange mennesker ble drept. • Offiserene gikk over till demonstrantenes sida og tsaren avgikk.

4. Tsarfamilien

5. Vladimir Lenin Han var leder for en gruppe som kalte seg bolsjevikene. De ville innføre kommunismen og det gode, rettferdige og klasseløse samfunnet. Deres politikk basertes på Karl Marx og hand bok kapitalen.

6. Bolsjevikene krevde • All makt til sovjetene! • Jord til dem som bruker den! • Brød til folket som sulter! • Rett til å bestemme over seg selv! • 7. november 1917 innledet Lenin en revolusjon i Petrograd…

7. Lenin til sammen med Leo Trotskij hadde samlet en hær på 20 000 mann – rødegardister. • Natt til den 7. november arresterte de alle regjeringsmedlemmene. • Bolsjevikene overtok Vinterpalasset og styringen av landet. • Lenin inngikk fred med Tyskland men det blev ikke fred i Russland…

8. Vinterpalasset

9. De røde Bolsjevikene - kommunistene De hvite Folk som var misfornøyde med den kommunistiske utviklingen. De fikk hjelp av tropper fra Europa, USA og Japan. De ville ikke at kommunismen skulle spre seg.

10. Trotskij samlet en hær på 5 millioner mann. • De dannet et hemmelig politi. • Da de røde gjenerobret Ukraina overga de hvite seg. • 1922 døpte landet til Sovjetunionen • En union av sovjeter…

11. Lenin innfører en ny økonomisk politikk • Bøndene kunne selge maten sin fritt. • Det ble lov å drive privat handel og industri. • Regjeringen skulle fortsatt ha kontrollen over den viktigeste industrien og utenlandshandelen. • Målet var å skape et klasseløst samfunn.

12. 1924 dør Lenin • Stalin overtok makta og styrte Sovjetunionen til han døde i 1953. • Stalin innførte et terrorstyre der millioner av mennesker mistet livet.

13. kollektivisering • Bøndene eide jorda se selv men Stalin mente at det var imot de kommunistiske ideene. • Staten skulle overta den og slå sammen gårdsbruk slik at jord, dyr og redskap ble felles… • 1929 bestemte han at all jord skulle kollektiviseres • samles i store enheter som staten eide. • Han ville øke statens inntekter og forhindre at bøndene organiserte politisk motstand.

14. Gulag – tvangsarbeid i Sibir

15. femårsplaner • Stalin innførte femårsplaner. • Staten skulle bestemme hva som skulle produseres ikke merknaden. • Han ville først og fremst bygge ut tungindustrien. • Elektrisitet, kull, stål, lastebiler, traktorer og liknende skulle fordobles. • Varer som folket trengte skulle komme i andre rekke.

16. 1934 - Moskvaprosessene • Stalin ville kvitte seg med alle sine politiske fienden. • Han henrettet de fleste av kommunistlederne fra revolusjonens tid. • Han ville drepe alle som kunne utfordre hans maktposisjon. • Millioner av mennesker døde og hundretusener ble henrettet under Stalins terrorstyre.

17. Benito Mussolini

18. Fascisme i Italia • I Italia var misnøyen stor etter den første verdenskrigen. • Høy arbeidsledighet og hverdagen var vanskelig for mange. • Landets arbeider satte i gang aksjoner mot dem som eide bedriftene og mange tilfeller tok de kontroll over fabrikkene. • På landsbygda okkuperte jordløse landarbeider godseiernes jord. • Regjeringen klarte ikke å håndtere urolighetene og usikkerheten spredte seg i landet..

19. Dette utnyttet Mussolini. • 1919 dannet han det nasjonale fascistpartiet. • De ville gjenopprette et stort og mektig Italia. • Slå hardt ned på uro og bekjempe sosialister og kommunister. • 1922 marsjerte Mussolini med 25 000 mann. • De krevde at regjeringen skulle gå av. • Han fikk som han ville og han fikk diktatorisk makt. • Politiske motstandere ble kastet i fengsel. • Folk fikk ikke snakke fritt og sensur, vold og terror kom til å prege Italia..

20. Hva kjennetegnet fascismen? • Den: • Var voldelig og drev med terror • Forherliget styrke og foraktet svakhet • Var nasjonalistisk • Var udemokratisk • Var motstander av sosialismen og kommunismen…

21. Den økonomiske verdenskrisen • Den svarte tirsdagen 1929 • I 1929 blev det et krakk på børsen i New York. • Mange amerikanere hadde lånt penger for å kjøpe aksjer. • De skulle selge aksjene når de gått med gevinst. • Torsdagen den 24 oktober begynte verdien av aksjene på børsen å synke kraftig. • Folk begynte å selge aksjene sine. Etter hvert brøt det ut panikk i aksjemarkedet. • Tirsdagen den 29 oktober kom det store krakket og alle ville selge aksjer og ingen ville kjøpe…

22. Konsekvenser av krakket • Mange banker gikk i konkurs. • Folk mistet sparepengene sine. • Fabrikker fikk ikke solgt varene sine. • Mange mistet jobbet. • Krisen spredte seg raskt til resten av verden… • I Europa ble Tyskland hardt rammet ettersom landet fått store pengelån fra USA. • Nå fikk ikke landet låne pengene det trengte.

23. tyskland • Misnøyen var spesielt stor i Tyskland etter 1ww. • Stor arbeidsledighet og svake regjeringen åpnet veien for en sterk leder..

24. Adolf Hitler

25. Hvordan såg det ut i Tyskland? • Tyskland ble styrt av forskjellige svake mindretallsregjeringer. • Partiene kranglet seg imellom. • Lite ble gjort for å bedre forholdene. • Regjeringen forsøkte redde seg med å trykke opp mer penger. • Enorm inflasjon (pengen ble mindre verd) • 1923 kostet en amerikansk dollar fyre milliarder tyske riksmark. • Hele pengesystemet brøt sammen. • Mange ønsket seg en ny politisk ledelse…

26. Adolf hitler og nazismen • Hitler var født i den lille østerrikske byen Braunau. Han vokste opp i en middelklassefamilie og mistet faren sin tidlig. • 19 år flyttet han till Wien. • Han forsøkte bli kunstmaler men mislyktes. • Han var bitter og han kritiserte overklassen, kommunistene og han hatet jødene. • Det var jødenes feil at det var elendig i Tyskland. • 1913 flyttet han till Tyskland.

27. 1919 ble Hitler medlem i det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) • Hitler var en god taler og fikk folket att lytte. • Han ble snart valgt til leder for partiet. • Tilhengerne ble kalt nazister.

28. Nazismens tanker • De har en sterk nasjonalisme der man la vekt på bestemte folkegruppes overlegenhet. • De likte ikke demokrati eller liberale verdier. • Staten skulle passe på sine egne og gi alle arbeid.

29. Kjennetegn på nazismen • Sterk nasjonalisme • Dyrkelsen av det germanske folk («ariske folket») • Det tyske folk var et herrefolk som skulle herske over andre. • Rasisme – spesielt antisemittisme • Rasehygiene – funksjonshemmede eller homofile var eksempel på folk som ikke hadde rett til å leve. • Sterk velferdsstat – alle skulle få arbeid. • Imperialisme – få et så stort Tyskland som mulig.

30. Hitler og nsdap vinner tilhenger • I 1923 forsøkte Hitler ta makta i landet gjennom en kupp men mislyktes og han ble satt i fengsel. • Der skrev han boka Mein Kampf. • I den skrev han sine tanker om Tysklands framtid. • Rasisme og forakt for jødene sto sentralt i boka.

31. Vanskelige tider i Tyskland • I 1930 nådde den økonomiske verdenskrisen landet. • Arbeidsledigheten steg og misnøyen med styresmaktene steg. • Tyskerne vendte seg nå til kommunismen og nazismen for å få ordning i landet. • 1930 fikk NSDAP 6.7 millioner stemmer i valget!

32. Hitler hadde en drøm å skape et Tyskland etter nazismens ideologi. • Han kalte sitt Tyskland Det tredje riket. • Han ble utnevnt til rikskansler i 1933 og han forsøkte overta makta i landet gjennom nyvalg. • Like før valget brant riksdagsbygningen ned i Berlin og en kommunist fikk skylden. • Kommunistpartiet ble forbudt og mange av medlemmene og andre fienden ble drept, fengslet eller sendt til konsentrasjonsleirer.

33. Hitler fortsatte sitt program med å gjøre Riksdagen overflødig. • Han overførte makta til sin egen regjering og fikk riksdagen til å vedta et forbud mot å stifte nye politiske partier. • Han gjorde Tyskland til en ettpartistat og fjernet all politisk motstand. • Alle fagforeninger ble ulovlige. • Gestapo kunne også arrestere alle som på mistanke var motstandere av Hitler.

34. 1935 trappet han opp jødeforfølgelsen med de såkalte Nürnberglovene. • Jødene mistet mange rettigheter • De fikk ikke gifte seg med tyskere. • Diktatruren var innført…

35. Fascismen og nazismen • Både Mussolini og Hitler forførte massene til å tro på det politiske budskapet. • De tok makta over massemediene og tvang kunstnere og journalister til å framstille nasjonene som idealstater. • Folk ble overbeviste om at når de var lojale mot føreren ville det bli bedre på alle områder.

36. Mellomkrigstida i Norge • 1918 gikk næringslivet bra i Norge men i 1920 årene møtte det motgang. • Bedriftene produserte mer enn de fikk solgt, og mange arbeider mistet jobben sin. • Bøndene fikk heller ikke solgt matvarene sine. Mange bønder måtte gi i fra seg sine gårder fordi de ikke greide å betale gjelda si. • Krakken i USA fikk følger i Norge, mange land sluttet å kjøpe norske varer og norske bedrifter tapte penger.

37. På 1930 tallet gikk det bedre og bedriftene fikk solgt varene sine igjen. • Menge arbeidsplasser ble skapt. • Den økonomiske krisen skapte stor arbeidsledighet i landet. • Bedriftenes eier ville sette ned lønningene. • Det var arbeidene imot og de gikk i streik. • Bedriftseierne svarte med lockout – stengte ut arbeiderne fra fabrikkene.

38. Menstadslaget 1931 • Arbeiderne streiket • Bedriftseierne har lockout • I Menstad møtte likevel noen opp på jobb og fagforeningen protesterte. • Arbeidsgiverne mente det var lovlig. • Arbeiderne demonstrerte og gikk til Menstad. Der møtte de politimenn. • Mange politimenn ble slått ned og resten flyktet. • Regjeringen satte inn soldater men etter hvert falt sinnene til ro…

39. Partier i Norge • Venstre • Høyre • Arbeiderpartiet • Senterpartiet (bondepartiet) – 1920 • Kristelig Folkeparti – 1933 • Nasjonal Samling - 1933 Stiftet på 1880 årene

40. Regjeringer i norge • Norge hadde i mellomkrigstida mange mindretallsregjeringer. • 1927 dannet Arbeiderpartiet regjeringen for første gang. • Partiet ville at staten og arbeiderne skulle få større makt. • 1933 fikk Arbeiderpartiet 40 % i Stortingsvalget. • 1935 innlede Arbeiderpartiet og Bondepartiet et tettere samarbeid.

41. Johan Nygaardsvold