1 / 19

Bakteppe

Om miljøgifter og kjemikalier: Miljøgifter og forbrukeren Tiltak for unngå miljøgifter i forbrukerprodukter – sett fra vårt (forbrukernes) ståsted Audun Skeidsvoll forbrukerpolitisk direktør Forbrukerrådet. Bakteppe.

tillie
Download Presentation

Bakteppe

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Om miljøgifter og kjemikalier:Miljøgifter og forbrukerenTiltak for unngå miljøgifteri forbrukerprodukter – sett fra vårt (forbrukernes) ståstedAudun Skeidsvollforbrukerpolitisk direktørForbrukerrådet

  2. Bakteppe • Forbrukernes eksponering for kjemikalier har endret seg drastisk de siste 50 årene. Eksponeringen for noen spesielt farlige kjemikalier som for eksempel bly er mindre enn før • Øktdaglig eksponering for et mye større antall kjemikalier fra en rekke ulike kilder som klær, leker, kosmetikk og andre forbrukerprodukter som inneholder mange forskjellige kjemikalier • Rask utskiftning av produkter gir større eksponering en tidligere, siden både elektronikk, leker, klær og andre forbrukerprodukter ”lekker” mindre kjemikalier når de har vært i bruk en stund • Svenske Kemikalieinspektionen har kartlagt at i 2005 ble det importert ca. 40 000 tonn leker til det svenske markedet, hvilket utgjør 30 kilo leker pr barn! • Den økende eksponeringen henger tett sammen med at kjemikalieproduksjonen i verden øker. De siste 50 årene har den økt fra mindre enn 10 millioner tonn per år til over 400 millioner tonn per år (2011). OECD beregnet i 2001 at den samlede kjemikaliproduksjonen i verden ville øke med 85% fra 1995 til 2020

  3. ?

  4. Dagens virkelighet: Prøvd å benytte RAPEX?

  5. Vet forbrukeren nok? Statens Forurensingstilsyns (SFT - dagens KLIF) undersøkelse fra 2008 – avdekket et stort udekket informasjonsbehov:En stor del av befolkningen (forbrukerne: min tilføyelse) har behov for informasjon om mulige helse- og miljøskader og/eller om hvilke produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer Nesten like mange har behov for informasjon om miljømerkene og om hva som er farlig avfall. Mange har behov for informasjon om hvordan man blir kvitt farlig avfallBefolkningen (forbrukerne) ønsker informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer på emballasjen eller pakningen, og i butikk (i kjøpsøyeblikket) Symboler er populært

  6. Bryr forbrukeren seg nok? Statens Forurensingstilsyns undersøkelse (2008) - kjøpeadferd: Svært mange (over halvparten av befolkningen) ser aldri etter miljømerkene ved innkjøp. Kun en liten andel av befolkningen (5 prosent) ser alltid etter om produkter er miljømerket Ved innkjøp av vaskemidler er folk (forbruker) mer opptatt av om middelet er allergitestet og vasker effektivt, enn av pris og miljø. Mange stoler også på at vaskemidlene ikke er farlige når de først er til salgs Når det gjelder innkjøp av maling, vektlegger folk nesten kun kvalitet

  7. Men på den annen side …

  8. Handler det bare om maktesløshet &avmakt – eller finnes det løsninger for å skape engasjement og endring?

  9. 15.02 2012 frigis en brosjyre av Nordisk Ministerråd som slår fast at vi forbrukere eksponeres for mye hormonforstyrrende kjemikalier i hverdagen. Det er særlig kombinasjonseffekter som bekymrer: • En rekke studier (bla. WWF 2005 og Environmental health 2011) dokumenterer at eksponering for hormonforstyrrende stoffer fører til misdannelser på kjønnsorgan, nedsatt fertilitet, for tidlig pubertet og økt risiko for kreft. • Forskere ved danske Rigshospitalet(2009) mistenker at hormonforstyrrende stoffer er årsak til: • En av fem danske menn mellom 18 og 20 år har en sædkvalitet som ligger under WHOs normalverdi • Danmark har en kraftig økning i tilfeller av testikkelkreft • Stadig flere danske guttebarn fødes med kryptorkisme • Danske jenter kommer i puberteten et helt år tidligere enn for bare 15 år siden

  10. Oppsummert: Masse gode anbefalinger – ikke minst til hva EU bør og må foreta seg knyttet til fremtidige direktiver. • Liste over hormonforstyrrende kjemikalier i kosmetikk- og hudpleieprodukter påvist i Norge (Forbrukerrådet 2011): • 4-Methylbenzylidene camphor • Benzophenone-1 • Benzophenone-2 • BHA eller tert. Butylhydroxyanisol • BoricAcid • Butylparaben • Cyclotetrasiloxane • Diethylphthalate (DEP) EthylhexylmethoxycinnamateEthylparaben • Methylparaben • Propylparaben • Resorcinol

  11. En mulig løsning? hormonsjekk.no • Forbrukerhjelp: • Ved hjelp av en applikasjon for iPhone og via Forbrukerrådets kampanjeweb på Facebook kan forbrukerne finne ut om produktene de vanligvis kjøper er ”grønne” eller ”røde” • Hvordan? • En strekkode-app som gir forbrukeren svar på om kosmetikk- og kroppspleieproduktet inneholder hormonforstyrrende kjemikalier • 6000 forskjellige produkter er kartlagt og registret i databasen (40% inneholdt hormonforstyrrende kjemikalier) • Fokus på 17 kjemikalier fra EUs liste over hormonforstyrrende stoffer • Forbrukerengasjement: • Advare venner og kjente mot ”røde produkter” og anbefale ”grønne” produkter. Rapportere inn nye produkter til databasen forbrukerportalen.no

  12. hormonsjekk.no • Manglende engasjement fra oss forbrukere? • Over 1,2 million produktscanninger og 100 000 nedlastinger etter lanseringen 7. november 2011 • Tilbyr informasjon i kjøpsøyeblikket som gir forbrukeren mulighet til å ta opplyste valg • Pusher på bransjen for å fase ut stoffene (IKEA faser nå ut alle de 17 stoffene globalt fra sine hudpleieserier) • Setter fokus på behovet for en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer i forbrukerprodukter basert på en ”føre var” tilnærming forbrukerportalen.no

  13. Våre nordiske brødre/søstre har allerede svart på utfordringene …

  14. Forbrukerrådet mener: • Vi er bekymret over det store omfanget av hormonforstyrrende stoffer og andre skadelige kjemikalier som finnes i forbrukerprodukter i Norge • Vi mener i likhet med danske og svenske myndigheter at EUs kjemikalieregelverk er for dårlig, og etterlyser en mer proaktiv holdning fra norske myndigheter • Vi krever en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer og andre skadelige kjemikalier i forbrukerprodukter ut fra prinsippet om ”føre var”. Synspunktet støttes av BEUC og en rekke europeiske forbrukerorganisasjoner • Vi jobber for å få på plass en handlingsplan for en giftfri hverdag (kjemikaliehandlingsplan) - etter mønster fra Danmark og Sverige. Planen bør ha hovedfokus på hormonforstyrrende stoffer, cocktaileffekter og nanomaterialer

  15. Hvem mener forbrukerne har ansvaret? • Forbrukerne mener det offentlige har et klart ansvar for å forhindre helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter • Det er stor usikkerhet om et produkt er miljøvennlig når produsenten garanterer for det • Samtidig er tilliten til de offentlige godkjente merkene høy, og forbrukerne mener at produsentene i tillegg til det offentlige har hovedansvar for å informere forbrukerne om helse- og miljøskadelige stoffer i produkter

  16. Hvor hører ansvaret hjemme? Opprydning i ansvarsstrukturen?

  17. Tiltak? Vi (forbrukere) trenger hjelp til å ta informerte valg! Vi trenger BÅDE aktive myndigheter og verktøy for å lette vår tilgang til relevant markedsinformasjon! • hormonsjekk.no/dagligvareportal • Handlingsplan for giftfri hverdag • erdetfarlig.no • Vitensenter (etter dansk modell) • Enkle, kvalitetssikrede og forståelige merkeordninger • Informasjon – og tilgang - til avfallshåndteringssystemer

  18. Tiltak? Forbrukeren må engasjeres! • Produktinformasjon må gjøres offentlig tilgjengelig i maskinlesbare formater • Lage enkle og lett tilgjengelige melde- og markedsinformasjonssystemer til bruk i hverdagen vår – gjerne med element av ’gameification’ • Gode skadeerstatningsordninger (NOU 2011:16 ”Standardisert personskadeerstatning”) må implementeres • Godt tilgjengelige returordninger • Opprydning i ansvarsforholdene fra ansvarlige myndigheters side • Forbrukerrådet mener at all lovpålagt informasjon om kjemikalier  i forbrukerprodukter og tilsetningsstoffer i mat må gjøres offentlig tilgjengelig og elektronisk. Det vil muliggjøre å lage forbrukervennlige verktøy som hormonsjekk eller en dagligvareportal, som hjelper forbrukerne til å orientere seg og gjør det enkelt å  ta opplyste valg i kjøpsøyeblikket

  19. Godt tilgjengelig returordninger? Takk for meg! Ta kontakt på: audun.skeidsvoll@forbrukerradet.no

More Related