Sjangerteori

1. Sjangerteori ABI – 13.05.14 – HR

2. Begrepet sjanger (også skrevet «genre») er sentralt innen blant annet litteraturteori og medieteori Jack Andersen et al.: At forstå biblioteket (2008)

3. Tekster med «familielikhet» Medlemmene i en familie er like på forskjellige måter: i å ha felles erfaringer, i utseende, ved indre egenskaper osv.

4. En sjanger = en forholdsvis etablert og stabil måte å kommunisere på som er en hjelp til å utøve bestemte aktiviteter/funksjoner

5. Sjangrer fyller funksjoner

7. Verk/tekster utformes etter anledningen En «tekstgarderobe» der ikke alle plagg passer i enhver situasjon

8. Sjangrene gir folk «det samme, bare annerledes» (Parkinson 2012 s. 189) Gjenkjennelse Variasjoner Fornyelse Sjangrer er dynamiske konstruksjoner – utvikler seg

9. Aktiviteter og sosiale konvensjoner kan forsvinne – sjangrer dør ut

10. Fotoroman: ligner på en «fotografi- tegneserie»

11. Nye behov og teknologiske muligheter gir nye sjangrer

12. Verkene innen samme sjanger har bestemte felles kjennetegn Geografi, tid, tema, motiv, dramaturgi – kombinasjoner av disse faktorene

13. Rick Altman: «A Semantic/SyntacticApproach to Film Genre» (1984) «Semantiske» komponenter: i sciencefiction bl.a. romskip, astronauter, aliens, laservåpen … «syntaktisk» struktur/organisering, dvs. fortellemønstre: f.eks. angrep fra verdensrommet, motangrep, vitenskapsmenn letter etter marsboernes største svakhet, utvikling av et nytt våpen, osv.

14. Det sirkulære problemet Vi kan bare innordne en film som en westernfilm hvis vi allerede på forhånd vet hva som utgjør en westernfilm – men disse kriteriene for hva som utgjør en westernfilm får vi fra westernfilmer

17. Katastrofefilmer: Filmene viser «worst-case-scenarier» Mange scener viser flyktende mennesker Filmene fordeler ofte skyld, ved at vi får se hvem som forårsaker katastrofen eller ikke mestrer å dempe dens konsekvenser Kontrasten mellom feighet og samhold/heroisme er tydelig Filmene skal være «realistiske» – høye tekniske og estetiske krav til filmskaperne Vi skal både nyte de voldsomme begivenhetene og ha sympati med ofrene

18. «En sjanger er et spesifikt fortellemønster med stofflig-motiviske, dramaturgiske, formelt-strategiske, stilistiske, ideologiske konvensjoner og et fastlagt figurinventar» (Faulstich 2008 s. 29)

19. «Sjangertannhjul» 1: Form A: Struktur a: Språklig register (poetisk, fortellende, reflekterende osv.) 2: Innhold B: Saksinnhold b: Tema 3: Funksjon C: Bruk/anvendelse c: Nytte

20. Sjangeren (med-)bestemmes av funksjonen og lesemåten (eller tolkningspraksisen) Claudio Magris: Donau (1991) roman reiseguide

21. A. A. Milne skrev Winnie-the-Pooh-historier (1926) som godnatthistorier for sin sønn Christopher Robin Hensikten med en godnatthistorie er at den som lytter skal falle til ro, bli søvnig, underholdes og kanskje fantasere rolig videre i mørket etter at fortellingen er slutt Sjangrer uten funksjon?

22. En sjanger stabiliserer brukerens forventninger Sjangerinndeling er et kategoriseringssystem som brukes av lesere/brukere, kritikere og forfattere, forlag etc. – med paratekster Nettverk av konvensjoner som både produsenter og brukere kjenner Innen film- og dataspill-industrien bidrar sjangerkonvensjoner til å gjøre strategisk planlegging enklere, slik at kostnader kan reduseres og kommersiell suksess lettere forutses

23. Sjangerkontrakt Noen bøker oppgir brukergruppe eksplisitt, f.eks. i titler av typen Nietzsche for begynnere (eller «for dummies»), Tarot for viderekomne, Barnas vitsebok, Husmorens kokebok osv.

24. Sjangersyklus (eller sjangerbølge) En «bølge» av verk innen en bestemt sjanger, der utgivelsene er konsentrert i tid til noen måneder eller noen få år Dan Browns The Da Vinci Code (2003) -> en sjangersyklus med spenningsromaner med innhold knyttet til mystiske konspirasjoner, gamle manuskripter og kodeknekking Fra ca. 1990 oppstod det en tegneseriefilmsyklus (filmer som adapterer tegneserier) – f.eks. med Tim Burtons Batman (1989) og Sam RaimisSpider-Man (2002)

25. Chandler-artikkelen: Determyeusikkerhet om hvordansjangerfenomenet best børforstås: Ersjangrer«der ute i verden» eller bare konstruksjoner i våre hoder? Finnes det et avgrenset antall sjangrer, eller er tallet ubegrenset?

26. Finnes det evige, stabile sjangrer, eller er alle tidsbundet og kontekstavhengige? Er sjangrer kulturavhengige eller kulturovergripende? Bør sjangeranalyse være deskriptiv eller normativ?

27. Gresk tragedie, elizabetansk tragedie, borgerlig tragedie …

28. I den greske antikken var det regler for hva slags utstyr skuespillerne skulle ha: «I tragedien brukte de dramatiske heltene høye støvler, såkalte koturner, mens man i komedien holdt seg til lave sandaler. Sjangeren regulerte altså til og med personenes fottøy.» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 40)

29. Detekspansivesjangerbegrep «One theorist's genre may be another's sub-genre or even super-genre (and indeed what is technique, style, mode, formula or thematic grouping to one may be treated as a genre by another).» «David Bordwell […] offers a useful inventory of categories used in film criticism, many of which have been accorded the status of genres by various commentators: Grouping by period or country (American films of the 1930s), by director or star or producer or writer or studio, by technical process (CinemaScope films), by cycle (the 'fallen women' films), by series (the 007 movies), by style (German Expressionism), by structure (narrative), by ideology (Reaganite cinema), by venue ('drive-in movies'), by purpose (home movies), by audience ('teenpix'), by subject or theme (family film, paranoid-politics movies). (Bordwell 1989, 148)» (Chandler 2000)

30. «The Unofficial Mad Men Cookbook by Judy Gelman and Peter Zheutlin […] allows us to eat like the mysterious ad man. Along with a recipe for the perfect Old-Fashioned, this cookbook offers up dishes straight from the kitchens of some of the best restaurants in 1960s New York City. The Unofficial Hunger Games Cookbook by Emily Ansara Baines […] The recipes, inspired by passages straight from The Hunger Games series, include decadent dishes from the Capitol and simple recipes from the districts. True Blood: Eats, Drinks, and Bites from Bon Temps by Gianna Sobol, Alan Ball, Karen SommerShalett and MarcelleBeinvenu […] Recipes are introduced by True Blood’s most unforgettable characters and will please even the pickiest humans, vampires, maynads, werewolves and any other mythical being you can imagine.» (Eric Short i http:// www.voxmagazine.com/stories/2012/06/28/tv-and-movie-inspired-cookbooks/; lesedato 16.10.13)

32. Kunstarter: 1. Skulptur 2. Malerkunst 3. Musikk 4. Litteratur 5. Dans og ballett 6. Drama, opera, scenekunst 7. Film og animasjoner 8. Radio-produksjoner 9. Tegneserier 10. Fotografi 11. TV-produksjoner 12. Grafisk kunst, gravering, tegning, glassmosaikk, typografi 13. Arkitektur, landskapsarkitektur, hagekunst, by- og regionutforming 14. Brukskunst, industriell kunst, industrielt design 15. Videokunst, musikkvideo 16. Dataspill

33. «Foreldete» eller «sovende» sjangrer kan bli vekket til nytt liv av et nytt medium «It seems likely that a genre never dies. It may pass out of fashion for a time, only to return in updated garb.»(Bordwell og Thompson 2007 s. 325) – speiler endringsprosesser i samfunnet Nye medier og teknologier gir nye sjangermuligheter Når dataspillutviklerne/-produsentene «begynner å forstå mulighetene som ligger i berøringsskjermen, kommer vi også til å se helt nye og unike [data-]spillgenre vokse frem.» (Aftenposten 29. januar 2010 s. 12)

34. Sjangerhierarki William Golding: The Inheritors (1955) Björn Kurtén: Den svarta tigern (1978) Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear (1980)

35. Hybridsjanger En blandingssjanger, en miks eller krysning av ulike sjangrer; «urene» tilfeller av sjangrer

37. «I anledning krimfestivalen har vi invitert noen forfattere til å prøve seg i den skremmende sjangeren KRIMLYRIKK. […] Er det mulig å skrive krimdikt?» Anne Zooey Lind: «Mordet på ordførerens kone» (2012) Diktet omfatter åtte personers vitneforklaringer

38. Tzvetan Todorov: Den fantastiske litteratur: En indføring (dansk oversettelse 1989; førsteutgave 1970) Torodov hevder der at det er leserne som avgjør om en fortelling tilhører sjangeren fantastikk eller ikke Hvis leserne opplever at det som fortelles, kan ha en naturlig forklaring, men også kan være overnaturlig, tilhører teksten sjangeren fantastikk

39. Tormod Haugen: Joseph Ruben: Øglene kommer (1991) The Forgotten (2004)

40. Punk-punk-sjangrene Estetiske reservoar av stemninger, stilmidler, personer, steder …. «allows for twisting and mixing. The Punk component allows for alternative history, horror, science fiction and more»

41. Steampunk

42. Dieselpunk

43. Sakprosa: tekster som gir saksopplysende omverdensorientering Tekster som strekker seg mot en sannhet utenfor teksten (skjønnlitteratur kan sies å ha sin sannhetsinstans i teksten)

44. (oversatt fra Grepstad 1997 s. 163)

45. Pappalitteratur

46. Grå litteratur Rapporter, avhandlinger, arbeidsprogram, kompendier, memoer, møtepapirer, konferanseprogram, prosjektbeskrivelser, rundskriv og andre tekster som leses av en del mennesker, men som ikke er av interesse for den allmenne offentlighet NOUer? Tekstene skrives og brukes ad hoc i bestemte sammenhenger Rapporter er så sentralt at noen kaller den grå litteraturen for «rapport-litteraturen»

47. Dataspillsjangrer Espen Aarseth i 1997:

50. Mark J. P. Wolfs 40 sjangrer: 1. Abstrakt (Abstract): dataspill med grafikk som ikke viser gjenkjennbare gjenstander eller levende skikkelser, og der målet ofte er å konstruere noe eller fylle hele skjermen. For eksempel (men en del av Wolfs eksempler tilhører blandingssjangrer): Arkanoid og Ataxx 2. Adaptasjon (Adaptation): dataspill med regler eller andre adapterte innslag som allerede finnes i kortspill, tegneleker eller sportsgrener, samt spill som er medieadaptert fra filmer, tegneserier, bøker, skuespill m.m. F.eks. Casino og Tic-Tac-Toe 3. Eventyr (Adventure): dataspill som skaper en historie som foregår på ulike steder og med kompliserte oppgaver, ofte i en fantasyverden. F.eks. Adventure (for Atari 2600) og Myst 4. Kunstlig liv (Artificial Life): dataspill som innebærer «ernæring» og «stell» av en digital skapning, en skapning som kan «dø» hvis den ikke blir tatt godt vare på av spilleren. F.eks. Tamagotchi og Babyz 5. Brettspill (Board Games): dataspill som er medieadaptasjoner fra brettspill. F.eks. Battleship og Monopoly 6. Fanging (Capturing): dataspill der hovedhensikten er å fange gjenstander eller personer som beveger seg bort fra spillerens representant i spillet. F.eks. Hole Hunter og Keystone Kapers […] 40. Anvendelighet (Utility): programmer som skal brukes til noe annet enn underholdning, men som er strukturert på lignende måte som dataspill. F.eks. Home Finance og Speed Reading