Sunt bymiljø og god design Hvordan fremme sentrumsutvikling med folks interesser i fokus?

1. Sunt bymiljø og god designHvordan fremme sentrumsutvikling med folks interesser i fokus? Innlegg i forum Sunn by Sandnes 11.9.12

2. Dahlgren and Whitehead’s helse-determinanter Ragnhild Njå 11.9.12 2

3. ”Sunt bymiljø og god bydesign”. • En sunn by tilbyr fysisk og bygd miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet, sosial samhandling, lett mobilitet, stolthet og identitet for alle gjennom: • Vektlegge viktige helsedeterminanter i utvikling av sunne bo- og nærmiljøer for alle i hele kommunen • Legge til rette for tilgjengelighet for alle • Fremme miljøvennlig transport, gange, sykling, kollektivtransport • Vektlegge bydesign som fremmer gode sosiale og fysiske miljøer Kommuneplan for Sandnes 2011-2025

4. Urbanisering Det sterkeste utviklingstrekket vi ser på verdensbasis WHO om urban health: “Where people live affects their health and chances of leading flourishing lives. Communities and neighborhoods that ensure access to basic goods, that are socially cohesive, that are designed to promote good physical and psychological wellbeing, and that are protective of the natural environment are essential for health equity.” Ragnhild Njå 11.9.12 4

5. Det er tre måter å forstå et sted på Som en fysisk geografisk lokalisering Som et møtested mellom mennesker og omgivelser Som et mental konstruksjon – en oppfatning

6. Hva kjennetegner det bymessige – det urbane? En sosial form, det møtene er basert på forskjellighet, mangfold og sameksistens av mange forskjellige livsformer, kulturer og aktiviteter (fritt oversatt etter filosofen Henri Lefebvre) En kombinasjon av størrelse, tetthet, mangfold og kompleksitet

7. Det åpne, relasjonelle sted ”Vi er særlig opptatt av hvordan mennesker og steder påvirker hverandre gjensidig. Vi mener at menneskers forskjellighet og mangfold har stor innvirkning på lokale og regionale forhold og på utviklingsprosesser, samtidig som steders forskjellighet og mangfold har stor innvirkning på menneskers sosial relasjoner, sosial praksis og meningsdannelse.” (Nina Gunnerud Berg m.f (2004)

8. Hvordan kan lokalsamfunnet bli en positiv helsedeterminant? Ragnhild Njå11.9.12 8

9. Et godt lokalsamfunn preges av oversiktlighet, forutsigbarhet, fellesskap, tillit, tilhørighet stedstilhørighet, stedsidentitet (Nils Christie, Fugelli og Ingstad) Ragnhild Njå 11.9.12 9

10. Gode levekår for alle? Historien har vist oss at det er levekåreneog det miljøet vi lever i som betyr mest for helsa vår totalt sett. Det betyr at løsningen på dagens og morgendagens folkehelseproblemer ligger i alle samfunnssektorer Reduserte muligheter for å delta i samfunnet utgjør en helsemessig risikofaktor. God tilrettelegging av samfunnet vil bidra til å øke den enkeltes mulighet til å være en aktiv deltaker Ragnhild Njå11.9.12 10

11. Hva skal vi med universell utforming? Ragnhild Njå 10.9.2012

12. Definisjon Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9

13. FOLK Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv MDP (2009): Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven. Temaveileder

14. Status – hvordan er situasjonen? Riksrevisjonen (2009) dokumenterer at tilgjengeligheten til offentlige bygg, ute-områder og kollektivtransport er mangelfull. Konsekvenser av barrierene: Én enkelt barriere kan utgjøre forskjellen mellom deltakelse og utestengelse Planlegging for det uforutsette Avhengighet av andres velvilje Ragnhild Njå 11.9.12 14

15. Og forskning viser: Mary Law (2002) viser at deltakelsen er: mindre variert foregår mer i hjemmet, inkluderer færre sosiale relasjoner og mindre aktiv rekreasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser i alle aldersgrupper Ragnhild Njå 11.9.12 15

16. Universell utforming vil si At en går vekk fra særløsninger og over på ”helhetlige” løsninger som kan benyttes på en likestilt måte At man skal velge løsninger som inkluderer både funksjonelt og estetisk At man går bort fra stigmatiserende løsninger som ikke verken har god design eller er funksjonelle f.eks maskeringstape som ledelinjer og rullestolsramper i strekkmetall At en søker en gjennomgripende holdningsendring

17. Hvordan kan vi forstå uu? “Universell utforming bærer en modernitet i seg og fører med seg en ny type arkitektur og nye løsninger. Om utviklingen går mot vertikalitet, vil heis erstatte trapp.” Siv.ark Kjetil Trædal, Snøhetta 2003

18. Hvordan kan uu virke helsefremmende? Å skape et støttende miljø for helse og utvikling & å styrke lokalsamfunnets muligheter for kontroll over egen framtid (Ottawacharteret, WHO 1986) Hva betyr dette? Å skape oppvekst- og leveforhold somikke stenger noen ute fra å delta i samfunnet, men bidrar til å utvikle tilhørighet, fellesskap og medborgerskap Ragnhild Njå 11.9.12 18

19. Hvilken målestokk skal vi legge på universell utforming? • Den store målestokken: Senterstruktur, gatenett, trafikkavvikling, avstander og stigningsforhold • Den mellomstore målestokken: Kvartalet, bygningen, gateløpene, torgene, parkene • Den lille målestokken: Hva skjer i detaljene, i gaterommet, på torget eller i parken – hvordan er dekket, belysningen, informasjonen?

20. Derfor trengs uu Universell utforming er et strukturelt, helsefremmende virkemiddel som retter seg mot hele befolkningen og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller Kunnskap om universell utforming av alle samfunnsarenaer er derfor viktig for å skape et sunt bymiljø og god design Ragnhild Njå 11.9.12 20