II Sameie

1. II Sameie

2. Til disp. II 1 Realsameie felles friområde gnr. 10 gnr. 10 gnr. 10 gnr. 10 bnr. 40 bnr. 41 bnr. 42 bnr. 39 vei parkeringsplass Bnr. 40, 41 og 42 eier sammen bnr. 39

3. Til disp. II 2 Hvorledes et sameie oppstår: Avtale: - kjøper i fellesskap - eller en eneeier, som overdrar eierandel til andre. Arv - flere arver sammen Gave - flere får en gave sammen Hevd og alders tids bruk - flere etablerer en eiendomsrett gjennom hevd eller alders tids bruk, eks.: Rt. 2001 s. 1229

4. Til disp. II 2 Hvorledes et sameie oppstår, forts.: Særlig om ekteskaps- og samboforhold. Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47 § 31. Hovedregelen om ektefellers råderett.        Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.      Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Rt. 1975 s. 220

5. Til disp. II 3 Partsforholdet, dvs. hvor store andeler eier den enkelte Hovedregelen: Hver av sameierne eier like store eierandeler, sameiel. § 2 første ledd Unntak: Et annet eierforhold kan følge av stiftelsesgrunnlaget for sameiet, jfr. § 2 første ledd ”Når det ikkje er grunnlag for anna”. Et annet eierforhold kan f.eks. følge av avtale mellom sameierne. Sameieloven er deklaratorisk, § 1 annet ledd.

6. Til disp. II 4.2 Utgiftsfordeling, § 9 første ledd. Faste og nødvendige utgifter på eiendommen betales av eierne i forhold til eierandelene, § 9 første ledd, første setn. ”trygdekostnader”= forsikringsutgifter Andre vanlige utgifter enn dem som nevnt i § 9 første setn. fordeles på samme måte så sant alle eierne etter forholdene får samme nytte av de tiltak utgiftene relaterer seg til, f.eks. utbedringer. Utgifter til tiltak som ikke alle eierne har nytte av skal, dekkes av dem som har glede av tiltaket, § 9 første ledd, tredje setning.

7. Til disp. II 4.3 Forretningsbygg som eies av Marte Kirkerud og Cathrine Holm i sameie M. K.`s eierandel er C. H.`s eierandel er finansiert ved hennes arv finansiert ved lån Lånet som Cathrine Holm har, må hun dekke alene

8. Til disp. II 6.1 Forretningsbygg som eies av Marte Kirkerud og Cathrine Holm i sameie Hver har rett til å avhende sin eierandel, se § 10 første ledd Men merk § 1 annet ledd

9. Til disp. II 6.1 Realsameie felles friområde gnr. 10 gnr. 10 gnr. 10 gnr. 10 bnr. 40 bnr. 41 bnr. 42 bnr. 39 parkeringsplass vei Bnr. 40, 41 og 42 eier sammen bnr. 39 Bnr. 40 kan ikke selge sin andel i bnr. 39 uten ved salg også av bnr. 40, se § 10 annet ledd

10. Til disp. II 6.1 Ektefellene Peder og Marte eier en felles bolig sammen I tillegg til regelen i sameiel. § 10 kommer regelen i ekteskapsloven § 36 inn.

11. Til disp. II 6.1 Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47 § 36. Overdragelse av sameieandel i felles eiendeler. (1. ledd)        Når eiendeler som omfattes av § 32 eller § 33 er sameie mellom ektefellene, gjelder reglene i dette kapitlet tilsvarende for en ektefelles andel i sameiet. § 32. Råderetten over felles bolig. (1. ledd)        En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a.Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b.Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.

12. Forskjøpsrett Selger Cathrine Holm sin Eierandel har Marte Kirkerud forkjøpsrett, se sameiel. § 11 første setn. Til disp. II 6.2 Cathrine Holm og Marte Kirkerud eier en forretningsgård sammen

13. Til disp. II 6.2 § 11. Når part i sameige skiftar eigar, har medeigarane forkjøpsrett. Føresegnene i lov om løysingsrettar §§ 2, 8, 10 fyrste til tredje stykket, 11 fyrste, andre, tredje og femte stykket, 12 fyrste og andre stykket og 13 til 22 gjeld tilsvarande så langt dei høver.        Vil to eller fleire av medeigarane ha parten, skal kvar av dei få så mykje at partshøvet dei imellom vert det same som før.        Fyrste stykket gjeld ikkje part som ligg til fast eigedom og skiftar eigar saman med den.

14. Til disp. II 6.2 Lov om løysingsrettar av 9. desember 1994 nr. 64 § 8. Rettsovergang til nærståande (1. ledd, første setn.)       Forkjøpsrett kan ikkje gjerast gjeldande når eigedomen går over til ektemake, til livsarving, til fosterbarn som faktisk står i same stilling som livsarving, eller til nokon annan som i dei siste to åra har høyrt til same husstand som den tidlegare eigaren.

15. Selger Cathrine Holm sin eierandel har Marte Kirkerud forkjøpsrett, se sameiel. § 11 første setn. Selger C.H. sin andel til en nærstående, som f.eks. ektefelle, barn, kan ikke M.K gjøre forkjøpsrett gjeldende. Se henvisningen i § 11 annen setn. til lov om løysningsrettar § 8. Til disp. II 6.2 Cathrine Holm og Marte Kirkerud eier en forretningsgård sammen

16. Til disp. II 6.2 Realsameie felles friområde gnr. 10 gnr. 10 gnr. 10 gnr. 10 bnr. 40 bnr. 41 bnr. 42 bnr. 39 Vei parkeringsplass Bnr. 40, 41 og 42 eier sammen bnr. 39 Bnr. 40 kan ikke selge sin andel i bnr. 39 uten ved salg også av bnr. 40, se § 10 annet ledd Ved salg kan ikke andre gjøre forkjøpsrett gjeldende, se § 11 tredje ledd

17. Til disp. II 6.2 Ektefellene Peder og Marte eier en hytte sammen. Peder vil selge sin eierandel til ett av barna Her kommer ekteskapsloven § 36 annet ledd, første setn. inn: ”Overdrar en ektefelle sin sameieandel i eiendeler som har tjent til felles personlig bruk, har den andre ektefellen rett til å løse inn andelen etter skiftetakst.”

18. Til disp. II 7.1-7.2Hva flertallet kan bestemme § 4. Eit fleirtal kan gjera vedtak om styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til.        Vedtaket må ikkje stride mot lova her eller gå ut på urimeleg kostnad eller på å gjera tingen om til noko anna.        Vedtaket må ikkje gå ut på å avhenda heile tingen eller stykke eller verde som sameigar treng til den utnyttinga tingen er etla eller vanleg brukt til. Likt med avhending er her rekna pantsetjing. Det same gjeld bortleige for meir enn 10 år. Heller ikkje må det gjerast vedtak om å leiga bort noko for stuttare tid i fall det vert til urimeleg fortrengsle for ein sameigar som i same tidsrom treng dette til den utnyttinga det er etla eller vanleg brukt til. Likt med bortleige er her rekna at noko vert overlate til lån eller utnytting på annan måte.        Fører vedtaket til skade for nokon av eigarane på bruk, utnytting, eller anna som han har rett til i sameiga, skal han ha like for tapet.

19. Til disp. II 7.4 Hva som utgjør flertallet § 7. Fleirtal etter §§ 4-6 er dei eller den som har meir enn halvparten i sameiga. Halvparten er nok, når mindre enn halvparten røystar mot. Står halvpart mot halvpart, vert spørsmålet avgjort med lutkast.        Ingen må røysta i avgjerd om avtale med seg sjølv eller om sitt eige ansvar. Det same gjeld avgjerd om avtale med ektemaken eller ansvar for ektemaken. I slik avgjerd gjeld fyrste stykket tilsvarande, såleis at halvparten vert rekna etter dei partar som har røysterett.       Der det ikkje er grunnlag for anna, har ein sameigar rett til å røysta med fullmektig. I vedtekter etter § 6 kan det setjast nærare reglar om og vilkår for denne retten. Marte eier ½ Lars eier ¼ Per eier ¼

20. Til disp. II 8 Oppløsning av sameie §15. (1. og 2. ledd) Etter varsel med rimeleg frist har kvar av sameigarane rett til å få sameiga oppløyst.        Kan tingen ikkje delast utan skade, skal han seljast gjennom namsmyndighetene etter reglane i tvangsfullbyrdelsesloven så langt dei høver. Under elles like vilkår har ein sameigar førerett til å få sitt bod godteke. Gjev to eller fleire sameigarar like bod, og ingen av dei byd høgare, gjeld §11 andre stykket tilsvarande dersom dei vil halda fram som sameigarar. Vil dei ikkje halde fram som sameigarar, skal det bodet som fyrst vart gjeve, godtakast. Svarar dei like boda til den høgste prisen tingen kan overtakast for, skal likevel tingretten ved lutkast eller på annan måte avgjere kva for bod som skal godtakast. Marte eier ½ Lars eier ¼ Per eier ¼