Asbjørg Berget Knut Gundersen

1. Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Asbjørg Berget Knut Gundersen

2. Sinnekontroll10 ukers grunnleggende program Time 1 Innledning Time 2 Ytre og indre triggere Time 3 Signaler Time 4 Dempere Time 5 Mine egne dempere Time 6 Konsekvenser Time 7 Hvordan havner jeg i konflikt situasjoner? Time 8 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 9 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon

3. TreningMoralsk resonnering • Tankekomponenten i ART • Dilemmadiskusjoner der deltakerne blir presentert for et moralsk dilemma som drøftes • Skal jeg ta hensyn til meg selv, kameraten, andre? • Bygger på moraske stadier som reflekterer gradvis større grad av empati. • Identifiserer typiske tankefeil, eks. • bagatellisering • forutsette det verste • skylde på andre

4. Forskning • Lite forskning på ART med utviklingshemming • Spesifikke grupper med ART på videreutdanningen. Positive erfaringer, men kartleggingen ikke relevant for gruppa • Masteroppgave Asbjørg Berget • Signifikant positive resultater på mål for sosial kompetanse og reduksjon på problematferd, men for liten gruppe til å trekke sikre resultater • Doktorgrad Børge Strømgren

5. Gruppen ”personer med utviklingshemming” er ingen ensartet gruppe, men en gruppe mennesker som kanskje kan sies å være mer forskjellig enn folk flest (Melgård, 2000).

6. Et eksempel

7. Sosial kompetanse Personer viser sosial kompetanse når; • de i gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter • samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel, som i sin tur • fører til positivt omdømme fra andre. Gundersen & moynahan, 2003 Asbjørg Berget

8. Sosial inkompetanse • En uoverensstemmelse mellom en persons evne til å takle en gitt sosial situasjon og de kravene som stilles til situasjonen. • Nær sammenheng mellom uønsket aggressiv atferd og mangelfull sosial kompetanse. • Endringer i forsterkningsbetingelser er i seg selv ofte ikke nok, alternative ferdigheter må læres. Asbjørg Berget

9. Ulike måter for å håndtere problematferd Reaktive strategier • Strategier beregnet på å håndtere den utfordrende atferden i det øyeblikk den forekommer • Målet er å raskt bringe episoden under kontroll med minst mulig risiko Proaktive strategier • Er beregnet på å produsere varige endringer i atferd over tid - Økologiske endringer for å oppnå en bedre tilpasning mellom eleven og dens omgivelser ved å modifisere omgivelsene. - Systematisk opplæring beregnet på å gi individet økte ferdigheter slik at vedkommende blir bedre i stand til å mestre omgivelsene. Asbjørg Berget

10. Frustrasjon - Sinne • Frustrasjon: blokkering av mål • Provokasjon: devurdering av seg selv Gir opp / ensomhet Reaktivt sinne Instrumentell

11. Linus i svingen SOSIALE FERDIGHETER 31. Mestre eget sinne 32. Mestre andres sinne 33. Uttrykke at en liker noen 34. Mestre egen frykt 35. Belønne seg selv 36. Bruke selvkontroll 37. Be om tillatelse 38. Å takle erting 39. Unngå trøbbel 40. Holde seg unna slagsmål 41. Problemløsning 42. Akseptere konsekvenser av egne feil 43. Håndtere en anklage 44. Å forhandle 45. Takle det å kjede seg 46. Bestemme hva som forårsaket et problem 47. Fremføre en klage 48. Svare på en klage 49. Takle et tap/nederlag 50. Vise sportsånd 51. Takle å bli holdt utenfor 52. Takle det å bli flau 53. Takle det å mislykkes 54. Godta et nei 55. Å si nei 56. Å slappe av/roe seg ned når man er stressa 57. Håndtere gruppepress 58. Å ha lyst på noe som tilhører andre 59. Ta en avgjørelse 60. Å være ærlig 1. Å lytte til det som blir sagt 2. Be om hjelp 3. Si takk 4. Å organisere materiell 5. Følge instrukser 6. Fullføre oppgaver 7. Delta/bidra i diskusjoner 8. Tilby å hjelpe voksne 9. Stille spørsmål 10. Ignorere forstyrrelser 11. Rette opp feil 12. Bestemme seg for å gjøre noe. 13. Sette seg et mål 14. Presentere seg selv  15. Starte en samtale 16. Avslutte en samtale 17. Å bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang 18. Leke en lek med regler 19. Be om en tjeneste 20. Tilby seg å hjelpe en venn/skolekamerat 21. Gi et kompliment 22. Ta i mot et kompliment 23. Foreslå en aktivitet 24. Å dele med andre 25. Å be om unnskyldning 26. Kjenne egne følelser 27. Uttrykke egne følelser 28. Kjenne igjen andres følelser 29. Vise forståelse for andres følelser 30. Vise bekymring for andre

12. Implementering • 8 dagers trenerkurs • Veiledning1: Kartlegging • Veiledning 2: Program • Veiledning 3: Generalisering • Veiledning 4: Sinnekontrolltrening • Veiledning 5: Moralsk resonneringstrening • Evaluering

13. ART og mennesker med utviklingshemming – hvordan? • Hva er målet? • Gruppesammensetning • ART – rom med visuelle hjelpemidler • Frivillig og morsomt • Rollespill og aktiv deltagelse • Mange repetisjoner • Positiv forsterkning

14. Tilpasninger for målgruppen: • Utvelgelse av ferdigheter • Forenkling av tema • Visualisering / konkretisering • Tettere oppfølging fra nærpersoner • God plan for generalisering

15. Hva skal vi trene?

16. Hva skal vi trene?

17. Eksempel på program:

18. Sosial ferdighetstrening: • Tar utgangspunkt i ferdigheter personen ofte vil ha bruk for. • Trener ferdighetene som beskrevet i opprinnelig program. • Tempo • Tilrettelegging av materiell

19. Sinnekontrolltrening: • Som i opprinnelig program • Fokus på kjente situasjoner • Bruker de samme ferdighetene som er trent i sosial ferdighetstrening • Trener flere timer

20. Moralsk resonneringstrening: • Tar utgangspunkt i de samme situasjonene. • Ser på situasjonene fra ulike personers perspektiv. - Hvordan er det for meg? - Hvordan er det for den/de andre? • Bruker rollespill/trippeldance • Lager dilemma som føljetong

21. “Nettverksferdighetstrening” • Forutsetning: Ethvert problem er et problem for minst 2 parterogallemågjørenoe for å løseproblemet. • 1 Velg et problemområde • Ikke start med detmestalvorligeproblemet • Eksempel: Problemernår en skalvekkes • 2. Rollespilltiluønsketsamhandlingoppstår. • Spørsmål: Hvilkeintensjonerhar de 2 personer? • Eksempel: Guttenvarsintogmorenbleogsåsint • 3. Brainstorming • Hvakunne de ha gjortannerledes? Hvordankan du fåsammeresultat, men uten negative konsekvenser? • Teknikk “moynahansfjernkontroll” • Alternative “script” for beggepersoner. • EksempelMor: “Du måståopp” Sønn: “Gi meg 5 minutter” Give me five minutes” Mor: “ok” SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord

22. Øvingpå alternative samhandlingsmønstre • “Trippeldans” • 1. Step: Trenereframfører • 2. Step: Trener spiller sønnensrolle; alleøverpåmorensrolle.. • 3. Step: En avtrenerne spiller morensrolleogalledeltakere spiller sønnensrolleettertur. • Evt. Feilkorrigeringstrening SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord

23. Generalisering i ART • Strukturen i ART – programmet inneholder viktige elementer for å fremme generalisering: - Hjemmeoppgavene har som funksjon å få elevene til å utøve ferdighetene de har trent på i ART som en trinnvis tilnærming fra treningsrommet, gjennom mange ledd før atferden etter hvert tas i bruk under naturlige betingelser i det naturlige miljø (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998).

24. Hvordan? • God informasjon • Fungere som overføringscoach • Være modell • Tilrettelegge for situasjoner der en bruker sosiale ferdigheter • Formidle forsterkere på gode ferdigheter • Mange repetisjoner • Det handler om å trene ART utenfor ART-rommet.

25. En planlagt vei til generalisering: • Trene nye ferdigheter med kjente personer i kjente omgivelser med avtale. • Trene ferdigheten sammen med kjente personer i kjente omgivelser uten avtale. • Trene nye ferdigheter med ukjente personer i kjente omgivelser med avtale. • Trene nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser med avtale. • Tren nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser uten avtale

26. Vedlikehold/opprettholdelse • Boostersessions - tegnøkonomi - TRISK

27. Erfaringer • ART blir godt mottatt både hos tjenestemottagere og tjenesteytere • Tjenesteyterne får økt fokus på opplæring og sosial kompetanse blir satt på ”ukeplanen” • Kompetansen opprettholdes og nye ART-grupper startes opp. • Tjenestemottagerne lærer mye samtidig som tjenesteyterne oppdager nye treningsområder • Ingen ART-grupper avsluttet som følge av manglende ”prerekvisitter” for trening

28. Referanser • Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression replacement training a comprehensiveintervention for aggressive youth. (Rev. ed ed.) Champaign, Ill: Research Press. • Gundersen, K & Berget, A. (2007). ART - en spennende nyvinning for etablering av sosial kompetanse. www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=0.15018&session_id=0 • Gundersen, K. & moynahan, l. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag AS • Gundersen, K., & Svartdal, F. (2005). Evaluation of a Norwegian Post-Graduate Training Program for the Implementation of Aggression Replacement Training. Psychology, Crime and Law. • Gundersen, K., & Svartdal, F. (2006). Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 Norwegian student projects. Scandinavian Journal of Educational Research, 50, 63-81. • Melgård, T. (2000). Utviklingshemming. I J. Eknes (Red.), Utviklingshemming og psykisk helse (11-32): Universitetsforlaget. • Nugent, W. R., Bruley, C., & Winimaki, L. (1999). The effects of aggression replacement traning on male and female antisocial behavior. Research on Social Work Practice, 9 nr 4, 466-482. • Strømgren, B. (2007). Aggression Replacement Training and Autism Spectrum Disorders. Faculty of Life and Health Scienses of the University of Ulster. • http://art.diakonhjemmeths.no/ • www.forebygging.no • www.mamut.net/trisk