DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon

1. DRI2020 RettskilderoginformasjonssøkingIntroduksjon Dag Wiese Schartum

2. Kunnskapsmål Du skal ha: • kunnskaper om alle viktige elementer i lovgivningsprosessen. • kunnskaper om lovgivningsstruktur, hvordan hver lov er bygget opp, og om språket i lover. • kunnskaper om hvordan virkninger av lover kan evalueres og etterprøves. • kunnskaper om hva det vil si at lover er ”automatiseringsvennlige”. • kunnskap om hvordan en kan søke og finne relevante lovtekster. • oversikt over hvordan Internett er bygget opp og de viktigste framgangsmåtene for informasjonssøk og kildekritikk på nettet.

3. Ferdighetsmål Du skal: • kunne finne fram til ulike faser i lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter. • kunne søke og finne lover med andre tilhørende rettskilder ved bruk av tjenester som Lovdata og Rettsdata. • kunne gjennomføre enkel rettsdogmatisk analyse med utgangspunkt i en lovtekst. • kunne analysere en lovtekst og avgjøre om det er lett eller vanskelig å automatisere anvendelsen av den.

4. Generell kompetanse Du skal: • ha en selvstendig og reflektert forhold til lovgivning som virkemiddel i styringen av samfunnet. • være oppmerksom på forholdet mellom jus og politikk. • være oppmerksom på skillet mellom rettspolitikk og allmenn politikk. • ha en selvstendig og kritisk forhold til informasjonssøking generelt og søking i rettskilder spesielt.

5. Emnet handler i stor grad om rettskildermed vektpå lover I emnetlegger vi hovedvektpåformelle lover Begrunnelsener at lover harsærligstor betydninginnenforvaltningsretten (somer spesielt relevant for forvaltningsinformatikken) Lovtekster Lovforarbeider Rettspraksis Andre myndigheterspraksis Privates praksis Rettsoppfatninger Reellehensyn Når brukes lover? Hvordanblir lover til? Hvordan styres lovgivningsprosessen? Hvordaner lover byggetopp? Hvordanvirker lover? Hvordankan vi søkeogfinne lover? Hvordanfinner vi frami den enkeltelov?

6. Når brukes lover? • Når må lov brukes? • Når legalitetsprinsippet krever det • For å endre annen formell lov • Når kan/bør lov brukes? • Når det er behov for helhetlig regulering • Når det er stort behov for forutberegnelighet • Når det er behov for demokratisk diskusjon/forankring • Når en ønsker å sikre tilgjengelig regelverk I praksis brukes lovvedtak ofte Langt de fleste lovvedtak er endringslover

7. Hvordan blir lover til? • Initiativ • Regjeringen • Anmodning fra Stortinget • Private lovforslag (Enkelte lovforslag har bakgrunn i internasjonale forpliktelser (EØS-avtalen, konvensjoner mv.) Det opprinnelige initiativet kan selvsagt komme fra ”hvor som helst” i det sivile samfunnet, men kanaliseres gjennom regjering, Stortinget eller partier på Stortinget) • Utredning • Offentlig høring • Behandling i departementet og regjeringen • Komitébehandling i Stortinget • Lovvedtak i Stortinget • Sanksjonering av Kongen i statsråd • Publisering i hht lov om Norsk Lovtidend (c/o Lovdata)

8. Hvordan styres lovgivningsprosessen? • Mandat til utredningsgruppe mv. • Utredningsinstruksen med veileder • Lovteknikkheftet • Veiledere for utvalgsarbeid (ledere og sekretærer) • Om R-konferanser (f.eks. utredningsutvalg og lovsaker) • Om Statsråd (jf. kap. 5 om sanksjon av lover mv. og kap. 8 om oppnevning av utredningsutvalg mv) • Grunnloven § 75 flg. • Stortingets forretningsorden • Lov om Norsk Lovtidend (med forskrifter)

9. Hvordan er lover bygget opp? • Hvor detaljert lovteksten er varierer • Normalt inneholder loven én eller flere forskriftshjemler • Noen lover stiller mest opp rammer for forskrifter (”fullmaktslover”) • Noen standard elementer i lover: • Formål • Saklig virkeområde (hva gjelder loven for?) • Stedlig virkeområde (hvor gjelder loven?) • Definisjoner (legaldefinisjoner) • Sanksjoner mv. (tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, erstatning, straff) • Forskriftshjemler (ofte spredt rundt i loven, til slutt i enkeltparagrafer) • Ikraftsetting • Overgangsregler • Endringer i andre lover Standardelementene finnes særlig i innledningen og avslutningen av lovteksten

10. Hvordan kan vi søke og finne lover? • Alle lover er tilgjengelig hos • Lovdata.no (åpen basistjeneste, betalt ”proff-tjeneste”) • Rettsdata.no (betalt tjeneste) • Regjeringens lovdokumenter finnes på Regjeringen.no under ”Dokumenter” • Stortingets lovdokumenter finnes på Stortinget.no under ”Lovsak” • De fleste offentlige etater og private organisasjoner lenker direkte til Lovdatas tjenester • Unngå å (kun) bruke andre lovtekster enn de som finnes på nevnte nettsteder, fordi det er fare for at tekstene ikke er tilstrekkelig oppdaterte

11. Hvordan finner vi fram i den enkelte lov? • Let etter enkelte av standardelementene først; særlig er disse viktig: • Formål • Saklig virkeområde (hva gjelder loven for?) • Stedlig virkeområde (hvor gjelder loven?) • Definisjoner (legaldefinisjoner) • Ikraftsetting • Legg merke til kapitteloverskrifter og overskrifter på den enkelte bestemmelse • Slå opp i ”Merknader til den enkelte bestemmelse” (spesialmotiver) som vanligvis står i nest siste kapittel i lovproposisjonen (Prop. L) • Merk at komitéinnstillingen (Innst. L) kan ha avvikende innhold ift. Prop. L • Selvsagt er også andre rettskilder (rettspraksis, forvaltningspraksis mv.) relevante og nødvendige å undersøke dersom en skal kunne ta sikker stilling til hvilke rettsregler som gjelder