1.59k likes | 2.58k Views
Godt samfunn og lykkelige mennesker?. Norge er verdens beste land
E N D
1. Introduksjon til faget politikk og menneskerettigheter Del I (kapittel 1 - 4)
2. Godt samfunn og lykkelige mennesker? Norge er verdens beste land å bo i, ifølge FN, men likevel er vi ikke lykkeligere enn før,
Ikke minst fordi vi har stadig større forventninger, og vi har:
Sosiale og økonomiske forskjeller
Rusproblemer
Ensomme eldre og enslige
Depresjoner og selvmord
Miljøproblemer
Politiske diskusjoner dreier seg i stor grad om hvordan problemer (byrder) oppstår, henger sammen og kan løses, og ikke minst om fordeling av knappe goder som mat, bolig, arbeid, utdanning, arbeid, inntekt, trygghet, miljø
3. Fordeling av goder og byrder Mange aktører deltar:
Nasjonalt: Stortinget, kommune-styret, bedrifter, organisasjoner, medier, domstoler
Internasjonalt: Internasjonale statlige organisasjoner (FN, WTO, EU), internasjonale ikke-statlige organisasjoner (Røde Kors, Redd Barna), internasjonale bedrifter (transnasjonale selskaper: Nike, Microsoft, McDonald’s, BP)
Ofte systematisk skjev fordeling
Rettferdig fordelig kan styres ved at
Alle får like mye av et gode?
Alle har samme rett til et gode?
En byrde oppveies av et gode?
Alle får etter behov?
4. Frihet og trygghet, interesser og verdier Frihet eller trygghet:
Eksempel I: Et fattig land gir frihet fra statlig tvang og statlige påbud (politi, skatter, avgifter), men samtidig utrygghet i form av vold, sult og sykdom
Eksempel 2: overvåkning og kontroll som følge av terrorfrykt
Interesser eller verdier:
Interesser dreier seg om penger, tid, materielle goder, naturressurser og eiendom
Verdier dreier seg om etikk, moral, religion, synet på menneskeverd og demokrati? vanskeligere å finne et kompromiss ved en verdikonflikt
5. Hva er politikk?
6. Hvem driver med politikk?
7. Privat og offentlig sektor Den offentlige politikken legger rammer for fellesskapet, fastsetter lover og reguleringer som alle innbyggere, bedrifter og organisasjoner må respektere
Den offentlige sektoren er den delen av samfunnet som tar politiske beslutninger, og der befolkningen møter offentlige tjenester: undervisning, legebehandling, eldreomsorg
Den private sektoren er de områdene i samfunnet som i stor grad er åpne for enkeltmenneskets valgfrihet og frie samhandling med andre: det sivile samfunnet, ikke-statlige organisasjoner og markedet
8. Det sivile samfunnet og markedene Vi finner et mangfold av frie, uavhengige grupper og organisasjoner, og borgerne kan i et moderne demokrati søke kunnskap, diskutere, kritisere og organisere seg uten at det offentlige griper inn
De private organisasjonene (LO, NHO, YS, Unio, Akademikerne , Norges Bondelag, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Norges Rederiforbund) spiller en sentral rolle i samspillet mellom privat og offentlig sektor og fremmer ønsker og krav overfor politikerne
Markedene er en møteplass mellom tilbydere (selgere) og etterspørrere (kjøpere) av knappe goder, og prisen på godet blir avgjort av hvor mye som blir tilbudt, og hvor stor etterspørselen er
I dagligtalen snakker vi om markedet i entall, men det fins flere markeder: arbeidsmarkedet, boligmarkedet, finansmarkedet etc.
9. Markedene og den offentlige politikken Moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder:
Fordeling gjennom offentlig politikk: Lokale, nasjonale og internasjonale styrings-organer gjør viktige prioriteringer og vedtak, for eksempel statsbudsjettet
Fordeling gjennom markeder, der de som leverer godene, vanligvis har økonomisk gevinst som hovedmål
Både på markedene og i den offentlige politikken skjer mye av fordelingen gjennom forhandlinger, for eksempel tariff-forhandlinger (forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår) Samspill mellom markedene og den offentlige politikken:
I vår tid er de fleste større stater og samfunn kjennetegnet av et nært samspill mellom offentlig politikk og markedene
Vil offentlig styring uten marked ende i fattigdom og diktatur, og markeder uten offentlig politikk ende med kaos og utnytting av mennesker og ressurser?
Det sentrale spørsmålet er hvor grensa skal gå mellom den offentlige politikken på den ene siden og det private næringslivet og markedene på den andre
Det norske arbeidsmarkedet er et godt eksempel på samspill mellom offentlig regulering og markedets frie konkurranse i sterk kontrast til Asia
10. Fra nattvekterstat til velferdsstat Oppgavene til nattvekterstaten på 1800-tallet var å verne liv, eiendom og landets grenser (politi, rettsvesen og forsvar) - og ellers gjøre minst mulig
I siste halvdel av 1900-tallet vokste velferdsstaten fram i Europa, en aktiv stat med mange flere oppgaver:
trekke inn penger fra markedet i form av skatter og avgifter for å finansiere velferdsordninger
Regulere og overvåke markedet
Etter andre verdenskrig har det vært økende enighet om at staten skal ha et betydelig ansvar for befolkningens levekår, dvs. politisering av samfunnet, at alle er påvirket av politiske vedtak fra vugge til grav: barnetrygd, skole, arbeidsmiljø, ledighetstrygd, kollektivtransport, pensjoner, aldershjem
11. Privatisering og liberalisering I de siste tiårene har privatisering og liberalisering kommet på dags-ordenen, særlig fra 1980-tallet, dvs. at mange politikere vil redusere den offentlige reguleringen på en rekke områder: åpningstider i butikkene, boligmarkedet, flere TV- og radiokanaler
Privatisering vil si at private bedrifter overtar ansvaret for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært utført av offentlig sektor
Liberalisering blir i politisk sammenheng brukt om en overgang til mindre statlig kontroll og styring Nivåer og systemer: Fordelingen av goder blir ofte avgjort gjennom et samspill mellom ulike nivåer i den offentlige politikken: det lokale (bydelen, kommunen), det regionale (fylket), det nasjonale (staten) - og det internasjonale, som blir stadig viktigere
Politikkens hensikt:
Konfliktperspektiv: bitre makt-kamper, uforenlige interesser og verdier i alle samfunn gjør full enighet utenkelig, et realistisk eller skeptisk syn på verden
Harmoniperspektiv: samarbeid mellom politikerne for oppnå enighet og finne felles interesser, et idealistisk syn med tro på at verden kan forandres
12. Maktens tre ansikter (I) Makt i åpne konflikter
Åpen maktbruk i politikken handler ofte om å vinne fram med de sakene, problemene og løsningene som en selv er opptatt av
I den offentlige politikken møter vi dette bl.a. når to partier kappes om å få forslaget sitt vedtatt på Stortinget, eller når en stat invaderer en annen, -
noe som kan ende med at den ene parten til slutt gir seg som følge av den andres tvang, press, trusler eller overtalelse, andre ganger kan resultatet være kaos og brutalitet
I moderne samfunn foregår mye av den åpne rivaliseringen i mediene
13. Maktens tre ansikter (II) Usynlig makt over dagsordenen
Hvilke politiske temaer og alternativer som skal vurderes, kan være avgjort på forhånd, nærmest i det skjulte, kanskje har elitene og ekspertene innenfor politikk og medier makt til å hindre at visse saker kommer på dagsordenen, og at visse løsningsalternativer aldri vinner fram?
Når mektige grupper i samfunnet samhandler over tid, dannes det mønstre eller strukturer som de selv har fordeler av, strukturell makt:Har olje- og bilindustrien bremset utviklingen av miljøvennlig drivstoff?
I diktaturer blir krav om menneskerettigheter holdt unna dagsordenen ved at staten kontrollerer mediene
(III) Makt over tenkemåter
Annonser, plakater og filmer kan forme våre oppfatninger om hva som er bra og ønskelig: Denne formen for makt dreier seg om evnen til å påvirke andres holdninger og tenkemåte, og den fins på alle samfunnsområder, ikke minst i politikken
Det dreier seg om hvilke meninger som blir dannet om en sak, satt på spissen kan vi si at det dreier seg om makt til å ”programmere” andres oppfatninger
Fattige mennesker er mange steder opplært til å tenke at de bedrestilte ønsker at de skal tenke at ”de herskende tanker er de herskendes tanker”: Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den har makten over måten store samfunnsgrupper tenker på: ideologisk hegemoni
14. Maktressurser – kilde til makt Maktresurser hos enkeltpersoner:
Selvtillit - Kunnskap
Penger - Talegaver
Utseende - sosial status
Utstråling - Gode kontakter
Formell eller uformell posisjon, for eksempel en lederstilling
Maktressurser hos grupper (stater, organisasjoner, bedrifter):
Mange medlemmer - Nettverk
En viktig posisjon - Medietekke
Kontroll over informasjon
Kunnskap og kompetanse
Militære ressurser
Moderne teknologi
Økonomiske ressurser
Religiøs og politisk påvirkningsevne
15. Maktressurser er ikke alltid makt USA - med alle sine maktressurser – har gjort mange forsøk på å endre det politiske styret på Cuba – uten å klare det
Mange stater, samfunn og grupper er tilsynelatende rike på maktressurser, men velger samarbeid, kompromissvilje og ydmykhet i politiske oppgjør. Det kan ha sammenheng med at en ofte i det lange løp får mer igjen for å være smidig enn konfronterende; særlig taperne fra andre verdenskrig er forsiktige med å vise makt…
16. Makten og de politiske aktørene Begrepet stat brukes som en fellesbetegnelse for
Statsorganene som skal stå for styringen i et land (regjeringen, Stortinget, domstolene)
Politiske enheter, riker og land i det internasjonale samfunnet
Stater og deres styringsorganer må ha full suverenitet:
Ytre suverenitet: kontroll over grenser og landets ressurser
Indre suverenitet: kontroll og innflytelse over som skjer innad i samfunnet
Statens suverenitet bør basere seg på anerkjennelse og respekt i befolkningen, også kalt legitimitet, gjennom bl.a. frie, rettferdige valg
Statlige myndigheter må vise styrings-evne og handlekraft for at suverenite-ten og legitimiteten ikke skal svekkes, og andre stater vil miste respekt og tillit til en stat som ikke makter å realisere viktigere interesser og mål
Statlige organer samarbeider med lokale og regionale organer, og er på den andre side opptatt av å forsvare landets interesser i forhold til andre stater, har lokalsamfunnet og verdenssamfunnet på hver sin side
Andre aktører som presser staten på den internasjonale arenaen:
Kulturelle og religiøse fellesskap, medier og nyhetsbyråer, politiske partier, internasjonale statlige organisasjoner, internasjonale ikke-statlige organisasjoner, ansatte i forvaltningen, nasjonale og internasjonale bedrifter, uformelle elitegrupper og andre pressgrupper
17. Menneskerettigheter Menneskerettigheter er kommet på dagsorden pga. mer kunnskap om brudd på rettighetene
Menneskerettigheter innebærer at ”alle mennesker er født like og har de samme rettigheter” – og gjelder også for innbyggere i stater der rettighetene brytes
Rettighetene
Gjelder som regel enkeltindivider
Sier hva myndighetene skal eller ikke skal gjøre
Er universelle (gjelder alle)
Har forrang framfor andre hensyn
Er minimumsstandarder (kan stille strengere krav)
Er dynamiske (tilpasser seg endrede forhold) Ulike typer rettigheter:
Sivile og politiske rettigheter
Trosfrihet og ytringsfrihet
Rettssikkerhet
Demokratiske rettigheter
Økonomiske og sosiale rettigheter
Retten til eiendom, arbeid og rimelige arbeidsforhold
Helse og utdanning
Frihet fra sult
Andre typer rettigheter som har kommet til
Kulturelle rettigheter
Rettigheter spesielt for noen grupper: barn, urfolk osv.
18. Fra naturrett til menneskerettigheter Stoikerne i antikken lanserte tanken om naturretten
Naturretten var ofte generelt formulert og ikke juridisk forpliktende
Tenkingen omkring menneske-rettigheter fikk et gjennombrudd på 1700-tallet (uten å gjelde kvinner, slaver, fattigfolk):
Den amerikanske menneske-rettighetserklæringen 1776
Den franske menneske-rettighetserklæringen 1789
Den norske grunnloven 1814
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 1948, generelt formulert, men forpliktende for medlemslandene
Tolkes forskjellig i ulike land Statens forpliktelser:
Noen menneskerettigheter (sivile og politiske) setter grenser for hva staten kan gjøre:
Ytringsfrihet og trosfrihet
Forbud mot vilkårlig fengsling
Andre (økonomiske og sosiale) innebærer at staten må være aktiv - og
sørge for at borgerne får sine grunnleggende behov dekket
Juridiske rettigheter:
Når stater undertegner konvensjoner, er de forpliktet til å følge disse rettighetene,
som også kan skrives inn i grunnloven eller i egne menneskerettighetslover
Menneskerettighetene er også en viktig del av folkeretten (rettsregler som gjelder mellom stater)
19. Demokrati og diktatur 82 av 200 stater er fullt demokratiske, ifølge FN-rapport
Diktatur er det i stater der én person eller en liten gruppe bestemmer
Fåmannsvelde kalles oligarki: én gruppe har politiske hegemoni
Eneherskere styrer ut fra egne interesser og tar i bruk vold og tvang og setter ofte lover og forfatninger til side
I et totalitært diktatur har lederne total makt, skillet mellom offentlig og privat brutt ned, statens mening påtvinges borgerne ved sensur, propaganda og forfølgelse av avvikere, borgerne må stille opp og er til for staten/lederne, ett parti og én ideologi gjennomsyrer samfunnet
I et autoritært diktatur lar man i større grad folks tanker og privatliv være i fred, åpen kritikk blir det slått hardt ned på
20. Ulike former for demokrati Demokrati er en gammel gresk betegnelse for folkestyre, demokratiske styreformer har som mål å hindre at makten samles på få hender, og det fins to hovedtyper:
Direkte demokrati: folket stemmer selv over politiske forslag, slik borgerne gjorde i antikkens Hellas, og vår tids folkeavstemninger minner om denne typen
Indirekte demokrati (representativt demokrati): Folket velger ut en gruppe representanter som gjør politiske vedtak på vegne av innbyggerne, og den norske styreformen i dag bygger på dette prinsippet
21. Pluralisme og representativt demokrati Pluralisme er et kjennetegn på demokrati, og vår tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske, noe som kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner, og som er det motsatte av ensretting
Krav til representativt demokrati i praksis:
Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle
Mangfold av informasjonskilder
Fri konkurranse om stemmene
frie og rettferdige valg
Folkevalgt innflytelse: En må ha ordninger som sikrer at valgene faktisk får følger for politikken som blir ført Men mange har kritisert at den liberale, vestlige demokratiformen settes opp som et ideal for alle:
Tilhengerne av deltakerdemokrati hevder at den representative styreformen kan føre til at velgerne blir for passive
Tilhengerne av konkurransedemokrati krever langt mindre av befolkningen, de hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal bestå i å velge mellom konkurrerende eliter (partier), eventuelt skifte dem ut ved neste valg
Tilhengerne av dialogdemokrati mener at representativt demokrati skaper motsetninger og maktkamp, som bare fremmer elitenes kortsiktige interesser
Sosialister hevder ofte at den representative demokratiformen som praktiseres i dag, gir folket en falsk følelse av å styre, og i virkeligheten bare tjener de rikeste og mektigste
22. Valgkanalen: styringsorganer, partier og velgere Del II (kapittel 5 – 7)
23. Beslutningsprosessen og Snøhvit Utbyggingen av Snøhvit-feltet var vedtatt av Stortinget i mars 2002
Miljøorganisasjonene protesterte på grunn av utslipp av klimagasser og faren for uhell
ESA (det europeiske overvåkingsorganet for EØS-avtalen) ble kontaktet og argumenterte med at løftet om skattelette for Snøhvit-utbyggerne brøt prinsippet om konkurranse på like vilkår, noe som først stanset arbeidet
Utbyggingen i gang igjen etter et norsk forslag om å endre statens støtte til utbyggingen
Beslutningsprosessen: et samspill mellom offentlige beslutningsorganer (Stortinget, regjeringen, statsforvaltningen) og aktører utenfor styringskjeden: norske interesse-organisasjoner og internasjonale aktører
24. Beslutningsprosessen & styringskjeden Den politiske styringskjeden: Stortinget, regjeringen, departementene
Styringskjeden viser oss de viktigste politiske organene og hvordan de fungerer i forhold til hverandre i demokratiet vårt, tar utgangs-punkt i at makten skal bygge på folket, og at staten forvalter makten deres ved at
folket velger representanter til Stortinget ?
Stortinget delegerer makt til regjeringen ?
Regjeringen samarbeider tett med statsforvaltningen, der det sitter ikke-politiske, fast ansatte, fagpersoner ?
De ansatte i statsforvaltningen (departementer, direktorater m.m.) setter i verk politiske vedtak overfor folket ?
Folket gir tilbakemelding til de folkevalgte ved neste valg: gir ny tillit eller velger andre
Beslutningsprosessen: reglene for hvordan vedtak blir fattet
Regjeringen utarbeider forslag i samarbeid med statsforvaltningen
Stortinget gjør endelig vedtak
Regjeringen får ansvaret med å sette i verk vedtakene i praksis
Statsforvaltningen setter nye vedtak ut i livet overfor folket: utgangspunktet for styringskjeden
25. Politiske kanaler Vi har et spekter av påvirkningskanaler:
I valgkanalen kan de som har stemmerett, påvirke gjennom å velge mellom partier, kjernen i demokratiet
I tillegg har vi
Mediekanalen
Organisasjonskanalen
Aksjonskanalen
som skal gi borgerne muligheter til å påvirke gjennom medier, organisasjoner, aksjoner og kampanjer
Internasjonalt press: internasjonale avtaler, rettsregler og press fra andre stater, internasjonale organisasjoner og bedrifter
26. Styringskjeder på ulike nivåer: Staten
Fylkene
Kommunene
Det er et viktig skille mellom de utskiftbare politikerne i regjeringen, Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene på den ene siden og de fast ansatte byråkratene som skal være politikernes lojale hjelpere, på den andre
Felles for alle ansatte i forvaltningen på alle nivåer er at de må rette seg etter dem som er politisk valgt
Det er også et skille mellom politikerne, nemlig mellom folkevalgte organer (f.eks. Stortinget) og de som foretar den daglige politiske styringen i utøvende organer (f.eks. regjeringen)
27. Styringskjedens grunnlag Statsforfatningen, der reglene bygger på to kilder
Grunnloven: nedskrevne prinsipper for den norske staten
Sedvane: etablert praksis som kan sidestilles med skrevne prinsipper
Grunnlovens opprinnelige tre hovedprinsipper:
Maktfordeling: Statens makt er fordelt på tre organer, som kontrollerer hverandre for å hindre maktkonsentrasjon
Folkesuverenitet: All makt skal bygge på folket, som selv skal utpeke sine lovgivere
Borgerrettigheter: ytringsfrihet, trosfrihet, rettssikkerhet m.m.
Maktfordeling i praksis:
Kongen (eller kongens råd: regjeringen) har utsettende veto: kan utsette iverksetting av nye lover som Stortinget har vedtatt
Domstolene kan avvise nye lover som de mener er i strid med Grunnloven: prøvingsretten
Stortinget kan stille regjeringen for riksrett, en spesiell form for domstol, dersom det mener at regjeringen har gått på tvers av lover og forfatningen
28. Parlamentarisme Fra sedvane til grunnlov
Kjernen i dagens parlamentarisme er at det er flertallet på Stortinget som bestemmer hvilket parti (eller hvilke partier) som får danne regjering – og hvor lenge regjeringen får sitte, noe som altså innebærer at den må gå av hvis den ikke lenger har stortingsflertallets tillit
Parlamentarismen var et eksempel på sedvane (konstitusjonell sedvane) fram til 2007, da prinsippet ble nedfelt i Grunnloven ?
Derfor var – og er det fortsatt – grunn til å spørre om Grunnloven er viktig eller gir et helt ufullstendig bilde av hvordan styringen foregår: ? ? Har Eidsvollsmennene gått ut på dato? ? ? Ofte har regjeringspartiet (eller regjeringspartiene) ikke flertallet på Stortinget, mindretalls-parlamentarisme, som enkelte mener bryter med de opprinnelige tankene bak parlamentarismen
Da må regjeringen samarbeide med Stortingets opposisjon for å få flertall for forslagene sine
Regjeringen må ikke alltid få flertall for alle sakene, men mister fort tilliten hvis den ofte blir nedstemt
29. Partienes oppgaver Partiene er bindeledd mellom velgerne og styringsorganene siden det er deres kandidater som blir valgt inn på Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
Partiene prøver å få innflytelse over samfunnsutviklingen ved å stille kandidater til valg til de politiske styringsorganene
Partiene har to ansikter
Ett rettet mot velgerne for å skaffe seg popularitet, som gir makt
Ett rettet mot medlemmene i arbeidet for å bygge en sterk organisasjon Partienes funksjoner
Mobilisere og rekruttere flest mulig velgere og medlemmer gjennom kampanjer
Politisk sosialisering ved å spre kunnskap, skolere medlemmer og tillitsvalgte og arbeide for å få nye kandidater til politiske verv
Politiske verksteder for diskusjon, utvikling av planer og strategier
Formulere politiske mål ved at ulike politiske programmer lages og problemer avdekkes
Utgjøre alternativer ved valg, der de konkurrerer om velgernes stemmer
Bidrar til ansvarlig styring av samfunnet
30. Det norske partisystemet Tradisjonelt plasseres partiene på en skala fra venstresida via sentrum til høyresida, en inndeling som i stor grad baseres på ulike syn på statens rolle
Venstresida ønsker
En stor, aktiv stat
Omfordeling med et relativt høyt skattenivå
Rødt, SV og AP: i dag sosialdemokratiske
Sentrum
Venstre, KrF, SP
Høyresida ønsker
Flere private aktører
Mer markedsstyring
Høyre, Fremskrittspartiet
31. Hovedtendenser i norsk politikk Partienes standpunkter beveger seg inn mot sentrum: Undersøkelser viser at for eksempel AP og Høyre ofte stemmer likt i Stortinget
Det vil si at det er liten grad av polarisering i det norske parti-systemet: relativt små motsetninger i praktisk politikk.
På den annen side er økt oppslutning om høyresida på bekostning av sentrum et eksempel på polarisering
Noen saker viser imidlertid tydelige fronter i norsk politikk
Innvandring
EU
Sykepenger
Privatisering
Partiene har blitt mindre opptatt av ideologiske prinsipper etter andre verdenskrig, noe som innebærer at de har blitt mer pragmatiske
Tradisjonelt sett har Senterpartiet forsvart bøndenes interesser, Arbeiderpartiet industriarbeidernes interesser og Høyre de øverste samfunnslagene, noe som i mindre grad stemmer i dag
Høyre og Arbeiderpartiet stemmer ofte likt i viktige saker i Stortinget, saker som ikke direkte angår synet på statens rolle og nivået på skatter og avgifter, for eksempel
Miljøpolitikk
Utenrikspolitikk
32. Norsk politiske historie:demokratisering og velferdsstat Embetsmannsstaten: Tidlig på 1800-tallet var regjeringen, forvaltningen og til dels Stortinget dominert av embetsmenn, og idealet var frie, upartiske stortingsrepresentanter
Utover på 1800-tallet var det fokus på allianser for å få gjennomslag:
Dype skiller mellom by og land
Bøndene mer aktive
Fra 1870-tallet: allianse mellom bønder og akademikere fra byene
Krav om at regjeringen skulle ha møteplikt i Stortinget førte til at opposisjonen og stortingsflertallet dannet Venstre og fikk tilkjempet seg regjeringsmakt: parlamentarismen
Høyre oppsto blant embetsmennene Industrialiseringen førte til arbeider-bevegelsen og Arbeiderpartiet (1887), vokste pga. allmenn stemmerett for menn (1898), revolusjonært ca. 1920, men så mer moderat igjen (Norges Kommunistiske Parti brøt ut i 1923)
Venstre mistet medlemmer og velgere
Bondepartiet (1921) ? SP
Kristelig Folkeparti (1933)
Norge innmeldt i NATO i 1949: utenrikspolitisk opposisjon i AP:
Sosialistisk Folkeparti (1961) ?
Utvidet til SV pga. EF (EU) (1973)
Anders Langes Parti (siden FRP) i protest mot skatter, avgifter og offentlige inngrep (1973)
33. Utvikling av partisystemet Topartistat 1884-1906:
Venstre mot Høyre
Ustabil flerpartistat 1906-1940:
AP vokste etter utvidelse av stemmeretten og ny valgordning og utfordret de gamle partiene, samtidig som BP ble stiftet som fjerde aktuelle regjeringsparti; skiftende regjeringer inntil AP dannet regjering i 1935 med støtte av BP (kriseforliket)
”Ettpartistat” 1945-1965:
APs glansperiode under gjenreisingen av landet etter krigen med reint flertall på Stortinget til 1961, deretter som regjeringsparti fortsatt , men med støtte av SF på Stortinget Borgerlig samarbeid og høyrebølge 1965-1990
H, V, KrF og SP dannet regjering 1965-71 med flertall sammen på Stortinget
Skiftende regjeringer pga. kampen om EF (EU), men mest regjerings-makt for AP
Høyre alene eller sammen med KrF og SP 1981-86 og 1989-90 – i konkurranse med AP
Ustabilitet og borgerlig splittelse 1990-:
AP i mindretall, men med regjeringsmakt i lange perioder
Sentrumsregjering 1997-2000
Regjering av H, KrF og V 2001-05
Regjering av AP, SV og SP 2005-
34. Partiene som organisasjon Partienes finansiering:
Statlige tilskudd
Medlemskontingent
Støtte fra organisasjoner og bedrifter
Partienes organisasjon
Landsmøtet
Utsendinger fra lokallag i kommuner og bydeler og fylkeslag
Partiets øverste organ
Vedtar partiets program
Velger partiets ledelse
Landsstyret
Sentralstyret
Partilederne (leder, nestleder(e))
Sekretariatet (ansatte med lønn)
Ungdomspartiet (AUF, UH, UV osv.)
Kvinneorganisasjonen
Partiene er både styrket og svekket: Medlemstallet og aktiviteten blant medlemmene har falt, men den sentrale organisasjonen er styrket, ikke minst på grunn av de siste tiårenes statsstøtte
De norske partiene blir i stadig større grad konkurrenter om de samme velgerne, som i stadig større grad befinner seg i det midterste området på venstre-høyreskalaen
AP og H har framstått som masse-partier, med mange medlemmer og en sterk og aktiv partiorganisasjon
Andre har fått merkelapper som interessepartier (SP) eller livssyns-partier (KrF), i tillegg til at de har hatt trekk fra massepartier
Forskere mener at det er tendenser til at partiene utvikler seg til såkalte nettverkspartier, som legger vekt på uformelle nettverk og den sentrale partiledelsens forhold til mediene
35. Politiske ideologier og partier Liberalismen er opptatt av frihet for enkeltmennesket
Politiske liberalisme ville innføre demokratiske reformer: Venstre fra 1884, etter hvert liten strid om slike demokratiske rettigheter
Økonomisk liberalisme er for markedsøkonomi og kapitalisme med få statlige reguleringer og lave skatter og avgifter, først Høyre og siden i større grad Fremskrittspartiet
Sosialliberalismen vil ikke la friheten gå på bekostning av svake grupper: Venstre og andre partier i sentrum
Konservatismen ville bevare tradisjonelle verdier, bl.a. eiendomsrett, og kunne lett samarbeide med økonomisk liberale om borgerlig politikk, f.eks. Høyre, mens KrF er mer verdikonservativt og sosialliberalt Sosialismen oppsto i arbeiderklassen med industrialiseringen for et sam-funn med mindre sosiale forskjeller og mer statlig eiendom og kontroll
Kommunistene ville innføre sosialismen ved en revolusjon: AKP, forløper til Rødt, i 70-åra
Sosialdemokratene ville gradvis endre samfunnet gjennom demokratiske beslutninger: dagens Arbeiderpartiet og SV
Fascismen oppsto i mellomkrigstida som motvekt mot kommunismen, antidemokratisk, dyrking av fører, disiplin, lydighet, vold og nasjon
Korporativisme: statlig kontroll med næringslivet og folket gjennom organisasjoner
Nazisme: ekstrem rasisme
36. Stemmeretten Stemmeretten er et viktig gode, bl.a. fordi vi velger fordelingen av plassene, mandatene, i Stortinget, og dette avgjør igjen hvem som danner regjering
Alle norske statsborgere over 18 år, eller som blir 18 år i valgåret, kan stemme ved stortingsvalg
Ved lokalvalg også utenlandske statsborgere som har bodd i landet sammenhengende i over 3 år
Historisk utvikling
1814: menn over 25 år med eiendom og bra stilling (borgere, bønder og embetsmenn)
1898: stemmerett for alle menn
1913: allmenn stemmerett for kvinner (gradvis innført)
1978: stemmerettsalderen satt ned fra 20 til 18 år (via 23 og 21)
Velgerne ser i dag ut til å være i drift mellom partier mer enn før
Mellom stortingsvalgene i 2001 og 2005 skiftet 40 % av velgerne parti - og
To av tre var lenge i tvil om hvilket parti de skulle stemme på
Fram til begynnelsen av 70-årene var det tydelige sammenhenger mellom sosiale grupper og partitilknytning, noe som ikke lenger er så tydelig
Fornuft eller følelser?
Har vi mest den rasjonelle velger som setter seg inn i de ulike partienes standpunkter og nøye overveier hvilket parti som er mest i samsvar med egne ønsker og interesser?
Har vi heller velgere som er påvirket av følelser og stemninger som de fanger opp fra mediene rundt valget?
37. Hvem stemmer på hvilke partier? Alder:
Unge velger ofte partier på ”ytterfløyene”: Rødt, SV, FrP
Eldre velger ofte AP, KrF, SP (mot sentrum)
Jevn aldersfordeling blant Høyres velgere (ofte middelaldrende)
I 2005 hadde AP og FrP størst oppslutning blant førstegangs-velgerne
Er alderen det avgjørende eller den generasjonen en tilhører?
Utdanning:
AP, FrP har flest lavt utdannede
SV, Venstre og Høyre har størst oppslutning hos langtids-utdannnede Kjønn:
Kvinner stemmer oftere på partiene på venstresida, menn på høyresida: ”myke” (omsorg) mot ”harde” (økonomi) verdier?
Sektor og yrke:
Offentlig ansatte velger oftere partier til venstre eller i sentrum: Flere velferdsoppgaver trygger egne arbeidsplasser?
Privat ansatte velger ofte Høyre og FrP pga. vilkårene for næringslivet
Bosted:
AP står tradisjonelt i det indre Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, Høyre rundt Oslo, andre byer og det sentrale Østlandet, sentrum (særlig KrF) og FrP på Vestlandet, SP i Nord-Norge, Trøndelag og det indre Østlandet
38. Hovedkonfliktlinjer i det norske politiske landskapet (skillelinjer mellom partiene) Offentlig-privat-dimensjonen: offentlige versus private løsninger for skole, helse, eldreomsorg osv., nivået på skatter og avgifter
Religiøs-sekulær-dimensjonen: moralsk-religiøse spørsmål og kristendommens stilling i samfunnet, jfr. abortsaken og motkulturene avholdssaken og lekmannskristendommen
Sentrum-periferi-dimensjonen: sentrale strøk versus utkanten, jfr. landbruksstøtte, distriktsutbygging og motkulturen målsaken
Vekst-vern-dimensjonen: miljøvern kontra økonomisk vekst, for eksempel spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten osv. og bygging av gasskraftverk med eller uten rensing Global-nasjonal-dimensjonen: globalisering og internasjonalisering
Utenrikspolitikk (NATO, EU, WTO)
Innvandring-solidaritets-dimensjonen, holdinger til u-hjelp, asylsøkere osv.
Betyr tradisjonelle politiske skillelinjer mindre enn før?
Mange av skillelinjene har kanskje bare betydning for noen få partier?
Det er viktig for partiene å markere ”eierskap” mht. skole og eldreomsorg
Forskerne legger vekt på følgende for å forklare partivalg:
Velgerens plassering langs skillelinjene
Saker som får fokus i mediene
Kobling mellom saker og tilliten til enkeltpartier
39. Valgdeltakelse Frammøteprosent ved stortingsvalget i 2009: 76,4
De over 60 år har høyest valgdeltakelse
Lavest valgdeltakelse blant unge og svært gamle: De unge ble ikke ferdig sosialisert?
Fylkene i nord har lavest deltakelse, Akershus høyest
De med høy utdanning, inntekt og yrkesstatus har høyest deltakelse
Det at man velger ikke å stemme, kan være en bevisst politisk protest (valgstreik) eller mangel på kunnskap og interesse
Manglende deltakelse kan også være et uttrykk for at man er fornøyd med samfunnet, og at man ikke trenger å engasjere seg?
40. Stortingsvalg Hvert av de 19 fylkene er en valgkrets og har et visst antall faste stortingsplasser, avhengig av befolkning og areal
Nominasjonsprosessen: Hvert av fylkeslagene setter opp en liste med kandidater som skal appellere til velgerne, og som derfor skal ha noe variasjon
Av totalt 169 plasser (mandater) på Stortinget er 150 fylkenes faste stortingsplasser og fordeles etter prinsippet om forholdstallsvalg: 30 % av stemmene for et parti i et fylke skal gi ca. 30 % av mandatene i fylket
19 utjevningsmandater tildeles for å oppnå mest mulig matematisk rettferdighet i landet totalt (velges ett fra hvert fylke etter et innviklet system for utenforstående) En sperregrense på 4 % av stemmene i landet som helhet kreves for å få utjevnings-mandater, noe som er innført for å hindre at en rekke småpartier kommer inn (men et parti som får ett eller flere distrikts-mandater selv om det har under 4 % på landsbasis, beholder selvfølgelig distriktsmandatet sitt (distriktsmandatene sine)
Derfor er det en del ”bortkastede” stemmer…
41. Alternativer til vårt system Folkeavstemninger: direkte demokrati
Sveits: Folket kan selv ta initiativ til å avgjøre saker selv, og systemet er en viktig del av landets system
Norge: Her har vi prinsippet om referendum, noe som innebærer at politikerne legger et spørsmål fram for folket, men bare seks ganger siden 1905, og resultatet av folke-avstemningen er rådgivende, ikke bindende, men de folkevalgte vil stort sett følge ”folkets råd”:
1905: unionsoppløsningen
1905: styreform: monarki eller republikk
1919: forbud mot brennevin og sterkvin
1926: oppheving av forbudet
1972: EEC/EF (EU)
1994: EU
Avstemninger lokalt, f.eks. om nynorsk eller bokmål Storbritannia (og mange andre land): flertallsvalg i enmannskret-ser: Hver av de 651 valgkretsene velger ett medlem til parlamentet, og den kandidaten som får flest stemmer, vinner selvfølgelig: flertallsvalg – i motsetning til vårt forholdstallsvalg i flermannskretser
Dette fremmer et topartisystem, i dette tilfellet Conservative Party mot Labour Party, og der en stemme til mindre partier, som Liberal Democratic Party, lett regnes som ”bortkastet”
42. Hva er en rettferdig valgordning? Tre overordnede hensyn:
Prinsippet om matematisk rettferdighet: Plassene på Stortinget (mandatfordelingen) bør gjenspeile så mye som mulig mangfoldet av meninger i befolkningen
Handlekraftprinsippet: valgordningen bør øke sjansen for stabilt stortingsflertall med et styringstillegg: Det største partiet får noen mandater flere enn det stemmetallet skulle tilsi for å øke sjansen for at dette partiet kan skape flertall, alene eller i samarbeid med andre
Distriktsprinsippet: Fjerntliggende og tynt befol-kede strøk bør være overrep-resentert for at distriktet kan få tilstrekkelig antall talspersoner.
Det er vanskelig å forene alle disse prinsippene! Problemer og debatt
Skal stemmene i utkantstrøk telle mer enn i sentrale strøk?
Bør hele landet være én valgkrets uten sperregrense?
Da ville Finnmarks stemmer ha forvunnet i mengden
Småpartier ville ha gjort det vanskelig å få et stabilt flertall
Er styringstillegget rettferdig?
Velgernes vandring et krisetegn?
Uklart skille mellom arbeiderklasse og borgerskap, det stemmes uavhengig av bakgrunnen vår
Forbrukermentaliteten gjør at vi velger partiet med best ”tilbud”
Partiet med beste virkemidler og valgkamp vinner
Partiene stadig mer like
Velgervandringen skyldes samfunnsendringer, ikke noe krisetegn for politikken?
43. Valgkanalen: nærmere fokus på styringsorganer Del III (kapittel 8 – 12)
44. Stortingets organisering De 169 representerer både et parti og et fylke
Plenum vil si et møte av alle 169 (Ved fravær sørger innpiskere i hvert parti for at styrkeforholdet mellom partiene opprettholdes)
Partigruppene, dvs. alle stortings-representanter i ett og samme parti, ledes av en parlamentarisk leder, og her avgjøres det hva partiets repre-sentanter skal stemme, og om et eventuelt mindretall må bøye seg for flertallet i partiet (”partipisk”)
Fagkomiteene (12) er små utvalg, der partienes andel skal være så nær som mulig den de har i Stortinget, drøfter saker innen et avgrenset område, alle forslag det skal stemmes over i Stortinget, og leverer en innstilling, dvs. forslag til stortingsvedtak Presidentskapet består av stortings-presidenten og fem visepresidenter (første visepresident osv.)
Makt i de lukkede rom:
Møtene i partigruppene og fag-komiteene er blant de viktigste i Stortinget, men møtene her er lukket, og offentligheten får normalt ikke vite hvilke partier og representanter som ga etter, og hvilke som vant
Merk at det er slutt på inndelingen i Lagting og Odelsting: Stortinget vedtok i 2007 at fra 2009 (etter sommerferien) skal represen-tantene ikke lenger deles inn i to kammer (som Representantenes Hus og Senatet i USA) under behandlingen av lover
45. Stortingets funksjoner Lovgivende myndighet
Vedta nye lover når samfunns-utviklingen krever det (data)
Endre eksisterende lover når holdninger endres (abort, NRK-monopolet, partnerskap)
Bevilgende myndighet
Bevilge penger til ulike formål
Sørge for inntekter gjennom skatte- og avgiftspolitikken
Statsbudsjettet hver høst en hovedsak
Kontrollerende myndighet
Kontrollerer at regjeringens virksomhet er i samsvar med Stortingets vedtak
Behandler planer og retningslinjer for statens virksomhet
46. Lovvedtak Regjeringen tar gjerne initiativet, også stortingsrepresentantene kan foreslå
Regjeringen får hjelp av departementet til å utarbeide et konkret forslag
Departementet nedsetter kanskje et utvalg av representanter fra ulike deler av samfunnet, organisasjoner bl.a.
Departementet utarbeider et lovforslag som sendes ut til høring (uttalelse)
Regjeringen sender sitt lovforslag over til Stortinget som en proposisjon
I Stortinget behandles forslaget av en fagkomité, som leverer en innstilling
Innstillingen vedtas av Stortinget i plenum i to møter (tre dager imellom)
Vedtaket sanksjoneres av Kongen
Regjeringen overlater til departementet å iverksette vedtaket
Fullmaktslover: Det blir stadig vanligere at Stortinget nøyer seg med å vedta fullmaktslover (rammelover), der de folkevalgte overlater til forvaltningen å utarbeide de detaljerte retningslinjene og forskriftene for hvordan loven skal fungere i praksis
Grunnlovsendringer får en annen behandling ved at forslag skal være
kommet til Stortinget i god tid før et stortingsvalg – og
kan ikke vedtas før etter valget
Med et flertall på 2/3
Lover og vedtak som innebærer at Norge må avgi noe av sin suverenitet, for eksempel til en internasjonal organisasjon, krever 3/4 flertall av Stortinget i plenum
47. Budsjettvedtak Regjeringen leverer et samlet forslag til statsbudsjett, Stortingsproposisjon nr. 1, til Stortinget tidlig i oktober hvert år
Statsministeren og Finansministeren i de sentrale rollene må ta mange hensyn
Budsjettbalanse: inntekter i forhold til utgifter?
Publikum: et budsjett til å vinne velgere?
Medlemmene og de tillitsvalgte i partiet: regjeringspartiets hjertesaker tilgodesett?
Partiene i eventuelle koalisjons-regjeringer: gjennomslag i deres hjertesaker?
Opposisjonen på Stortinget: støtte til eventuell mindretallsregjering? Finanskomiteen prøver innen 20.11 på bli enig om rammene, inntekts- og utgiftsnivået innen forsvar, justis osv.
Komitéforslaget behandles i plenum: Finansdebatten bestemmer rammene
Finanskomiteen overlater til de andre komiteene å behandle detaljene med utgangspunkt i budsjettforslaget og finanskomiteens rammer, organisasjoner og bedrifter møter til høringer i komiteene
Innen 15.12 må budsjettinnstillingene legges fram for Stortingets plenum, som stemmer over de enkelte delene
Stortinget endrer lite på regjeringens forslag: utgifter er fastlagt på forhånd
Halvveis i året presenterer regjeringen revidert nasjonalbudsjett justert i forhold til den faktiske utviklingen
48. Stortingets kontroll med regjeringen Kontrollen har to sider:
Når Stortinget har fattet et vedtak, vil det sikre seg at vedtaket blir fulgt opp i praksis
Har regjeringen fortsatt Stortingets tillit? Parlamentarismen gjør regjeringen ansvarlig overfor Stortinget, og den risikerer mistillit dersom den bryter lover eller går på tvers av stortingsflertallets intensjoner og ønsker
Stortingsdebattene gir regjeringen viktige signaler Den tradisjonelle spørretimen: Statsråder svarer på spørsmål de har fått vite på forhånd
Den spontane spørretimen: Statsråder svarer på spørsmål de får i stortingssalen der og da
Interpellasjoner: spørsmål til statsråden som åpner for debatt, og som må besvares innen en måned
Fagkomiteene kan innkalle statsråder til å svare på spørsmål
I lukkede møter
I åpne høringer der publikum og presse inviteres
49. Mer om Stortingets kontrollorganer Kontroll- og konstitusjonskomiteen
KK-komiteen overvåker arbeidet i regjeringen og kan iverksette gransking og åpne høringer, der statsråder og høytstående ansatte i statsforvaltningen må møte til utspørring med pressen til stede
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sivilombudsmannen er en klageinstans for de som mener at de har blitt ukorrekt eller urettferdig behandlet av forvaltningen, men gir bare uttalelser og råd Riksrevisjonen gjennomgår regjeringens og forvaltningens pengeforbruk og vurderer om den er i samsvar med intensjonene
Riksretten består av seks personer utpekt av Stortinget i tillegg til representanter for Høyesterett
EOS-utvalget fører kontroll med at hemmelige tjenester innenfor politi og forsvar handler i pakt med lovverk og Stortingets intensjoner. Det gir også regjeringen råd om hvordan den skal forholde seg til direktiver fra EU-kommisjonen
50. Domstolene som lovgivende organ Domstolene tolker og praktiserer lovene
De etablerer en praksis for eksempel med hensyn til straffeutmåling, spesielt dommer i Høyesterett blir retningsgivende for senere dommer og lovtolkning
Høyesterett har anledning til å stoppe lover som domstolen oppfatter som i strid med Grunnloven (prøvingsretten)
Domstolene står som forvalter av og garantist for viktige sider ved Norge som rettsstat Mange peker på at internasjona-lisering og økt fokus på rettigheter er i ferd med å gi Høyesterett en ny og mektigere stilling i statsapparatet. Ikke minst kan prosessen med å innarbeide internasjonale avtaler om menneskerettigheter i det norske lovverket, gi Høyesterett en pådriverrolle som kan utfordre Stortinget
51. Rettsliggjøring og internasjonale avtaler Stortinget er bundet av Grunnloven og tidligere stortingsvedtak
Nasjonale lovvedtak som har lagt grunnlaget for velferdsstaten og gir befolkningen lovfestede rettigheter til ytelser og tjenester fra det offentlige i alle faser av livet, for eksempel trygder, helsetjenester og skoleplass i 13 år
Internasjonale avtaler om menneskerettigheter som Stortinget har akseptert, er i våre dager blitt en del av det norske lovverket
Internasjonale avtaler om handel og økonomi EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked, og Norge må iverksette EUs regler, selv om vi ikke er medlem: Flere tusen EU-regler vedtatt siden tidlig 90-tall
I stadig større grad har også avtalene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) vært med på å styre norsk nærings- og handelspolitikk
Norske politiske organer har selv latt seg binde av lovvedtak og internasjonale forpliktelser ut fra den tanken at det er en fordel for befolkningen og landet som helhet
Andre mener imidlertid at de folkevalgte har blitt tvunget av mektige særinteresser (bedriftene, kapitaleierne) og internasjonale aktører (USA og ledende EU-land)
52. Domstoler – stadig viktigere Tradisjonelle styringsorganer (Stortinget osv.) presses av nasjonale og internasjonale domstoler og kontrollorganer
Nasjonale domstoler som Høyesterett kan overprøve om vedtak i forvaltningen er i strid med lover og bestemmelser
Høyesterett kan avgjøre saker der norske borgere hevder de er fratatt rettigheter fordi norske lover er i strid med EUs regelverk
Avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg følges vanligvis av Høyesterett
Andre internasjonale domstoler:
EFTA-domstolen: Norge og EU
WTO-domstolen: handelsregler Stortinget kan si nei – men tør det?
Kan det overse felleseuropeiske lover, domstoler og menneskeret-tigheter og risikere prestisjetap?
EØS-avtalen forplikter Norge til å følge opp EUs direktiver, men gir vetorett om sterke nasjonale interesser står på spill – med fare for økonomiske kostnader og tap av anseelse internasjonalt
Nasjonalt begrenser tidligere stortingsvedtak handlingsfriheten selv om disse omgjøres, men det kan være en belastning å fjerne rettigheter og velferdsgoder
Er det riktig a snakke om en femte kanal for innflytelser, en juridisk påvirkningskanal, ved siden av valg, medier, organisasjoner og aksjoner?
53. Har vi et representativt demokrati? Stortingsrepresentantene er i forhold til velgerne
Eldre enn gjennomsnittet
Litt under 40 % kvinner
Bedre utdannet
Sjelden private næringsdrivende
Relativt ofte lærere
Stortingsrepresentantene har noen ganger mer ”ekstreme” holdninger enn velgerne
Venstresida (AP, SV) i synet på statsmaktens rolle
Høyresida (H, FrP) i synet på statsmakens rolle
Mens velgernes holdninger oftere tilsvarer det politiske sentrum Velgerne har noen ganger mer ”ekstreme” holdninger enn stortingsrepresentantene
Begrensing av innvandring
Strengere straffer for forbrytere
Stortingsrepresentantene er ofte mer endringsvillige
Når det gjaldt innføring av partnerskap for homofile
Mange politikere har knapt hatt annet arbeid
Tendens til familiedynastier
Selv om det burde være grunnlag for nye partidannelser, er systemet overraskende stabilt
Bør politikerne være hevet over velgerne?
Velgerne har uansett det siste ordet…
54. Regjeringen Regjeringsmaktens to ansikter
Regjeringsmakt både lokker og skremmer
Lyst til å utøve makt
Frykt for å inngå mange kompromiss
Regjeringen består i våre dager gjerne av flere partier – ofte uten flertall i Stortinget
Partier som deltar i regjering, mister ofte oppslutning ved stortingsvalg
Å delta i regjering er å være i posisjon, andre er i opposisjon Regjeringens funksjoner
Tar initiativ til og forbereder stortingsvedtak
Iverksetter vedtak i Stortinget
Utreder, planlegger
Driver utenrikspolitikk
Har hovedansvaret for statsforvaltningen (departementene osv.)
Tar seg av statens eiendom
Statsrådene utgjør forvaltningens øverste ledelse
55. Arbeidet i regjeringen Regjeringen består av 16-19 statsråder (regjeringsmedlemmer, ministre), der de fleste leder hvert sitt departement, og der de i utgangspunktet er likestilte i et kollegium, men med statsministeren i en lederfunksjon
Statsrådene utgjør sammen med statssekretærene og sine personlige sekretærer (rådgivere) den politiske ledelsen i departementene
Den politiske ledelsen samarbeider med departementsråden, øverste administrative leder, bl.a. på stabs- og sjefsmøter, der ekspedisjonssjefer presenterer saker i sine avdelinger, statsråden legger fram saker i regjeringen
Det er regjeringskonferanse på mandager, forberedende statsråd på torsdager, statsråd på slottet på fredager
Regjeringstyper
Ettpartiregjering
Koalisjonsregjering (flerpartiregjering)
Samlingsregjering (av alle/de fleste partier i Stortinget)
Flertallsregjering: regjerings-partiet (-partiene) har mer enn halvparten av representantene i Stortinget
Mindretallsregjering: regjerings-partiet (-partiene) har mindre enn halvparten av represen-tantene i Stortinget
1985-2005 hadde vi bare mindretallsregjeringer, ettparti-regjeringer av AP eller borger-lige koalisjonsregjeringer, fra 2005 rødgrønn flertallsregjering
56. Regjeringsdannelse Formelt utnevner Kongen regjering, men reelt er det sammensetningen av partier i Stortinget som avgjør:
Ett parti med flertall i Stortinget får selvfølgelig oppdraget (ettparti- og flertallsregjering)
Ett parti danner regjering alene med støtte fra ett eller flere andre partier som det har flertall sammen med i Stortinget (ettparti- og mindretallsregjering)
Flere partier med flertall sammen i Stortinget danner regjering (koalisjons- og flertallsregjering)
Flere partier danner regjering uten flertall sammen i Stortinget, men med støtte fra ett eller flere andre partier de har flertall sammen med i Stortinget, eller de loves ”arbeidsro” av andre partier (koalisjons- og mindretallsregjering)
Det innebærer at de partiene som har størst sjanse til å få sakene sine igjennom i Stortinget, danner regjering
Noen ganger peker avgående statsminister ut etterfølgeren
Noen ganger går stortings-presidenten noen runder med de parlamentariske lederne før ny regjering dannes
I Norge stemmes det ikke over forslag til ny regjering
Ett eller flere partier uten flertall i Stortinget kan danne regjering hvis de ikke møter åpenlys motstand: negativ parlamentarisme
Positiv parlamentarisme: klart mandat gjennom avstemning
57. Parlamentarisme i praksis Regjeringen må ikke gå av selv om Stortinget avviser dens enkeltforslag, men dersom stortingsflertallet ikke lenger har tillit til regjeringen over tid, må den trekke seg
Regjeringen og statsrådene står ansvarlig overfor Stortinget, og svekket tillit kan medføre et mistillitsforslag
Særlig alvorlig er det å ikke oppfylle statsrådenes lovpålagte opplysnings-plikt, spesielt siden Stortinget er helt avhengig av korrekt og tilstrekkelig informasjon fra regjering og forvaltning for å fatte vedtak
Hvis Stortinget ikke ønsker et regjerings-skifte, kan det nøye seg med å gi en oppstrammer, men statsministeren kan selv kvitte seg med statsråder som har blitt belastende De vanligste årsakene til regjeringsskifte:
Et stortingsvalg har endret forholdet mellom partiene
Stortingsflertallet har vedtatt et mistillitsforslag mot hele regjeringen eller en statsråd (mistillitsvotum)
Regjeringen har stilt kabinett-spørsmål: truet med å gå av hvis den ikke får flertall for en bestemt sak i Stortinget
En koalisjonsregjering splittes
Sykdom og personlige forhold
Press fra medier eller andre aktører som statsrådskollegaer, partigrupper , statsforvaltningen osv.
58. Statsforvaltningen De ikke-politiske fagpersonene
fins i statsforvaltningen, kalles byråkrater og skal hjelpe regjeringen og Stortinget med å utarbeide forslag og iverksette vedtak
skaper kontinuiteten og hukommelsen i det politiske systemet da det ikke blir skiftet ut ved valg, har en svært viktig rolle i det politiske systemet
Byråkratiets vekst
Tusenvis av byråkrater og fagpersoner ivaretar velferdsstatens forpliktelser overfor borgerne, og det stilles stadig høyere krav til ekspertise: økonomer, leger, samfunnsvitere osv. som jobber som byråkrater Sentral og lokal statsforvaltning
Den sentrale statsforvaltningen omtales som statsadministra-sjonen og omfatter departemen-tene, som alle ligger i Oslo og ledes av en statsråd (minister), og direktoratene, de fleste i Oslo
Den lokale statsforvaltningen består av ulike kontorer rundt omkring i landet som ligger under sentrale forvaltningsorganer , for eksempel NAV-kontorene i landets ulike kommuner
59. Departement og direktorat Departementene er de viktigste enhet-ene i den sentrale statsforvaltningen. Departementsråden i hvert departe-ment er den høyeste byråkraten, bindeleddet mellom statsråden og departementets avdelinger
Finansdepartementet står i en særstil-ling ved at det forvalter og samordner statens pengebruk og må ofte bremse andre departementers ønsker
Utenriksdepartementet forvalter Norges interesser overfor andre stater
Under flere av departementene er det etablert direktorater som skal drive kontroll og saksbehandling innenfor et klart avgrenset område: Statens foru-rensningstilsyn (SFT) under Miljøvern-departementet, Utdanningsdirektoratet under Kunnskapsdepartementet
60. Den sentrale forvaltningens funksjoner Bidra med ekspertise og rutiner når politikerne arbeider fram nye forslag og planer
Iverksette Stortingets vedtak og andre politiske beslutninger, for eksempel utarbeide detaljerte forskrifter tilvedtatte rammelover
Bidra med faglig ekspertise, særlig samlet i underliggende organer (direktorater)
Klare krav til forvaltningens ansatte:
De skal være lojale til den politiske ledelsen i departe-mentene (statsråd, statssekretær)
De skal også være nøytrale og uavhengige Omstilling og privatisering
Mange er kritiske til måten den nor-ske velferdsstaten er organisert på, men det er bred enighet om statens ansvar for sentrale velferdsordninger
Hvem skal levere tjenestene for det offentlige, hvordan skal det offentlige forvaltningsapparatet organiseres?
Partiene på høyresida vil ”slanke” for-valtningen som administrerer offent-lige tjenester med slagord som konkurranseutsetting og private løsninger
Venstresida frykter at privatisering fører til nedbygging av velferdsord-ningene og vil ha omorganisering
Alle regjeringer har i 20 år ønsket å effektivisere forvaltningen, tendens til fristilling av etater og virksomheter
61. Mister politikerne kontroll? Frykt hos mange for at effektiviserings- og omstillingsprosessen svekker demo-kratiet og offentlige velferdstjenester
Eksempler på at politikerne mister innflytelse over statlig og halvstatlig virksomhet, f.eks. halvprivate sel-skaper som Telenor og StatoilHydro, som det blir stadig vanskeligere for politikerne å blande seg inn i
Politikernes motiver for å fatte vedtak om omstilling av forvaltningen og de offentlige tjenestene som svekker deres styring og kontroll :
De har selv erkjent at de mangler kompetanse og kapasitet
De ønsker å gjøre offentlig forvaltning mer effektiv og konkurransedyktig Utfordringer:
Forventningene til offentlige tjenester hos folk flest fortsetter å øke, samtidig som velgerne ikke ønsker å betale mer i skatter og avgifter, slik at forvaltningen og tjenestene må bli både bedre og billigere, øke krav til både effektivitet og kostnadsbevissthet i offentlig sektor, også blant politikerne
De ansatte i forvaltningen, som i utgangspunktet skal være både lojale og nøytrale, kan påvirke politiske vedtak og prosesser ut fra egne interesser
Har politikerne mistet for mye makt til ekspertene?
62. Lokale styringsorganer Grunnlaget for lokalstyret
Det politiske systemet i Norge er organisert på tre nivåer
Staten
19 fylkeskommuner
431 kommuner
Formannskapslovene av 1837 slo fast at befolkningen har rett til et visst lokalt selvstyre med egne folkevalgte organer
Demokratisk: kjenner velgerne
Effektivt: kjenner lokale forhold
Lokalstyrets forhold til staten
Lokalbefolkningens ønsker
Oppgaver pålagt av staten
Er lokalpolitikerne helt underlagt staten eller har de handlingsrom? Rammene for selvstyret: Det er først og fremst overføringer fra staten og noen sentrale lover som legger rammer for det lokale selvstyret
Overføringer fra staten: Kommunene er avhengige av pengeoverføringer:
Som øremerkede midler
Eller som rammetilskudd
Lover og retningslinjer: Staten pålegger gjennom lover kommunen en del oppgaver som grunnskole m.m., men kommunene har fått større frihet mht. oppgaver og organisering siden1990-tallet
Andre statlige pålegg: Stortinget pålegger kommunene å gjennomføre statlig vedtatt politikk, som helse- og skolereformer
63. Styringen av kommunene Også i lokalpolitikken går et viktig skille mellom politiske organer og forvaltningen: kommuneadministra-sjonen, med fast ansatte fagpersoner som skolesjef, PP-rådgivere, barnevernsjef, helsesjef osv.
Øverste politiske organ er det folke-valgte kommunestyret eller bystyret
Vedtar kommunens budsjett
behandler planer og forslag til større tiltak
utpeker ordfører og hovedutvalg
delegerer makt til formann-skapet, med representanter for alle partier, bl.a. ordfører (og varaordfører), som står for den daglige politiske styringen De fleste kommunestyrer velger ¼ av medlemmene til formannskapet,
som skal gjenspeilet størrelsesforholdet mellom partiene i kommunestyret,
møtes oftere enn kommunestyret,
forbereder saker for kommunestyret,
gjør vedtak i mindre saker og
følger opp ansatte i administrasjonen
Kommunestyret velger ordfører,
som er kommunens ansikt utad,
heltidspolitiker med god oversikt,
leder møtene i kommunestyret og formannskapet
og avgjør mindre saker alene
Mye makt hos politiske hovedutvalg,
som arbeider nær administrasjonen på avgrensede saksområder
64. Byråd (eller kommuneråd) Oslo innførte som første kommune et byråd (i stedet for formannskap)
Utpekt av kommunestyret
Ikke sammensatt av alle partier,
Fungerer som en ”byregjering”
Der ett eller flere partier får ansvar for å styre kommunen
Byrådene (som statsrådene i departementene) leder hver sin avdeling av administrasjonen
Byrådet er avhengig av de folke-valgtes tillit og må gå av dersom bystyret vedtar mistillit
Bedre kontroll med administra-sjonen fordi den blir splittet opp og ledet av hvert sitt byråd
Klarere ansvarsforhold når byrådet må sikre seg de folkevalgtes tillit Administrasjonen (den lokale forvaltningen)
I kommuner uten byråd er administrasjonssjefen eller rådmannen øverste ansvarlige for administrasjonen
Administrasjonssjefen eller rådmannen er ikke selv politiker, men et viktig bindeledd mellom politikerne og resten av administrasjonen
65. Styringen av fylkeskommunene Fylkets innbyggere (med stemmerett) velger fylkestinget
Fylkestinget velger
Fylkesutvalget
Basert på formannskapsmodellen med tilsvarende oppgaver
Alternativt kan det velges et fylkesråd (parlamentarisme)
Fylkesordføreren
Leder arbeidet i fylkestinget og fylkesutvalget
Representerer fylkeskommunen
Utvalg for avgrensede saksfelt (skole, samferdsel osv.)
Fylkesadministrasjonen ledes av en ansatt fylkesrådmann, som bl.a. leder arbeidet med å utarbeide forslag til fylkesbudsjett Fylkesmannen
Arbeider i forhold til både fylkeskommunen og kommunene
Stillingen er administrativ, ikke politisk, men besettes ofte av politikere idet de slutter
Statens forlengede arm i fylket
Fører tilsyn med at fylkes-kommunens og kommunenes virksomhet er i samsvar med lover, forskrifter og sentrale politiske vedtak
Gir råd og støtte i gjennom-føringen av sentrale politiske vedtak i kommunene
Være klage- og ankeinstans for folk i fylket og kommunene
66. Lokalvalg Det er kommune- og fylkestingsvalg samtidig hvert fjerde år (to år før/etter stortingsvalg)
Det er synkende deltakelse
Stemmerettsreglene er som ved stor-tingsvalg, bortsett fra at utenlandske statsborgere kan stemme ved lokal-valg etter tre sammenhengende år
Disse utgjorde 7 % av alle stem-meberettigede ved valget i 2007
Men valgdeltakelsen er spesielt lav for denne gruppa
Prinsippet om forholdstallsvalg
Partiene på riksplan dominerer også ved lokalvalg, men det er også
Bygdelister og tverrpolitiske pro-testbevegelser som vil fremme aktuelle lokale politiske saker Adgang til å endre stemmeseddelen
Ved lokalvalg er personvalget nesten like viktig som partivalget, og følgende endringer kan gjøres:
Kumulering: gi kandidater på lista en tilleggsstemme ved kommune- og fylkestingsvalg
Slengere: føre opp en kandidat fra en annen valgliste på den lista (til det partiet) en velger
Stryking: fjerne en kandidat på lista en velger, en mulighet som ble fjernet, men gjeninn-ført fra 2011
¼ av velgerne endrer listene ved lokalvalg, enda flere i distriktene og blant ikke-vestlige innvandrere i Oslo
67. Sametinget Åpnet i 1989
Både et forvaltningsorgan og et politisk organ
Dets politiske betydning er i hoved-sak å være et forum der samenes representanter kan ta opp relevante saker, diskutere og vedta uttalelser rettet mot bedrifter og myndigheter
Et viktig rådgivende organ
En rekke samiske representanter har imidlertid brukt store krefter i forsøk på å få overført reell myndighet til Sametinget, for eksempel forvaltning over naturressurser - uten å lykkes
Ulikehøyesterettsdommer har i de siste åra styrket samenes krav noe
68. Trenger vi lokale folkevalgte organer? Er det bedre med egne statlige lokaladministrasjoner underlagt departementene?
Men kommunale organer føles viktig for de lokale innbyggerne, og kommunene har fortsatt en del frihet i måten de gjennom-fører statlige pålegg på
Folk kjenner eget lokalsamfunn
Er det for mange fylker og kommuner?
Det er mange innsparings-muligheter om kommuner slås sammen: ett kommune-styre, én administrasjon, én brannstasjon
Kommunesammenslåinger møter lokal motstand
69. Makt og styring i ulike land Ulike konfliktlinjer:
Språklige motsetninger
Etniske motsetninger
Regionale motsetninger
By mot land
Arbeidere mot arbeidsgivere
Ulike demokratiske systemer:
Republikk – monarki: De fleste monarkier er konstitusjonelle, og kongens makt er begrenset
Er statsledere aktive eller passive?
Monarkier har normalt konge med lite makt, som presidenten i noen republikker (Tyskland)
Andre land (USA) har president med stor makt
Parlamentarisme eller maktfordeling
Har utøvende myndighet oppløs-ningsrett (f.eks. Storbritannia)?
Topartisystem
To partier som likner hverandre (USA)
To partier som er forskjellige (Storbritannia)
Flerpartisystem
Mange jevnstore partier
Ett eller to store partier
Graden av polarisering varierer
Forholdstalls- eller flertallsvalg
Enmanns- eller flermannskretser
Enhetsstat eller føderasjon
Problemer:
Hindrer flertallsvalg viktige deler av folkemeningen å komme til?
Gir flertallsvalg for mye makt til særinteresser og ustabilt styre
Lammer maktbalansen i USA regjeringen?
70. Andre kanaler for innflytelse og påvirkning Del IV (kapittel 13 – 16)
71. Organisasjonsmakt I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt av vedtak, skal bli hørt av myndighetene, og interesseorganisasjonene har nær kontakt med den politiske styringskjeden
Staten er avhengig av et godt samarbeid med organisasjoner for å få gjennomført politikken i praksis
Den korporative staten er en betegnelse for å beskrive hvordan den norske staten i etterkrigstida har invitert korporasjoner, dvs. organisa-sjoner og sammenslutninger, til samarbeid om utviklingen av statlig politikk Korporatisme: I et slikt system blir noen få viktige organisasjoner trukket inn i et formelt samarbeid med staten, f.eks. i råd og utvalg, der organisasjonene får ansvar og påvirkningsmuligheter, og oppdragsgiveren er staten, og hensikten er å styrke statens effektivitet og handlingsevne og hindre åpen konflikt
Pluralisme: I et slikt samfunn er det åpne meningsbrytninger og rivalisering mellom uavhengige medier, organisa-sjoner og partier, og det politiske systemet gir organisasjonene mange muligheter til å fremme sitt syn, noe som er med på å styrke organisasjonene
Norge har utviklet en blandingsform mellom pluralisme og korporatisme, men de korporative sidene er innskrenket i de siste 20 åra
72. Ulike typer organisasjoner Interesseorganisasjoner, der målet er å bedre medlemmenes situasjon (LO, YS, Unio, Akademikerne, NHO, Norges Bondelag, Rederiforbundet m.fl.), ofte knyttet til fordelingen av goder i samfunnet: nærings-organisasjoner, fag- og yrkesorganisasjoner
Ideelle organisasjoner, der målet er uegennyttig (Røde Kors, Redd Barna, Amnesty, Juvente, Norges Idrettsforbund, m.fl.)
Adhocorganisasjoner, der organisasjonene er dannet som følge av folks engasjement i en spesiell sak over et begrenset tidsrom (Bevar Hardanger, Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget) Interesseorganisasjonenes kamp om goder:
Landsorganisasjonen (LO) er en paraplyorganisasjon for en rekke landsdekkende fagforbund, rundt 800 000 medlemmer
Fagforbundene er delt inn etter sektorer i næringslivet, f.eks. Fellesforbundet og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet
Mange LO-medlemmer er ansatt i det offentlige, Norsk Kommune-forbund er derfor et av de største forbundene
Andre viktige organisasjoner er Akademikerne, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
73. Forhandlinger og forhandlingspartnere LO forhandler med flere motparter som NHO, staten og Specter, mens NHO kan ha LO, Unio, YS og Akademikerne som motpart
Uansett regnes oppgjøret mellom LO og NHO som det viktigste – og avgjørende for andre lønnsopprør
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er de private arbeidsgivernes hovedorganisasjon med ca. 16 000 medlemsbedrifter, der prioriteringene er
Lønnsomhet i bedriftene
Stabile og forutsigbare rammebetingelser Interesseorganisasjonene fremmer sine ønsker og krav om goder på særlig tre måter
gjennom forhandlinger seg imellom, som under tariffoppgjør
Gjennom formell påvirkning i statlige organer (Regjeringens kontaktutvalg
Gjennom uformell påvirkning, f.eks. lobbyvirksomhet, annonsekampanjer o.l.
74. Forhandlingsprosesser Tariffoppgjør er i utgangspunktet ikke en del av den offentlige politikken, men organisasjonene forhandler ikke i et politisk tomrom
Partene må godta statlig innblanding og regulering av forhandlingene:
Den statlige riksmeklingsmannen mekler dersom forhandlingene bryter sammen
Staten kan gripe inn og stoppe en langvarig konflikt med bruk av tvungen lønnsnemnd, og partene må da godta tariffavtalen som rikslønnsnemnda kommer fram til
Den offentlige politikken er med på å legge rammebetingelsene for forhandlingene, slik som statlige signaler om skatte- og avgifts-endringer og rentenivå Tarifforhandlingene mellom organisasjonene påvirker politikernes rammevilkår. Blir organisasjonene enige om høye lønnstillegg, tør ikke politikerne bruke så mye penger som de kanskje skulle ønske. Fordi de frykter uheldig prisstigning og inflasjon – og mulig renteøkning
Staten spiller en viktig rolle når de statsansatte og bøndene skal forhandle om inntekter og arbeidsforhold, og de statsansatte innenfor LO, YS, Akademikerne og Unio må forholde seg til staten som en ordinær arbeidsgiver
75. Formaliserte påvirknings-muligheter i staten Organisasjonene og forvaltningen: råd, utvalg, høringer:
Organisasjoner og bedrifter kan delta i midlertidige og permanente råd og utvalg, samt uttale seg om lovforslag før de blir oversendt Stortinget: høringer
Organisasjonene og Stortinget:
Fagkomiteer lytter til innspill fra inviterte organisasjoner for de kommer fram til sin innstilling: høring Organisasjonenes ressurser:
Maktressurser er skjevt fordelt mellom organisasjonene
Viktige ressurser:
Sterk økonomi
Mange medlemmer
Kontakt med mediene
Ledernes medieappell
Tilgang til ekspertise
Strategisk posisjon
Nærhet til de politiske partiene
76. Statens ønske om samarbeid Årsaker til at staten ønsker samarbeid med organisasjoner:
Demokratisk prinsipp: De som blir berørt av et politisk vedtak, skal få uttale seg på forhånd
Politikerne får økt kunnskap, ekspertise og innsikt
Legitimitet: Politiske vedtak blir lettere akseptert om organisasjoner og berørte parter får uttale seg
Effektivitet: Det blir lettere å gjennomføre tiltak når organisasjo-nene er ”med på laget”
Ønsker fra politikerne om å utnytte de erfaringer og den kunnskap organisasjonene har
Samarbeid i råd og utvalg bidrar til å ansvarliggjøre organisasjonene
Blir organisasjonene i praksis blir ”gisler” når de sitter i råd og utvalg fordi det blir et press om å inngå kompromiss og gi legitimitet til politiske vedtak som kanskje avviker fra deres opprinnelige målsettinger, men organisasjonene tror selv de får viktige muligheter til å påvirke ved å delta i slikt samarbeid
Det er en tendens til at antall råd og utvalg i forvaltningen er synkende, mens organisasjonenes press på Stortinget har økt:
Mange regjeringer har redusert antall utvalg av effektivitetshensyn
Tilpasning til EUs har ført til at lovsaker ofte er avgjort på forhånd
Stortinget har økt sin makt pga. mange mindretallsregjeringer
77. Medienes funksjoner Mediene formidler informasjon og meninger, men de er også en viktig arena for meningsutveksling, de fremmer dessuten egne syns-punkter gjennom lederspalter m.m. og fungerer som bindeledd mellom ulike grupper, for eksempel velgere og politikere
Mediene redigerer, de gjengir ikke et ”nøytralt” bilde av virkeligheten, men siler og redigerer, bl.a. for å gjøre mengden av informasjon mer håndterlig for mottakerne, de vinkler saker , dvs. de avgjør hvilke meninger, personer, overskrifter og bilder som skal brukes for å presentere sakene: Mediene er ”portvakter” Mediene kontrollerer, de forventes å være folkets ”vakthunder”, de skal kontrollerer institusjoner og maktmennesker på vegne av borgerne, de kan ha makt til å felle politikerne
Mediene påvirker dagsordenen, dvs. at de sakene som blir sterkest vektlagt av mediene, kommer på samfunnets dagsorden, og at politikerne og folk i ledende stillinger kan bli presset til å prioritere og ta stilling til de sakene som mediene velger ut
Mediene omtales derfor som den fjerde statsmakt, i tillegg til Stortinget, regjeringen og domstolene
78. Utformer mediene spillereglene i politikken? Det er en tendens til medialisering av politikken, dvs. at de politiske aktørene, politikere, ledere i organisasjoner og næringsliv, tilpasser seg mediene for å få oppmerksomhet, og mediene kan på denne måten være med på å bestemme spillereglene i politikken Noen kjennetegn ved medienes tenkemåte
Prioriterer det spesielle, unormale, krisepregede og sensasjonelle
Trekker fram personer framfor saker
Forenkler
Dramatiserer og forsterker for å skape oppmerksomhet
Fokuserer på kjendiser og eliter, dvs. personer i viktige stillinger
Utvisker grensa mellom under-holdning og nyhetspresentasjon
Stadig mer vekt på det intime, personlige og private
Prioriterer saker med slående, opp-siktsvekkende bilder, videoklipp o.l.
79. Noen følger av medialiseringen Mediene regisserer politikken: Triangelhypotesen: mediene har en tendens til å gjøre grupper og personer til parter i en konflikt, mens de selv, som den tredje parten, regisserer duellene og oppnår høye leser- og seertall
PR-byråer, mediestrateger og informasjonssjefer blir stadig viktigere: Politikere, byråkrater, bedrifter og organisasjoner engasjerer eksperter på kommunikasjon med media, tørrtrener i tv-studioer, bestiller artikler som blir presentert som ”gratisstoff” til mediene, ansetter egne informasjonsmedarbeidere osv. Politikk blir underholdning: Politikere framstår som mer eller mindre frivillige artister, og noen er veldig aktive i sin deltakelse i underholdningsprogrammer, så mange frykter derfor at all politisk journalistikk får et preg av underholdning
Intimitet og privatliv vektlegges mer: Mediene konkurrerer om å gå ”bak fasaden” på politikerne og få dem til å snakke ut¨, noe som kan føles som en stor byrde for politikerne
80. Hvorfor deltar politikerne på medienes premisser? Skal en lykkes i politikken, må en lykkes i media: Slik kan en nå fram til velgerne, da media opptar så mye av vår tid, og politikerne bruker mediene til å markedsføre seg som individer med handlekraft og troverdighet, samtidig som de må være både folkelige og profesjonelle
Mediene gir politikerne en mulighet til å nå ut til mange mulige velgere på samme tid Mediepopulismen vinner
Journalister flest er negative til Fremskrittspartiet, men likevel har partiet fått stadig økt oppslutning, et tegn på at media ikke har mye makt?
Det blir hevdet at moderne medier, ved sine forenklinger og politiker-skepsis, bidrar til å styrke populistiske partier som Fremskrittspartiet fordi dette partiet og mediene har samme enkle språk
81. Fra partijournalistikk til kommersielle eiere Fra 1800-tallet til 1970-tallet var det vanlig at pressa var eid og styrt av partipolitiske interesser, men siden har mediene gått i retning av å bli reine kommersielle bedrifter med mål om å øke salgbarhet og inntjening
Få eiere kontrollerer mange medier; på det norske avismarkedet er eierkonsentrasjonen oppsiktsvekkende høy i forhold til andre land
Fristillingen og kommersialiseringen har ført til økt konkurranse mellom mediene, og det er store penger å tjene på å vinne leser, lyttere og seere, ikke minst fordi man tiltrekker seg pengesterke annonsører Uviss framtid for NRK: Mange mener det er et tidsspørsmål før NRK helt eller delvis blir omgjort til et reklame-finansiert aksjeselskap, og det er lett å se at også NRK tar i bruk stadig flere elementer fra kommersiell tv-kultur
Noen problemstillinger:
Er mediene en trussel mot demokratiet?
Ødelegger mediene grunnlaget for saklig debatt i offentligheten?
Er mediene for like og pluralismen svekket til tross for mangfoldet?
Bidrar mediene til politikerforakt og politikkens oppløsning?
Forsterker mediene tendenser til informasjonskløft og elitestyre?
82. Kampanjemakt Begrepet kampanjemakt brukes om evnen til å få sin vilje igjennom ved en kortvarig, målrettet påvirkningsaksjon utenfor den daglige politikkens rutiner
Ofte grupper som engasjerer seg i en spesiell sak i et begrenset tidsrom
Ofte er kampanjene tverrpolitiske (går på tvers av tradisjonelle partiskiller)
Både bedrifter, organisasjoner og ulike grupper benytter seg av kampanjemakt Direkte kontakt og lobbyvirksomhet
Direkte kontakt med politikere er nokså vanlig i små lokalsamfunn, og noen ganger sendes delegasjoner fra kommuner, organisasjoner og bedrifter til Oslo for å påvirke rikspolitikere, i tillegg til at mange organisasjoner har en formalisert kontakt, for eksempel ved at de er med i utvalg eller regelmessig kontaktes ved høringer; i store saker kan Stortinget nærmest bli nedrent av grupper som vil påvirke
Lobbyvirksomhet er uformelt, systematisk og målrettet politisk press mot offentlige myndigheter, der lobbyistene er repre-sentanter for bedrifter eller organisasjoner eller ansatte i profesjonelle PR-byråer, betalt for å ta direkte kontakt med politikerne, og et flertall av stortings-representantene er positive til lobbyvirksomhet
83. Hvem er lobbyistene? Lobbyistene er ofte bedriftenes eller organisasjonenes egne ansatte, men i de siste åra har det blitt stadig vanligere med profesjonell lobbyisme
Det blir hevdet at lobbyisme er langt viktigere enn mediene når det gjelder å påvirke offentlige beslutninger
Noen lobbyister har erfaring og gode kontakter i det politiske miljøet, de er for eksempel tidligere politikere selv Lobbyisme i endring:
Korridorpolitikken har lange tradisjoner og er en viktig del av pluralismen, men lobbyistene er nå mer pågående, utstyrt med utredninger og mediestrategier
Da lobbyistene på slutten av 90-åra ble oppfattet som uheldige for demokratiet, ble det vedtatt at alle pressgrupper skulle få uttale seg i budsjettbehandlingen
Lykkes lobbyistene?
Lobbyistene har blitt viktigere, selv om det er uvisst i hvilken grad politiske vedtak hadde blitt annerledes uten lobbyisme, men organisasjoner og bedrifter hadde ikke brukt så mye ressurser om det ikke lønte seg…
Ifølge nye undersøkelser mener rundt en tredel av stortingsrepresentantene at lobby-istene har mye eller nokså stor innflytelse
84. Aksjoner Aksjoner er alt fra demonstrasjoner og boikott- og underskriftsaksjoner til ulovlige handlinger
Aksjonister er ofte tverrpolitiske, og dette gir dem handlefrihet da de ikke er bundet av politiske programmer
Det er mange dilemmaer knyttet til sivil ulydighet: Skal noen ha rett til å nekte å respektere lovlige politiske vedtak, mens andre ikke skal ha denne retten?
Aksjoner og mediene
Alle politiske aksjoner har ett felles mål: å bli sett og hørt: Aksjoner er altså svært avhengig av omtale i mediene, og denne omtalen kan forhåpentligvis skape sympati i befolkningen og få politikerne til å fatte de beslutningene som aksjonistene ønsker
Aksjonistene vet at mediene ofte betrakter aksjoner som godt stoff, slik at mediene gjerne blir varslet før aksjoner
85. Sivil ulydighet Ikke alle aksjoner følger lover og regler, og ulovlige aksjoner blir gjerne kalt sivil ulydighet, for eksempel å okkupere hus, lenke seg fast på byggeplasser og ikke fjerne seg på politiets oppfordring osv.
De som bruker sivil ulydighet, hevder at noen politiske mål er så viktige at det er moralsk riktig å bruke lovbrudd, mens andre betrakter ulovlige aksjoner som ordinære lovbrudd og mener at samfunnet må svare med straff
86. Virker aksjonene? Det tar tid å iverksette større aksjoner, slik at aksjonistene ofte kommer for seint inn i den politiske beslutningsprosessen, og ofte får en full oppmerksomhet når politikerne allerede har tatt et standpunkt og ikke kan snu uten å tape ansikt
Aksjonen mot EU er et eksempel på en vellykket aksjon fordi det er et politisk spørsmål som kan engasjere store deler av folket
Det kan være grunn til å tro at aksjoner som miljøbevegelsen står bak, på lang sikt har gjort viktige miljøproblemer kjent og fått dem opp på den politiske dagsorden
87. PR-byråene PR-byråer sørger for viktig kunnskap om hvordan man øver effektiv påvirkning gjennom mediene, og mange bedrifter og organisasjoner bruker godt betalte rådgivere i PR-byråer for å få hjelp til dette
De skolerer ledere og ansatte i organisasjoner og næringsliv
Det har vakt oppsikt at eks-politikere tar jobb i PR-byråer og tar oppdrag for bedrifter og organisasjoner som vil påvirke politiske prosesser PR-byråene har ulike strategier:
De vil skape oppmerksomhet om visse saker, personer, bedrifter osv. og skille seg ut fra resten
De vil kontrollere informasjon, for å skaffe, skjule og tilpasse informasjon er en viktig strategi for å styrke sin posisjon i samfunnsbildet og dermed kanskje også vinne politisk innflytelse
De vil skape positive medie-bilder: Her konkurrerer aktørene om seernes og lesernes tillit og sympati, og de må framstå som troverdige
88. Enkelte problemstillinger knyttet til kampanjemakt Er kampanjemakt forbeholdt ressurs-sterke organisasjoner og bedrifter? Aksjoner kan brukes av alle, men kombinasjonen av lobbyvirksomhet og PR-byråer har trolig større gjennomslagskraft i vår tid
Styrker aksjoner demokratiet? Virker aksjoner supplerende for demokratiet, slik at nye grupper og argumenter kan få oppmerksomhet, i tillegg til at aksjoner kan virke mobiliserende og engasjerende for grupper som ikke finner seg til rette i rutinepolitikken?
Det er liten støtte til denne grasrot-hypotesen, at aksjoner er en kanal for grupper som ikke når fram gjennom valg, organisasjoner og medier Forslag til kriterier for at noen ulovlige aksjoner må kunne aksepteres av samfunnet:
Aksjonen må være ikke-voldelig
Ulovlighetene må ikke skje åpenlyst
Saken må ikke dreie seg om private interesser, men prinsipielle spørsmål
Lovlige, demokratiske virkemidler må være forsøkt først
Aksjonen må være knyttet til én sak og være rettet mot demokratiet som styreform
89. Mangfold og medborgerskap:Tendenser i politisk engasjement Rundt tre av fire velgere bruker stemmeretten ved stortingsvalg, selv om deltakelsen har gått ned, særlig ved kommunevalg
Stadig færre er medlemmer i politiske partier
Bare fem prosent har deltatt i arbeidet i et politisk parti det siste året
Partiene sliter med å få folk til a ta på seg politiske verv
Ungdom engasjerer seg svært sjelden i partipolitisk arbeid Mange er fortsatt medlemmer i organisasjoner, men få, ca. 20 %, er med i organisasjoner som vi forbinder med politisk påvirkning, og de fleste er passive medlemmer
Det tradisjonelle politiske engasjementet er mindre enn før, men forskerne mener at samfunnsengasjementet fortsatt er stort blant folk flest, det kommer bare til uttrykk på nye måter
Nå handler politisk aktivitet mer om kortvarig innsats for å fremme enkeltsaker, gjerne knyttet til nærmiljøet, for vi vil få rask uttelling, så deltakerkultur blir erstattet av aksjons-kultur – gjerne synlig i mediene
Er det en måte å øke vår selvfølelse på?
90. Er engasjementet politisk? Rundt 40 % av befolkningen har deltatt i direkte aksjoner eller vært i direkte kontakt med politikere, tjenestemenn, medier eller advokater for å påvirke samfunnsutviklingen, men for de fleste innebærer ikke dette mer enn at de har skrevet under på et opprop
Rundt 80 % har brukt økonomiske virkemidler, men dette betyr for de fleste at de har gitt penger til veldedige formål
91. Forskjeller mellom ulike grupper Forskerne mener at ca. en tredel av befolkningen kan betegnes som aktiv, en tredel deltar litt aktiv, mens en tredel er mer eller mindre passiv
Kjennetegn ved høy og lav deltakelse:
Små kjønnsforskjeller
Engasjementet øker med alderen og er høyest for aldersgruppe 45-54
Unge deltar oftere i direkte aksjoner
Jo høyere utdanning, jo større deltakelse, uansett form – bortsett når det gjelder partimedlemskap
Folk i høyere stillinger, toppledere og mellomledere , er mer aktive
Folk med høy inntekt bruker oftere stemmeretten, tar direkte kontakt, deltar i aksjonsgrupper og har et politisk styrt forbruk Folk med lav inntekt (unge?) deltar oftere i demonstrasjoner og penge-innsamlinger
Store deler av innvandrerbefolk-ningen deltar ikke i det norske politiske systemet
Kontakt med medier og myndigheter er nok mer effektivt enn aksjoner og demonstrasjoner, og det er en tendens til at menn benytter seg mer av slike direkte, og kanskje mer effektive, former for deltakelse
Den mest aktive tredelen synes å være en etnisk norsk elite som kjennetegnes av høy utdanning, høy inntekt og høye stillinger, og det ser ut til å være menn i denne eliten som velger den mest målrettete og effektive påvirkningsformen
92. Hvorfor noen ikke deltar De som ikke deltar, er ingen ensartet gruppe
Enkelte mangler interesse for politisk deltakelse
Noen er så fornøyde med det politiske systemet og samfunnsutviklingen at de ikke ser noen hensikt i å engasjere seg
Noen skulle gjerne ha engasjert seg, men opplever at de ikke når fram i det politiske systemet, jfr. stikkordet avmakt
Noen har kanskje ikke tid, eller andre oppgaver som de heller vil prioritere
Politisk deltakelse kan også være en personlig belastning for enkelte
Noen mangler kanskje selvtillit
I praksis er det et samspill mellom ulike faktorer
93. Er kanalene stengt for noen? Valg, organisasjoner, medier, aksjoner og kampanjer er i utgangspunktet åpne for alle, men disse kanalene kan oppleves som lukkede for store deler av befolkningen
Selv om de fleste er medlem i en organisasjon, betyr ikke det at vi alltid kan bruke dette medlemskapet til å presse politiske myndigheter
Kampanjer, demonstrasjoner og underskriftsaksjoner er i prinsippet åpne for alle, men hvis en trenger hjelp fra advokater og profesjonelle PR-byråer, må en ha store økonomiske ressurser
Mediene formidler borgernes meninger i intervjuer, leserbrev osv. – tilsynelatende åpne for alle, men likevel er det slik at aviser siler ut og vinkler saker slik de selv ønsker, altså et skjevt utvalg av befolkningen som slipper til i mediene og blir intervjuet her, nemlig godt voksne med høy utdanning, inntekt og posisjon
Valg skiller seg ut ettersom alle voksne statsborgere har stemmerett, men noen er bekymret for at velgere i praksis har liten innflytelse over personvalget, for nominasjonsprosessen i fylkespartiene er forbeholdt partimedlemmer
94. Fordeling av politiske ressurser Undersøkelser viser at bare hver sjuende velger tror at de kan fremme en sak og bli hørt av politikerne, men bare de med høy inntekt, utdanning og posisjon har stor tro på egen påvirkningsmulighet
Politiske ressurser er egenskaper eller kjennetegn som gjør det lettere for en person å nå fram i det politiske systemet: språklige evner, selvtillit, kunnskap, god økonomi, tid, medlem-skap i viktige organisasjoner, kontakt-nett og adgang til mediene
Språk- og samfunnsforskere har lenge vært opptatt av at ”språk er makt”
Språk kan medvirke til å ekskludere store grupper fra politikken da to av tre sliter med politikernes argumen-tasjon og ekspertenes analyser Politisk fattigdom?
Samfunnsforsker Willy Martinussen mener at personer i lavere sosiale lag vil fortsette å ha svak økonomi fordi de har få politiske ressurser, slik at disse i mindre grad enn andre kan påvirke politikken, og politikerne tar derfor ikke hensyn til disse gruppene når godene skal fordeles
Andre har pekt på at mange partier og organisasjoner i Norge taler de svakes sak
Mange samfunnsforskere har slått alarm om det de mener er en voksende underklasse av mennesker med innvandrerbakgrunn og folk som står utenfor arbeidslivet, i norske storbyer
95. Politiske mistillit og forventningskrise Svært mange mangler tillit til politikerne, og under 20 % sier at de har tillit til partiene
Over 70 % er helt eller delvis enige i påstanden om at de folkevalgte ikke bryr seg om hva vanlige folk tror og mener
Frustrasjonen og mistro preger altså manges forhold til de folkevalgte
I 1970- og -80-åra trodde mange at økende materiell velferd ville føre til økt engasjement for internasjonal solidaritet og miljøvern, men resultatet er heller mer materialisme, egoisme og individualisme
Store forventninger til fortsatt vekst i materiell velstand og offentlige tjenester skaper misnøye med politikerne?
Men mer enn 70 % har tillit til det demokratiske systemet I de siste tiåra har velgerne fått en mer kritisk og krevende innstilling til det politiske styringsapparatet, og de ”shopper” partier og velferdstjenester på samme måte som de velger andre varer
Rollen som politisk forbruker kan skyldes flere forhold:
Politikernes valgløfter
Velferdsstatens lovfestede sosiale og økonomiske rettigheter for alle
En tendens til mer egoisme og vekt på egen nytelse
Medienes formidling av hvordan den enkelte kvinne og mann rammes av velferds-statens svakheter og politikernes løftebrudd
96. Betingelser for medborgerskap Noen mål må være oppfylt for at alle innbyggere skal være likeverdige politiske medborgere
Påvirkningskanalene må være åpne for alle, for elitestyre er ikke forenlig med demokrati og medborgerskap
Fordelingen av politiske ressurser bør være så jevn som mulig, og det er uheldig for demokratiet dersom slike ressurser er svært skjevt fordelt
Befolkningen bør ha grunnleggende tillit til det politiske systemet og de viktigste aktørene, for eksempel partiene
Forbrukerrollen bør ikke få sette rollen som politisk medborger til side Det går et viktig skille mellom formell og reell påvirkningsevne, for alle kan ha de samme rettighetene på papiret, men i praksis er det kanskje bare en elite som får gjennomslag for sitt syn
Mange hevder at det bare er gjennom økt utdanning at alle innbyggere kan framstå som fullt ut likeverdige medborgere med reell påvirkning, og alle bør gjennom en politisk sosialisering
97. Mangfoldet og de folkevalgte Bedrifter, kapitaleiere, medier, organisasjoner og andre forsøker å påvirke offentlige politiske vedtak, men har de folkevalgte mistet sin handlekraft og glemt velgerne sine?
Er mediene, organisasjonene og kampanjene i det hele tatt forenlige med det representative demokratiske systemet?
Stemmer teller – ressurser avgjør?Denne tesen lansert av samfunns-forskeren Stein Rokkan indikerer at velgernes stemmer bare har betydning for sammensetningen av Stortinget, men i praksis er det organisasjonenes, bedriftenes og andre mektige samfunnsgruppers ressurser som er med på å avgjøre de store sakene Må sterke særinteresser stenges ute?
Det er uheldig om de samme særinteressene alltid vinner fram
Norske, europeiske og globale lover og rettigheter, f.eks. trygder, binder de folkevalgte og kan beskytte sårbare og ressurssvake mot å bli overkjørt
Åpenhet viktig
Politikerne må vise åpenhet mellom valgene fordi de ikke kan overse synspunktene til organisasjoner, bedrifter og medier som utgjør viktige grupper og interesser i samfunnet vårt
Organisasjonene og bedriftene og store befolkningsgrupper har ofte felles interesser mht. f.eks. arbeidsplasser
Bedrifter og organisasjoner må være med på laget når vedtak gjennomføres
98. Den internasjonale utfordringen Vi kan se hvordan økonomi og handel, politisk samarbeid og internasjonale rettsregler ofte fastsetter rammene for politiske vedtak: De folkevalgte har fått begrenset handlefrihet
Kanskje kan noe av dette tapet av velgermakt oppveies av nye påvirkningsmuligheter som de internasjonale avtalene og rettsreglene gir borgerne, som internasjonale lover og menneskerettighetskonvensjoner
Også andre stater, statlige og ikke-statlige organisasjoner og bedrifter kan bruke internasjonale avtaler og regelverk som en ny kanal i arbeidet for å fremme sin sak eller sitt syn overfor norske myndigheter U-land bruker regelverket og forhandlingene i WTO til å presse Norge og andre vestlige stater til å redusere landbrukssubsidier og åpne for større import fra fattige stater
Mange mektige transnasjonale selskaper har mulighet til å legge press på norske myndigheter fordi de har kontroll over investeringer, arbeidsplasser, forskning osv., ikke minst i oljesektoren
I tillegg til nasjonale selskaper påvirker blant annet verdens olje-produsenter, oljeimportører, børser og råvaremarkeder politiske vedtak som de norske folkevalgte gjør, fordi vi er så tett innvevd i internasjonal handel og økonomi
99. Internasjonal politikk og utenrikpolitikk Del V (kapittel 17 – 19)
100. FNs tusenårsmål – fram mot 2015 Utrydde ekstrem fattigdom og sult
Realisere universell tilgang til grunnskoleutdanning
Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon
Redusere barnedødelighet
Bedre mødres helse
Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer
Sikre miljømessig bærekraft
Utvikle et globalt partnerskap for utvikling
- - - vedtatt av verdens statsledere i 2000 - - -
101. Den internasjonale arenaen Utenrikspolitikk: en stats politikk overfor omverdenen
Internasjonal politikk:samhandling mellom stater, bedrifter og organisasjoner over landegrensene
Det internasjonale systemet:mønstre for samhandlingen mellom de ulike aktørene slik det framkommer når vi studerer den over tid
Det internasjonale systemet preges av både anarkiske trekk og samarbeid
Anarki (= uten styre):
Lite felles grunnverdier og regler
Statenes selvbestemmelsesrett går foran av FNs beslutningsmyndighet
Kan ikke kreve inn skatter
Sikkerhetsrådet (med ”politimyn-dighet”) rammes av vetoretten Samarbeid:
Stater tjener på samarbeid og gjør det derfor i mange sammenhenger
Folkeretten:
Multilaterale traktater, sedvane
Statenes suverenitet er grunnprinsipp
Folkerettslige prinsipper blir gjerne fulgt da konvensjoner er bindende for stater som har ratifisert dem
Domstolen i Haag kan dømme i tvister hvis statene ønsker det
Menneskerettigheter
Sivile og politiske rettigheter beskytter borgerne mot overgrep fra staten
Økonomiske og sosiale rettigheter forutsetter en velferdsstat
102. Sentrale begreper og problemstillinger Hegemoni: en stat eller gruppe av stater er dominerende
Undertrykking, men fravær av krig?
Maktbalanse: balanse mellom to eller flere stater eller grupper av stater
Gjensidig mistro, men fravær av krig?
Globalisering: verdens stater er knyttet nærmere til hverandre
Økonomisk: handel stimuleres
Kulturelt: medier, musikk, mat …
Politisk og rettslig: organisasjoner og menneskerettigheter
Globalisering: hele verden er involvert
Internasjonalisering: en gruppe land samarbeider
Regionalisering: en gruppe land i ett geografisk område samhandler Fører internasjonalisering til
At Afrika kommer i bakgrunnen?
Arbeidsledighet i vest?
Misbruk av arbeidskraft i u-land?
Miljøproblemer pga. transport og overforbruk?
USAs rolle internasjonalt utfordret
Globalisering = amerikanisering?
Omstridt ”verdenspoliti”
Handler ut fra egeninteresse?
”Krig mot terror” er maktmisbruk?
Bort fra internasjonalt samarbeid?
Globalisering = fred og stabilitet?
Får vi ”A Global Village”?
Bør statenes makt reduseres?
Fører økonomisk integrasjon til færre kriger?
103. Statens utenrikspolitikk Mål for utenrikspolitikken:
Sikkerhetspolitiske mål:forsvar av eget territorium, ressurser og befolkning
Økonomiske og valgpolitiske mål:utvikling og vedlikehold av handel og velferd
Oppnå prestisje og respekt:atomvåpen, teknologi, idrettsprestasjoner og kultur
Idealpolitikk:miljøvern, bistand og fredsarbeid
Historisk kan stater ha hatt andre mål som ekspansjon av territorium, spredning av egen ideologi eller støtte til ”venner”
Maktressurser i utenrikspolitikken:”makt”: evnen til å nå de målene man har satt seg (makt forutsetter ressurser)
Militære ressurser:avskrekke, true med eller gå til krig
Økonomiske ressurser:stort marked, avansert teknologi, kapital, stor bistand
Ideelle ressurser:
Vatikanstaten har innflytelse
USA vant den kalde krigen og har prestisje og innflytelse
104. Grupper av stater og virkemidler Grupper av stater ut fra ressurser:
Småstater: de nordiske landene
Regionale stormakter: Kina, Russland, Nigeria
Supermakt: bare USA etter den kalde krigen
Sektormakt: Norge har makt på sektoren olje, i langt større grad for eksempel Saudi-Arabia
105. Faktorer som påvirker utformingen av utenrikspolitikken Indre faktorer:
Beliggenhet
Folketall
Geografisk størrelse
Velferdsnivå
Styreform
Økonomisk system
Indre pressgrupper
Kulturelle minoriteter
Etniske minoriteter
Nasjonale medier
Nasjonale bedrifter Ytre faktorer:
Det internasjonale systemet
Maktkamp
Folkerett
Internasjonale organisasjoner
Andre aktører
Verdensopinionen
Internasjonal handel
Problemstillinger knyttet til miljø
Internasjonale medier
Internasjonale bedrifter
106. Norsk utenrikspolitikk Norsk sårbarhet
Liten befolkning
Lang kystlinje og stort havområde
Internasjonalt samarbeid, særlig i FN, spesielt viktig
Aktører i utenrikspolitikken
Utenriksministeren leder norsk utenrikspolitikk
Stortinget avgjør prinsipielle spørsmål og ratifiserer konvensjoner
Stortingets utvidede utenrikskomité: Stortingets kontakt med regjeringen:
Utenrikskomiteen
Stortingspresidenten
De parlamentariske lederne
Hemmelige møter for å heve uten-rikspolitikken over partigrensene
107. Mer om norsk utenrikspolitikk Indre påvirkning
Organisasjoner: næringsorganisasjoner og ideelle organisasjoner
Mediene
Folkemeningen
Ytre påvirkning
USA – en mektig alliert som vi ønsker å ha et godt forhold til
Russland – en mektig nabo som vi ønsker å ha et godt forhold til
Avtale om grenselinja i Barentshavet
EU – en mektig handelsblokk som bl.a. importerer norsk olje og gass
Andre ytre faktorer
Internasjonale organisasjoner
Transnasjonale selskaper
Internasjonale avtaler: EØS, WTO Skiller i norsk utenrikspolitikk
Venstresida tradisjonelt skeptisk til USA og NATO
Uenighet om tilknytningsform til EU
Strid om bistand (u-hjelp)
108. Andre internasjonale aktører Internasjonale statlige organisasjoner
Mellomstatlige: forutsetter enstemmighet: NATO, WTO
Overnasjonale: medlems-landene gir fra seg noe av selvråderetten: EU, FNs sikkerhetsråd
Internasjonale ikke-statlige organisasjoner (NGO)
Røde Kors, Amnesty, Attac
Setter saker på dagsorden ved effektive mediekampanjer
Transnasjonale selskaper
Shell, General Motors, IBM
Utfordrer ofte statenes makt
Statene har ofte et ambivalent forhold til dem
Nasjonale og etniske minoriteter
Nasjoner: en større gruppe der medlemmene føler fellesskap pga. språk, historie og tradisjoner
Stat: territorium med felles styre
Nasjonalstat: sammenfall mellom stat og nasjon: Bare 10 % av verdens stater er relativt homogene
Etnisk gruppe: en mindre gruppe som kulturelt skiller seg ut fra den omkringliggende kulturen (samer), noen ganger med utgangspunkt i et større nasjonalt fellesskap i et annet land (kosovoserbere)
Multinasjonale stater: tidligere Sovjetunionen og Østerrike-Ungarn
Multikulturelle stater: smeltedigelen USA, Russland, Brasil, Irak
Nasjoner på tvers av stater: kurderne
109. Mediene - en mektig aktør i internasjonal politikk Mektige nyhetsbyråer og medier
Nyhetsbyråer som AFP, AP og Reuters har folk ute i felten og forsyner medier med nyheter
F.eks. CNN og BBC påvirker virkelighetsbildet
Formidler mediene et ukritisk bilde?
Med utgangspunkt i pressekonferanser
Med utgangspunkt i plantede ”nyheter”
F.eks. før og under krigene mot Irak i 1991 og 2003 og Kosovo-krigen mot Serbia i 1999
Stormaktene etablerer egne medier for å drive propaganda: Voice of America, Radio Free Europe
Sterk vestlig dominans mht. nyhetsbyråer og medier, et unntak er nyhetskanalen Aljazeera
CNN m.fl. har egeninteresse i å øke konfliktnivået
Internett kan bidra til å styrke opposisjonsgrupper, men mediet har begrenset utbredelse i fattige land
110. Internasjonale statlige organisasjoner Del VI (kapittel 20 – 22)
111. De forente nasjoner (FN) Den eneste organisasjonen som omfatter alle verdens stater – unntatt noen få som Vatikanstaten (fra 51 i 1945 til 192 i dag)
Målsetting: skape fred ved hjelp av ”kollektiv sikker-het”, fremme menneske-rettigheter, sosial rett-ferdighet og arbeid for miljøvern
Grunnlaget: FN-pakten, som er en del av folkeretten (konflikter skal løses med fredelige midler), menneskerettighets-erklæringen Oppbyggingen av FN:
Sikkerhetsrådet
Myndighet til å sette i verk militære tiltak for å trygge freden
15 medlemmer
Stormakter med vetorett: USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike
10 medlemsland velges for to år
Landene pliktig til å følge dets vedtak
Frivillige tiltak: partene presses og får tilbud om mekling og utplassering av ”fredsbevarende styrker”
Mulige tvangstiltak
Økonomiske straffetiltak
Bruk av militære midler i ”humanitær intervensjon” og ”fredsskapende operasjoner”
Kan avgjøre om en krig er legitim
112. Mer om oppbygningen av FN Generalforsamlingen (Hovedforsamlingen)
”Verdensparlamentet”, der alle medlemsland er representert
Arbeidsoppgaver:
Diskutere og vedta anbefalinger og formulere mål og planer for FN
Motta rapporter fra andre FN-organ
Godkjenne budsjett
Velge generalsekretær og gi rammer for sekretariatets arbeid
Generalsekretæren
Forberede saker for Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet: dagsordenfunksjon
FNs ansikt utad
Mekler i internasjonale konflikter
Velges for fem år
113. Enda mer om oppbygningen av FN FNs sekretariat: den daglige driften av organisasjonen
Det økonomiske og sosiale råd
Samordner FNs arbeid når det gjelder miljøspørsmål, arbeid for menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom
54 medlemmer som velges av Hovedforsamlingen for tre år av gangen
Den internasjonale domstolen i Haag
Dømmer i tvistemål mellom stater ut fra Folkeretten
Partene må være enige om å legge tvistemålene fram for domstolen og villige til å følge dommen
To saker i året i snitt Den internasjonale straffedomstolen i Haag
Opprettet av FN
Formelt ikke en del av FN-systemet
Sentrale stater, for eksempel USA, anerkjenner den ikke
Skal etterforske og dømme enkeltpersoner for forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og krigsforbrytelser
Erstatter tidligere domstoler (for Jugoslavia og Rwanda)
En rekke organisasjoner tilknyttet FN-systemet: UNICEF, UNCTAD, UNESCO, WHO, ILO, FAO, IMF, IAEA, ICAO…
FNs Høykommissær for flyktninger
114. FNs utvikling og Norges rolle Strid om videre utvikling
FN kan på papiret synes å ha mye makt, men hemmes på mange områder
Økonomiske problemer
Avhengig av at medlemslandene stiller soldater til FN-styrker
Konflikt mellom ”ikke-innblandings-prinsippet” og ønsket om å hindre brudd på menneskerettighetene, og selv om ”humanitær intervensjon” er brukt, har dette et uklart folke-rettslig grunnlag
Vetoretten i Sikkerhetsrådet lammet mye av arbeidet under den kalde krigen, men brukes også i dag
FN har prestisje ved at det er den eneste organisasjonen som kan gi legitimitet til maktbruk i det internasjonale systemet Norge i FN
Norge er en ivrig tilhenger av FN-systemet
Trygve Lie var den første generalsekretæren
Norge har vært med i mange FN-styrker
Norge er den 7. største økonomiske bidragsyter i FN
115. Den europeiske union (EU) EU er enestående i verdenssamfunnet ved at organisasjonen kan fatte vedtak som har overnasjonal karakter: De enkelte landene må bøye seg selv om de ikke er enige
Tidligere har bl.a. romerne, Karl den store, Napoleon og Hitler gjort sine forsøk på å skape et europeisk rike
Integrasjonsprosessen har følgende trekk:
Stadig flere samarbeidsområder
Stadig tettere samarbeid
Stadig flere medlemmer Historisk utvikling
1952: Det europeiske kull- og stålfellesskap (avtale fra 1951)
Nært økonomisk samarbeid ville føre til økonomisk vekst og hindre krig mellom Tyskland og Frankrike
Frankrike, Vest-Tyskland, Benelux-landene og Italia
1957: Roma-traktaten skapte EEC
En tollunion for alle industrivarer
1967: Felles institusjoner skapte EF
1985: Enhetsakten førte på sikt til det indre markedet med de fire friheter
1991: Maastricht-avtalen skapte EU og ny avtale om pengeunion og euro
1993: Det indre markedet etablert
2007: Lisboa-traktaten: mer makt til EU-parlamentet
116. Utvidelser av EU 1957: Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Italia
1973: Storbritannia, Danmark, Irland
1981: Hellas
1986: Portugal, Spania
Tidligere DDR (Øst-Tyskland) ble en del av EU ved at den tidligere kommuniststaten ble innlemmet i staten BRD, Forbundsrepublikken Tyskland (tidligere ofte omtalt som Vest-Tyskland)
1995: Sverige, Finland, Østerrike
2004: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta, Kypros
2007: Romania, Bulgaria
117. EUs institusjoner Det europeiske råd (EUs toppmøte)
Medlemslandenes stats- eller regjeringssjefer og EU-kommisjonens president
Møtes fire ganger i året (forhandlinger i forkant)
Store saker må ratifiseres av medlemslandene (av nasjonalforsamlingen eller ved en folkeavstemning)
Ministerrådet (Unionsrådet)
Består av fagstatsrådene i medlems-landene: landbruk, forsvar, helse …
Kan vedta lover i samråd med EU-parlamentet
Stemmetallet avgjøres av folke-mengden i hvert enkelt land
Avgjørelser krever 71 % EU-kommisjonen
EUs regjering, utøvende makt
Forbereder saker, foreslår lover
Leder forvaltningen: 24 000
Kommissærene kommer fra medlemslandene, men er ikke ansvarlig overfor sine regjeringer
Europaparlamentet
785 medlemmer valgt direkte fra medlemslandene
Medlemmer fra ulike land danner partigrupper
Mer makt overført til parlamentet i det siste (vetorett i en del saker) etter Lisboa-traktaten
118. Mer om samarbeidet i EU EU-domstolen
Dømmer i tvister mellom landene eller mellom landene og kommisjonen
Den kan oppheve vedtak som er i strid med EUs regelverk
Assisterer nasjonale domstoler i å tolke EUs regelverk
Treffer bindende avgjørelser for alle parter
EUs regler går foran nasjonale regler
Den europeiske nasjonalbanken
Sentralbanken i Frankfurt har ansvaret for pengepolitikken
15 EU-land har innført EURO
Sentralbanken styrer penge-politikken, inkludert renta Samarbeidets tre pilarer
Det økonomiske samarbeidet
Felles landbruks-, fiskeri- og handelspolitikk utad
Fri bevegelse av varer, tjenes-ter, kapital og arbeidskraft: et felles indre marked
Felles pengepolitikken for land som er med i eurosamarbeidet
Utenriks- og sikkerhetspolitikk
En felles politikk ikke lett pga. ulik NATO-tilknytning og ulike holdninger til USA
Retts- og innenrikspolitisk samarbeid
Mot internasjonal kriminalitet
Schengen-samarbeidet om passfrihet m.m. (Norge med)
119. EUs utvidelser i etapper 1950-tallet: kjernen på seks land i Vest-Europa med Frankrike som hovedland
1970-tallet: Storbritannia og noen av landets nære handelspartnere (etter den franske president de Gaulles avgang)
1980-tallet: tidligere diktaturstater i sør
1990-tallet: nøytrale land etter at den kalde krigen var over, i tillegg til at det indre markedet gjorde det vanskelig å stå helt utenfor (mens Norge m.fl. valgte EØS-samarbeidet)
Etter 2000: tidligere kommunist-stater (noen av dem (gjen)oppsto etter kommunismens fall) og noen små øystater i sør 2004: 10 nye medlemsland: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta, Kypros
2007: Bulgaria, Romania
493 millioner mennesker totalt i dag
Mange nye språk
Fordeler:
Fattige land får økonomisk vekst
Muligheter for de rike landene (investeringer, billig arbeidskraft)
Demokrati, fred, stabilitet
Problemer:
Landbruket er tilbakestående
Billig arbeidskraft til vesten kan føre til sosial dumping
Narkotika og menneskesmugling
120. Samarbeid og utvikling Andre viktige saksområder:
Charter om menneske-rettigheter
Handelssamarbeid med tidligere kolonier og fattige land
Initiativ i forhold til klimaendringer
Dilemma i utviklingen av EU:Hvis man ønsker et mer demokratisk EU, må man være villig til å gi mer makt til EU-parlamentet, men dette vil gjøre EU til en stat, for enkelt-statene ønsker ikke en så sterk overnasjonal organisasjon Veien videre:
Forslaget til en grunnlov for EU møtte motstand og ble trukket tilbake
Lisboa-traktaten er en revisjon av grunnloven
Mer makt til parlamentet
Mer makt til parlamentene (nasjonalforsamlingene) på nasjonalnivå: prinsippet om at saker skal avgjøres på lavest mulige nivå
Mer effektive beslutningsprosesser (mer overnasjonalitet basert på prinsippet om ”dobbelt flertall”)
”President” (=leder for rådet) og ”utenriksminister” (nestleder i kommisjonen)
Forslagene balanserer mellom to syn: mer føderasjon og mer makt til statene
121. Norge og EU Norge og EU/EØS
Folkeavstemninger i 1972 og 1994
Norge er med i EØS siden 1994
En del av det indre markedet
Fiske og landbruk er ikke med
EØS-komiteen er en institusjon som overfører vedtak fra EU til EØS
Vetorett, som aldri har blitt tatt i bruk
Med i Schengen-samarbeidet
Passfrihet og samarbeid med grensekontroll EU-debatten i Norge
Argumentene på nei-sida:
Bevare norsk suverenitet
Beskytte norsk jordbruk og fiske
Sterkt økende motstand i de siste åra skyldes trolig de store problemene som finanskrisa har ført med seg i Sør-Europa
Argumentene på ja-sida:
Solidaritet og fred
Det er viktig å være med der beslutningene (nye lover) tas (også de som har direkte betydning for Norge)
122. Verdens handelsorganisasjon (WTO) De vestlige landene dominerte før, men u-land spiller en viktigere rolle i dag med 150 medlemsland
Hensikten var å unngå et fullstendig sammenbrudd som i 1929
Et system for ikke-diskriminering
WTO har vokst ut av GATT (General Agreement on Tariffs and Trade), som ble til etter krigen
Alle land skal behandles likt, dvs. at hvis et land gir gunstige vilkår til annet, må det gi de samme vilkårene til andre land
Unntak er tillatt (EU/EØS)
Positiv forskjellsbehandling av u-land
WTO har sin egen domstol Frihandel
WTO har stor tro på frihandel (noen medlemsland er skeptiske)
Toll på industrivarer er blitt svært redusert, også andre hinder som subsidier, tekniske handelshindringer, anti-dumping
Uruguay-runden, Doha-runden osv.
Med Uruguay-runden var målet å få med landbruksprodukter, noe som har vist seg vanskelig
Vestlige land vil beskytte bønder med subsidier
U-land vil ha adgang til markedene på like vilkår
123. Mer om WTO Andre utfordringer
Tjenester (bank, utdanning osv.) med i forhandlingene
Bør ikke-materiell rettigheter (patenter) være med?
Sammenbruddet
Motsetningsforholdet mellom fattige og rike land
Jordbruksprodukter
U-landene ønsker mer kontroll over sin nasjonale politikk på en del områder Organisasjon og virkemåte
Krav om enstemmighet for at et forslag skal bli vedtatt
Ministerkonferansen er det høyeste organet
Daglig virksomhet
Hovedrådet
WTO-sekretariatet
Befinner seg i Geneve
Ledes av en generaldirektør
124. Flere organisasjoner Pengefondet (IMF), Verdensbanken (IBRD)
Ble opprettet under krigen ved Bretton Woods-avtalene og er i dag knyttet til FN-systemet
Organisasjonene ble opprettet for å hjelpe til med å løse problemene som man trodde ville oppstå etter krigen
Begge institusjoner gir lån til fattige land og driver utviklingsprosjekter, med en sentral rolle i forbindelse med hjelp til land som er rammet av ”gjeldskrise”
De kritiseres for
Å være dominert av vestlige land og fremme markedsøkonomisk tenking
Å innføre for strenge tiltak for å få de fattige landene ”på fote” (”strukturtilpassing”) OECD (Organization of Economic Cooperation and Development)
En organisasjon for rike land som tror på markeds-økonomi og demokrati etter vestlig modell
Har sine røtter fra Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig (fra USA til Vest-Europa for å gjenreise dem og hindre grobunn for kommunisme)
Gir råd til medlemslandene om økonomisk utvikling og politikk
Ministerrådsmøte en gang i året
125. Fokus på internasjonale spørsmål Del VII (kapittel 23 – 27)
126. Sikkerhet og fred Fra tradisjonell til utvidet sikkerhet
Tradisjonell sikkerhet går ut på å beskytte en stats landområde mot trusler utenfra – ved å bygge ut militæret og danne allianser
Utvidet sikkerhet dreier seg om forhold som kan true en stats stabilitet og orden:
Miljøutfordringer
Epidemier
Fattigdom
Terrorisme
Borgerkrig
Organisert kriminalitet Politisk, økonomisk, sosial og økologisk sikkerhet
Politisk sikkerhet:verne om demokratiet
Økonomisk sikkerhet:tilfredsstille folks grunnleggende behov, i utviklede samfunn å sikre velferdsgodene
Sosial sikkerhet:sikre det kulturelle og nasjonale fellesskapet mot for eksempel manneinnvandring
Økologisk sikkerhet:bekjempe nasjonale, regionale og globale miljøtrusler
127. Masseødeleggelsesvåpen Kjernefysiske våpen: atomvåpen og hydrogenvåpen
Atommakter: USA, Russland, Frankrike, Storbritannia, Kina, India, Pakistan og Israel
Ikke-spredningsavtalene: De som har atomvåpen, skal ikke bidra til at de spres, og det er forbudt for andre land å skaffe seg slike våpen
Det internasjonale atomenergi-byrået skal sørge for at det ikke skjer
Avtalen er underskrevet av 188 stater
Nord-Korea har trukket seg fra avtalen
Iran har undertegnet, men ønsker ikke inspeksjon Biologiske og kjemiske våpen: ”fattigmanns atomvåpen”
Biologiske våpen
Spredning av bakterier eller virus
Kjemiske våpen
For eksempel nervegass
Lett å få tak i
Det er forbudt å bruke biologisk og kjemiske våpen i krig
128. Terrorisme, røverstater og mislykkede stater Terrorisme
”Voldelig politisk strategi iverksatt av ikke-statlige aktører” for å
Spre frykt
Bruke medier for å skape oppmerksomhet
Tvinge fram politiske beslutninger
Det som noen kaller terrorisme, kaller andre frigjøringskamp
Asymmetrisk krigføring da partene har ulike styrkeforhold
Tradisjonelle terrormål er nå så godt beskyttet terroristene søker andre mål
Redsel for at terrorgrupper skaffer seg masseødeleggelsesvåpen ”Røverstater” og mislykkede stater
Små autoritære stater og stater som har gått i stykker
Den største trusselen mot freden i dag?
President Bush 2002: ”Ondskapens akse”: Nord-Korea, Iran, Irak, Syria, Libya og Cuba
Mislykkede stater
Statsmakten har ikke full kontroll over territoriet - og
Klarer ikke å levere offentlige tjenester
Problem for innbyggerne
Problem for verdenssamfun-net: tiltrekker terrorgrupper
129. USAs globale militære rolle Ulike syn på USA
Reddet Europa i to kriger
Vant over det totalitære Sovjetunionen i økonomisk krigføring og rivalisering
Aggressiv imperialistisk makt
USAs overlegenhet i verden
1/3 av BNP
1/2 av militærutgiftene
1/2 av de største selskapene Fra unipolar til multipolar
Bare én supermakt tilbake etter at den kalde krigen ble avsluttet (ca. 1990)
USA som verdenspoliti
USA som ”hypermakt”
Vendepunkt 2003
USA invaderer Irak uten noe (eller i det minste tvilsomt) mandat fra FN
Krigen i Afghanistan tærer på ressursene
Kina og Russland blir viktigere rivaler
EU har stadig større betydning
Rakettskjold
Beskyttelse mot atomraketter mot USA og Europa
Russland provosert
Oppgitt av Obama
130. NATO Canada, USA + europeiske land
Grunnlagt i 1949 med den kalde krigen
Angrep mot ett land er angrep mot alle
USA helt dominerende i alliansen
Nye oppgaver og virkemidler
Fra beskyttelse mot en ytre fiende til stabilisering og brobygging i Europa etter kommunismens fall
Øst-europeiske stater medlemmer
Russland har reagert, men blitt beroliget ved samarbeid (kampen mot terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen)
Internasjonal militær konflikthåndtering - utenfor kjerneområdet (Europa)
Vil følge folkeretten, men ikke vente på vedtak i FN
Omlegging av forsvaret i NATO-land En klubb av demokratier
Angrepet 11. september: §5 i atlanterhavspakten utløst
I Afghanistan er Norge med i NATO-styrke, som siden har fått mandat fra FN
To forhold er viktig for at NATO skal lykkes
Slå ned motstanden og bygge en demokratisk stat (som i Bosnia og Kosovo)
Unngå splittelse blant medlemslandene
NATO har blitt en global aktør – verdensomspen-nende politi
131. NATOs medlemmer Medlemmer fra starten i 1949:Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA
Medlemmer fra 1952:Hellas og Tyrkia
Medlem fra 1955:Vest-Tyskland(Frankrike var en periode utenfor det militære samarbeidet bl.a. under president de Gaulle da landet førte en mer nasjonalistisk, slik at hovedsenteret ble flyttet fra Paris til Brussel)
Medlem fra 1982:Spania Det tidligere DDR ble i 1990 ved gjenforeningen med Vest-Tyskland (BRD) automatisk medlem som første tidligere kommuniststat og medlem av Warszawa-pakten (samtidig som sovjetiske styrker fortsatt stod i landet)
Medlemmer fra 1999:Polen, Tsjekkia og Ungarn
Medlemmer fra 2004:Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia (som alle ble EU-medlemmer samme år), Romania og Bulgaria
Medlemmer fra 2009:Kroatia og Albania
Mulige framtidige medlemmer:Georgia, Makedonia, Montenegro, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Ukraina
132. Internasjonale konflikter Regionale maktkamper
Europa preget av dette tidligere: Storbritannia mot Frankrike, Frankrike mot Tyskland, Tyskland mot Storbritannia, Tyskland mot Russland, Russland mot Tyrkia, Tyrkia mot Hellas…
Asia: Kina mot Japan, Russland mot Japan
Etniske konflikter
Hutuer mot tutsier i Rwanda
Folkegruppene i tidligere Jugoslavia
Økonomiske konflikter
Iraks okkupasjon av Kuwait
Religiøse konflikter
Katolikker og protestanter i Nord-Irland
Muslimer og hinduer i India
Ideologiske konflikter
Den kalde krigen: USA mot Sovjetunionen Verdier og interesser i internasjonale konflikter
Ofte er det begge typer konflikter samtidig
Det er lettere å løse konflikter basert på interesser enn verdier
133. Norsk sikkerhetspolitikk Historisk perspektiv
I unionstida (dvs. unionen med Danmark) trukket inn i kriger uten innflytelse av hendelsene
Ved den fulle selvstendigheten i 1905 ønske om nøytralitet
I andre verdenskrig trukket inn i et samarbeid med de vestallierte etter det tyske angrepet
I 1949 trukket inn i NATO fra starten av som følge av den kalde krigen, kommunistfrykten, utsatte beliggenhet, svake militærvesen og det militære og politiske samarbeidet med vestmaktene fra krigen Norsk sikkerhetspolitikk under den kalde krigen: avskrekking og beroligelse
Avskrekking:
NATO ville komme Norge til unnsetning ved et angrep
Oppholdende krigføring var Nor-ges oppgave før hjelpen kom
Beroligelse:
Basepolitikken: Ingen fremme-de styrker i Norge i fredstid
Atompolitikken: Ingen atom-våpen skulle brukes av det norske forsvaret eller lagres av allierte i Norge
Militærøvelser: ikke for nær grensa til Sovjet i nord
Base- og atompolitikken beholdt etter den kalde krigen
134. Endringer etter den kalde krigen Oppløsningen av Sovjetunionen har endret trusselbildet
Overgang fra et defensivt, stasjo-nært invasjonsforsvar for å slå tilbake et angrep fra øst til mobile styrker som kan settes inn i krise-områder på oppdrag fra NATO, EU, OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) og FN i
Omstridte krigsoperasjoner (Kosovo-krigen, Afghanistan)
Humanitære operasjoner
Fredsbevarende styrker
Færre baser og militærleire
Færre soldater i førstegangs-tjeneste
Flere spesialutdannede yrkes-militære Sikkerhetspolitiske utfordringer:
Store havområder med rike naturressurser
Felles grense til det nye, økono-misk sterkere Russland med tradisjonelle stormaktsambisjo-ner (men spørsmålet om dele-linja i Barentshavet løst i 2010)
USAs svekkede interesse for nordområdene
EUs samordning av utenriks- og sikkerhetspolitikken kan lett svekke NATOs betydning (til fordel for en organisasjon der Norge ikke er med, på bekost-ning av en organisasjon der Norge er medlem)
Terrorisme og internasjonal kriminalitet
135. Økonomi og handel Politikk og handel henger sammen
Handel viktig for å oppfylle borgernes ønske om velferd
Omfanget av handelen har økt enormt
Politikk og handel er knyttet tett sammen
Stater og transnasjonale selskaper er viktige aktører
Fra proteksjonisme til frihandel
Proteksjonisme etter krigen
Toll, subsidier og kvoteordninger
Fra 60-åra samarbeid for å få til mer frihandel (WTO)
Bedrifter har fått mer spillerom
Handelen har økt
En del land har forsøkt å beskytte sitt marked
Statsstøtte, ulike standarder
136. Former for økonomisk globalisering Valutamarkedet
Penger er en handelsvare (spekulasjoner i valutasvingninger og ulik rente i ulike land)
Aksjemarkedet
Porteføljeinvestering (handel med aksjer for å spekulere i økt aksjepris)
Direkte investering (kjøp av aksjer for å få kontroll over et selskap)
Mest mellom rike land, men også en del til Asia
Produksjonsløsninger over landegrensene
Transnasjonale selskaper har datterselskaper eller underleverandører i ulike land
Ny internasjonal arbeidsdeling
Kolonitida: koloniene råvareleverandører
I dag: stor industriproduksjon i Asia (India, Kina) av selskaper fra Europa og USA
137. Økonomisk globalisering og regionalt samarbeid Begrunnelse for globalisering
Adam Smith (1729-1790): Arbeidsdeling fører til spesialisering, og konkurransen fører til at de beste ”overlever”, noe som skaper økonomisk vekst
David Ricardo (1772-1823): teorien om det komparative fortrinn: Hvis alle produserer det de er best til og selger til hverandre, blir alle rikere
Motstand mot frihandel
Miljøkostnader i forbindelse med produksjon og transport
Land mister produksjonskapasitet på områder som er viktige (våpen, mat)
Store omstillingskostnader
Press på lønninger kan senke nivået Er det riktigere å si at handelen heller er regionalisert?
EU er den viktigste av de regionale organisasjonene
NAFTA (North American Free Trade Association): USA, Canada og Mexico
ASEAN (Association of South East Asian Nations)
MERCOSUR : Brasil, Argentina, Chile, Uruguay
Noen ganger bryter det ut handelskrig mellom disse handelsblokkene eller mellom en handelsblokk og en økonomisk stormakt
138. Norge i verdenshandelen Lille Norge har betydning mht. olje og gass, fisk, aluminium og skipsfart
Verdenshandelen er viktig for Norge
Norge er et for lite marked for norske selskaper
Pga. liten produksjon vi må impor-tere over halvparten av forbruket
Handelen med Sverige, Tyskland og andre EU-land viktigst, men handelen med Kina i sterk vekst
Frihandel er gjerne positivt for Norge
Men jordbruket krever proteksjonisme
Vanskelige å forene i forhold til WTO
Olje utgjøre 1/4 verdiskapningen i landet vårt, over halvparten av eksporten og 1/4 av statens inntekter
Oljeproduksjonen på vei nedover, mens Norge blir mer en gassnasjon
Norske myndigheter sikret seg tidlig eiendomsretten over ressursene
Store skatte- og avgiftsinntekter
Statens pensjonsfond- Utland
Store ringvirkninger av petroleum
Underleverandører
Forskning og utvikling
Store fiskeressurser og mye eksport virker konfliktskapende
Påstander om dumpingsalg og skadelige stoffer i oppdrettslaks
Aluminiumseksport pga. billig kraft
Tradisjoner som sjøfartsnasjon
Store ringvirkninger
Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med gunstige skatter (1987)
Norges Rederiforbund med aktiv og vellykket lobbyvirksomhet
139. Transnasjonale selskapers makt De store forvalter verdier på linje med enkelte vestlige land, langt mer enn mange fattige land
Opptrer nesten uavhengig av landegrensene
Utfordrer den tradisjonelle statsmakten på mange områder
Flytter kapital og arbeidsplasser der betingelsene er best
Kan kreve økonomiske særvilkår
Bestemmer til dels arbeidsvilkår
Kan flytte dit hvor de ansatte har svakest rettsvilkår
Har i noen tilfeller krevd forbud mot fagforeninger
Kan legge press på myndig-hetene, som er avhengig av inntekter og arbeidsplasser
Bruker store ressurser på markeds-føring og har makt over forbrukerne:
Utnytter sammenhengen mellom underholdning, livsstil og forbruk
Intern handel i transnasjonale selskaper utgjør mer enn 1/3 av verdenshandelen
Kan flytte råvarer, halvfabrikata og kapital over landegrensene til dels uten innsyn og kontroll
Tilpasser produksjonen for å redusere skatter og avgifter
Utformer reglene for handelen når det gjelder rettigheter, varemerker og patenter for å sikre langvarig fortjeneste (f.eks. programvare)
Monopoltendenser (Microsoft)
Kan bare motvirkes gjennom inter-nasjonalt samarbeid – og FN-skatt?
140. Fattige stater Å måle fattigdom
Bruttonasjonalprodukt (BNP) = verdien av varene og tjenestene som er produsert i landet i ett år, ”BNP per innbygger” brukes ofte for å angi hvor rikt et land er
Problemet med BNP som målestokk:
Sier ikke noe om fordelingen innad i landet
Bare den registrerte økonomien er med
Tar ikke med forringelse av miljøet
FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI): forventet levealder, utdanning og inntekt per innbygger Fattigdom og globalisering
Forskjeller i verden er større enn noen gang før
Dramatiske forskjeller i de rike landene, der bl.a. innvandrere er en undergruppe
Mediene viser forskjellene, slik at de fattige kjenner til de andres rikdom, noe som ikke alltid var tilfelle tidligere
Moralsk problem
Kan føre til konflikt
141. Kjennetegn på fattige stater Økonomi basert på jordbruk
Stor grad av naturalhushold
Eksport av få varer
Industrien lite utviklet (endrer seg i mange land)
Høy analfabetisme
Sykdommer (aids osv.)
Skjev fordeling av godene
Urbanisering og forslumming
Lite utviklet infrastruktur
Mangler demokratisk styring Store forskjeller mellom ”u-land”
NIC-land (Newly Industrialized Countries): Taiwan, Sør-Korea, Singapore
Land der en del av befolkningen har bra levestandard: Kina, Brasil, Argentina, Mexico, India
Oljelandene, først og fremst i Midt-Østen, som vil få pro-blemer når oljereservene er borte
MUL (de minst utviklede landene), gjerne jordbruks-land (særlig i Afrika) som ofte er avhengig av ett eksportprodukt
142. Årsaker til at stater er fattige Ytre årsaker:
Tidligere har vanskeligheter med å komme ut av den strukturen som ble etablert i koloni-tida: råvareprodusenter og monokulturer
Skjevt bytteforhold: Prisene på råvarer er blitt dårligere i forhold til industriprodukter
Handelsbarrierer: De rike landene stenger ute bearbeidede varer og varer som konkurrerer med egen produksjon
Manglende suverenitet og kontroll: De transnasjonale selskapene kan presse de fattige landene
Utenlandsgjeld: Mange lånte penger på 70-tallet og fikk problemer med å betale tilbake pga. stigende renter og dollarkurs kombinert med fallende råvarepriser: Nye lån på harde betingelser fra Verdensbanken og Pengefondet for å betjene de gamle Indre årsaker
Udugelige ledere og korrup-sjon: Makten bygges rundt lederne pga. svak statsmakt
”Mislykkede stater”
Økonomisk politikk
Land som prøvde å gjøre seg uavhengig av verdens-økonomien, lyktes dårlig
I dag ofte halvhjertet tilpasning til verdens-økonomien
Migrasjon: ”hjerneflukt” av dyktige, utdannede folk
Onde sirkler: Årsaker til fattigdom forsterker hverandre
143. Ulike løsninger på problemene Verdensbanken og Pengefondet ønsker markedstilpasning: krav om begrensning av statens utgifter, oppbygging av infrastruktur og eksportrettet industri
Omfordeling og økt kjøpekraft i befolkningen en forutsetning for at økonomien i et land skal fungere?
”Trade not Aid”: Samarbeid blant råvare-produserende land for å begrense pro-duksjonen for å presse opp prisene (som OPEC) mislykkes gjerne pga. mange pro-dusenter og i strid med WTOs prinsipper
U-landene ønsker at transnasjonale selskaper (med mye makt!) skal etablere seg hos dem
Sletting av u-landsgjeld en forutsetning?
Bærekraftig utvikling en forutsetning for framtida
144. I positiv eller negativ retning? Positiv
Økt levealder
Andelen fattige redusert
Kvinner får færre barn
Forventet levealder har økt
Barnedødeligheten er halvert
Negativ
Aids-epidemien i Afrika
Mange ekstremt fattige og underernærte
En del har ikke blitt med på utviklingen, særlig på landsbygda
De fleste har fått det bedre, men det er store og synlige forskjeller mellom landene, noe som fører til konflikter, bl.a. pga. globalisering av informasjonen og migrasjon
Det er store forskjeller innad i de rike landene (særlig innvandrere faller utenfor)
145. Norsk utviklings- og fredspolitikk Ca. 20 milliarder i bistand, blant de land i verden som gir mest
Mål for norsk bistand:
Økonomisk og sosial utvikling i fattige land
Fred, menneskerettig-heter og demokrati
Bærekraftig utvikling
Lindre nød ved katastrofer
Likestilling Multilateral bistand
Mesteparten av bistanden gis til internasjo-nale organisasjoner, særlig FN (støtte til trengende - og støtte til FNs arbeid)
Bilateral bistand
Kanaliseres gjennom NORAD og Utenriksdepartementet
En tredel av denne bistanden formidles av ikke-statlige organisasjoner (Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp osv.)
Gjeldsslette og tollfri adgang til det norske markedet for MUL-landene
Norsk fredspolitikk
Aktivt fredsdiplomati i Midtøsten (”Oslo-avtalen”), Guatemala, Sri Lanka, Bosnia, Sudan, Filippinene og Colombia
Arbeidet mot landminer
146. Olje og gass Verden er helt avhengig av fossilt brensel (olje, gass og kull)
Olje er viktigst:
Transport
Produksjon
Elektrisk energi
Olje som bygge-materiale (f.eks. plast) Spenning i energimarkedet
Olje er viktig for et lands forsvarsevne og økonomi
Landene som ikke dekker sitt behov ved hjemlig produksjon, har et problem
USA er avhengig av oljeimport fra Midtøsten
Kina er helt avhengig av oljeimport og vil inn på det afrikanske markedet
Transporten foregår på verdenshavene med strategisk viktige streder som Hormuzstredet og Afrikas Horn
Barentshavet kan bli viktig hvis det er mye olje og gass der
Oljeprisen og den globale økonomien
Høy oljepris fører til høy pris på produksjon av varer og kan dempe den økonomiske veksten
Tilbudet på markedet avgjøre i stor grad prisen
IEA er oljeimportørenes klubb
147. Norge og olje Norge er ett av de landene som eksporterer mest olje
Oljeproduksjonen er på retur, mens gass-produksjonen blir viktigere etter hvert
Gassen eksporteres til Europa
Norge er ikke med i OPEC,
som består av land i andre regioner (Midtøsten, Afrika, Indonesia, Latin-Amerika), som i utgangspunktet er fattigere og mindre industrialiserte, og som gjerne er mer avhengig av oljeeksporten
Norges allierte er stort sett oljeimportører
Norge ønsker stabile priser og forutsigbarhet
Staten eier 60 % av aksjene i StatoilHydro,
som er et transnasjonalt selskap med interesser i mange land, noe som noen ganger er et menneskerettighetsproblem
148. Miljøpolitikk De viktigste miljøproblemene:
Økt drivhuseffekt ? økt temperatur, ørkenspredning, mer ekstremvær og stigende verdenshav
Fare for økologisk sammenbrudd hvis ikke utviklingen snus
Politikerne står overfor valget mellom økonomisk vekst og bærekraftig utvikling
Norge har et spesielt ansvar som oljeeksportør
Kina er det landet i verden som har størst CO2-utslipp, og ved økt industrialisering og bilbruk kan dette øke drastisk Allmenningens problem:(allmenning: et område eller en ressurs som er felles)i tillegg til drivhuseffekten:
Redusert biologisk mangfold
Svekket ozonlag ? skader dyr, planter og mennesker
Ødelagt jordsmonn og vann
Avfall og gift forurenser ferskvannet
Jorderosjon og synkende grunnvann
En stat kan løse problemet innad ved lover som gir felles regler, men verdenssamfunnet har ikke noe overordnet lovgivingsmakt
Ingen vil ta ansvar hvis andre gjør det
Problemet kan løses med
Internasjonalt bindende avtaler
Overnasjonalt samarbeid
Kvoter eller oppstykking av områder eller ressursene (havretten)
149. Viktige årsaker til problemene Virkninger av industrialiseringen:
Utslipp av gifter: ”forurensning”
Økt levestandard har ført til økt energibehov og økte CO2-utslipp
Produksjonen flyttes til steder med lave miljøkrav
Feil priser:
Miljøkostnadene er ikke regnet inn i prisen på en vare
Fattigdom kan føre til miljøproblemer
Høye fødselstall
De fattige tyner ut jorda/hogger regnskog
Ikke midler til å rense drikkevannet og kloakk
Industri uten renseanlegg Problemer med å få statene til å bli enige:
Effektene av forurensningen rammer ikke likt
Varmere klima og økt vannstand
Ulike kostnader ved miljø-verntiltak for fattige og rike land
U-landene oppfatter det som om de hindres i en utvikling som de rike har gjennomgått
Problemer med å måle utslipp og prinsipp for å dele ut kvoter
Kostnadskrevende tiltak kommer først framtidige generasjoner til gode
150. Internasjonalt samarbeid i FN om miljøvern Mye forskning i FNs klimapanel
Montreal-protokollen -87: I 1990 ble produk-sjonen av KFK-gassene (som ødelegger ozonlaget) vedtatt stoppet innen 2000
Konvensjonen om biologisk mangfold i Rio de Janeiro – 92: Hensikten var å stoppe reduksjo-nen av biologisk mangfold og regulere bruken av bioteknologi: ”Bærekraftig utvikling”
Klimakonvensjonen – 92: Begrense drivhus-effekten ved å begrense utslippene av CO2 ved at I-landene skulle stabilisere seg på 1990-nivå og u-landene skulle rapportere om utviklingen, en intensjonsavtale som ikke er juridisk bindende
Kyoto-avtalen -97: Industrilandene skulle kutte utslippene med 5,2 % i forhold til 1990 (varierende % for de ulike landene), og avtalen åpner for at land kan øke utslippene ved å redusere i andre land: ”kvotehandel”, men USA, Kina, India og Brasil har ikke ratifisert avtalen
Bali-møtet 2007: ingen forpliktende avtale, men en framdriftsplan, der USA ønsker å være med i prosessen Dilemmaer:
Kloden tåler ikke et for-bruksmønster i de fattige landene som tilsvarer det som er i de rike, men de rike vil ikke redusere sitt forbruk, og de fattige kjemper for å overleve eller øke sitt forbruk
Demokratiproblemet: Politikerne skal få tilslutning fra folket (som tenker kortsiktig?), mens de må ta avgjørelser som påvirker framtidige generasjoner (som ikke har stemmerett)
En bærekraftig utvikling er mulig, mente Brundtland-kommisjonen, hvis ny teknologi tas i bruk, og hvis penger og teknologi overføres til de fattige landene
151. Norsk miljøpolitikk Som stor olje- og gasseksportør har Norge spesielle forpliktelser
Medregnet denne eksporten er Norge en ”klimaversting”
Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser innen 2012 til et nivå som ikke er høyere enn 1 % over 1990-nivået
Hadde økt med 8 % fra 1990 til 2006
Vannkraft (som Norge har hatt muligheter til å bygge ut langt mer enn de fleste andre land) kan neppe gjøres mer miljøvennlig mht. til klimagasser
Virkemidlet CO2-avgift er oppbrukt
Norges mål er 10 % under 1990-nivå, noe som også skal oppnås ved kvotehandel
Det skulle satses mye på CO2-fangst, men ”månelandingen” er foreløpig utsatt
Spenningsfelt mellom miljøpolitisk bevissthet og politisk press fra energikrevende industri
152. Menneskerettighetene Del VIII (kapittel 28 – 29)
153. Utfordringer for menneskerettighetene Vår tids slaver: Den raske industriali-seringen i Asia har revet millioner av mennesker opp fra landsbygda til harde vilkår i industrien, ofte produ-senter på oppdrag fra vestlige selskaper
Få rettigheter
Farlig arbeid
Dårlig lønn
Barnearbeid
Trafficking: unge jenter fra fattige land som blir lurt til rike land og prostitusjon
Omfanget av dette globale problemet:
200 millioner i slavelignende forhold
10-15 millioner av dem utnyttes svært grovt Straff og fangebehandling:
Dødsstraff
Er dødsstraff i strid med menneskerettene (retten til liv)?
62 stater praktiserer dette, bl.a. Kina, India, Pakistan, Iran, Nigeria, USA, en rekke små stater i Asia og Afrika
Kina henretter flest (også for andre forbrytelser enn mord)
USA: eneste vestlige demokrati:
Henretter mindreårige da forbrytelsen ble begått
Afroamerikanere 34 %
Tortur ofte ikke en del av statenes politikk, men de hindrer det ikke
Guantanamo-fangene: offisielt ikke krigsfanger (Genevekonvensjonen)
154. Diskriminering Utsatte kvinner
De fleste land i verden er mannsdominert
India
Abort av jentefoster
Utilstrekkelig mat, helse og skolegang
Tvangsgifte som mindreårig
Sørlige delen av Sahara
Kjønnslemlestelse av jentebarn
Bosnia bl.a.
Voldtekt som våpen i krig Diskriminering og rasisme
Mange føler seg isolert i sitt nye hjemland
I India lever kastesystemet videre
Homofile blir diskriminert mange steder
Fattigdom gjør det vanskelig å utvikle andre menneskerettigheter i en stat
Fattigdom er i en del tilfeller resultatet av den urettferdige økonomiske strukturen i verden
Minoritetsgrupper er ofte svært utsatt – en viktig utfordring er å utvikle demokratiet i multikulturelle stater
Medier og menneskerettigheter
Arbeidet for menneskerettigheter er avhengige av at mediene kommer til fordi mange stater er svært følsomme overfor kritikk
155. Norge og menneskerettighetene Norge var tidlig et foregangsland i kampen for menneskerettighetene
Fire internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter innarbeidet i norsk lov i 1999 og ble bindende for norske myndigheter og norske borgere
Fokus på menneskerettighetene i FN
Bistand til fattige stater
Kritiske spørsmål mht. utsatte grupper
Barn (asylsøkere, rusofre m.m.), syke, eldre og funksjonshemmede
Kulturelle og religiøse minoriteter
Når det gjelder utdannelse, integrering i samfunnet og det sosiale fellesskapet, vold, ansettelser, diskriminering… Politi og rettsvesen
Bruk av varetektsfengsel
Tilfeller av justismord
Virkemidlene i kampen mot terror i strid med rettssikkerhet
Det flerkulturelle samfunnet
Rasisme og fordommer
Striden rundt Muhammed-tegningene i 2006
Minoriteters religionsfrihet
Religionsundervisning: KRL-faget
Religiøse plagg: niqab, hijab
Positive utviklingstrekk
Samenes rettigheter
Homofile: partnerskapsloven
Overgrep mot tatere og rom-folket avdekket
156. Det internasjonale menneskerettighetssystemet Fra moral til jus:
Moral og kultur er ulik i ulike land, for land som gjør overgrep mot sin befolkning, kan skjule seg bak det i tillegg til at de henviser til statenes selvbestemmelsesrett
I de siste 60 åra har imidlertid verdenssamfunnet fått på plass et juridisk bindende internasjonalt regelverk som i en del tilfeller rettferdiggjør inngrep i landene
Dette systemet har fremdeles mangler ved at det ikke er enhetlig, for samarbeidet varierer fra region til region, og tolkingene av menneskerettighetene varierer Menneskerettighetene i FN
Målene for FN
En effektiv forvaltning av det eksisterende systemet
Få flere land til å slutte seg til systemet (konvensjonene)
Utvikle systemet for menneskerettigheter videre
Verdenserklæringen om menneskerettigheter
Underskrevet av alle landene i FN, men vagt formulert og ikke bindende
157. FN-konvensjoner Menneskerettighetskonvensjonene
Konvensjonene er juridisk bindende
Konvensjonene om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
I 1976 hadde nok land skrevet under til at de kunne tre i funksjon
I dag har 150 stater sluttet seg til
I tillegg til konvensjonene som går på individets rettigheter, kommer ”folkenes rett til selvbestemmelse”, men innebærer dette retten til selvstyre for minoriteter? Andre viktige FN-konvensjoner
Konvensjoner mot tortur, folkemord og rasediskriminering
Konvensjoner som skal beskytte utsatte grupper
Kvinner
Barn
Urbefolkninger
Iverksetting av menneskerettighetene
Konvensjonene er ikke et mål i seg selv, men det viktige er å sørge for at de blir fulgt, og dette kan gjøres ved at konvensjonene blir en del av de enkelte landenes lovverk
158. Organisering av FNs arbeid FNs menneskerettighetsråd
Består av 49 stater
Har både faste møter og krisemøter
Landrapporter: en detaljert rapport for 50 stater hvert år (alle statene i løpet av fire år)
Rapportører og arbeidsgrupper: rapporterer om et spesielt geografisk område eller et spesielt problem (barneprostitusjon, flyktninger osv.)
Rådgivende ekspertgrupper: framtredende eksperter som gir råd til Menneskerettighetsrådet
Klageprosedyre: enkeltpersoner eller organisasjoner kan fremme klager som behandles av to arbeidsgrupper som rapporterer til rådet FNs høykommissær for menneskerettigheter
Innhenter informasjon om brudd på menneskerettighetene
Opplæring og rådgiving om menneskerettighetsspørsmål
Sikkerhetsrådet og straffedomstolen
Sikkerhetsrådet kan gå til tiltak for å hindre brudd på menneskerettighetene
Fredsbevarende styrker kan settes inn
Sikkerhetsrådet kan også rapportere inn mistanke om krigsforbrytelse inn for den internasjonale straffedomstolen
159. Regionalt arbeid Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
Europarådets menneskerettighetskonvensjon ble til i 1953 (stor kulturell likhet i Europa)
Innholdet ligner på FNs menneskerettighetskonvensjon
Mer effektivt system for å avdekke brudd
Enkeltborgere kan klage inn saken sin for den internasjonale domstolen i Strasbourg
Samarbeidet i Europarådet har lettet overgangen fra diktatur i Øst-Europa
OSSE spilte en viktig rolle for å skape respekt for menneskerettighetene under den kalde krigen og overgangen til demokrati i øst (valgobservasjon)
EU har strenge krav om respekt for menneskerettighetene for å bli medlem
Samarbeid om menneskerettigheter i Amerika og Afrika
OAS (Organisasjon av amerikanske stater)
AU (Den afrikanske union)
har begge ordninger som minner om ordningene i Europa, men den afrikanske er svakere enn de andre
160. Utfordringer Menneskerettighetene er ikke et indre anliggende, men mange land forsvarer seg med statenes selvbestemmelsesrett
En del forhold har gjort menneskerettig-hetsarbeid vanskeligere det siste tiåret
Kinas økonomiske vekst
USAs krig mot terror
Russlands mer aggressive politikk
Håp om bedring
Reformer innen FN
Arbeidet til stadig sterkere menneskerettighetsorganisasjoner
Moderne medier og kommunikasjon
Sentralt for å få til forbedringer
Selvbestemmelsesretten må vike
Det må bli et mer enhetlig syn på innholdet i menneskerettighetene Problemer og tiltak:
Kampen for menneskeret-tighetene taper i en verden med knappe ressurser
Myndighetenes ønske om kontroll med befolkningen i kampen mot terror og (organisert) kriminalitet
Folkelig engasjement i organisasjoner (Amnesty)
Boikottaksjoner
Medienes søkelys
Krav fra bedrifter o.l.
Effektivisering av statlige organisasjoner
Tradisjoner om at enkelt-individet må underordne seg fellesskapet (Øst-Asia)