110 likes | 249 Views
LAB-NOR: Elektronisk system for sikker formidling av forespørsler og svar om utlevering av helseopplysninger mellom helseforetak - BEHOV FOR STANDARDER Roger Bjugn Forsknings- og utdanningsavdelingen Ullevål universitetssykehus HF Brukerforum SSP, SHDir, Oslo 10.10.2006. Virkelighet
E N D
LAB-NOR: Elektronisk system for sikker formidling av forespørsler og svar om utlevering av helseopplysninger mellom helseforetak - BEHOV FOR STANDARDER Roger Bjugn Forsknings- og utdanningsavdelingen Ullevål universitetssykehus HF Brukerforum SSP, SHDir, Oslo 10.10.2006
Virkelighet • Pasientene flytter. • Fritt sykehusvalg. • Helseforetakene funksjonsfordeler. Resultat Biologisk materiale og analyseresultater - fra samme pasient - befinner seg ved flere helseforetak eller private laboratorier.
Medisinskfaglig Informasjon om tidligere sykdommer (undersøkelser) er relevante for vurdering av ny sykdom (prøver). Utfordring Hvordan får man tak i relevant informasjon som pasient og behandlende lege ikke vet om eller ikke vet hvor befinner seg? Mål Etablere nasjonal databank for patologiopplysninger med mulighet for elektronisk utveksling av pasientinformasjon.
Modell • Patologidatabank i Danmark. • Operativ siste 6 år. • Samarbeid mellom Sundhedsstyrelsen, amter og fagmiljø. • 1 million nye remisser per år. 1,5 millioner forespørsler. • Finansiering: DKK 1,30 per remisse inn. Gratis bruk. • Brukes til: • Diagnostisk hjelp. • Statistikk for fagmiljø og helsemyndigheter. • Offentlige helseundersøkelser.
Hvem deltar i LAB-NOR? • Alle patologiavdelinger i • Helse Sør RHF • Helse Øst RHF • Avdeling for patologi ved Stavanger universitetssykehus • Laboratorium for patologi AS • 2/3 av alle prøver i Norge, dvs. 600 000 av 930 000. • KITH
Premisser for NOR-LAB • Databasen skal ikke være felles for helseforetakene, men et redskap for utveksling av pasientinformasjon mellom helseforetak – under gitte betingelser. • Databasen skal kontinuerlig oppdateres (XML-melding via helsenettet) fra patologisystemene. • Databasen skal registrere og lagre alle hendelser vedrørende forespørsler om og utlevering av pasientdata. • Forespørsel om innsyn fra identifiserbar person skal vurderes av identifiserbar person i det helseforetaket som er databehandlingsansvarlig. • Ytelse av helsehjelp: Presumtivt samtykke – ikke eksplisitt.
Hvorfor én database? For å unngå at helseforetakene drukner i forespørsler om informasjon de ikke har (man vet ikke alltid hvor prøvene er). Hvorfor innsyn i alle patologiprøver? Man vet ikke alltid hva som er relevant informasjon, og i hvilken type prøve den kan finnes.
Behov for standarder • Identifisering av institusjoner - HER (men…) • Identifisering av enkeltindivider -HER (men…) • Forsendelse av informasjon, inkl. bilder - ebXML og PKI (men…) • Hva skal sendes til/fra lokale databaser og sentral database? -meldingsformater - standard må etableres
Forslag for ”standardinnhold” Forespørrer: Forespørrende avdeling/institusjon Forespørrende person Pasient: Personnummer (inkl. nød-/erstatningsnummer) Prøve: Prøvenummer tildelt av undersøkende avdeling Dato for utsendelse av besvarelse Prøvetype (Histologi, Cytologi – undertyper?) Klinisk informasjon: <Tekst> Innscannet bilde/vedlegg Makroskopisk us.: <Tekst> (IKKE bilde) Mikroskopisk us.: <Tekst> (IKKE bilde) Vurdering: <Tekst> Diagnose: <Tekst> SNOMED-koder Tekst til SNOMED-koder
”That’s why I never walk in front”