Framtida for norsk treforedlingsindustri Fellesforbundets tillitsmannskonferanse 25. januar 2006

1. Framtida for norsk treforedlingsindustriFellesforbundets tillitsmannskonferanse 25. januar 2006 Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri

2. Disposisjon • Fakta – Norsk Industri • Hovedprioriteringer i energipolitikken • Den norske industrien og miljøet • Krafttilgang – Midt Norge • Status for krafttilgang - industrikraft • Energiberedskapsmarked, status • Gassbruk i Norge

3. Norsk Industri • Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap grupperer industrien i bransjer • Følgende av bransjene inngår i Norsk Industri: Bergverk, Teko, Treforedling, Kjemiske råvarer, Kjemisk, Mineralsk og oljeraffinering, Metall, Verksted, Skip/plattformer og Møbel/annen industri • Øvrige industribransjer er: Næringsmiddel, Trelast og Grafisk

4. Norsk Industris prosentandel av hele industrien(2004) Kilde: SSB – Nasjonalregnskap

5. Hovedprioriteringer i energipolitikken • Ny kraftproduksjon må fases inn • Gasskraft må introduseres for fullt • Aktiv statlig deltakelse ved CO2-håndtering er en forutsetning. Det er meningsløst å pålegge CO2-fangst for gasskraftverk eller annen industri uten at det også er etablert et system for frakt og lagring av CO2! • Viktig at kraftnett og ny kraftproduksjon sees i sammenheng. • Negativt anleggsbidrag som virkemiddel for lokalisering må vurderes grundig • Forsyningssikring; Industriens muligheter for tilbakesalg av kraft må utnyttes. Skal innføres sesongen 2006/2007. Statnett har ansvaret for ordningen • Satsing på enøk; PIL hadde tett dialog med ENOVA

6. Produksjon i treforedling 1903-2004(tonn)

7. Industrien og miljøet: Utvikling i utslipp fra landbasert industri totalt og treforedling

8. Hvalerområdet bakgrunnsforurensning vannet i Glomma Glomma: Borregaard investerer 250 mill. for red. TOC fra 13 til 9% Vansjø: Ingen industri Staten omfordeler 3 mill. Renere vann - helhetsperspektiv?

9. Industrien og miljøet: Utvikling i produksjon og elbruk for metaller(1986 = 100) Produksjon Elbruk

10. 36% 10% 50% Industrien og miljøet: Kyoto–effekter, globalt risikerer vi å oppnå motsatt av ønsket effekt Utslipp tonn CO2-ekvivalenter ved produksjon av 1 tonn aluminium gj.snitt tall for industrien 17,7 17,1 17,0 Indirekte CO2-utslipp (kraft) 13,9 13,3 13,2 9,4 5,6 3,8 3,8 3,8 Direkte CO2-utslipp (prosess) 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Brunkull Kull Olje Gass Vann Atom Vind mm Kilde: Hydro

11. Industriens krafttilgang Kommersielle kontrakter Politisk bestemte kontrakter Egen kraftproduksjon

12. Krafttilgang og -priser i Europa, status • Kvotehandel er et godt instrument dersom det gjøres globalt! • Kyoto-området omfatter bare EU,Canada og Japan • EUs eksperiment kan sammenlignes med gradvis å innføre høyrekjøring i England! Status • Det er nå høye nok priser i EU til at det er lønnsomt å bygge kullkraft, men ikke høye nok til å bygge andre alternativer • Kraftprodusentene tjener penger som aldri før • Industrien er på vei ut, jfr aluminium i Tyskland • Store penger flyttes, men utslippreduksjonene er begrensede • Er det sannsynlig at dagens situasjon fører til at nye land vil bli med i Kyoto II??

13. Ny langsiktig krafttilgang til industrien • Industrien trenger ny tilgang på kraft på vilkår som er konkurransedyktige i forhold til våre konkurrentland, det vil for en stor del si land utenfor EØS-området • Som ellers i Europa er det per i dag vanskelig for norsk industri å sikre seg kraft på lange kontrakter til globalt konkurransedyktige priser • I flere av de europeiske landene skjer det nå tilpasninger på nasjonalt nivå for å sikre den kraftintensive industriens videre eksistens i Europa. • Olje- og energidepartementet skal nå sette i gang et arbeid med sikte på å etablere et kraftregime for norsk kraftintensiv industri, som sikrer konkurransedyktige betingelser som er i tråd med EØS-lovgivningen.

14. 2002: Ingen grunn til at Europa ikke skal være konkurransedyktig gjennom en variert kraftproduksjon fra vann, kull og kjernekraft Kraftpris til store industrielle forbrukere 30- 40 $/MWh 20- 30 $/MWh <= 20 $/MWh Kilde : Uniden/Eurometaux

15. 2006: Store endringer i løpet av fire år Kraftpris til store industrielle forbrukere 30- 40 $/MWh >=40 $/MWh 20- 30 $/MWh <= 20 $/MWh Kilde: Uniden/Eurometaux 5

16. Industrien som leverandør av forsynings-sikring – konseptet • Industrien leverer kraft tilbake til markedet i anstrengte situasjoner • Markedsløsning som ligger godt innenfor EU-regelverket og raskt vil kunne bidra til en bedring av forsyningssikkerheten • Statnett skal administrere ordningen og ble av Olje- og energidepartemenet bedt om å utvikle konseptet videre sammen med aktørene • Prosessen er startet og aktørene, Statnett og industribedriftene, er i all hovedsak enige i innhold • Oppstart med anbud sommeren 2006 • På sikt: Beredskapsavtalene må ha en tidshorisont på minst 5-10 år for å sikre forutsigbarhet i investeringer for å kunne levere beredskapen • Gassturbiner – Norsk Industri er svært betenkt over at Statnett i tillegg til å være systemoperatør og ansvarlig for monopoldriften også skal være kraftprodusent. Dette vil være en uheldig rolleblanding

17. Kraftbalansen i Norden i 2006 Med normal nedbør Sverige -3 TWh Finland -3 TWh Norge -6 TWh Danmark-vest 9 TWh Danmark-øst 10 TWh Kilde: Statnett

18. Stor variasjon i produksjon 150 Eksport 30 Våtår Forbruk 120 Import Normal 30 90 Tørrår Dagens nett kan importere 15-20 TWh i tørrår.Vi trenger 10-15 TWh økt kapasitet. (kilde Statnett) 10 TWh

19. Gasskraft i Midt-Norge? Forbruksøkning i Midt-Norge Utfordringene: Ny kapasitet må kommet der det er behov for den! Vindkraft i Nord-Norge? Gasskraft i Vest-Norge? Liten egenproduksjon og stor forbruksøkning i Oslo-området Økt utveksling mot andre markeder?

20. Kraftsituasjonen i Midt-Norge (1) • Olje- og energiministeren hadde møte med aktuelle kraftprodusenter i området den 16. januar for å drøfte situasjonen • Situasjonen er anstrengt og vil om kort tid bli prekær – underskudd på om lag 6 TWh i 2010 • Både ny kraftproduksjon og linjebygging er aktuelt • Linjebygging: Vil avhjelpe situasjonen, men ikke bedre den nasjonale kraftbalansen. Tilgangssiden blir uendret • Ny kraftproduksjon, status: • Industrikraft Midt-Norge (IMN), har bedt om utsettelse på sin konsesjon • Industrikraft Møre – har sendt inn forhåndsmelding • Statoils prosjekt på Tjeldbergodden – har søkt om konsesjon

21. Kraftsituasjonen i Midt-Norge (2) Hvordan få realisert prosjektene • Som alternativ til linjebygging – negativt anleggsbidrag til utbygger • Det er allerede innført en lavere tariff for riktig lokalisert produksjon, men dette er ikke tilstrekkelig og reflekterer ikke godt nok samfunnets nytte av denne nye produksjonen • For de som nå søker konsesjon – mulighet for å bygge kraftverk uten CO2-håndtering. Dette er også Statnett sin anbefaling. IMN beholder naturligvis sine betingelser ved en forlengelse av sin konsesjon • Gasspris – Alle de tre aktuelle prosjektene ligger nær gasskilden – dette må materialisere seg i den prisen som forlanges for gassen fra de norske aktørene

22. Infrastruktur for gass • Gledelig vedtak i Stortinget våren 2005, om statlig engasjement for rørledning til Grenland og Skogn • Den 15. desember 2005 overleverte Gassco en rapport om legging av gassrør til Grenland og Trøndelag til olje- og energiminister Odd Roger Enoksen • Gasscos arbeid viser at det er betydelig interesse for å kjøpe gass hos industrielle aktører i Agder, Grenland, Østfold/Oslo og i Vest-Sverige • Gassco har lykkes i å samle 18 industriselskaper og kommuner som vil finansiere videre utredning av prosjektet • I forståelse med Industrikraft Midt-Norge videreføres ikke prosessen rundt gassrøret til Skogn i denne omgang. Økonomien i røret har vært avhengig av Industrikraft Midt-Norges gasskraftverk, som er blitt forsinket i forhold til de opprinnelige planene • Fase II som prosjektet nå er inne i skal avsluttes i løpet av 3. kvartal 2006

23. CO2–deponi og merutvinning av olje, hvordan skape en fungerende CO2-kjede? • Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen en bred satsing på CO2-håndtering og arbeidet med å etablere en verdikjede for CO2 • Det legges nå opp til et tett samarbeid mellom aktørene Petoro, Gassco og Gassnova • Tre prosjekter startes opp umiddelbart: • Delprosjekt 1: Innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene en CO2-kjede • Delprosjekt 2: Prosjektering av renseanlegg på Kårstø • Delprosjekt 3: Juridiske og organisatoriske sider ved statlig engasjement i en CO2-kjede • Det er satt av 20 mill kroner i statsbudsjettet for 2006 til å finansiere disse tre prosjektene. Prosjektene skal avlevere rapport i løpet av 1. halvår 2006 • I prosjektet er det avgjørende at dialogen med alle deler av industrien, miljøbevegelsen og forskningsmiljøene opprettholdes, slik at det etableres et felles eierskap til prosjektet!