Hva er terrorisme

1. Kriminalisering av forberedelseshandlinger og politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder Utvalgssekretær Ingvild Bruce

2. Hva er terrorisme • Straffeloven § 147a: • En alvorlig straffbar handling begått forsettelig • Begått med terrorforsett/hensikt, dvs: • å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet • å skape alvorlig frykt i en befolkning • urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for Norge eller organisasjonen, eller for en annen stat eller mellomstatlig organisasjon.

3. Terrorisme(§ 147a, 1. og 2. ledd) Strafferamme: 21 år Alvorlig - Skade viktige strukturer i land eller internasjonal org. - Frykt i befolkning - Tvang mot styresmakter eller intern.org. forsett/hensikt

4. Terrorisme og frihetskamp • Rettsstridsreservasjon og folkerettsreservasjon, jf. forarbeidene. • Avgrenses mot: • Handlinger av militære styrker i væpnet konflikt. • Handlinger av ”state forces” som omfattes av internasjonal humanitærrett. • Handlinger som sikter på å opprettholde eller gjenopprette demokratiske verdier.

5. Pre-aktiv kriminalisering • Eksempler: • Forsøk Medvirkning • Forbundsinngåelse Trusler • Oppfordring, verving og opplæring (nye) • Finansiering • Bestemte fysiske forberedelseshandlinger • Deltakelse i kriminelle organisasjoner • Forsøk og medvirkning til forberedelseshandlinger

6. Pre-aktiv kriminalisering

7. Pre-aktiv kriminalisering

8. Konsekvensene av pre-aktiv kriminalisering • Flere handlinger blir straffbare • Subjektivering av straffeansvaret • Adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder er knyttet til grunn til å tro at det er begått straffbare handlinger  Adgangen til slike metoder utvides ytterligere.

9. Subjektivering av straffeansvaret • Det tradisjonelle primærvilkåret for straffeansvar: man har begått en gjerning som samsvarer med den objektive gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. • Jo lenger unna den straffbare handlingen, jo færre objektive elementer, jo mer sentrale blir de subjektive.

10. Konsekvensene av pre-aktiv kriminalisering • Flere handlinger blir straffbare • Subjektivering av straffeansvaret • Adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder er knyttet mistanke om at det er begått straffbare handlinger  Adgangen til slike metoder utvides ytterligere.

11. Endringer i reglene om etterforskningsmetoder • Endringer som følge av Ot.prp.nr. 64 (1998-1999): • Adgangen til telefonavlytting ble utvidet • Adgangen til kontroll av trafikkdata ble utvidet • Det ble gitt adgang til å føre opplysninger fra telefonkontroll som bevis i straffesaker. • Det ble åpnet for utsatt underretning om tvangsmidler. • Adgangen til å bruke teknisk sporing ble utvidet • Enkelte utvidede rettigheter for siktede/forsvarer

12. Endringer forts. • Endringer som følge av Ot.prp.nr. 60 (2004-2005): • Adgangen til å bruke romavlytting i terror-saker ble innført. • Adgangen til å identifisere mobiltelefoner v.h.a. teknisk utstyr ble innført. • Adgangen til å anvende tvangsmidler i avvergende øyemed ble innført.

13. Metodekontrollutvalgets mandat • Hva som er den samlede effekten av de nye etterforskningsmetodene, og hvor ressurskrevende endringene har vært. • Om etterforskningsmetodene har den betydning for etterforskningen som forutsatt. • Om hensynene til personvern og rettssikkerhet for den mistenkte og andre berørte er tilstrekkelig ivaretatt. • Om det er behov for å endre avgrensningskriteriene eller innføre ytterligere metoder. • Om det er behov for å foreslå andre endringer som gir et bedre regelverk.

14. Hovedproblemstillinger for utvalget • Kriminalitetsbekjempelse • Personvern og andre personlige rettigheter • Rettssikkerhet • Internasjonale aspekter