Uten bolig – ingen bosetting Husbankens bidrag til flere boliger

1. Uten bolig – ingen bosettingHusbankens bidrag til flere boliger Bård Øistensen Viseadm. direktør

2. Hovedbudskap • Husbanken har mye å bidra med. Spørsmålet er om kommunene er villige nok, har den nødvendige kompetanse, og er dristige nok, til å utnytte virkemidlene. • Husbanken vil ta et betydelig ansvar for at kommunene settes i stand til å håndtere disse utfordringene.

3. Husbanken – fra boligbank til velferdsetat • Fra generell boligforsyning til boligsosiale utfordringer • Fra volum til kvalitet • Fra personmarked til kommune • Satsing på kompetanseutvikling

4. Husbankens viktigste velferdspolitiske oppgaver • Bidra til å avskaffe fattigdom • Sette kommunene i stand til å ivareta sine boligsosiale forpliktelser • Fjerne –og motvirke bostedsløshet • Bidra til å skaffe flyktninger og innvandrere gode og sikre boforhold • Lette etableringsprosessen for ungdom • Generell bistand til andre vanskeligstilte på boligmarkedet

5. Bidra til å skaffe flyktninger og innvandrere gode og sikre boforhold – Viktige arbeidsområder • Bidra til god og effektiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. • Fokus på eieretableringer • Skreddersy virkemiddelpakker • Områdeutvikling • Videreutvikling av virkemiddelreportoiret • Nært samspill med andre sentrale aktører • Skaffe kunnskap om og påpeke barrierer og muligheter innvandrere står overfor på boligmarkedet • Forskning, utredning, analyse • Kurs, konferanser, seminarer, opplæring/utdanning, kommunebesøk, hospitering.

6. Samarbeidsavtale IMDI og Husbanken - på nasjonalt og regionalt nivå • Forankring av samarbeidet mellom partene på overordnet nivå og om konkrete prosjekter • Bidra til å bedre levekår og å bedre mulighetene for at innvandrere inkluderes i boligmarkedet

7. Samarbeidsavtale KS og Husbanken- på nasjonalt og regionalt nivå • Forankring av samarbeidet mellom partene på overordnet nivå og beskrivelse av områder der KS og Husbanken har felles utfordringer. • I fellesskap bistå kommunene for å sikre godt og variert tilbud av boliger til bl.a. flyktninger. • Praktisk samarbeid • møteplasser og konferanser • gjensidig kompetanseutvikling • kunnskapsoversikt/utredninger • prosjektstilling i KS finansiert av Husbanken

8. Husbankens virkemidler • Grunnlån. Bevilgning 2008: 13 mrd. kr. Dekker alle låneformål. • Startlån. • Boligtilskudd. Bevilgning 2008: 614 mill.kr. • Bostøtte. Bevilgning 2008: 2.4 mrd.kr. • Kompetansetilskudd. Bevilgning 2008: 92 mill.kr. • Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling. Bevilgning 2008: 43 mill.kr. • Informasjon og veiledning, opplæring, kompetanseoverføring

9. Startlån • Rentenivå. Flytende 5.5%, fast 10 år 4,7% • Gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål • Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Utnytte samspill med andre finansinstitusjoner • Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig • Toppfinansiering ved bygging av ny bolig • Utbedring av bolig Prøveprosjekt i Trondheim: • Startlån til depositum

10. Startlån og flyktninger – tall for 2007 Totalt antall startlån i 2007: 4900, hvorav 152 startlån registrert på gruppen flyktninger • Gjennomsnittlig startlån: kr. 560.000,- • Gjennomsnittlig kostnad: kr.1.300.000,- • 64% har delfinansiering i privat bank • 35% har mottatt boligtilskudd, gjennomsnittlig kr. 183.000 Bekymringsfullt lite bruk til flyktninger, eller foregår det en underrapportering?

11. BoligtilskuddBåde utleieboliger og eieretableringer • Tilskudd til utleieboliger gis direkte fra Husbanken til: • Kommuner, selskaper, stiftelser o.l. • Oppføring, etablering og utbedring av utleieboliger • Skal som hovedregel ikke overstige 20% av prosjektkostnadene eller kjøpsprisen. RNB foreslår fleksibilitet opp til 40%. Ufravikelig regel: Særlig vanskeligstilte. Heldøgns omsorg. • Tilskudd til eieretableringer gis til kommunene for videretildeling til enkelthusholdninger • Utmåling til den enkelte kommune basert på behov og tidligere aktivitet • Fungerer som egenkapital i form av rente- og avdragsfritt lån som avskrives i løpet av 10 år • Ingen øvre grense for beløp

12. Noen tall for boligtilskuddet - 2007 Tilsagnsramme: 614 mill • 396 mill til videretildeling til enkeltpersoner • 1470 boliger • 208 mill til tilskudd direkte til utleieboliger • 854 boliger

13. Boligtilskudd - etablering Positiv utvikling av utleieboligtilskuddet, men vi registrerer et bekymringsfullt underforbruk av tilskuddet til etablering. Kanskje står det så mye som 150 mill. kr. igjen i kommunene ved utgangen av 2007. Boligtilskudd - utleieboliger

14. Bostøtte – Husbankens viktigste ordningBåde til eie og leie • Målsetting: Etablere –og opprettholde gode boforhold for økonomisk svakstilte grupper • Om lag 5% av befolkningen mottar hvert år bostøtte, om lag 20% av innvandrerbefolkningen med ikke vestlig bakgrunn • I gjennomsnitt mottar hver husholdning 20.000 kr. pr. år • Ordningen er under stadig forbedring. Realistisk håp om et betydelig løft i 2009. • Samtlige husholdninger med medlem i Introduksjonsordningen oppfyller kravet til å få bostøtte

15. Bostøtte - introduksjonsstønad • Alle husstander som har et medlem som mottar introduksjonsstønad har krav på bostøtte • Det er ingen krav til boligens størrelse eller eierform

16. Noen nøkkeltall for bostøttemottagere med introduksjonsstønad 2005 - 2007

17. Bosetting i utleiebolig – enslig flyktning Enslige flyktninger/asylsøkere som mottar introduksjonsstønad og som bor sammen i kommunal utleieboliger eller bolig formidlet av kommunen, anses hver for seg å utgjøre en selvstendig husstand • Kommunen leier en 4-roms bolig i det private markedet til 15 000 kr i måneden. • Kommunen videreutleier boliger til tre enslige flyktninger • Det må inngås en egen husleie kontrakt med hver beboer • Alle tre sender inn hver sin egen bostøttesøknad • De vil få utbetalt 2764 kr hver i bostøtte pr. måned Eksempel

18. Årsinntekt: 133 624 kr Bostøtte 33 168 kr Startlån: 700 000 kr Boligtilskudd:500 000 kr Årsinntekt: 133 624 kr Startlån: 200 000 kr Boligtilskudd: 1 mill kr Etablering i eierbolig ved hjelp av Startlån/boligtilskudd/bostøtte Enslig flyktning Bolig til 1,2 mill kr – de fleste kommuner

19. Slik kan det gjøres – Vegårdshei • 1880 innbyggere • Fra år 2000 og fram til nå er det bosatt 85 flyktninger15 personer har flyttet • 45% eier sin egen bolig • Egen resultatenhet for flyktningtjenester • Store økonomiske overskudd • Forslag om å bosette 20 flyktninger til i perioden 2009 til 2011

20. Vegårdshei-modellen To veier til egen bolig • Kommunen bygger bolig som leies ut og der leietakerne har ”opsjon” på kjøp • Selvbyggerprosjekt – flyktningene selv er byggherrer med bistand fra kommunen

21. Fra leietaker til huseier • Kommunen bygger nye nøkterne boliger med lån og tilskudd fra Husbanken • Boligene leies i første omgang ut til flyktningene • Stimulerer og oppmuntrer til kjøp når de praktisk og økonomisk er i stand til det • Tilskudd avskrives over 10/20 år • Kommunal forskjøpsrett –ikke fritt salg

22. Fra leietaker til huseier Finansiering av kommunal utleiebolig Pris nøkkelferdig bolig 1.600.000,- Tilskudd 20 % 320.000,- Lånefinansiering 1.280.000,- Fra leie til eie Startlån/banklån 1.100.000,- Tilskudd 180.000,- Sum 1.280.000,-

23. Selvbyggerprosjekt • Flyktningene er selv byggherrer • Kommunen bistår i byggeprosessen Totalkostnader 2.100.000,- Tilskudd, ca. 25 % 520.000,- Egeninnsats 100.000,- Egenkapital 80.000,- Startlån, 40% 560.000,- Banklån, 1. prioritet 840.000,-

24. Utfordringer framoverHva kan Husbanken gjøre? • Økt bevilgningsnivå • Bostøtteordningen • Boligtilskudd • Videreutvikling av virkemidlene • Startlånet • Øremerking • Råere prioritering av fordelingen • Rammeoverføring • Husbanken til tjeneste • Kompetanseoverføring: opplæring, veiledning, kommunebesøk, konferanser, fagdager, hospitering, nettverk, internett • Utvidet samspill med andre aktører • Parring med IMDI • Velutviklet samarbeid med KS • Frivillige organisasjoner

25. Utfordringer framoverHva kan kommunene gjøre? • Mange kommuner gjør en svært god jobb • Avgjørende at kommunene utvikler god bolig- og finansieringskompetanse • Sette seg godt inn i Husbankens virkemidler og bruke dem. Ref. gjenstående 150 mill. boligtilskuddsmidler og tilbakeholdenhet med bruk av Startlånet. • Stimuler til eieretableringer for å skape større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Bruk Startlånet og anledningen til å fravike 20% grensa aktivt. • Våg å ta risiko. Oppgavene må løses. Kostnadene kommer uansett. • Høy aktivitet overfor det private leiemarkedet • Husbanken har etter hvert utviklet et godt opplærings- og veiledningstilbud. Dette skal bli enda bedre! Ikke nøl med å ta kontakt

26. Hva kan kommunene gjøre? Forts. • Erkjenne at boligvirkemidlene ikke dekker alle kostnader, kommunale egenandeler må påregnes (integreringstilskuddet). Uansett er boliginvesteringer klok politikk. • Samtlige aktuelle virkemidler for boligframskaffelse må vurderes: Kommunal bygging, selvbygging, kjøp eller innleie • Samtlige aktuelle disposisjonsformer må vurderes: eie, kommunalt leie, privat leie, ”shared-ownership.” Utnytt mulighetene Startlån til dispositum. • Søk aktivt samarbeid med andre kommuner • Vi kan være enige om at noen av boligvirkemidlene har et forbedringspotensiale, men det er likevel store muligheter. Grip dem!! Ønsker dere lykke til! Dere har Husbanken i ryggen! Ta kontakt med regionkontorene og sjekk innom på www.husbanken.no

27. Takk for oppmerksomheten