1 / 34

Powerpoint- en presentasjon

Powerpoint- en presentasjon. Unngå de verste tabbene Kilde: “30 tips for effektive presentasjoner”. For hvem. Hvem behøver et presentasjonsprogram? De som skal vise presentasjonen fra maskin Ved presentasjon over nettverk Ved visning på annen maskin over serieport Alternativer

yates
Download Presentation

Powerpoint- en presentasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Powerpoint- en presentasjon Unngå de verste tabbene Kilde: “30 tips for effektive presentasjoner” Jarle Moe, Vardåsen skole

  2. For hvem • Hvem behøver et presentasjonsprogram? • De som skal vise presentasjonen fra maskin • Ved presentasjon over nettverk • Ved visning på annen maskin over serieport • Alternativer • Lage presentasjonen i en tekstbehandler eller et desktop publishing program. Utskrift på film. Jarle Moe, Vardåsen skole

  3. Publikum • Antall deltagere og størrelsen på lokalet avgjør om vi skal benytte… • dataskjerm på enkel PC • vanlig overheadfilm og overhead • overheadplate (LCD-plate) • projektor (videokanon) Jarle Moe, Vardåsen skole

  4. Dataskjerm • Maksimalt 5-6 personer • Minst 21 tommers skjerm • NB! Liten skjermflate minsker kontakten med publikum Jarle Moe, Vardåsen skole

  5. Overheadfilm • Avhengig av kvalitet på utskriften • Dårlig kvalitet forsterkes ved forstørring • Stort publikum krever lyssterk overhead • Filmen er forholdsvis kostbar • Utskrift kan ta lang tid med mye grafikk • Hyppige presentasjoner forsvarer investering i overheadplate/prosjektor Jarle Moe, Vardåsen skole

  6. Overheadplater • Varierende kostnad og kvalitet • Dyre plater med multimediamuligheter • Rimelige plater som viser gråtoner • Krever lyssterk overhead (>400 W) • Betinger mørklagt rom (blending) • Fargeplater krever sterkere overhead enn gråtoneplater • Lav vekt forenkler transport Jarle Moe, Vardåsen skole

  7. Projektører • Videoprojektor • Eldre typer er lyssvake • Eldre projektører bør ikke forstørre mer enn 100-150 cm • Trerørsprojektor • Oftest lyssterke • Vanskelig innstilling • NB! Sjekk at VGA signaler kan benyttes Jarle Moe, Vardåsen skole

  8. Farger: begrens antallet • Unngå “avanserte” bakgrunner • Unngå forløping i bakgrunn og skrift • Velg like farger gjennom hele presentasjonen • Skifte av farge fortrinnsvis bare ved temabytte Jarle Moe, Vardåsen skole

  9. Farger: rød • Farge for fare • Fanger oppmerksomheten • Brukes varsomt • Ord eller setninger som skal fremheves • Som bakgrunn må den være dyprød eller burgunder • NB! Aldri sammen med grønt (10 % er rød/grønn fargeblinde) Jarle Moe, Vardåsen skole

  10. Farger: blå • Egnet som bakgrunn • Kjølig og beroligende • Ekslusivt preg • Konservativ og rolig • Lyse blåfarger dårlig egnet • Tekst og linjer i hvitt eller gult fungerer godt på blått (ikke for skarp gulfarge) Jarle Moe, Vardåsen skole

  11. Farger: gul • Livlig og livsglad farge • Signaliserer glede • Som bakgrunn må den dempes • Skarp gulfarge blir lett “skrikende” • Egnet for optimistisk budskap, trist budskap krever andre farger Jarle Moe, Vardåsen skole

  12. Farger: grønn • Positiv og beroligende. • Farge for ny giv (våren etc), men også farge for sjalusi og forråtnelse. • NB! Bruk aldri grønn sammen med rødt (10 % er rød/grønn fargeblinde) Jarle Moe, Vardåsen skole

  13. Farger: hvit og sort • Kan gjerne brukes som tekstfarger • Lite egnet som bakgrunnsfarger • Hvit er fin tekstfarge kombinert med alle mørke bakgrunnsfarger • Hvite bakgrunner blir oppfattet som sterile. Kombinasjon med sort blir trist. • Sort bakgrunn kan oppfattes deprimerende Jarle Moe, Vardåsen skole

  14. Skrift: skrifttyper • Færrest mulig fonter. Ikke briljer! • Maksimalt to ulike fonter • Benytt helst sans seriffer (uten serif) • Arial er en sans seriff font • Times New Roman har seriffer • Bruk gjerne halvfete eller fete typer • Uryddige skrifttyper kan bidra til at foreleseren virker uryddig Jarle Moe, Vardåsen skole

  15. Skrift: skriftstørrelse • Publikum har ikke kikkert! • Minst 16 punkt • For liten skrift skaper uro og distraksjon • Ta turen bak i lokalet for kontroll før prestasonen stater Jarle Moe, Vardåsen skole

  16. Skrift: stavekontroll • Staveflei er uhyre distraherende • Ble du distrahert på forrige side av linjen “prestasonen stater”? • Husk at de fleste presentasjonsprogram har stavekontroll • Unngå fremmedord Jarle Moe, Vardåsen skole

  17. STORE BOKSTAVER? • STORE BOKSTAVER (KAPITÉLER) ER IKKE MER LESELIGE ENN SMÅ! • EN SIDE SKREVET UTELUKKENDE MED STORE BOKSTAVER ER SVÆRT ANSTRENGENDE Å LESE! Jarle Moe, Vardåsen skole

  18. Skrift: mengde • Maksimalt 5 punkter pr side • Brukes underpunkter bør antall hovedpunkter ikke overstige 3 • Punktene er bare “knagger” • Jo færre linjer pr bilde/ ord pr linje jo bedre. • Lange, kompliserte setninger, med innskutte bisetninger og vanskelig fremmedord, krever unødig mye konsentrasjon fra et publikum som heller bør lytte til det du ønsker å formidle muntlig. Du bør bestrebe deg på å benytte telegramstil som bare skal understøtte foredraget. Jarle Moe, Vardåsen skole

  19. Skrift: luft • Ikke vær redd for “det tomme rom” • Luft bidrar til leselighet • Unntaket er luftige fonter som Courier • Ikke-proporsjonal skrift er luftig, men lite leselig • Ikke bland stående og liggende bilder Jarle Moe, Vardåsen skole

  20. Skrift: tekstattributter • Bruk understrekning med varsomhet • Kursiv benyttes sjelden • Varierende tekstatributt ødelegger leslighet og er lite pent • “Pynt” i form av piler, “artige” bullets osv stjeler oppmerksomhet • Effekter bør generelt begrenses Jarle Moe, Vardåsen skole

  21. Skrift: bomber • Bomber/bullets/punktmerking • Normalt brukes tankestrek eller kule • Unngå spesielle bomber • Bruk duse farger på bombene • Det er ikke bombene som skal i fokus • Bruk gjenomgående like bomber Jarle Moe, Vardåsen skole

  22. Effekter: grafikk • Kan gi variasjon og friske opp • Bør ha sammenheng med budskapet • Ikke grafikk på alle bildene (kjedelig) • Cliparts laget for amerikansk publikum • Grafer bør være enklest mulig • Sjekk gjengivelsen av fotografier, dropp fotografier med dårlig gjengivelse Jarle Moe, Vardåsen skole

  23. Resultat hittil • Mulig å animere • Tydeliggjøre sammenhenger • Valg av type graf er viktig • Ikke overdriv Jarle Moe, Vardåsen skole

  24. Effekter: lyd og video • Brukes SVÆRT varsomt • Sjelden nødvendig når du er tilstede • Vurders nøye. SVÆRT distraherende • Maks 2 videoklipp pr presentasjon • Tar stor plass • Hvis dårlig kvalitet - dropp det Jarle Moe, Vardåsen skole

  25. Effekter: overganger • Vær varsom • Bestem deg for en type • Bruk gjerne de “kjedeligste” • Begynner du å bli lei av de flyvende tekstene mine? • Overdreven bruk er distraherende Jarle Moe, Vardåsen skole

  26. Effekter: overganger • Det enkle er oftest det beste • Fokus på linjen med fargeendring • Demp ned foregående punkt • Vurder nøye overraskende effekter Jarle Moe, Vardåsen skole

  27. Antall slides • Ikke særlig mer enn 15-20 bilder • Vi har nå gått gjennom ca 10 for mye • Viser du mer enn 20 bilder? - Ta pause! • Husk at man også kan snakke uten visuell støtte i perioder Jarle Moe, Vardåsen skole

  28. Metode • Lag forelesningen før presentasjonen • Du bør samle alt materiale på forhånd • Analyser målgruppen • Start med innholdet • Utseende og effekter legges på sist • Blir innlegget dårlig, - dropp det! Jarle Moe, Vardåsen skole

  29. Maler • Presentasjonsmaler er effektive • Alle forhåndsinnstillinger er gjort • Du kan lage din egen mal • Vurder kritisk malen du velger i henhold til det vi har gjennomgått • Maler er ofte overbelastet med effekter. Luk litt i den malen du velger Jarle Moe, Vardåsen skole

  30. Handouts • Utnytt “notatsidene” • Vent med utdeling til etter foredraget • Gjør oppmerksom på at handouts blir delt ut (unngå hektisk notering) • Undersøk alle utskriftsvarianter i programmet Jarle Moe, Vardåsen skole

  31. Sørg for å se selv • Ha disposisjonen på papir • Bruk monitor • Publikum skal aldri se ryggen din • Øyekontakt med publikum, men presentasjonen i øyekroken • Pek med musemarkøren Jarle Moe, Vardåsen skole

  32. Automatikk • Programmet kan “lære” din hastighet • Vær forberedt på avbrudd • Enklere å bla manuelt • Trådløs mus! Jarle Moe, Vardåsen skole

  33. Run time • Ta med run time modulen til ukjente steder • Sjekk utstyret på forhånd • Lyd og video krever spesielle drivere • Sjekk at alt er med; lyd, video osv Jarle Moe, Vardåsen skole

  34. Tempo • Punkter i telegramstil • Prat rundt hvert punkt • Gi publikum tid til både å lese og å høre Jarle Moe, Vardåsen skole

More Related