Leselos Koding/metakognisjon

1. LeselosKoding/metakognisjon Forsterketgruppen i Bærum kommune November 2011

2. Mål • Få kjennskap til området koding/metakognisjon • Knytte komponentene i området opp mot egen praksis

3. 6 områder Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon

5. Støttende stillaser Alene Sammen med andre Med modellering

6. 3. Koding

7. Meget god leseferdighet Strategisk lesing Automatisert lesing Ortografisk lesing Fonologisk lesing Logografisk lesing Forståelse Avkoding Språklig bevissthet Ordforråd og begreper

8. Trygge kodingsferdigheter er en forutsetning for å kunne glede seg over, lære av, tolke og vurdere en tekst Sviktende kodingsferdigheter – en stor snublestein

9. Kompetansemål etter 2. trinn: • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og trekke bokstavlyder sammen til ord • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

10. Kompetansemål etter 4. trinn: • lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse

11. Kompetansemål etter 7. trinn: • lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og ulik kompleksitet • forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

12. Læreplanens mål er gjennomgående…. Kravene til mestring – også innenfor området koding – øker etter hvert som tekstene blir lengre, får mer krevende ord og byr på større faglige utfordringer

13. Refleksjonsstopp Hvordan arbeider du med området koding i din egen praksis? Hvorfor er sjekking av elevenes kodingsferdigheter på ordnivå aktuelt på alle trinn?

14. Veiledningen sier… Norskfaget har –og skal fortsette med å ha – et spesielt ansvar for utviklingen av kodingsferdigheter Lesing som grunnleggende ferdighet: Alle lærere som bruker tekst som støtte for undervisningen, har et medansvar

15. Har trygge kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå • I skjemaet • I veiledningsheftet • Hva vil dette si? • Hvordan utvikle disse områdene? • Hvordan observere disse områdene?

16. Hva vil dette si….. Språklyder: Noen språklyder skrives med flere bokstaver (diftonger og varianter av j-lyden) Samme bokstav representerer ulik språklyd (e og o) Bokstavsekvensnivå: skj, kje Morfemer: Språkets minste betydningsbærende element

17. Grafemer En eller flere bokstaver som korresponderer med en språklyd Forenklet: Lyd = fonem Bokstav = grafem

18. Effektivisering av kodingen • Gruppering av bokstaver • Skal hjelpe til med en raskere avkoding • Stavelser (ba-do-re-ki-my) • Konsonantforbindelser (dr…, pl…., fj….

19. Morfem • Morfologi handler om hvordan ord dannes • ”Minste språklige enhet med innholdsmessig eller grammatisk funksjon” • Ord eller bokstaver som kan stå for seg selv og ha en betydning

20. Målrettet undervisning for å utvikle kodingsferdighetene handler om: • Å arbeide systematisk • At må legges til rette for skriftspråklig lek og undring • At elevene må lære å utnytte hele eller deler av ordet til å søke etter mening • At oppgaver og treningsmateriell må i størst mulig grad bli satt inn i en ramme av funksjonalitet og språklig mening • At elevene må oppleve mestring • At elevene må se sammenheng mellom det de øver på og det de lærer koding

21. De to første skoleårene: Dersom observasjoner og resultatene av de obligatoriske kartleggingsprøvene gir grunn til å tro at enkeltelever ikke har automatisert bokstavkunnskap etter 2. årstrinn, er det helt nødvendig å følge opp med videre kartlegging og systematiske støttetiltak koding

22. Ståstedsanalyse ved skolestart

23. Hvordan øve trygge avkodingsferdigheter med elever i alle fag? • Trekke fram fagspesifikke ord og uttrykk, kommentere skrivemåte og betydning • Vise og snakke om hensiktsmessige kodingsstrategier: Stavelsesdeling: re-pre-sen-tant Morfemdeling: folk-e-suveren-i-tet-s-prinsipp-et Koding

24. Film

25. Veiledningen sier… Med referanse til målene i Læreplanen som omhandler lesing på 4. trinn, er det naturlig å forvente at elevene på dette trinnet mestrer alle symboliseringsformene på ordnivå (bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer)

26. 3.- og 4. årstrinn Observasjon av avkodingsferdighetene: Lytte når elevene leser og se når de skriver gir mye informasjon for å vurdere om elevgruppen har automatisert kunnskapen om bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer Koding

27. Leser med flyt • I skjemaet • I veiledningsheftet • Hva vil det si å lese med flyt? • Hvordan utvikle dette området? • Hvordan observere dette området?

28. Å lese med flyt og sammenheng innebærer blant annet: Leseren kan: • Plassere trykk og tonefall på en måte som viser at de kjenner betydningen av enkeltord, meningsbærende uttrykk og setninger • Utnytter informasjon fra komma, punktum, utrops-, spørre-, og anførselstegn • Varierer stemmen for nå fremheve sentrale poenger • Vurderer hvor det er naturlig å legge inn pauser

29. Lesetempo • Er i seg selv en relativt svak indikator på etablert ferdighetsnivå • Må vurderes i forhold til tekst og formålet med lesingen Mål: Gjøre elevene i stand til å velge både tempo og lesemåte

30. Utvikle ferdigheten • Modellering • Samtaler om hva som karakteriserer leseflyt • Korlesing • Repetert lesing

31. Valg av tekst • Når målet er å utvikle leseflyt, stilles det spesielle krav til teksten. • Vanskegraden bør ligge innenfor elevens utviklingssone • 85-90% av teksten skal kunne leses sikkert og med god flyt

32. Uløselig sammenheng mellom tiltak og observasjon

33. Manglende flyt kan indikere.. Eleven har: • liten erfaring med den/de aktuelle teksttypene • ikke forstått innholdet • er ikke fortrolig med sentrale ord og uttrykk i teksten • er ikke fortrolig med språk og struktur i den sjangeren de leser

34. Leser i samsvar med særtrekk i ulike tekster • I skjemaet • I veiledningsheftet • Hva vil det si å lese i samsvar med særtrekk i ulike tekster? • Hvordan utvikle dette området? • Hvordan observere dette området?

35. Tekster i ulike fag • Diagrammer, tabeller, symbol og formler (matematikk) • Aviser, brosjyrer, bruksanvisninger, oppskrifter, nettekster (naturfag, mat og helse, samfunnsfag) • Globus og kart (samfunnsfag)

36. Leselos Områdene førforståelse og koding retter oppmerksomheten mot tekstenes form, mens komponentene i leseforståelse vektlegger forholdet mellom form og innhold

37. Utvikle ferdigheten • Elevene må lære å forholde seg til et stort mangfold av tekster. • De må bli fortrolige ved særtrekk ved ulike tekster og lære å utnytte disse under lesingen • Dialoger om formmessige virkemidler

38. Elevenes læringsutbytte øker om lærer i førlesingsfasen viser… • om teksten er fortellende, argumenterende og/eller veiledende • hvordan elementene kan utnyttes som støtte før, under og etter lesingen • at overskriftene kan utnyttes som støtte når teksten skal repeteres • at sentrale ord og uttrykk ofte er uthevet • at innledende målformuleringer, ingresser og sammendrag ofte gir tilstrekkelig informasjon

39. Observere ferdigheten Mestrer selvstendig: Elevene leser uoppfordret og selvstendig i samsvar med tekstens særtrekk. De markerer overskrifter og leser eventuelle fortellinger på en helt annen måte enn faktatekst

40. Mestrer sammen med andre/med modellering Støttespørsmål: Hvordan utnytter du overskriftene og underoverskriftene? Noen av ordene er skrevet med uthevet skrift, hvorfor det? Hva slags tilleggsinformasjon finner du i garfen? Hvordan skal du forstå matrisen?

41. Lise Helgevold: ”Vi møter mange elever på mellomtrinnet og høyere opp som ikke har sikre nok avkodingsferdigheter” De svake leserne har disse typiske kjennetegnene: • De leser unøyaktig, spesielt når det kommer til endelser • De stopper ikke opp når de kommer til punktum og komma • De bytter ut mange småord med andre ord

42. Oppgave Ta utgangspunkt i et kapittel i elevenes lærebøker som dere skal arbeide med i nær framtid. Lag et undervisningsopplegg med spesielt fokus på å utvikle elevenes kodingsferdigheter på ulike nivå. Det kan involvere et eller flere fag.