T68 GSM & GPRS

1. T68 GSM & GPRS Colour display Multimedia Messaging Service Digital imaging and audio Bluetooth

2. Å skrive studierapport eller Innside-informasjon fra sensor Stein Bergsmark Rev PA3 februar 2003 (kortversjonen)

3. Mål for presentasjonen “Startpakken” Mer om skriving og oppgavearbeid Rapporten Noen få eksempler Pyramidemetoden Sensur Oppdragsrapporten Referanser Program

4. Mål for presentasjonen • Målgruppen er studenten • Målet er å • Bidra til bedre arbeidsform og arbeidsrutiner • Hjelpe studentene til å skrive en bedre rapport • Presentasjonen er opprinnelig laget mht hovedfagsrapporten, men er i stor grad dekkende også for hovedprosjektrapporten

5. Del 1: Startpakken, eller Det viktigste først • Prosjektplan • Skrivearbeidet

6. Lag en prosjektplan • Det er nødvendig med noe tid til søking, prøving og feiling før man velger endelig problemformulering med oppgavedefinisjon • Legg inn litt slakk her og der, alle prosjekter sprekker, som har elementer av nybrott og originalitet • Rapporten skal være planlagt ferdig 10 arbeidsdager (1 1/2 uke) før innleveringsfristen • Start skrivingen tidlig • Tenk tidlig på problemer som kan dukke opp underveis, og hva du kan gjøre for å minimalisere dem (Leveringstider sprekker som regel)

7. Skrivearbeidet • Anskaff bok om rapportskriving • BACK-UP fra første dag! • Før en datert og paginert labjournal (type stive permer) • Gjør journalnotater hele tiden underveis • Skriv ned alt du tror du får behov for å huske • Kleb inn utskrifter med kurver og andre saker, gjerne med fil- eller andre referanser • Skriv ned alle beslutninger, både prosjektmessig og oppgavemessig • Hva talte a priori for og hva talte mot • Hva ble til slutt den fulle begrunnelsen for beslutningen? • Skriv ned alle resultater MED DRØFTING • Lag tidlig en innholdsfortegnelse, og skriv hele innledningen først • Skrivevegring er temmelig alminnelig – fortvil ikke!

8. Del 2: Mer om skriving og oppgavearbeid • Treff målgruppene (gjett hvilke!) • Skriv i vekselvirkning med andre

9. Målgruppene • Veileder og hans organisasjon • Sensor • Selg arbeidet til sensor, for å få best mulig karakter • Offentligheten • Formidling av kunnskap til andre, allmenheten, andre studenter, fagfolk

10. Skriv i vekselvirkning med andre • Skrivingen skjer i vekselvirkning mellom student og veileder • Valg av område og dernest problemstilling • Hvordan skal metodikken bygges opp • Påpeke uklarheter og tvetydigheter • Veiledning i rapportens sjanger • Veileder skal ikke “rette” rapporten i detalj • Opprett gjerne referansegrupper • Studentene gjennomgår og diskuterer hverandres oppgaver

11. Del 3: Rapporten • Rapportstruktur eller disposisjon • Rapportens enkelte elementer

12. Rapportstrukturen Forside Tittelside med tittel Sammendrag Forord Innholdsfortegnelse (Liste med figurer og tabeller) 1 Innledning 2 Teoretisk bakgrunn 3 Arbeidet som er gjort 4 Resultater 5 Drøfting 6 Konklusjon Litteraturliste Vedlegg • Rapporten er oftest bygd opp med viste hovedstruktur eller disposisjon

13. Forside eller omslagsside • Forsiden skal være mekanisk robust og beskytte rapporten (som baksiden) • Som et minimum skal forsiden inneholde samme informasjon som tittelsiden

14. Tittelside • Tittel • Eventuelt en undertittel • Forfatter(e) • Hvis alle bidrar likt, i alfabetisk rekkefølge • Den som har den største rollen plasseres øverst, og deretter de andre etter tur • Utgivelsessted (skole og by vanligst, land bare dersom byen er mindre kjent for målgruppen) • År • Valgfritt • Eventuelt annen tidsangivelse (semester etc.) • Eventuelle nøkkelord eller standardiserte emneord

15. Tittel • Kort - mindre enn to linjer • Trekk ut nøkkelord av ditt materiale, flett dem inn i tittelen • Plasser de viktigste nøkkelordene i begynnelsen (til venstre) • Unngå den stereotype formen • “Påvirkningen av X på Y • “Noen aspekter ved …” • Tittelen er ikke et mini-referatet av sammendraget

16. Sammendrag • Sammendraget skal ikke favne alt som er gjort, og slett ikke oppgaveprosessen • Sammendraget skal ikke inneholde alle resultatene, men gjenta noen få av de viktigste observasjoner og resultater • Hva ble gjort og hvorfor (meget kortfattet!) • De viktigste resultater av arbeidet, verifikasjon av hypotesen, kanskje også med mulige forbehold eller svakheter • De viktigste tolkinger eller forklaringer • De viktigste konsekvenser av resultatet eller resultatene, hva nå?

17. Forord • Forordet er rapportens “administrative innledning” • Inneholder relevante opplysninger av ikke faglig art • Tilknytning til forskningsprosjekt(er) • Takk på nøkternt vis de som takkes skal • Sted • Tidsangivelse (måned og år) • Navn på forfatter(e) • Skal normalt ikke signeres (undertegnes) • Kort, en kvart side

18. Innledning • Innledningen er rapportens faglige innledning (i motsetning til forordet) • Innledningen er en trakt som skal lede leseren inn i ditt arbeid • Bakgrunn, tema og problemstilling, formål med arbeidet • Dagens forskningsmessige (eller tekniske) status på området, bruk referanser om mulig. Beskriv hva som allerede er kjent, definèr aktuelle uutforskede områder • Fortell leseren om relevant litteratur (bakgrunnsstoff - referanser) • Skriv ikke selv en bred, generell innføring i emnet • Hvordan resten av rapporten er bygd opp

19. Teoretisk/praktisk bakgrunn for oppgaven • Gi gjerne kapitlet et annet navn • Bakgrunnen for det problemet som skal løses, i større bredde enn i innledningen • Hva er relevant i det som er gjort før? • Hva kan gjøres annerledes? • Hvordan vil du gå fram for å utføre oppgaven?

20. Arbeidet som er utført • Hva har du gjort? • Hvordan har du utført arbeidet? • Hvilken teknologi har du brukt? • Hvilke metoder og verktøy er brukt? • Eventuelle forenklinger • Eventuelle problemer som oppsto underveis

21. Resultater • Presentèr alle eksperimentelle data, med “statistiske variasjoner” • Usikkerhet i eksperimenter eller observasjoner? • Gi nok detaljer for andre til å trekke sine egne slutninger og til å finne egne forklaringer - med andre ord, muligheter for etterprøving • Alle resultatene som blir presentert i rapporten skal finnes her • Ingen resultater skal finnes bare i “sammendraget” eller i “drøftingene” • Ikke prøv å kombinere “resultater” og “drøfting” . Et klart skille bidrar til objektivitet for “resultatene”

22. Drøfting • Drøft samtlige resultater du presenterer • Start gjerne med et mini-sammendrag. • Hva er hovedobservasjoner eller hovedresultater? • Ble “oppgaven løst”? • Er resultatene tilfredsstillende, og slik som du forventet? • Usikkerheter? • Relevans, nytte , muligheter med eller begrensninger for ditt arbeid og dets resultater • Del ulike eksperimenter med tilhørende drøfting inn i forskjellige avsnitt • Eventuelle generaliserende slutning(er). • Gå fra det spesielle til det generelle. Hva kan du forutsi på bakgrunn av dine resultater? (Ikke helt trivielt) • Vær forsiktig og ikke trekk for vidtrekkende eller allmenne konklusjoner

23. Konklusjon • Avslutt med en klar konklusjon eller et konsistent sett av konklusjoner • Hva fører resultatet til av nye muligheter eller anvendelser, og for hvem? • I en avhandling: hva er den sterkeste og mest generelle konklusjon du kan bygge opp på bakgrunn av dine resultater? (Vær forsiktig!!) • Fortell helst også hva som gjenstår (videre arbeid - en naturlig videreføring)

24. Del 4: Eksempler Noen få eksempler viser stil-type og målrettet språk • Tittel • Åpningsavsnitt i innledning • Sammendrag

25. Tittel • Svake eksempler: • Faselåst sløyfe for telekommunikasjonsformål (for vid, bør suppleres både med realisering, frekvensområde og anvendelsesområder) • En studie av forskjellige faktorer og forhold som har betydning for stabilitet av rekursive filtre (overflødig innledning) • Bedre eksempler: • Lav-jitter digital faselåst sløyfe for 2 Mbps PCM-systemer • Koeffisientstabilitet i kanoniske rekursive digitale filtre

26. Åpningsavsnittet, for eksempel i en innledning • Kjedelig, konvensjonelt: • Rapporten beskriver en helt ny type lakkeringsutstyr som har en rekke spesielle egenskaper som man ikke har i dagens utstyr. • Bedre, mer appetittvekkende og også mer resultatorientert: • Med Sprøyte-Max lakkeringsautomat blir lakkeringstidene i de fleste tilfeller senket med 30 til 40 %. Digitalstyring av ventilene gir tidsgevinst samtidig som man får en vesentlig jevnere påføring av lakk.

27. SammendragEksempel på klassisk feil type 1 • Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og definerer innholdet av den. • Kapittel 2 gir et sammendrag av rapporten • Kapittel 3 beskriver digitale filtre. Både bruksområde og virkemåte diskuteres. • Kapittel 4 beskriver teknologien som brukes i prosjektet. Det blir definert hva en MAC (Multiply/Accumulate) er og når den blir benyttet. • Kapittel 5 gir kravspesifikasjonen for det digitale filteret og strømforsyningen. • Kapittel 6 er oppgavens konklusjon • Kommentarer: • Her refereres innholdsfortegnelsen • Informasjon om resultater og konklusjon er identisk lik null

28. SammendragEksempel på klassisk feil type 2 • I oppgavens innledning redegjøres det for fordeler og ulemper ved digital filtrering. Deretter defineres spesifikasjon og ytelse for det filteret som er bygget. Systemdesign med maskinvare og basis programvare beskrives. Videre refereres den detaljerte maskinvarerealiseringen. Til slutt redegjøres for de tekniske problemene man møtte underveis. • Kommentarer: • Også her unngår forfatteren omhyggelig å røpe noen av sine resultater.

29. SammendragEksempel på resultatorientering • Et programmerbart sanntids digitalt filter er bygget med en 100-kroners mikrokontroller med 8 biters A/D og D/A-omformere. Ved 8 kHz samplingsfrekvens var det mulig å realisere 4. ordens rekursive eller 10. ordens transversale filtre. Elliptiske rekursive filtre som ble prøvet ved 8 kHz samplingsfrekvens overholdt ikke stoppbåndsdempingen på 40 dB. Filterutgangen hadde et signal/støyforhold på 35 dB og filteret synes ikke egnet til noen form for talebehandling. • Kommentarer: Meget resultatorientert og ganske bra, men er man svært kritisk …. • Hensikten med å bygge filteret fremkommer ikke. Dette burde vært nevnt • Dersom årsakene til filterets svake ytelse hadde blitt referert, kunne man muligens ha vurdert filterets brukbarhet på andre områder enn tale

30. Del 5: Pyramidemetoden (Nivåmetoden) • Nivå 1 • Her går vi rett på sak, beskriver sakens kjerne i få ord. Formål og hovedkonklusjon • Nivå 2 • Her kommer argumentasjonskjeden i full bredde, men uten dokumentasjon • Nivå 3 • Et antall enkeltvedlegg med dokumentasjon • Denne metoden er sterkt resultatorientert: • Hvilke resultater er oppnådd? • Hva er konklusjonene, hva betyr resultatene, for hvem? • Beskrivelser av forsøk eller resonnementer som ikke førte frem, skjæres ned til minimum

31. Del 6: Sensur • Er oppgaven besvart, er oppgavedefininsjonen fulgt? • Fremstilling av (teoretisk) bakgrunnsstoff, med litteraturstudier og referanser • Utførelse av arbeid, eksperimenter, programmering, lab osv • Presentasjon av resultatene • Drøfting • Konklusjon • Disponering av rapporten og den formelle fremstilling • Helhetsvurdering (helhetsinntrykk)

32. Del 7: Oppdragsrapporten (prosjektrapporten) • Oppdragsrapporten er friere enn en avhandling • Oppdragsrapporten er mer resultatorientert, kravene til dokumentasjon er også mindre enn i en avhandling • Sammendraget er en presentasjon av de viktigste kvantiserte resultater og konklusjoner, kanskje til og med bare en hovedkonklusjon. (Installèr et renseanlegg til kr 9 000 000, fordi 7 % av innbyggerne har magetrøbbel beviselig knyttet til vannkvaliteten.) Skriv også hva konklusjonen betyr for impliserte parter.

33. Referanser • Guide to writing a Thesis (Nifty Gadget): www.tde.lth.se/cccd/education/nifty.html • Stene, Morten. Vitenskapelig forfatterskap, Kolle forlag, sted?, 1999 • Berild, Sveinung. Å skrive prosjektrapport, Opplandske bokforlag, Vallset 1992 • Johnsen, John Erik. Forstå typografi. Dataforlaget, Oslo, 1991. • Lindsay, David. A guide to scientific writing, Longman Chesire, Melbourne, 1989 • Stenstadvold, Karl. Rapporthåndbok, del I og del II SINTEF, Trondheim, 1988. • Rørvik, Harald. Skriving av hovedoppgaver i samfunnsvitenskapelige fag. Universitetsforlaget, Oslo, 1986 • Katz, Michael J. Elements of the sientific paper. Yale University Press, new Haven and London, 1985 • Harkins, Craig and Plung, Daniel. A guide for writing better technical papers. IEEE Press and John Wiley & Sons, New York, 1982 • Vinje, Finn-Erik.. Skriveregler. 3. utg. Aschehoug, Oslo, 1980 • Høegh, Ove Arbo, Vitenskapelig forfatterskap. Universitetsforlaget, Oslo, 1968. (Finnes trolig i ny og omarbeidet utgave)