1 / 43

NORGE I ETTERKRIGSTIDA

NORGE I ETTERKRIGSTIDA. 1945 - 1990. POLITIKKEN. Hvem skulle styre. Fellesprogrammet. Arbeid til alle Økt produksjon Gode kår til alle gjennom rettferdig fordeling Fredelige løsninger av konflikter i arbeidslivet Fellesprogrammet stod over partiprogrammene i 1945.

yoshio-mosley
Download Presentation

NORGE I ETTERKRIGSTIDA

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. NORGE I ETTERKRIGSTIDA 1945 - 1990

  2. POLITIKKEN Hvem skulle styre Fellesprogrammet Arbeid til alle Økt produksjon Gode kår til alle gjennom rettferdig fordeling Fredelige løsninger av konflikter i arbeidslivet Fellesprogrammet stod over partiprogrammene i 1945. • Mai 1945 samlingsregjering ledet av Einar Gerhardsen • Fellesprogrammet vedtas • Valget høsten 1945 gir Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget

  3. ARBEIDERPARTIETS STORHETSTID • Sto for: • Sterk statlig styring over økonomien • Statseide bedrifter • Utbygging av velferdsordningene • Lik rett til utdanning for alle • Rent flertall fra 1945-1961 • Sosialistisk parti • Industriarbeidernes parti. • Nære forbindelser til fagbevegelsen

  4. EINAR GERHARDSEN • Født i 1897 i Oslo • 7-årig folkeskole • Jobbet som veiarbeider • Fikk verv i politikken og var ordfører i Oslo i 1940 • Satt i konsentrasjonsleir under krigen • Norges statsminister 1945-55 og 1955-65 (Minus 3 uker i 1963) • Kalles landsfaderen • Døde i 1987

  5. DE BORGERLIGE PARTIENE • Høyre – 1884 • Fritt næringsliv • Lavere skatter • Byparti • Venstre – 1884 • Vinglete • Innbyrdes strid • Splittet i 1972 • Bondepartiet – 1920 (Senterpartiet fra 1959) • For bønder • Bygdeparti • Kristelig folkeparti-1933 • For kristne mennesker • Skulle fremme kristendommen i skole, familie og samfunn

  6. NYE PARTIER Sosialistisk Folkeparti Anders Langes parti…. Til sterk nedtettele av skatter, avgifter og offentlige inngrep- 1973 Fremskrittspartiet fra 1977 A.L. drev kennel og skrev Hundeavisen. Nedsettelse av skatter og avgifter Staten skal ikke blande seg Populistisk protestparti • Dannet i 1961 • Sosialistisk Venstreparti fra 1975 • Ville stå mellom NKP og AP • Dannet på bakgrunn av motstand mot norsk medlemskap i NATO og frykt for 3. verdenskrig • Ville være et fredsparti

  7. Kings Bay ulykken • En gruveulykke på Svalbard i 1963 • Staten var eier og fikk kritikk. • Mistillitsforslag til regjeringen • Regjeringen faller og John Lyng (H) danner regjering • Denne regjeringen hadde ikke flertall og falt etter noen uker. • Perioden ble likevel viktig fordi de borgerlige partiene fikk vist at de kunne samarbeide om regjeringsmakt.

  8. Sentrale etterkrigspolitikere Gro Harlem Brundtland • Lege • Miljøvernminister 1974 • Statsminister 1981,1986- 97(minus 89-90) • Første kvinnelige statsminister i Norden • Brundlandrapporten- bærekraftig utvikling. • 1998- 2005 generalsekretær i WHO

  9. «Kvinneregjeringen» i 1986 8 av 18 statsråder var kvinner. Dette ble en verdenssensasjon

  10. Sentrale etterkrigspolitikere Kåre Willoch • Høyres leder i 80-årene • Statsminister i 1981-86 • Ville senke skattene • For privatisering av kommunale tjenester • Landet ble «åpnere» • Fritt boligmarked • Lettere å få lån • Økonomisk krise

  11. Gro og Kåre debattene

  12. EU-STRIDENE 1972 EF 1994 EU Sovjetunionens fall EU utvides med øst-europeiske og nordiske land Tiden inne for Norge Frontene likedan som sist Nei til EU og Europabevegelsen 52,2 % nei-stemmer http://tv.nrk.no/program/mdfp13002012/nei-og-atter-nei-norge-og-eu-i-50-aar • De Gaulles veto i 62 og 67 • I 1970 vedtok Stortinget å søke medlemskap i EF. • En svært bitter strid • Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet • Ja-partiet- H (+ deler av andre partier) • Nei-partiene SV og SP • 53,5 % mot og 46,5 % prosent for.

  13. 1972 1994 Ja Nei Ja Nei Østfold 48,5 51,5 53,5 46,5 Akershus 56,8 43,2 63,8 36,2 Oslo 66,5 33,5 66,6 33,4 Hedmark 44,4 55,6 42,7 57,3 Oppland 39,9 60,1 44,1 55,9 Buskerud 53,9 46,1 57,2 42,8 Vestfold 56,7 43,3 57,0 43,0 Telemark 38,4 61,6 42,2 57,8 Aust-Agder 45,6 54,4 44,4 55,6 Vest-Agder 42,9 57,1 45,6 54,4 Rogaland 44,8 55,2 45,3 54,7 Hordaland 52,8 47,2 43,7 56,3 Sogn og Fjordane 30,8 69,2 31,8 68,2 Møre og Romsdal29,2 70,8 38,4 61,6 Sør-Trøndelag 42,4 57,6 45,0 55,0 Nord-Trøndelag 31,6 68,4 36,0 64,0 Nordland 27,5 72,5 28,6 71,4 Troms 29,8 70,2 28,5 71,5 Finnmark 29,6 70,4 25,5 74,5 Hele landet 46,5 53,5 47,8 52,2

  14. NÆRINGSLIV OG ØKONOMI • Staten bestemte • Vi hadde planøkonomi rett etter krigen • Prisdirektoratet opprettes • Man måtte søke om å få kjøpe f.eks materialer til hus • Staten bestemte rentene

  15. INDUSTRIENS STORHETSTID. • Det var storindustrien som skapte økonomisk velstand. Mo i Rana, Årdal, Sauda, Odda og Grenland m.fl. • Norske elver ble bygd ut i stort tempo. • Det ble bygd ut industri som krevde mye strøm. • Norge ble storeksportør av aluminium, metaller, kunstgjødsel og papir.

  16. SKIPSFARTEN • En av verdens største handelsflåter på 1950-60-tallet • Rike redere og mange norske sjøfolk • 1974-internasjonal skipsfartskrise. • Skip gikk i opplag • Utflagging

  17. JORDBRUKET • I 1950 var 20% av alle yrkesaktive bønder- i 1994 var det 4% • Mange gårdsbruk forsvant (60-70 årene -120.000) • Modernisering • Jordbrukssubsidier opprettholdt bosettingen • I 1980-90- overproduksjon. • Reduksjon av jordbruksstøtten

  18. FISKE • Færre fiskere • Færre båter • Modernisering • Overfiske- fisken forsvant • Problemer for fiskeforedlingsindustrien • Fraflytting • Oppdrettsnæring • 90% av all fisk oppdrettsfisk eksporteres

  19. OLJEN • I 1960 ble grenser trukket i Nordsjøen • Norsk kontinentalsokkel • Utenlandske selskaper får letetillatelse • 1967- første funn • 1969- Ekofisk- feltet • Statoil dannet i 1972 • 1973 kom den store oljekrisen

  20. Norsk kontinentalsokkel • Krisen rammet i liten grad Norge • Vi solgte olje og prisen var høy. • Offentlig sektor økte mye • MEN: Vi er avhengig av høy oljepris • 1986 synker oljeprisen og krisen rammer Norge • Aleksander Kielland ulykken 1980

  21. Krisen i 1986 • Frigivelsen av kredittene • Enorm utlånsvekst • Forbruk, investeringer, aksjekurser og priser steg mer enn hva var sunt for økonomien. • Mange unge brukte lett tjente, og ofte lånte penger, på spekulative investeringer og et overdådig, svært motebevisst forbruk.. • De ble kalt ”japper” og ble en slags merkelapp for dette tiåret. • Mange vanlige folk fulgt etter.(Hus, bil ,båt, hytte) • Rundt 1990 brast boblen i en formidabel gjelds- og bankkrise med rekordhøy arbeidsledighet. • Først fra 1993 begynte en ny oppgangstid for Norge

  22. VELFERDSSAMFUNNET

  23. KNAPPHETSTID • Mangel på nesten alt • Husmangel • Maten var dårlig • Rasjonering av mat og klær. • Biler helt til 1960-tallet • Rasjoneringen skal sikre en rettferdig fordeling av varene. • Statens penger ble brukt til å kjøpe produksjonsutstyr fra utlandet

  24. GJENREISING • Finnmark og Nord-Troms lå øde • Tyskerbrakker ble sendt nordover • Gjenreisingen kommer ordentlig i gang i 1946 • Økt boligbygging på 50-tallet. I 50-56 kom 25.000 nye leiligheter pr. år (drabantbyer)

  25. HAMMERFEST

  26. MARSHALLHJELPEN • I 1948 fikk Norge tilbud om Marshallhjelp. • Som betingelse måtte Norge bli medlem av OEEC • Amerikanerne ville utvikle frihandelen i Europa. De trengte et marked for egne varer • Ville også demme opp for kommunismen i Europa • Tvil om Norge skulle motta hjelpen • Vi mottok mat, landbruksmaskiner, jern, elektrisk utstyr, kaffe og tobakk. • Pengene ble brukt til å gjenreise landet

  27. BYSANERING • I mange byer rives gammel bebyggelse for å gi plass til ny bebyggelse. • I ettertid har mange ment at for mye ble revet • I dag er mange av truede områder vernet som f.eks Gamle Stavanger, Posebyen Enerhaugen

  28. FOLKETRYGDEN • Folketrygden er fellesnavnet på alle trygdene og ble vedtatt i 1966. • Utgiftene deles mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten • Ideen er at alle skulle sikres et verdig liv fra vugge til grav. • Startet med syketrygd for visse grupper arbeidstakere i 1911 • 1936 Alderstrygd for de gamle med minst inntekt • 1936-37 trygd for blinde og funksjonshemmede • 1938 arbeidsledighetstrygd for noen arbeidstakere. • 1946 barnetrygd • 1957 Alderspensjon for alle • 1957 pensjon for etterlatte barn • 1959 Arbeidsledighetstrygd for alle • 1961 uføretrygd for alle • 70 år for å bli pensjonist

  29. BILISME • Frem til 1960 måtte man ha tillatelse for å få kjøpe bil • Fra 1960 til 1970 økte salget av biler sterkt. • Det ble bygget veier, bensinstasjoner og verksteder. • Folk ble mindre stedsbundne

  30. FERIE OG FRITID • I 1938 var ferien 9 dgr., 1947- 3 uker, 1964 -4 uker ferie. • Utvidelsen takket være fagforeningene • Folk besøkte familie eller ble hjemme • 1950-60 årene var campingturenes storhetstid • Etter 1960 ble det mer vanlig å reise til utlandet • Pakketurer til Syden

  31. MEDIENE • I 1930 fantes 400.000 radioer, i 1952- 840.000 • NRK opprettet i 1933 • Radioen skulle være folkeopplyser og kulturbærer. • I 1960 kom TV-en • I 1972-farge-tv • I 1992 ble TV2 opprettet • I 1940 hadde vi 260 aviser i Norge • De fleste aviser var knyttet til politisk partier • I 1965- 160 aviser, størst avisdød i distriktene. • Avisstøtten ble innført i 1968 • Avisenes innhold endrer seg

  32. UTDANNING • I 1950-51 gikk 2/3 av alle skoleelever rett ut i arbeid endt 7-årig skole, resten gikk på framhaldsskole eller realskole • I 1969 kom 9-årig skole og i 1997 10- årig. • Før skilte man mellom yrkesskole og gymnas, men i 1974 skulle begge kalles videregående utdanning • Da krigen sluttet hadde vi bare ett universitet (Oslo) • Vi hadde noen høyskoler. • I 1947 kom statens lånekasse for utdanning • I dag har vi 8 universiteter

  33. VEIEN MOT DET MODERNE NORGE UNGDOMSOPPRØR • 1956 Rock AroundtheClock var starten. • Opposisjon til foreldrenes idealer • Politisk aktive- Vietnamkrigen, EF og miljø • Hår og klær • Musikk • Rus

  34. KVINNEKAMP • I 1950 årene var husmorens tidsalder • Forventet at hun sluttet å arbeide når hun ble gift • Ingen selvstendig inntekt • Hardt arbeid å være husmor • http://www.youtube.com/watch?v=43HP1c0fVrs

  35. Jenter som ble født etter krigen ville ha utdannelse. • Ville fortsette å jobbe når de giftet seg og fikk barn • Kvinnen krevde likestilling i hjemmet, lik rett til arbeid og lik lønn for likt arbeid • I 1960 jobbet 10% av gifte kvinner, i 1970 23% • Krav om barnehager ble en kampsak

  36. Få kvinner i ledende stillinger. • Få kvinner i politikken • Ingen prester før 1961 • Kamp mot vold i hjemmet- krisesentrene • Kamp for seksualundervisning • http://www.kvinnehistorie.no/

  37. MILJØVERN • Vassdragsverning. Mardøla 1970 og Alta 1981 • Forurensing av luft og vann • Helsefarlige sjøer og fjorder • Miljøvern-departementet i 1972 og SFT i 1974 • Norges Naturvernforbund • Natur og ungdom • Bellona • Fremtiden i vår hender • WWF • Greenpeace • Grønn hverdag

  38. SAMENES KAMP • Fornorskingspolitikken forkastet etter 45, mye på grunn av FN • Samiske program på TV http://www.youtube.com/watch?v=2W2dYcJ6jqw • 1967 samisk i grunnskolen • Negativt syn på samene • Synet snudde noe under kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget • Sametinget 1989 • Grunnlovens § 110A heter det: • «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» (1988) • http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8350580

  39. INNVANDRING • 1957-liberal innvandringslov • 60-tallet arbeidsinnvandring • 600 pakistanere skaper panikk • 1970 innvandrings-stopp • Sist på 70-tallet fra Chile, Iran Vietnam • 1990 årene fra gamle Jugoslavia.

  40. Kilder • Underveis historie 10 Gyldendal 1999 • http://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden • http://snl.no/skipsfart#menuitem • http://www.industrimuseum.no/seksjoner/bedrifter/?searchabletext=&tema_serial=&area_serial=&bransje_serial=1165874636.8 • http://snl.no/petroleumsfeltene_p%C3%A5_norsk_kontinentalsokkel

More Related