FORELDRE I NORGE

1. FORELDRE I NORGE MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014 STUDIESENTERET VEFSN

2. Magne Raundalen:foreldreveiledning i mottak • Nytt program for foreldreveiledning i mottak • Om å slå barn, familievold og  traumer • Bedre hjelp til barna • Hva kan foreldrene selv gjøre?

3. Foreldreveiledning i Norge • Blader, aviser, tv-program, bøker for foreldre • Helsestasjonen veileder og svarer på spørsmål • Foreldreveiledning i barnehage og skole • Norsk foreldreveiledning med barn i sentrum • Nye kurs for nye foreldre • Gratiskurs i alle kommuner • Fortsatt foreldre – kurs for skilte • Regjeringen satser på å hjelpe foreldrene til bedre samliv, bedre samspill og bedre konfliktløsning • Kurset om bedre samarbeid etter skilsmissen blir antagelig landsdekkende • Familievernkontorene er viktige

4. Dobbeltsporet i foreldreveiledningen • Barnet i sentrum: • Kunnskap om barn • Barns vekst og utvikling • Viktige utviklingsoppgaver • Barn og traumer • Barnepsykologi • MOTTO: • BARNDOMMEN VARER HELE LIVET • Foreldre i fokus: • Samliv – samspill • Psykisk helse – egne traumer • Samarbeid om barna • Konfliktløsning • Stress mestring og egenomsorg • MOTTO: • NÅR MAMMA OG PAPPA HAR DET BRA, HAR BARNA DET BRA

5. NOEN PRINSIPPER FOR FORELDEVEILEDNING • Bekrefte foreldrene som viktigst • Du er ditt barns første og største lærer • Satse på det de får til • Understreke at barna er en fellesoppgave • Bruke gode eksempler – be om eksempler • Formidle viktig barnepsykologi • Utgangspunkt i sosial læringsteori • Forklare og berolige, gjøre ting begripelig • Åpen kommunikasjon om de verste minnene • Lytte til, spørre etter, foreldrenes egne bekymringer

6. VÅRT SYN PÅ BARN • MIN FAR OLAUS FØDT 1911: • VIKTIGST VAR LYDIGHET • DERETTER ARBEIDSSOMHET • DERETTER GUDSFRYKT • JEG MAGNE FØDT 1941: • LYDIGHETSBARNET GÅR UT PÅ DATO (1945!) • BARNEPSYKOLOGIEN KOMMER • BEHOVSBARNET BLIR LANSERT PÅ 50-TALLET • MIN SØNN JON FØDT 1970: • BEHOVSBARNET – KOMPETANSEBARNET • MITT BARNEBARN LORENTS FØDT 1999: • FORSKERBARNET – NY HJERNEFORSKNING • DET MODERNE BARNET - DET FORMBARE BARNET

7. GENERASJONSPLIKTEN VI VIL OVERFØRE TIL DEN NESTE GENERASJONVERDIER, KUNNSKAPER OG FERDIGHETER SOM GJØR DEM TIL: • KOMPETENTE - DYKTIGE • KONSTRUKTIVE - POSITIVE • LIVSFRISKE – IKKE SYKE MEDLEMMER AV SAMFUNNET

8. Dialog om å slå barn • Forbudt å slå barn i norsk skole fra 1936 • Forbud mot å slå barn i hjemmet fra 1987 • Fortsatt lov med milde klaps 2005 • Vil ikke lengre være lov i 2008 • 2008: 47 land vil vedta lov mot å slå barn • De fleste barn i Norge blir ikke slått • Hele 80% aldri, 18 % en gang, 2% ofte • Hva tenker du selv om det å slå barn? • Hvordan vil du beskrive ditt hjemland når det gjelder det å slå barn?

9. KONFRONTERENDE LÆRING • TA UBEHAGET • ANSIKT TIL ANSIKT • PÅFØR DITT BARN UBEHAG • FORDI DET ER VIKTIG • FORDI DE IKKE SKAL GJENTA • DE SKAL LÆRE NOE AV DET

10. Er det farlig å slå barn når man ikke skader det fysisk? • Det er skadelig å slå barn og gjøre dem redde • Det skremmer og hemmer barnas hjerne • Det er viktig å snakke om to måter å slå på • Den farligste er å slå når man er sint • Fordi du blir sintere når du slår • Da kan det bli vanskelig å stoppe i tide • Det kan føre til alvorlige skader på barnet • Du slår fordi barnet har gjort noe du ikke tåler • Du er ikke sint, men du slår for å lære • Du vil ikke at det barnet gjorde skal gjenta seg • Samtidig lærer du ditt barn at de store kan slå de små

11. Når du har sluttet å slå Hva kan du da gjøre i stedet? Hvor lydig barn kan du regne med? Konfronterende læring Språket – nyanserte – varierte metoder Listen til pmto Se på klar melding – de utrolige årene

12. Den nødvendige samtalenom vold i ekteskapet • Norsk undersøkelse 2005 • Viktig sak for den norske regjeringen • Vold i hjemmet er ingen privatsak • Fordi det skader barna • Vold mot mor er vold mot barn • Barna kan får traumer • De gjør det dårligere på skolen • De gjennomfører ikke påbegynt skolegang • De får psykiske problemer: angst og depresjon • De kan bli aggressive og voldelige • Vedvarende vold i hjemmet påvirker barnehjernens vekst

13. Hva er et traume? • Traume betyr skade eller brudd • Legene brukte det først • For å skille mellom sykdom og skade • Nå betyr traume mental (psykisk) skade • Det er en skade på hjernen • Skaden som har skjedd har ført til et brudd • Det er et brudd mellom tanker og følelser • Da virker ikke signalene i hjernen som de skal • Du kan for eksempel bli redd når alt er trygt • Mange flyktningbarn har fortalt om det • De har også hatt store vanskeligheter med å lære på skolen

14. Hvordan får man et traume? • Du kan få traume når noe livsfarlig skjer • Særlig når det skjer plutselig • Og særlig om du tenker at du kommer til å dø • Du kan også få traume av å se noe forferdelig • Barn som kommer fra krig og flukt har det ofte • De har ofte sett noen bli drept • Verst er det dersom det er nære og kjente • Barn kan få traumer når pappa slår mamma

15. Hvordan vet man at et barn har fått et alvorlig traume? • Det får man vite ved å spørre barnet • Det heter å kartlegge traume • Det finnes mye vitenskap om dette • Vi kan spørre barnet om det har opplevd: 1) en veldig farlig situasjon 2) om barnet trodde at det kom til å dø 3) eller barnet trodde noen andre kom til å dø 4) og om minnet barnet har stadig plager barnet

16. De mest alminnelig tegn på traume At de vonde minnene stadig kommer tilbake De kommer som skrekk her og nå uten grunn De forstyrrer nattesøvnen i form av mareritt De ødelegger konsentrasjonen på skolen Barnet strever hele tiden med å trenge de bort Barnet er lettskremt og alltid på vakt Barnet blir lett irritert og sint for lite Alt dette kan vi spørre barnet om Svarer de ja på spørsmålene må de får faglig hjelp!

17. Kan vi hjelpe barn med traume? • Traume kan bli bedre etter hvert uten hjelp • Vi vet ikke hvem som trenger hjelp før vi har kartlagt traumevirkningene • De vonde traumeminnene kan bli mindre plagsomme dersom barnet har noen å fortelle dem til, særlig det aller verste som hendte • Mange barn vil ikke plage foreldrene fordi de vet at de kan bli både triste og irriterte av å bli minnet om det forferdelige som hendte • Derfor kan det være lettere for barnet å snakke med noen andre som ikke har de samme vonde opplevelsene

18. Det er viktig å snakke om det verste • Det som har hendt kan vi ikke gjøre noe med • Fordi det har hendt • Det vi kan gjøre noe med er minnene • Slik at de ikke blir så skadelige • At de ikke blir som en solformørkelse i livet • Det er ingen vei utenom de vonde minnene • Den eneste vei ut av dem er gjennom • Vi kan alle hjelpe et barn gjennom minnene • Aller best er det å få timer hos en spesialist • Men det er mye vi kan gjøre mens vi venter på det

19. Noen spørsmål (1) • Skriv ned en ting du bekymrer deg nå for tiden når det gjelder ditt barn. Skriv for hvert barn. • Fortell om en veldig vanskelig situasjon eller vanskelig dag i samvær med barna. • Hva er det viktigste i barneoppdragelsen?

20. Noen spørsmål (2) • Har du allerede nå merket forskjeller på norsk oppdragelse av barna og det du tenker er bra? • Hva er det beste du til nå har sett i norsk barneoppdragelse – vil du bruke det? • Hva er det verste du til nå har sett i norsk barneoppdragelse som du vil forsøke å unngå?

21. Noen spørsmål (3) Hvilke er de tre viktigste verdier du ønsker å se igjen hos dine barnebarn – selv om de ble født i Norge?

22. tre grader av foreldreveiledning • FØRSTE GRAD: ABSOLUTT VEILEDNING • ANDRE GRAD: DE NORSKE VERDIENE • TREDJE GRAD: NYTT OG NYTTIG

23. ABSOLUTT VEILEDNING • FORBUDT Å SLÅ BARN • VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN • GUTTER OG JENTER ER LIKE VERDIGE

24. VIKTIGE NORSKE VERDIER • FORKLARINGER TIL BARN • LYTTE TIL BARN • BARN BLIR HØRT • SELVSTENDIGHET

25. NYTT OG NYTTIG • BARNEKUNNSKAP • BARNEPSYKOLOGI • UNGDOMSPSYKOLOGI • LÆRINGSPTEORI • DEN NYE HJERNEFORSKNINGEN

26. STRESSMESTRING OG EGENOMSORG

27. STRESSMESTRING OG EGENOMSORG • NOEN RÅD FOR HJELP TIL SELVHJELP • TRE HOVEDOMRÅDER: • TUNGE TANKER FRA FORTIDEN • STRESS OG PROBLEMER NÅ • USIKKERHET FOR FRAMTIDEN

28. HVA ER STRESS • STRESS ER MANGEL PÅ RESSURSER • KLARER IKKE DAGLIGLIVETS KRAV • TÅLER IKKE PÅKJENNINGENE • FÅR IKKE NOK AV NY ENERGI • FÅR IKKE DEN HJELPEN DE TRENGER • FÅR IKKE OPPMUNTRING • SITUASJONEN ER UTEN LØSNING

29. HVEM BLIR STRESSET? • DEN SOM ER FYSISK SYK KAN BLI • ER NEDBRUTT OG TÅLER LITE • TOLKER HELE TIDEN ALT NEGATIVT • HAR OPPLEVD MANGE NEDERLAG FØR • HAR IKKE TILGANG PÅ HJELP • MANGLER METODER FOR LØSNING • SYNKER HEN I MOTLØSHET UTEN HÅP

30. HVORDAN MERKES STRESS? • KROPSSLIG UBEHAG – HJERTEBANK • TRYKK I HODET – ANSPENT • OVERFØLSOM FOR SANSEINNTRYKK • ER SÅRBAR OG NÆRTAGENDE • OFTE NEDSTEMT • HUMØRET SVINGER VELDIG • KRONISK TRØTTHET – LITE ENERGI • ØKT ANGST OG BEKYMRING

31. HVA GJØR STRESS MED DEG? • DU BLIR RASTLØS – FINNER IKKE RO • DU KAN BLI REDD FOR Å BLI SYK • DU FÅR KOSENTRASJONSPROBLEMER • DU BEGYNNER Å GJØRE FEIL • DU FÅR DÅRLIG FORHOLD PÅ JOBB • DU BLIR LETT IRRITERT HJEMME • DU GJØR TING DU ANGRER – VOLD?

32. STRESSMESTRING • PLAN A: FJERNE ELLER REDUSERE ÅRSAKENE TIL STRESSFORHOLDENE • PLAN B: ENDRE TENKEMÅTE OG OMDEFINERE PROBLEMET • PLAN C: DEMPE STRESSFØLELSEN I KROPPEN MED AVSPENNING OG TRENING • PLAN D: FJERNE OSS FRA STRESS-SITUASJONENE – OM MULIG!

33. HUSKELISTE (1) • GENERASJONSPLIKTEN • IKKE SLÅ BARN • KLÆR TIL ALL SLAGS VÆR • TRENE BARNA TIL Å KLARE TING SELV • FORTELL I BARNEHAGEN OM VIKTIGE OG VANSKELIGE HENDELSER HJEMME • SOSIALE FERDIGHETER ER VELDIG VIKTIG

34. HUSKELISTE (2) • VÆR GODE FORBILDER FOR BARNA • MER ROS MINDRE KJEFTING • POSITIV OPPDRAGELSE VIRKER BEST • SNAKK MED BARNA OM SEKSUALITET • KUNNSKAP UTSETTER DEBUT-ALDEREN • SNAKKE OM FARLIG ADFERD – RISIKO • UNGDOM TRENGER DIALOG MED VOKSNE OM LIVSERFARINGENE DERES

35. HUSKELISTE (3) • VOLD I FAMILIEN ER INGEN PRIVATSAK • VEDVARENDE FRYKT SKADER HJERNEN