DEN UNØDVENDIGE SULTEN

1. DEN UNØDVENDIGE SULTEN En presentasjon utarbeidet av Aksel Nærstad og Olav Randen for Internasjonalt utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag basert på boka DEN UNØDVENDIGE SULTEN (Boksmia 2012) Del 1. Sultens historie og samtid Del 2. Vår sårbare matproduksjon Del 3. Ei framtid uten sult

2. Hva er sult?De kan ikke spørre: Hva skal vi ha til middag? De må spørre: Får vi middag i dag? Sult er ikke bare mangel på mat: Sult er slapphet og apati Sult er sykdommer og dødsrisiko Sult er å ta sjanser Sult er familiekonflikter Sult er fornedring Sult er oppsplittede familier og folk på vandring I1874 malte Adolph Tidemand «Nød», av den magre, mørkkledde kvinna ved grua, fra Flå i Hallingdal. Foto fra boka «Hallingdal i biletkunsten» av Nils Ellingsgard (Boksmia 2011)

3. Fordi befolkningen øker, har andelen underernærte gått ned – fra 19 % i 1990 til 12 % nå. Sult i dag 846 millioner mennesker, en av åtte, er underernærte. Fra 1970 til i dag har antallet underernærte ligget på mellom 800 og 1050 millioner. Kilde: FAOSTAT

4. Barn rammes hardestHver dag dør 20-30 000 mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker Av dem er 14 000 barn under fem år. 340 barn i timen altså, nesten 6 i minuttet.I fire land er mer enn halvparten av barna kortvokste. I Burundi er 2 ½åringene 8-9 cm under verdensnormalen. Forskere snakker om kvinners vonde sirkel.

5. Noma Noma (cancrumoris) rammer barn mellom to og seks år. Det begynner med sår på lepper og i munnhulen eller tannkjøttet. Snart blir deler av ansiktet borte, og matinntak blir vanskelig. De fleste dør etter noen uker.

6. Den grønne revolusjon løste ikke problemene India, Pakistan og Filippinene er tre av de landene der det internasjonale samfunnet satset mest på Den grønne revolusjon. De er fortsatt herjet av sult. Hvorfor løste ikke den grønne revolusjon problemene? Den grønne revolusjon løste ikke problemene

7. Sult – en historisk normalsituasjon Gjennom det meste av historia har usikkerhet om mat vært vanlig og hungerkatastrofer hyppige. I de fleste kulturer har folk bedt til sin gud for maten, om gode avlinger, godt vekstvær og friske planter og dyr. «Bridget O'Donnell og hennes barn», under massesulten i Irland 1846-49. Fra The Illustrated London News, 1849

8. Del 2. Vår sårbare matproduksjon Biologiske tak Vekst i biologiske produksjoner skjer som S-formede kurver. Etter en vekstperiode flater det ut. Om bonden bruker mer kunstgjødsel eller mer vann, øker ikke avlingene. Om dyra får mer kraftfôr, melker de ikke mer. Rundt 1990 oppnådde japanske risbønder 500 kilo på målet. På nittitallet fikk franske og egyptiske hvetebønder 700 kilo hvete. Så øker det ikke lenger, tross forskning, nye arter og genmanipulering. Verdens matproduksjon nærmer seg det biologiske taket.

9. Vår knappe matjord • Et tynt matjordlag, i gjennomsnitt 15 cm. djupt, finnes her og der på klodens landjord. • Matjord ødelegges av • overbeiting, • ensidig landbruksdrift, • tapping av næringsstoffer, • tømming av grunnvannsbassenger , • forurensing • nedbygging med bygninger, veier og asfalt • erosjon pga. vind og vann. • Globale undersøkelser i regi av FAO viser at 24 prosent av verdens matjord er skadet. Åkerareal per innbygger, dekar, 1950-2012. Kilde: Earth Policy Institute

10. Eksemplet Saudi Arabia Noen tiår siden var det snakk om det saudiske landbruks-eventyret. Med grunnvann omdannet saudene ørken til frodig åkerjord. Nå er vannbassenget nesten tomt, og myndighetene har vedtatt å fase ut korn-produksjonen. I 2016 er det slutt.

11. Når temperaturene stiger På noen tiår brenner vi stordelen av verdens fossiler, lagret gjennom millioner år. 200 år siden utgjorde karbondioksid i atmosfæren under 280 ppm, parter per million, nå ligger det tett oppunder 400 ppm. Temperaturen har steget 0,7 grader og vil ifølge FNs klimapanel stige ytterligere 1,5-4 grader. Det gir oss varmere, så våtere og villere vær. Temperaturendringer 1880-2012 med prognoser fram til 2020 (Kilde: Earth Policy Institute).

12. Økologiske fotavtrykk – ei oppsummering • Av klodens ressurser • tar vi mer ut enn det blir nye, • ødelegger matjord, • tømmer fossile brenselslager, • utrydder arter, • fyller atmosfæren med avfall. • Vi bruker halvannen klode, dvs. at vi tar fra generasjonene etter oss og tapper kloden for ressurser. • Det er den rike verden som står for det meste av overforbruket. Derfor står vi også i økologisk gjeld til verdens fattige. Vi bruker mer enn halvannen klode. Med business as usual vil vi bruke nesten tre jordkloder i 2050 - viss det lar seg gjøre. Kilde: Global Footprint Network

13. Jordran – den nye kolonialismen De siste årene har investorer i rike og nyrike lands kjøpt eller leid jord i fattige land i veldig omfang. Småbønder uten papirer på jorda blir trengt vekk. Mye av jorda blir brukt til å produsere drivstoff til biler. Røde sirkler: Selskaper/land som kjøper/leier jord Svarte sirkler: Land som selger/leier bort jord. Kilde: Grid Arendal

14. Viss problemene ikke løses • Jimmy Carter: Det blir ikke fred uten at folk har nok å spise. Sultne mennesker er ikke fredelige mennesker. • Sult fører til • Sammenbrutte stater, • Konflikter om jord, vann og mat, • Mat- og miljøflyktninger, • Matopprør og kaotiske forhold.

15. Del 3 Ei framtid uten sult Verdens matprodusenter Det finnes over 1,3 milliarder bønder på kloden. De er verdens største yrkesgruppe. Antallet bønder øker. Først og fremst gjelder det i fattige land, men også i flere rike land. Minst 70 prosent av maten blir produsert av småbrukere og familiebønder. Bare 10 prosent av produsert mat krysser landegrenser. Kilder: FAOSTAT (øverste figur) og ETC-group

16. Den agroøkologiske tenkemåten • Agroøkologi er en helhets-tenking basert på naturens egne premisser: • resirkulering av biomasse, • vekt på gunstige jordforhold for planter, • minimere tap av nærings-stoffer i produksjonen, • fremme biologisk mangfold, • anerkjenne lokale kunnskaper og tradisjoner, • langsiktig tenking, • økologisk og sosial etikk. Bonde til bonde-bevegelsen (campesino an campesino).

17. Industriell matproduksjon • produserer mat til 30 % av verdens befolkning, • er ansvarlig for en stor del av klimaendringene, • reduserer mangfoldet i naturen, • ødelegger fruktbarheten i jorda, • tapper grunnvannbassenger, • fører til helseproblemer for planter, dyr og mennesker, • baserer seg på genmodifiserte organismer, • fører til arbeidsløshet, fattigdom og slum.

18. Agroøkologisk politikk for rike land • Det legges vekt på mangfold av planter og dyr. • Også arealer som ikke er høyproduktive, tas i bruk. • Så mye av maten som mulig må produseres nær forbrukerne. • Jordarbeidinga må reduseres for å unngå utslipp, og bruken av diesel, kunstgjødsel, kraftfôr, sprøytemidler og medisiner som kan føre til resistens, må ned. • Antallet bønder må øke..

19. Agroøkologisk politikk for fattige land Det er i fattige land vel så mye som i rike land at den fruktbare jorda og mangfoldet av planter og dyr og kunnskaper finnes. Av oss kreves først og fremst evne til å lytte og forstå – og ofte å holde fingrene fra fatet. Tekniske hjelpemidler må utvikles og tas i bruk, basert på bønders og landsbygdfolks egen situasjon.

20. Mat som menneskerett, matsuverenitet Retten til mat er den viktigste av alle menneskeretter. Paragraf 25 i FNs menneskerettserklæring lyder: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, …»

21. Sulten er unødvendig Den øverste figuren viser verdens matsituasjon i dag. Det produseres 4600 kalorier per person per dag. Av dette tapes 600 kalorier etter avling, og 1700 kalorier brukes til dyrefôr. De 1700 kaloriene omdannes til 500 kalorier kjøtt og melk. I distribusjon og husholdninger går 800 kalorier tapt, slik at det gir en netto til konsum på 2000 kalorier per person. Den nederste figuren viser vårt alternativ, med samme planteproduksjon. Med bedre lagrings-muligheter i fattige land og mindre sløsing i rike land halveres tapene etter avling, til 300 kalorier. Like ens halveres forbruket av mat mennesker kan spise, til dyrefôr. Det fører til noe mindre melk og kjøtt. Vi halverer tap og sløsing i distribusjon og husholdninger, og har til konsum 3000 kalorier per dag. Det vil ikke bare gi oss nok mat, men også utgjøre en buffer ved folketallsvekst og mot naturødeleggelser.

22. Lær mer, les boka I boka finnes også referanser til mye annen litteratur om landbruk og kampen mot sulten. Følg med på nettsider, for eksempel til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Utviklingsfondet, FNs organisasjon for mat og landbruk FAO, miljøorganisasjonen GRAIN. Boka kan kjøpes fra Boksmia, Vats, 3570 Ål, www.boksmia.no. Pris kr. 280 + kr. 25 i sendekostnader. Kontakt forlaget (3208 4398, boksmia@online.no) for spesialtilbud til organisasjoner. «Jeg vil bruke boka som oppslagsbok og hente kunnskap der.» Trygve Slagsvold Vedum, tidligere landbruksminister.