Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET

1. Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET Modul Klar for havet

2. Newton –modulHavbruk Modul: Klar for havet Anbefalt årstrinn 8. -10. Modul Klar for havet

3. Modulen omhandler Elevene skal lære om laksens tidlige liv i ferskvann, og de skal også lære om hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres Matematiske beregninger • yngelutvikling av laks i ferskvann, med spesielt fokus på hvilken endringer som fisken gjennomgår ved smoltifiseringen Modulen skal gjennomføres ved Sundsfjord Smolt Modul Klar for havet

4. EMNER • Naturfag • -Fysiologi • Matematikk • -Potensregning • -Statistikk Modul Klar for havet

5. Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren –Naturfag planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Statistikk - Matematikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, gjennomsnitt …….og presentere data med og uten digitale verktøy Modul Klar for havet

6. Laksefiskbiologi • Familien laksefisk • Atlantisk laks • Røye • Ørret • Stillehavslaks Modul Klar for havet

7. Atlantisk Laks Salmo salar L. Modul Klar for havet

8. RøyeSalvelinus Alpinus Modul Klar for havet

9. RegnbueørretOncorhynchus mykiss Modul Klar for havet

10. Utbredelse laks Ungava Bay Nord Russland New York Portugal Modul Klar for havet

11. Utbredelse Stillehavslaks Japan Callifornia Modul Klar for havet

12. Livshistoriemønster • Anadrom fisk • Klekker og vokser opp i ferskvann og har næringsvandring til saltvann, for så å vende tilbake til ferskvann for å gyte • Fysiologiske tilpasninger for å leve i ferskvann og saltvann • Eks. laksefisk • Katadrom fisk • Vokser opp i havet og har næringsvandring i ferskvann, vandrer tilbake til sjøen for å gyte • Eks. Ål Modul Klar for havet

13. Tilpassing til sjøvann Fisk som migrerer mellom ferskvann og saltvann må gjøre tilpasninger Sjøvann inneholder salter • Består hovedsakelig av • Natrium (Na+) • Klorid (Cl-) Modul Klar for havet

14. Vann- og saltbalanse hos fisk i ferskvann og i sjøvann Modul Klar for havet • De viktigste saltene (ionene) i blodplasma hos fisk: • Natrium (Na+) • Klorid (Cl-)

15. Vann- og saltbalanse hos fisk i ferskvann og i sjøvann Modul Klar for havet Organer som hjelper fisken med å styre salt- og vannbalansen er: • Gjeller • Nyrer • Tarmsystemet Disse organer betegnes derfor som osmoregulerende organer.

16. FERSKVANN SJØVANN Modul Klar for havet

17. Vann- og saltbalansen- Normalverdier Modul Klar for havet

18. Laksens livsstadier i oppdrett • Stadier i ferskvann: • Egg • Øyerogn • Plommesekk larve • Startfôrings yngel • Parr • Smolt Parr Modul Klar for havet

19. Laksens livsstadier i oppdrett • Stadier i saltvann: • Postsmolt • Slaktefisk • Fisk som går i avl: • Stamfisk Kjønnsmoden hann laks Modul Klar for havet

20. Stryking av hunner • Bedøving • 1 l rogn ~ 5000 egg • Rogn må ikke komme i kontakt med vann Modul Klar for havet

21. Stryking av hanner • Melke må ikke komme i kontakt med vann • 1 ml melke ~ 10 milliarder spermier Modul Klar for havet

22. Befruktning • Melke tilsettes rogn • Vanntilsetning • Desinfisering Modul Klar for havet

23. Innlegging av rogn Klekkebakke Utvikles i Mørke Modul Klar for havet

24. Eksempel: Innlagt rogn 1. desember - temp 8 °C Øyerogn: 1. januar Klekking: 1. februar Startfôring: 1. mars Modul Klar for havet

25. Plommesekkyngel • 0.2-0.3 g (våtvekt) ved klekking Modul Klar for havet

26. Plommesekkyngel • Substrat skal brukes -Redusert aktivitet -Raskere vekst -Lavere dødelighet -Høyere temperatur Modul Klar for havet

27. Startfôringyngel • Fysiologisk/ morfologisk • Gjellene blir funksjonelle • Fisken får egenbevegelse • Finnene dannes Forandringer Modul Klar for havet

28. Startfôring • Høy vannstand • Lav strømhastighet • Temp > 8 °C helst 12-14 °C • Høy tetthet i kar • Kontinuerlig belysning Yngelen vokser og utvikler seg til: Parr Modul Klar for havet

29. Etter en vekstfase Parr Snart klar for havet Vi kaller tidspunktet når fisken er klar for havet for “Smoltvinduet” Modul Klar for havet

30. Parr - utseende Kamuflasje går i ett omgivelsene Parrmerker dypt i huden Kort og litt butt fisk som har høy kondisjonsfaktor Modul Klar for havet

31. Smolt - utseende Endringer i smoltifiserings prosessen: Parmerkene dekket over lysreflekterende krystaller Sidene blir blanke, ryggen mørk, buken blir kvit Finnene endrer form/farge slank og sølvfarget smolt Modul Klar for havet

32. Endring i kroppsform under smoltifiseringen Kondisjonsfaktor Fisken blir slankere Kondisjonsfaktoren som angir forholdet mellom vekt og lengde avtar Økt vekst i haleregionen smoltvindu Modul Klar for havet

33. Fisken blir slankere som flg av lavere fettinnhold Modul Klar for havet

34. I gjellene sitter kloridceller Fysiologiske endringer I forkant av smoltifiseringen: Økning i antall og størrelse av kloridceller I kloridcellene: Finnes ensymer som regulerer opptak og utskillelse av salter Når fisken er smoltifisert er aktiviteten av ensymet høyest. smoltvindu Fisken har utviklet sjøvannstoleranse Modul Klar for havet

35. Fysiologiske endringer Med andre ord har fisken • utviklet sjøvannstoleransen før den har vært i kontakt med saltvann. Modul Klar for havet

36. Atferdsendringer • Parr elv • territoriell, aggressiv og revirhevdende • Parr oppdrett • mindre territoriell, men aggressiv ved dårlige oppdrettsbetingelser • finnebiting og øyenapping • Smolt • oppgir å være stasjonær, orienterer seg medstrøms • stimdannende Modul Klar for havet

37. SMOLTKVALITET • Endringene som vi har gått gjennom nå brukes til å vurdere SMOLTKVALITET • Begrepet i sin enkleste form: • Smoltens evne til å overleve og vokse i sjøvann Modul Klar for havet

38. SMOLTKVALITET Det viktigste kvalitetskravet til smolten er at den har utviklet: sjøvannstoleranse Flere måter å vurdere dette på Modul Klar for havet

39. SMOLTKVALITET Vurdere sølvfargeindeks Beregne kondisjonsfaktor Analysere ensymaktivitet Modul Klar for havet

40. SMOLTKVALITET SJØVANNSTESTER serie med sjøvannstester for å finne ut når fisken har oppnådd sjøvannstoleranse Mest brukt er ionereguleringstesten Modul Klar for havet

41. Ionereguleringstesten Fisken utsettes for en standarisert saltbelastning, for så å måle fiskens evne til å skille ut ioner (salt). utsette fisken for en belastning på 35 ‰ saltvann i 24 timer. Noen bruker 48 eller 72 timer Modul 1006 Klar for havet Modul Klar for havet

42. Ionereguleringstesten Modul Klar for havet

43. Ionereguleringstesten Overlevende fisk lengdemåles og veies til nærmeste cm og gram hhv. Kondisjonsfaktor beregnes for hver fisk Dataene noteres på utlevert skjema Modul Klar for havet

44. Skjema for innsamlede data Modul: Klar for havet

45. Ionereguleringstesten Blod tappes fra caudal venen med en 1 ml sprøyte som er tilsatt en ørliten mengde heparin Blod overføres til eppendorfrør som settes på is Modul Klar for havet

46. Parr Smolt SMOLTKVALITET Sølvfargeindeks vurderes og noteres ned i skjemaet Modul Klar for havet

47. Ionereguleringstesten Med en Mikrosentrifuge sentrifugeres blodcellene ned (6000 rpm, 8 min) Plasma pipetteres av og overføres til nye eppendorfrør Modul Klar for havet

48. Ionereguleringstesten KLORIDTITRATOR Blodplasma analyseres for innhold av klorid Modul Klar for havet

49. Når alle dataene er utfylt i skjemaet beregnes gjennomsnittsverdier Median beregnes for sølvfargeindeks (fremgangsmåte se eget vedlegg) Modul Klar for havet

50. Nårlakseyngelenharoppnåddsjøvannstoleranse • vilinnholdetavklorid i plasma ettersjøvannstestliggerundt 130-150 mM • Kondisjonsfaktoren < 1,1 • Sølvfargeindeksen: 4 Modul Klar for havet