Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter

1. Introduksjon til politisk islamIslamismens røtter

2. ”Her er de ...” (Dagbladet september 2001)

3. Opprydding MUSLIM = ISLAMIST = FUNDAMENTALIST = TERRORIST ???

4. http://www.uio.no/studier/emner/hf/ikos/MONA2502/h07/

5. Dagens tema • Er islam en politisk religion? • Arven fra kalifatet • Modernisering og europeisk dominans: tidlige ideologiske svar • Islamismen som tema: 6 forelesninger • Hvordan begripe islamismen?

6. Er islam en politisk religion?

7. Politisk islam og muslimsk politikk Hva snakker vi om? • Politikk i muslimske flertallsland • Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) • Religiøs legitimering av regimer og regimers politikk • Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap - islamismen

8. Islam som herskerlegitimering amir al-mu’minin ”de troendes fyrste” khadim al-haramayn ”tjeneren til de hellige steder” hadim al-haramayn ”han som river ned pyramidene” Muhammad VI Marokko Abdullah Saudi-Arabia Mubarak Egypt

9. Islam som herskerlegitimering Offentlige bevis på fromhet Mahmud Abbas ber i moskeen Geistlige fatwaer som ryggdekning Muhammad al-Tantawi Mufti av Egypt

10. Islam som herskerlegitimering Sekularister låner islamistenes fjær ”Gud bevare Syria og Libanon” Bashar al-Asad og Hasan Nasrallah ”Gud er stor” Iraks flagg siden 1991

11. Er islam ”i seg selv” politisk? Det saudiske flagget: ”Det finnes ikke andre guder enn Gud. Muhammad er Guds sendebud”

12. Er islam ”i seg selv” politisk? Historisk: • Vokste fram ved makta, i motsetning til kristendommen • Forskjellen kan overdrives: - Det islamske riket var aldri et teokrati - På kristen side: pavemakt og ”kristenrett”

13. Er islam ”i seg selv” politisk? • Et spesifikt styresett? sekularister mot islamister • Ibadat og mu’amalat • Sharia som lov

14. Hvorfor politiseres religionen nå? • Identitet: kulturell nasjonalisme ”I’m a Muslim and I’m proud!” • Moral: ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin

15. Arven fra kalifatet

16. Stat og religion under kalifatet • I førmoderne tid: verden, samfunnet og staten religiøst oppfatta • Trosbekjennelsen som politisk program: politisk tawhid og Sharia som lov • Kalif, sultan og imam

17. Herskere og undersåtter under kalifatet • Den legitime hersker: teori og realitet • Herskerens plikt: tilse at Sharia blir praktisert • Folkets plikt: lydighet mot herskeren • Retten til opprør mot en urettferdig hersker, og frykten for anarki • Prinsippet om rådslagning, shura

18. Egalitære aspekter, men ulikhet for loven • Ingen arveadel, ikke ”høy og lav” men ”nær og fjern”, stor sosial mobilitet • Loven skilte mellom kvinner og menn muslimer og ikke-muslimer frie og slaver

19. Modernisering og europeisk dominans:tidlige ideologiske svar

20. Tradisjonell islam utfordret • Økende europeisk dominans militært, økonomisk, politsk, kulturelt utfordrer oppfatninger om islamsk overlegenhet • Moderniseringsprosesser utforder etablert sosialt hierarki og dets religiøse rammeverk: urbanisering, kommersialisering, industrialisering, utdanning, sentralisering

21. Ideologiske svar • Namik Kemal 1840-1888 • Khayr al-Din al-Tunisi 1822-1890 Islam er forenlig med moderne vestlig tenkning og vitenskap

22. Islamsk oppvåkning: al-nahda • Jamal al-Din al-Afghani 1839-1897 • Muhammad Abduh 1849-1905 - Muslimer må stå sammen og holde fast ved sin religion i forsvar mot vesten - Islam må reformeres med utgangspunkt i det sanne islam som rådde på Profetens tid - Lov + fornuft

23. Neste generasjon deler seg Proto-islamist: • Muhammad Rashid Rida 1865-1935 - mot en reformert Sharia Sekularistisk motstykke: • Ali Abd al-Raziq 1888-1966 • islamsk begrunnelse for sekularisme

24. Ulike fokus for lojalitet Tre arabiske termer for ”nasjon” • watan = (fedre)land • qawm = folk, etnisk gruppe • umma = felleskap i vid betydning, men ofte: ”felleskapet av de troende”

25. Det muslimske brorskap:starten på den moderne islamismen Fra intellektuelle elitesirkler til sosial og politisk folkebevegelse Grunnlagt 1928: et selskap for indremisjon Et sosialt budskap: for moral og for utvikling Et politisk budskap: mot britene og for nasjonal styrke Palestina 1936 og 1948 Hasan al-Banna 1906-1949

26. AL-NAHDA Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq ISLAMISME Hasan al-Banna Det muslimske brorskap arabisk nasjonalisme Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani Sayyid Qutb ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap

27. Islamisme? Islamisme er en ideologiskretning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om at Sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens Sunna, må være basis for lovverket.

28. Islamismen som tema:6 forelesninger

29. 30. august: Jihad og da’wa ”Radikal” og ”moderat” islamisme: Flertallet (”mainstream”): Ikhwani-tendensen reformorientert, legalistisk, ikke-voldelig Mindretallet: Salafi-jihadi-tendensen konservativ, revolusjonær, voldelig

30. Viktige islamistiske bevegelser • MAROKKO AL-ADL WAL-IHSAN Abd al-Salam Yasin PJD Sa’d al-Din al-Uthmani • ALGERIE FIS HAMAS (MB) • TUNISIA AL-NAHDA Rached Ghannouchi • EGYPT MUSLIMSKE BRORSKAP (MB) Muhammad Mahdi Akif Abd al-Mun’im Abu al-Futuh • PALESTINA HAMAS (MB) Khalid Mish’al, Ismail Haniyya ISLAMSK JIHAD • JORDAN ISLAMSK HANDLINGSFRONT (MB)

31. Viktige islamistiske bevegelser • SYRIA MUSLIMSKE BRORSKAP • LIBANON HIZBULLAH Hasan Nasrallah • IRAK SCIRI Abd al-Aziz al-Hakim Al-Da’wa Nuri al-Maliki Sadr-gruppa Muqtada al-Sadr Ayatollah Ali al-.Sistani Iraks islamske parti Tariq al-Hashimi Al-Qa’ida • JEMEN HIZB AL-ISLAH • TYRKIA AKP Recep Tayyip Erdogan • IRAN Konservative Mahmud Ahmadinezhad Reformister Mohammad Khatami Sa’id Hajjarian

32. 6. september: Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene Krav om demokrati, men er det forenlig med kravet om Sharia som gjeldende lov? Hva med rettighetene til kvinner og ikke-muslimer?

33. 13. september: Islamister i opposisjon mot en autoritær stat Egypt: Det muslimske brorskap eneste reelle moderne parti og folkebevegelse i opposisjon mor korrupt diktatur

34. 20. september: Islamister ved makta Iran: Hvem har makta når Gud skal styre? Kan noen snakke på Guds vegne?

35. 8. november: Islamister i et demokrati Tyrkia: Islamistene leder Tyrkia mot Europa Må islamistene slutte å være islamister for å få lov å styre?

36. 15. november: Reaksjonær eller progressiv? Ideologisk utvikling og sosial rolle i dag PÅSTAND: Islamismen er ikke en reaksjon mot modernisering I stor grad er islamismen modernisering: - Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv - Islamistene går i bresjen for økonomisk, administrativ, sosial og politisk modernisering

37. Hvordan begripe islamismen

38. Forskingsfelt og minefelt Naivister og alarmister: Frankrike: Gilles Kepel mot François Burgat USA: Martin Kramer, Daniel Pipes og angrepet på ”Middle East Studies”

39. Advarsel Vi har en rekke akademikere i dette landet som nærer romantisk-sosialistiske forestillinger om midtøstens islamister, og som fremstiller dem som frihets- og fremskrittsforkjempere. Erketypisk i så måte er vel Bjørn Olav Utvik som med boken The Pious Road to Development fremstiller islamistene som et motstykke til KrF og den norske lekmannsbevegelsen. www.honestthinking.org 15.06.07

40. Konnotasjoner til fundamentalisme • Bokstavtro • Fanatisme, ekstremisme • Terror, voldsmetoder • Utviklingsfiendtlighet ”Tilbake til middelalderen”

41. Faren (?) for å ”go native” • Vi må sette fordommer til side for å vinne forståelse. Men er forklare, forstå = akseptere, forsvare? • Deskriptiv vs. normativ tilnærming • ”Innsikt gjennom nærhet” vs. ”kritisk distanse” Lar det seg forene?