1 / 31

Norges Banks skriftserie nr 37

Norges Banks skriftserie nr 37 . Arrangement for klasser fra Oslo Katedralskole, Oslo Handelsgymnasium og Ulsrud videregående skole 7. mars 2006 Jan F. Qvigstad Øyvind Eitrheim Preben Munthe Aanund Hylland. Hva er priser?. Vare 1. Vare 2. Relativ verdi. 1 pris. Vare 1. Vare 2. Vare 3.

Patman
Download Presentation

Norges Banks skriftserie nr 37

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Norges Banks skriftserie nr 37 Arrangement for klasser fra Oslo Katedralskole, Oslo Handelsgymnasium og Ulsrud videregående skole 7. mars 2006 Jan F. Qvigstad Øyvind Eitrheim Preben Munthe Aanund Hylland

  2. Hva er priser? Vare 1 Vare 2 Relativ verdi 1 pris

  3. Vare 1 Vare 2 Vare 3 Vare 4 Relativ verdi – 4 varer 6 priser

  4. Relative prisforhold i økonomien • Anta at det er N varer i økonomien • Mellom N varer finnes det N(N-1)/2 relative prisforhold • Når antall varer øker blir det etterhvert mange prisforhold å holde rede på

  5. Relative prisforhold for N=8 varer p_ij = P_i/P_j, i,j=1,...,8, i≠j 28 priser

  6. Relative priser når vare 1 er penger p_ij = p_i1/p_j1, i,j=2,...,8 i≠j 7 priser

  7. Priser 1830-1871 (Indeksert 1850=100) Øl Oksekjøtt Ris

  8. Hva skal til for at en vare skal bli brukt som penger? • Varen må være tilgjengelig og folk må ha tillit til at den har den verdien den lover • Kostnadene ved å bruke varen som betalingsmiddel må være lave nok • Myndighetene kan bestemme hva som skal gjelde som penger • Mynter i gull, sølv eller kobber (skillemynt) • Papirpenger (sedler) som ikke lett lar seg forfalske

  9. Hva når tilgangen på varen man bruker som penger øker? Gull og sølv mye brukt som pengevare • Utvinner mer gull/sølv Pengemengde

  10. Økt pengemengde • Mer penger å fordele på de andre varene • Pengeverdien av hver vare øker • De relative prisforholdene mellom varene uendret Inflasjon

  11. Norske konsumpriser og tilgangen på sølv i Europa på 1500-tallet (Konsumpriser venstre akse, indeks 1550=100. Sølvutvinning + sølvimport høyre akse, estimert årlig gj.sn. i tonn.) Sølvutvinning + sølvimport (tonn) Norske konsumpriser Kilder: John H. Munro, Hamilton, og Norges Bank

  12. Gullutvinning og konsumpriser på 1800-tallet Verdensproduksjon av gull (tonn) Norske konsumpriser Kilder: Grytten (2004a) og Schmitz (1979)

  13. Inflasjon i Norge fra 1667 25 års symmetrisk, glidende gjennomsnitt Kilde: Norges Bank

  14. Pengevesenet bryter sammen 1806-1812 pengemengden femdobles prisnivået ellevedobles KPI Riksdaler kurant (mill.) Kilder: Grytten (2004a) og Svendsen og Hansen (1968)

  15. Sølvmynt før Napoleonskrigene en riksdaler species 1795 25,282 gram fint sølv

  16. Pengeenheter før 1813 riksdaler (dansk) courant (80% av riksdaler species) Perioden 1813-1816 1 riksbankdaler = 6 riksdaler courant Etter 1816 (Norges Bank) 1 speciedaler = 10 riksbankdaler

  17. Assignasjonsbevis 1807(Riksdaler dansk courant)

  18. Seddelverdi i prosent av pari sølvverdi 1795-1842(riksdaler courant, riksbankdaler, speciedaler) • Første forsøk mislyktes 1813 • Ny seddelbank (Rigsbanken) • Ny pengeenhet (riksbankdaler) • Devaluering med nær 90% Riksdaler courant 1 Riksbankdaler = 6 riksdaler courant

  19. Seddelverdi i prosent av pari sølvverdi 1795-1842(riksdaler courant, riksbankdaler, speciedaler) • Andre forsøk mislyktes 1814-1816 • Eidsvollgarantien 1814 • Devaluering med 47% Riksdaler courant Riksbankdaler

  20. Prinsesedler utstedt av prins Christian Frederikvinteren 1814 (riksbankdaler)

  21. Norges Bank opprettes i 1816Sølvskatt, nye sedler (speciedaler) 1817 1822 1840 1874

  22. Seddelverdi i prosent av pari sølvverdi 1795-1842(riksdaler courant, riksbankdaler, speciedaler) Specie- daler • Tredje forsøk lyktes. • Norges Bank opprettes, • starten var vanskelig • Devaluering med 80% • Utsatt innløsningsplikt • 1822: kurs mot pari Riksdaler courant Riksbankdaler

  23. I 1842 ble sølvmyntstandard gjeninnført etter 85 år med papirmyntstandard En speciedaler 1819 Samme vekt 25,282 gram fint sølv

  24. Hyperinflasjon Sterkt tiltagende inflasjon Ingen har tillit til pengenes verdi Folk kvitter seg med penger før de blir verdiløse Stigende seddelvalører I forbindelse med krig og revolusjon Frankrike etter revolusjonen (1790-96) USA under borgerkrigen (1861-65) Tyskland etter første verdenskrig (1922-23) Hellas og Ungarn (ifm andre verdenskrig) Jugoslavia (1992-93)

  25. Hyperinflasjon i Tyskland 1922-1923 • Sterkt tiltagende inflasjon • Stigende seddelvalører

  26. Hyperinflasjon Tyskland 1922-1923pengesedlene ble brukt til oppvarming

  27. Hyperinflasjon Tyskland 1922-1923 frimerker med valører opptil 50 mrd mark

  28. Hyperinflasjon Jugoslavia 1993 • Sterkt tiltagende inflasjon • Stigende seddelvalører

  29. Hyperinflasjon 2006: Zimbabwe? • Sterkt tiltagende inflasjon • Stigende seddelvalører Zimbabwe has the highest annual inflation rate in the world:[2]. (385% in 2003, 624% in January 2004, 360% (average) in 2004 and 585% in 2005. Zimbabwe's annual rate of inflation is expected to reach a peak of between 700 and 800 percent in the first quarter of 2006.). Source: Wikipedia

  30. Siste tre år med hyperinflasjon. Tap av pengeverdi per år i prosent

  31. I 1842 ble sølvmyntstandard gjeninnført etter 85 år med papirmyntstandard En riksdaler species 1795 En speciedaler 1819 Samme vekt 25,282 gram fint sølv

More Related