Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene?

1. Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene? Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009

2. Innhold • Ansvarsreformen • Presentasjon basert på evaluering av 551.60 for KRD, Oxford Research og NIBR (2009) • Forvaltningsreformen • Presentasjon basert på effektanalyse for KRD, NIBR og TLA Consulting (2009) • Analysebehov • Hva bør FKs oppgave være? Overordna ansvar for regional utvikling! • Hvilke analyser kan (bør) man gjennomføre? PANDA og/eller andre?

3. Ansvarsreformen • Overføring av ansvar for sjukehus fra FK til staten • Hva skal FK gjøre? • Subsidiaritetsprinsippet – desentralisering • Ansvar for politikk legges på lavest mulig, effektive nivå • Nærhet til ”brukerne” (eller ”kundene”, som de gjerne kalles) • Kunnskap om regionale forhold bedre på regionalt nivå • Bottom-up vekstprinsipp vs Top-Down fordelingsprinsipp • Ansvarsreformen: 551.60-posten på statsbudsjettet • 1,3 mrd kr overlates til FK, som prioriterer sjøl • MEN innafor visse rammer • Regionale partnerskap viktig, IN viktig

4. Statsbudsjettet fordelt i 2005 etter kroner per innbygger A: Distriktspolitiske mål er begrunnelse, favorisering av distriktene: 8,4 mrd kroner (551,60: 1,3 mrd kroner) B: Utjevning og kompensasjon mellom områder av likhets- eller fordelingsårsaker: 9,4 mrd kroner

5. Tilskudd per fylkeskommune mill kr 2008 (551.60)

6. Tilskudd 551.60: KR/innbygger

7. Nasjonale føringer på bruken • FK prioriterer selv er hovedregel (ansvarsreform), altså • Regionale utfordringer, mål og strategier basert på regionale behov • Nasjonale mål for utvikling innafor følgende områder • Kompetanse, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet • Er dette føringer? • Bør dette i så fall være det? Regionale prioriteringer kan avvike • Bør produksjonsmål, ikke ”tilfredsstillelse” fokuseres? • Planer, handlingsplaner, RUP skal være FKs utgangspunkt • Overordna mål, lang- og kortsiktige strategier • Årlige bevilgninger fra FK skal gis i tråd med dette • INs bruk av penger også i tråd med INs prioriteringer • Regionale partnerskap • Nasjonale mål og rammer for distriktspolitikken

8. Målstruktur i distriktspolitikken • Overordna mål • Velferd og fordeling: bosetting, levekår, balansert utvikling • Produksjon: Verdiskapning • 3 Hovedmål/7 delmål • Verdiskapning • Næringsmiljøer, bedriftsutvikling, entreprenørskap • Rammebetingelser • Kompetanse, infrastruktur • Attraktivitet • Tjenester, stedsutvikling • Satsinger på tvers av hovedmål (ex kvinner, ungdom, N-Norge) • Vurdering: Nasjonale mål er svært generelle • Ikke kvantitative, men retning (bedre, mer etc) • ”Alt” gir suksess • Ingen prioritering (verdiskapning prioriteres, men ellers ikke)

9. Nasjonale retningslinjer (regler) for bruk av midlene • Geografi (virkeområdets sone II til IV) i hovedsak • Generelle avgrensninger (EUs/EØS’ konkurranseregler) • Ikke finansiere ordinær drift/vedlikehold (offentlige tjenester eller privatiserte offentlige tjenester) • Ikke til investeringer i egenkapital i virksomheter • Transportstøtte tillatt • Skal hente inn uttalelser fra forvaltningsorgan • Nasjonale sektorpolitiske føringer og mål skal hensyntas • Forvalte virkemidlene i tråd med styringsreglement i staten

10. Kjennetegn ved ordningene • Bevilgninger kan gis til kommuner/regionråd • Bedriftsstøtte skal gis gjennom IN • Bagatellmessig støtte (hele landet) kan gis direkte • Investeringsstøtte • Fysiske investeringer (etablering/utvidelse) • Produktutvikling i bedrifter • Prosessutvikling i bedrifter • Eiendom, bygg, maskiner og anlegg • Kjøp av eiendomsrettigheter og informasjon • Konsulenthjelp, kunnskapsformidling i hele landet • Samarbeid mellom og nettverk av SMB • Opplæringstiltak i bedrifter • Arbeidsplassutvikling over hele landet • FoU-virksomhet (industriell forskning, utviklingsaktivitet, forstudier)

11. Oppsummering 551.60 • Regional prioritering i tråd med • Regionale utfordringer, mål og strategier (div planer) • Nasjonale føringer • Nasjonalt regelverk • Potensielle målkonflikter? • Nei: Evalueringen viser at FK ”tar signalene” • Skyldes det relativt vide nasjonale rammer? • Analysebehov knyttet til • Plandokumenter • Virkemiddelbruk • Organisering

12. Hva er forvaltningsreformen? Overføring av ansvaret for politikkområder fra statlig til fylkeskommunalt nivå Lang historie og diskusjon om arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene Ble ikke endringer i antall fylker Politikk på 8 departementers områder ”Magaplask” sammenlikna med forventninger til reform?

13. Målene med reformen • Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. • En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer sees i sammenheng innenfor den enkelte region. • Verdiskapning og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet. • Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål, som for eksempel bære­kraftig utvikling, likeverdige tjenestetilbud og retts­sikkerhet for den enkelte. • (I tillegg: Generelle politikkmål, spesielt distrikts- og regionalpolitiske)

14. Politikkområdene • FKD • Akvakulturforvaltning og havressursforvaltning (diverse arter) • FK utvidet ansvar på aktørnivå, men sentralt gitte rammer • KD • Grunnopplæring (kvalitet), fagskoleutdanning (drift og finansiering), styrerepr i statlige høgskoler, regionale forskningsfond • FK økt ansvar i hele utdanningskjeden • Fagskoler: Virkemidler og styring • Regionale forskningsfond 7 stk, NFR og faglige krav. 218 mill kr/år

15. Politikkområdene 2 • KKD • Spillemidler til investeringer i kulturbygg (aktørnivå) • Styrerepresentasjon i kulturinstitusjoner • Små midler og potensielt små effekter • LD • Rekruttering, kompetanseheving og verdiskaping i lb • Klima og samfunnsplanlegging i lb (PBL) • Oppgaver fra landbruksstyret (som legges ned), uttalerett, areal og følge opp nasjonale mål • 10-20 årsverk, pluss 20 mill kr/år i rekrutteringstiltak på lb • Større mulighet til å uttale seg

16. Politikkområdene 3 • MD • Vannregionmyndighet (flere fylker i samme vannregion) • Friluftsliv, jakt og fiske • Planlegging og klimahensyn (PBL) • Økt innflytelse gjennom PBL, noe virkemidler • Statlig styring og føringer fortsatt • NHD • Eierskap i IN (nå: 49 prosent) • Styrerepresentasjon regionalt IN • Regionale utviklingsfond (ikke utredet ferdig) • Reell innflytelse? Klarer FK å gripe den?

17. Politikkområdene 4 • SD • Riksveger og riksvegferger • Største tiltak • Vil FK ha dette? • Andre prosesser (parallelle, men ikke del av reformen) • Folkehelseansvar med lovfesting av partnerskap (kfr også samhandlingsreformen), litt penger, men frivillige partnerskap eksisterer allerede • Tronutvalget, ansvar for all voksenopplæring til FK. • 551, 60 Regional utvikling, FKs ansvar kan bli lovfestet

18. Finansiering • Rammefinansiering, men noe forts øremerket • 7,4 mrd kroner i rammetilskott mer til FK per år • 5,9 mrd ”gamle” riksvegmidler • 1 mrd ”nye” riksvegmidler • 117 mill til nye årsverk i FK (17 fra statlige etater, 100 ferske) • Tilskudd til fagskoler (+ 300 mill) • Stimuleringsmidler til folkehelse (30 mill) • Gir ekspansiv effekt på 1,1 mrd kroner • Øremerkede tilskott beholdes • 218 mill kr til regionale forskningsfond

19. Oppsummering forvaltningsreformen • To typer tiltak • Tre relativt store (veg, fagskole, regionale forskningsfond). Får FK handlefrihet og klarer de i så fall ta den? • ”Resten” innebærer lite midler, men noe økt representasjon og noen sentralstyrte oppgaver • Relativt lite ferske penger • FK blir administrator av midler og oppgaver • Klarer de å skape mer utvikling ved å se alle gamle og nye oppgaver i sammenheng innafor rammer av planer etc.? • Magaplask?

20. FKs rolle • FK skal være den sentrale, regionale utviklingsaktøren • Demokratisk forankret (folkevalgt) • Ansvars- og forvaltningsreformen skal styrke utviklingsaktøren • Hva innebærer dette? • Ansvar for regional utvikling • Oversikt over regionale utfordringer • Utarbeidelse av plandokumenter kort og lang sikt med mål og strategier • Virkemiddelbruk i tilknytning til dette • Ledelse av regionale partnerskap • Representasjon i diverse organer (IN, forskningsfond, diverse andre) • Regional virkemiddelbruk sees ift nasjonale krav og rammer

21. Utredningsbehov • FK bestemmer selv hvilke analyser som skal gjennomføres, og hvordan! • Analysene må være relevante og gode • PANDA er ikke alltid aktuelt • Utarbeidelse av planer • PANDA kan nyttes til analyser av utviklingstrekk og til framskrivinger • Grunnlag for kunnskap om regionale utfordringer, og dermed mål og strategier knyttet til regional utvikling • Grunnlag for virkemiddelbruk/preferanser • Analyser av effekter av ulike virkemiddelporteføljer • PANDA kan gi makroeffekter • Må koples med analyser knyttet til aktørers respons (mer mikropreget), for eksempel lønnsomhetsanalyser • Diverse analyser/ikke-PANDA, eksempel • Hvordan fungerer partnerskap? • Miljø/klima (men kan koples mot PANDA-analyser) • Hvordan tilpasser FK seg nye roller? • Hvor fritt står egentlig FK (rammetilskott, regelstyring, fri prioritering)? • Evalueringer - supplement av sentralt initierte evalueringer.