Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november 2013

1. Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november 2013

2. Treindustrien er primært en byggevareindustri

3. Skogressursene – viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på 35–40 pst. av tilveksten de siste årene. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i 2011. (LMD)

4. Produktene • Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri. • Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter. • Energi (varme) Bedriftene • 90 bedrifter • 90 prosent av norsk produksjon • Lokalisert nær råvaren Ansatte • Trelastindustrien: 5000 årsverk. • Totalt i tremekanisk industri: 12 000 årsverk Energi til produksjon: • 72 % bioenergi • 25 % vannkraft • 3 % fossilt Omsetning • Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i 2011. ( St.meld.39 2012-2013) 5

5. Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS

6. Varestrømmen i trelastindustrien • Trelast 51 % ¾ byggtre – ¼ halvfabrikata* • Celluloseflis 26 % Spesialprodusert for papirproduksjon • Sagflis 14%Til plateproduksjon • Tørre biprodukter 4 %Til annen industri og energi • Tørkesvinn mm. 5 % • I alt 100%Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres • I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %)

7. Etter Tofte…… • Usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke • Økte transportkostnader • Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige • Råvare eksport til Sverige er økende • Vanskelig å få sagtømmer, prisen er høy i forhold til mulig pris på trelast • Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere • Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel både på trelast og tømmer gir store prisutslag • Import av ferdigvarer er økende • Underskudd i tremekanisk industri

8. Skogbasert industri er konkurranseutsatt • Tre – og skognæringen, en del av global industri • Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet • Høyt norsk kostnadsnivå • Norsk markedet er attraktivt • Topografi • Myndighetsbestemte rammebetingelser • Mange og sterke særinteresser

9. Utfordringer og muligheter

10. Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge!

11. Markedstendenser • Prispress • Ulike konkurransevilkår • Lønnskostnader • Transport og samferdsel • Skatt og avgifter • Byråkrati • Energipriser • Økt arbeidsinnvandring • Import av byggevarer • HMS ofres • Kvalitet ofres • Miljø ofres

12. Kundene Hvem er kundene? Deg og meg!

13. SAMARBEID I VERDIKJEDEN • SAMFERDSEL • SKATT OG AVGIFTER • KAPITAL • FORNYBARE RESSURSER

14. Satsing på skogbasert næring • Tiltakspakken • NTP • FoU • Statsbudsjettet • Samarbeidsavtalen • Regjeringsplattformen • Sundvollen erklæringen Grunnlag for optimisme Vi er for konkurranse! Stiller krav til industrien Stiller krav til rammebetingelser

15. Felles innspill til regjeringsplattformen FOKUS PÅ UTVIKLING I ALLE LEDD I VERDIKJEDEN

16. Særskilt satsing på tre og skognæringen • SKOG 22 for å styrke konkurranseevne • Bedre samferdselsvilkårene for å møte konkurransen • Styrke produkt og teknologiutvikling • Nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon

17. Muligheter • Handlingsregelen • Satsing på infrastruktur • Satsing på FoU • Fradragsordninger for boligsparing • Offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket • Utbyggingen av fornybar energi må økes • Skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet • Utrede ROT fradrag • Økt bruk av oljepenger til investeringer • Flerårige budsjetter • Avskrivningsreglene • Offentlige anskaffelser • Ambisiøse mål for inntak av lærlinger • Forenkling plan – og byggeprosesser OBS! • Utbygging av helsebygg • Utfasing av fossilt brensel i bygg Muligheter i begrensingene, ikke begrensingene i mulighetene

18. Signaler gir forventninger Fjerner en viktig hindring for å stimulerer til økt bruk av biobrensel

19. Signaler gir forventninger • I fjor ble det bygd kun 92 km ny skogsbilvei, mot 500 km i 1993 • Effektivisere skogsdriften er positivt for konkurranseevnen til industrien • Kun 0,5 % av det produktive skogarealet er gjenstand for avvirking hvert år • Skogsindustrien – en del av klimaløsningen: • Grønn industri • Fornybare bygningsmaterialer • Energiløsninger

20. RAMMEBETINGELSER FOR INDUSTRIEN • Bedre konkurranseevnen: • Samferdsel • Skatt og avgifter • Må bli lønnsomt å investere i norsk industri • Like konkurransevilkår • Import av byggevarer, moduler og elementer • Miljøkrav? • Kvalitet? • Kompetanse? • Omdømme for byggenæring? • Forenkling versus behov for kontroll • Stimulere markedet – bygge nok boliger • Fornybare ressurser • Produktutvikling • Kvalitet eller pris i fokus? • Produktutvikling og nye produkter = FoU Snakke sammen!

21. Konkurransedyktige rammevilkår • Internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår • SKOG 22: • Strategisk satsning på skogen som nasjonal ressurs skal bidra til bærekraftig utvikling • Nye produkter og produksjonsmetoder: • Omfattende forsknings- og utviklingsinnsats • MEN – det krever at vi sikrer eksisterende industri • Regjeringen må etablere dialog for å berge verdikjeden på kort sikt • Kommuner og fylker må legge premisser for bruk av fornybare ressurser • Energiløsninger • Bygg • Bidra til innovasjon • Samferdsel – utnytte vegnettets kapasitet Tenk globalt handle lokalt!

22. Innovasjon gjennom innkjøp • Offentlige anskaffelser • Benytt mulighetene • Etterspør innovasjon = Næringsutvikling • Pris versus kvalitet • Krav til dokumentasjon knyttet til miljøegenskaper (EPD) • Overvåke at sluttproduktet er i overenstemmelse med bestilling • DIBK har ikke tilstrekkelig kapasitet til kontroll, det stiller ekstra krav til bestiller • Gå utover minstekrav på miljøsiden • Ved anbud, etterspør lærebedrifter og stille krav til bruk av lærlinger • Seriøsitet • Ensidig prisfokus fremmer useriøse aktører ROLLEMODELLER MARKEDSUTVIKLERE

23. Klimaplaner- fra ord til handlinger • Fylker og kommuner skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. • Materialbruk i bygg er sentralt i forhold til klimautfordringene - fokus på fornybare løsninger. • Verktøy til beregning av klimagassregnskap for ulike byggematerialer finnes tilgjengelig, må benyttes i klimaplanene (Statsbygg) • Fornybar ressurs • Grønn industri – klimanøytral bioenergi i produksjonen • Fornybare bygningsmaterialer • Lagring av karbon i bygg er bedre enn at skogen dør på rot

24. SAMFERDSEL FORSKRIFTSENDRING Vi gir nå tømmertransporten bedre rammevilkår, samtidig som hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet blir ivaretatt, sier samferdselsminister Marit Arnstad TØMMERVOGNTOG 60 T Vi ber videre Vegdirektoratet oppjustere riksveglister for tømmertransport så snart aktuelle strekninger er ferdig vurdert. Vi ber også direktoratet følge opp arbeidet i forhold til å få vurdert fylkes/kommunalvegnettet for økt totalvekt.

25. TILTAK VEI TRANSPORT Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet Flaskehalser for godstransport fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser Veier med 8 tonn sommeraksellast og 10 tonn vinteraksellast må åpnes for 60 tonn totalvekt Modulvogntogordningen = permanent ordning NTP for veg investeringer må følges opp OPPFØLGING PÅGÅR

26. ØKONOMISK EFFEKT Hele landet 170,7 mill. Økonomiske gevinster ved økt vogntoglengde til 24 meter og 60 tonn totalvekt Telemark 14 mill. Hedmark 33,2 mill. Akershus 19 mill. Oppland 20,6 mill. Buskerud 22 mill.

27. TILTAK KAI OG JERNBANE Tømmerkai i tilknytning til jernbane (Drammen og Herre i Bamble) Kapasitetsøkende tiltak på jernbane (forlengelse av eksisterende, krysningsspor på Kongsvingerbanen) Utbedre terminaler for omlasting fra bil til bane, på terminalene ved Kongsvinger, Bø i Telemark, Elverum, og Koppang Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til jernbane i Hønefossområdet og i Kvam Gradvis oppbygging av kai struktur langs norskekysten som har store tømmerressurser, for å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler på Sørlandsbanen og Treungenbanen (Jordøya/Simonstad i Åmli kommune). Forsere elektrifisering av Solør- og Rørosbanene

28. SAMARBEID SKOGSDRIFT TØMMER RÅVARER LOGISTIKK VAREFLYT RÅVARER LOGISTIKK FERDIGVARER PRODUKSJON MARKED FoU INNOVASJON RAMMEBETINGELSER • SKOG 22 STRATEGI: • KONKURANSEKRAFT • INNOVASJON OG FoU

30. SAMMEN ER VI STERKE!

31. -og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT!