TDT4210 Helseinformatikk Forelesning 2 Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet

1. TDT4210 HelseinformatikkForelesning 2Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø

2. Dagens tema:Informasjonsteknologi i helsevesenet – utfordringer og muligheter • Helsevesenet vs. andre sektorer • Nasjonal strategi/satsning: S@mspill 2007 • Status internasjonalt (eks: Danmark, England)

3. Det norske helsevesenet: • Offentlig helsevesen – mer enn 95% av totale kostnader dekkes av offentlige myndigheter eller Folketrygden • Alle typer helsetjenester tilbys, fra hjemmesykepleie, forebyggende primærhelsetjeneste, svangerskaps- og spedbarnshelsetjeneste via allmennlegetjenester til sykehus og annen institusjonshelsetjeneste • Ansvaret for planlegging, finansiering og drift av helsetjenester mer og mer desentralisert; fra stat til fylke og fra fylke til kommune

4. Helsetjenester i Norge • Kommunale helsetjenester: • Barnevern, barns helsestell, eldreomsorg, folkehelse, fysioterapi-tjenester, helseopplysning, helsevern for psykisk utviklingshemmede, hjemmesykepleie, legevakt, miljørettet helsevern, mor- og barnhelsevern, pleiehjem, primærhelsetjeneste, skolehelsetjeneste • Regionale helsetjenester: • Alkohol- og rusmiddelomsorg, ambulansetjenester, laboratorietjenester, medisinsk nødmeldetjeneste, poliklinikktjenester, psykiatrisk institusjons-helsevern, rehabilitering, røntgenlaboratorier, spesialisthelsetjeneste, sykehus, tannhelsetjeneste • Statlige helsetjenester: • Luftambulanse, spesialiserte sykehustjenester • Stortings/regjerings ansvarsområder: • Lovgivning, økonomiske rammebetingelser

5. Grunnstrukturen i helsetjenesten

6. Helsereformen 2001/2002 • Fastlegeordningen • Fritt sykehusvalg • Nedleggelse av helse i fylkeskommunene, opprettelse av “regionale helsekonsern” som har alt ansvar for spesialist-helsetjenesten • Opprettelse av helseforetak med staten som eier

7. 5 helseregioner:

8. Institusjoner tilknyttet norsk helsevesen • Kompetansesenter for IT i Helsevesenet AS (KITH) • Kreftregisteret • Medisinsk Fødselsregister • Norsk institutt for sykehusforskning, SINTEF • SINTEF UNIMED • Statens helsetilsyn • Statens helseundersøkelser • Statens institutt for folkehelse • Statens institutt for strålehygiene • Statens legemiddelkontroll

9. Anvendelsesområder for IT-systemer i helsevesenet (eks.): • Pasientdiagnostikk (bildediagnostikk, telemedisin, ekspertsystemer/beslutningsstøttesystemer) • Pasientbehandling (intensiv, AMK, telemedisin) • Sykepleie/veiledning (telemedisin) • Håndtering av pasientinformasjon (journalsystemer, røntgensystemer, pasientadministrative systemer) • Logistikk (rekvirering og svar for ulike tjenester) • Produksjons- og ressursstyring (OPS) • Etterutdanning (fjernundervisning) • Forskning og statistikk (Samdata, Hjulet m.m.)

10. Er helse vanskeligere enn andre anvendelsesområder? • Mye mer omfattende: • Berører alle innbyggere • Gjennom et helt liv • I sårbare situasjoner (sykdom, fødsel og død) • Mengder av forskjellige typer institusjoner og roller som (egentlig) skal samarbeide • Vanskelige, langvarige og kritiske prosesser • Store krav til sikkerhet og pålitelighet

11. Helsevesenet – spesielle kjennetegn: • Helse- og sosialsektoren er • kunnskapsintensiv:om sykdommer, symptomer, behandlinger etc. • informasjonsintensiv: om pasienter, individuell sykdomshistorie, befolkning, epidemiologi etc. • Helsearbeidere er kunnskapsarbeidere og problemløsere i større grad enn produksjonsarbeidere • Hvert pasientforløp er en unik prosess, dvs. at pasienter med samme diagnose likevel kan få helt forskjellig sykdomsforløp og behandling på grunn av • ulik alder og fysisk tilstand • ulik tidligere sykehistorie • ulike behandlere

12. DHL vs. a hospital (Dag Svanæs, HelsIT 2003):

13. Utfordringer ved innføring av IT-systemer i helsevesenet: • Brukere: • Svært heterogen gruppe med ulik erfaring med og kunnskap om IT • Ulike holdninger til IT-systemer (”trussel” eller ”LØSNINGEN”) • Manglende innsikt i muligheter og stor tro på egen kompetanse • Får bare opplæring i bruk av spesifikke systemer • Mangler (vilje til å bruke) tid til opplæring • Liten lokal/egen uttelling ved å forenkle informasjonsflyt eller informasjonskvalitet • Til dels dårlig tilgang til datamaskiner

14. Utfordringer ved innføring av IT-systemer i helsevesenet: • IT-personell: • Mangler kunnskap om helsevesenet • Organisering • Informasjonsbehov • Kommunikasjonsbehov • Manglende kunnskap i medisin og andre helsefag • Informasjonssystemer og utviklingsmetodikker er ikke tilpasset informasjonsintensive, komplmekse, hurtige samarbeidsprosesser • Utvikling skjer ikke sammen med dem som virkelig bruker systemene

15. Kritiske suksessfaktorer for gjennomføring av IT-prosjekter • Forankring i organisasjonen(e) • (Topp-)ledelsen • (potensielle) brukere • IT-avdelingen/-ressurser • Ressurstilgang • Økonomi • Tid • Mennesker • Regler for offentlig anskaffelse/innkjøp

16. Kritiske suksessfaktorer (forts.) • Integrasjon • Dataintegrasjon • Funksjonsintegrasjon • Brukergrensesnittintegrasjon • Organisasjonsstrukturer? • Arbeidsprosesser? • Gamle/arvede systemer? • Medisinsk utstyr? • Systemer levert av forskjellige leverandører?

17. Kritiske suksessfaktorer (forts.) • Problemanalyse & kravspesifikasjonsfasene: • Virkelighetsforståelse • for hvem og hvorfor skal systemet utvikles? • Tidsperspektiv • hvor lenge skal systemet være i drift • Representativt?

18. Kritiske suksessfaktorer (forts.) • Design og utvikling: • Brukermedvirkning? (se også forelesning 12.10./GS) • ”Design by prototyping”? • Hyllevarer? • Standarder? • Fleksibilitet? • Stabilitet? • Plattform? • Infrastruktur?

19. Kritiske suksessfaktorer (forts.) • Pilottesting: • Ressurstilgang? • Tidsramme (ofte en salderingspost) • Kriterier for akseptansetest? • Dimensjonering? • Virkelighetsnær?

20. Kritiske suksessfaktorer (forts.): • Innføring (inkl. opplæring): • Gradvis innføring? • Drift uten avbrytelse? • Parallelt med ”gamle” systemer? • Integrasjon med ”gamle” systemer? • Opplæring og kursing? • Superbrukere vs. vanlige brukere? • Opplæringsfasiliteter?

21. Kritiske suksessfaktorer (forts.): • Drift: • Kompetansebehov? • Ressursbehov? • Heterogene maskin- og applikasjonsparker? • Brukerstøtte? • Oppetid? • I tilfelle driftsstans? Eks.: Sentralsykehuset i Aust-Agder (Sykehuset Arendal)

22. Kritiske suksessfaktorer (forts.): • Evaluering: • Positive/negative erfaringer • Virker systemet som ønsket/forutsatt/konstruert? • Brukes systemet som antatt? • Kost/nytte? • Er resultatene som forutsatt – og hvordan måles effekten? • Hvordan påvirker systemet organisasjonen – og omvendt? • Er kompleksiteten redusert og robustheten økt? • Analysere årsakene til evt. problemer • Bringe erfaringene videre til senere prosjekter

23. IT i norsk helsevesen - status • Alle allmennleger har EPJ • Alle sykehus har EPJ • Du kan ikke ta med deg journalen din i elektronisk form fra sted til sted • Ingen felles struktur eller semantikk for utveksling av informasjon. • Meldinger som epikrise, henvisning, resept er så vidt i prøvedrift noen steder. • På tross av vilje og investering: Helsevesenet ligger iformasjons-teknologisk 10 år etter det brukerne forventer mht. funksjonalitet • Sosiale og menneskelige fenomener og prosesser er vanskelige å støtte og representere i informasjonssystemer. • Informasjonssystemer er vanskelig å integrere i uformaliserte prosesser. • Helse er ekstremt informasjons- og kunnskapsintensivt • Stort potensiale for økt kvalitet og effektivitet

24. Hvordan møte utfordringene? • Enighet om at hensiktsmessig anvendelse av informasjonsteknologi er avgjørende for kvalitet og effektivitet • IT-utvikling må sees i sammenheng med endringer i organisering og arbeidsprosesser • Nødvendig med nasjonale strategier/planer for å oppnå dette

25. Nasjonale prosjekt og planer eNorgeplanen: • Ambisiøse mål for bredbånd, uten offentlig satsing. Langsom utbredning. • Liten offentlig satsing på IT-infrastruktur Offentlige strategiplaner (og prosjekt) for IT-helse: • Mer helse for hver bit 1997 • Si @, 2001 • S@mspill 2007, 2004

26. Tidligere nasjonale satsninger: ”Mer helse for hver bIT” (1997) • Handlingsplan 1997 – 2000 • Visjon: Å bygge broer mellom de mange IT-øyene i Helse-Norge

27. Tidligere nasjonale satsninger: ”Si @!” (2001) • Statlig tiltaksplan 2001 – 2003 • Visjon: Å realisere IT-basert samarbeid i tjenesten i bred skala, ikke bare som forsøksvirksomhet

28. Erfaringer fra Mer helse for hver bIT og Si @!: • Nødvendig med oppfølging av prosjekter til de har oppnådd tilstrekkelig tilslutning og er bærekraftige i daglig drift • Bedre å satse på noen få utvalgte områder enn å smøre for tynt utover • Aktørene som skal dra nytte av en satsing må gjøres ansvarlige, både finansielt og som prosjekteiere

29. S@mspill 2007 • Nasjonal strategi for IT-utvikling i helse- og sosialsektoren 2004 – 2007 • Visjon: • Pasienters og brukeres møte med tjenestene skal oppleves som helhetlige forløp [gjennomelektronisk samarbeid]

30. Mål for S@mspill 2007 • Sømløst integrerte helsetjenester • Mindre “@” (“at”), mer “på tvers av nivå og sted”. • Forbedre informasjonsflyt mellom deltakere som allerede HAR startet en form for elektronisk samhandling. • Inkludere nye grupper i elektronisk samhandling, spesielt: • kommunehelsetjeneste - lokalsykehus • for å utbre standarder • Svært lite penger sentralt, forutsettes finansiert av regionale helseforetak!

31. Samspill 2007: Hovedsatsing 1 • Styrke informasjonsflyten i sektoren • Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag • Nasjonalt helsenett • Informasjonssikkerhet • Elektroniske pasientjournaler • Meldingsutveksling • Tilgang til fagstøtte

32. Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag • Standardisering og begrepsavklaringer: • Definisjonskataloger • Standarder • Kodeverk • Klassifikasjoner • Termer • Avgjørende som grunnlag for elektronisk samarbeid, beregningsgrunnlag for finansieringsordninger og for fremskaffelse av målbare og sammenlignbare forskningsdata • Aktiviteter drives og samordnes av KITH

33. Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag (2) • Svakheter: • Manglende helhet • Svak implementering (utnytter/følger ikke standardene) • Svakt utviklet felles begrepsapparat • Manglende samordning mellom verbale begrepsdefinisjoner og teknisk representasjon av de samme begrepene

34. Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag (3) • Strategi: • Det må etableres et helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag i sektoren basert på en omforent, overordnet informasjonsstruktur og et felles begrepsapparat • Informasjonsstrukturen skal gi nasjonale myndigheter grunnlag for å prioritere nasjonalt standardiserings- og definisjonsarbeid og velge strategi for implementering i tillegg til å danne grunnlag for valg av nye områder for elektronisk samarbeid

35. Nasjonalt helsenett • 5 regionale helsenett-> ett nasjonalt helsenett • Skal bidra til gode og sammenhengende helse- og sosialtjenester ved å være et sektornett for effektivt samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene i sektoren • Skal støtte informasjonsutvekslingen og gi tilknyttede virksomheter mulighet for å tilby fagstøtte, medisinske og administrative tjenester over nettet og gir dermed nye muligheter for funksjonsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og fagsamarbeid.

36. Norsk helsenett (NHN): • Et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge • Eid av de regionale helseforetakene med like eierandeler • Stiftet 27.09.04

37. Norsk helsenett Hvorfor helsenett? • Muliggjør mer helhetlig tenkning enn i dag. • Pasienter og pårørende skal oppleve møtet med tjenestene som et helhetlig og informert forløp. Elektronisk, standardisert samarbeid er avgjørende for å sikre den nødvendige informasjonsflyten for å nå dette målet. • Nye muligheter for arbeidsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og virtuelle fagmiljøer i nettverk. • Lettere å kunne diskutere tilstander og behandlinger på tvers av foretaks- og regiongrenser.

38. Norsk helsenett Hvorfor helsenett? • Vi vil kunne få friere sykehusvalg da legekontorene etter hvert vil kunne henvise og booke elektronisk til hvilket som helst sykehus i landet og få tilbakemelding i form av elektroniske notater og epikriser. • Gir muligheter for bedre samarbeid og samordning av IT-tjenester innenfor helse- og sosialsektoren, inkl. mulig samarbeid om drift og vedlikehold av IT-systemer, og kvalitetssystemer. • Store besparelser i en enkel, effektiv og sikker informasjonsflyt i pasientens forløp. • Målet er økt utnyttelsesgrad av kostbart utstyr, kompetanse, økt ressursdeling og evne til å kunne ivareta en rask og trygg pasientflyt. • Standardisert helsenett er viktig forutsetning for å kunne realisere gevinstene

39. Norsk helsenett Status: • 730 (mai 2005) legekontor og andre mindre helseenheter tilknyttet NHN • I løpet av 2005: • 1300 virksomheter tilknyttet NHN • 522 anledning til å signere elektronisk • Ca. 1500 leger kan signere sykemeldinger elektronisk

40. Informasjonssikkerhet • Sensitiv informasjon • Må sikres mot innsyn fra uvedkommende (konfidensialitet) og mot uautoriserte endringer (integritet). • Fullstendig, oppdatert, korrekt og relevant informasjon (kvalitet) må være tilgjengelig for dem som har berettiget behov (tilgjengelighet) for informasjonen. => tilgangskontroll

41. Informasjonssikkerhet • Overordnet mål for informasjonssikkerhet: • Samfunnskritisk IT-infrastruktur skal være robust og sikker • Utvikle en god IT-sikkerhetskultur i Norge: • Alle har et selvstendig ansvar for å skaffe nødvendig kunnskap, slik at man ikke bryter norsk lov eller ignorerer alminnelige etiske og demokratiske prinsipper

42. Informasjonssikkerhet • Strategi: • Bransjenorm for minstekrav til informasjonssikkerhet, ferdigstilles og implementeres under S@mspill 2007 • Skal gi helsesektoren en felles forståelse og et felles nivå for sikkerhetstiltak • Avtale- og kontrollbehovet i forbindelse med elektronisk samarbeid vil reduseres vesentlig • Forutsetning for suksess: Forankring hos ledelse og de som i praksis arbeider med personopplysninger • Strategi og utrullingsprogram for PKI (Public Key Infrastructure): • Rammeavtale om sertifikater og tjenester for digital signatur (PKI-tjenester) i helsevesenet inngått av Rikstrygdeverket på vegne av Helsedepartementet

43. Elektronisk pasientjournal (EPJ)

44. Journalplikten • Alle som yter helsehjelp er i prinsippet lovpålagt å føre journal. (Lov om helsepersonell): • § 39.Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.   ...    • § 40.Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.  • 41.Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.

45. EPJ i primærhelsetjenesten • Status: • EPJ godt utbredt hos norske allmennleger • Små enheter (legekontorer/legesentre) og forholdsvis avgrenset bruk (leger/lab) • Mindre organisatoriske endringer før innføring av EPJ-systemer enn f.eks. sykehus • Synlige gevinster i form av raskere resepter, sykemeldinger, mer lesbar journal og økt tilgjengelighet av journalen • Mindre utbredt i øvrige deler av primær-helsetjenesten

46. Helseforetakene • Status: • EPJ innført i 100% av sykehusene (ref. KVALIS) • Hovedsaklig 3 forskjellige EPJ-systemer: • DocuLive • DIPS • InfoMedix • En rekke andre felles og avdelingsvise kliniske informasjonssystemer

48. Helseforetakene

49. Helseforetakene • Preget av en kombinasjon av papirbaserte og elektroniske systemer* • Mye dobbeltføring og tvetydighet • Datasystemer lite integrert -> mange innlogginger, mye ventetid og frustrasjon • Ingen helhetlige løsninger som dekker de enkelte helsearbeidernes behov for informasjon og kommuniksjon *Med unntak av Sørlandet Sykehus HF Arendal hvor alle papirjournalene er scannet slik at sykehuset er ”papirløst”

50. Elektronisk pasientjournal • Strategi: • EPJ skal representere hele pasientforløp • EPJ skal understøtte samarbeid gjennom meldingsutveksling og informasjonsdeling • Informasjon i EPJ skal kunne gjenbrukes og tilrettelegges for planlegging, ledelse, forskning og kvalitetsutvikling • EPJ skal kunne gi beslutningsstøtte for helsepersonell gjennom kvalitetssikring av prosedyrer, integrering av faglige retningslinjer og tilgang til gjeldende regelverk • Forskning: • EPJ-senteret (NSEP) skal gjennom forskning og formidling bygge opp nasjonal kompetanse knyttet til EPJ som kan møte utfordringene som kommer frem av pasientbehov, fra helsesektoren og fra næringsliv