Pasientsikkerhet: Teori og praksis i helsevesenet

1. Pasientsikkerhet:Teori og praksis i helsevesenet NSF nettverkssamling/dialogkonferanse 3. november 2010 karina.aase@uis.no

2. Tittelen på foredraget • Presentasjon av forskningsaktiviteter og resultater for helsepersonell, studenter, tilsynsmyndigheter, politikere, etc. • 20 forskere ved UiS, SUS, SAFER + noen gjesteforfattere • TEMAER: • Styring og tilsyn • Læring og sikkerhetskultur • Sikkerhet på tvers • Simulering • Risikostyring

3. Forskningsprogram pasientsikkerhet, 2005-2009

4. Programmets forskningstemaer • En risikoinformert tilnærming til pasientsikkerhet (PhD-prosjekt Karianne Eidesen) • En flernivåstudie av risikostyring i offentlig sektor (PhD-prosjekt Siri Wiig) • Sikkerhetskultur i sykehusorganisasjoner (PhD-prosjekt Espen Olsen) • Simulering og læring innen akuttmedisin (PhD-prosjekt Stephen Sollid) • Simulering som pedagogisk metode i sykepleierutdanningen (PhD-prosjekt Sissel I Husebø) • Sikker medisinsk arbeidspraksis – hva er det? (PhD-prosjekt Sindre Høyland) • Håndtering av uønskede hendelser (forskningsprosjekt, prosjektleder Karina Aase) Forskningsprosjekter som innebærer ulike tilnærminger til, og perspektiver på, pasientsikkerhet

5. Framtidige forskningsområder (målsetninger 2009) • Studier ved andre sykehus/ andre institusjoner • Studier av pasientens perspektiv • Studier innen primærhelsetjeneste • Sammenlignende studier nasjonalt, internasjonalt • Tverrfaglige team • Overganger/ grensesnitt/ samhandling (”continuityofcare”) • Simulering (SAFER) og pasientsikkerhet • Nasjonal database for studier av pasient-sikkerhetskultur

6. Dagens disposisjon • Hvorfor fokus på pasientsikkerhet? • Pasientsikkerhet som fagområde • Pasientsikkerhetsutfordringer ved norske sykehus • Læring av uønskede hendelser • System versus individ • Ledelsesrollen • Forbedringsarbeid

7. Hvorfor fokus på pasientsikkerhet? • Økt fokus på feildiagnostisering, feilmedisinering, feilbehandling i helsesektoren (ikke minst i media!) • Internasjonale studier viser at uønskede hendelser (feil) for sykehusinnleggelser varierer fra 2.9-16.6% (Brennan et al 1991; Thomas et al 2000; Sexton et al 2000) • Individuelle faktorer, organisatoriske faktorer og kulturelle faktorer påvirker håndtering av uønskede hendelser i en helseorganisasjon (Sexton et al 2000; Kohn et al 2000)

8. Hvorfor fokus på pasientsikkerhet? • KOMPLEKSITET: ”Behandlingavpasienterer en komplisertprosesssominvolvereravansertteknologi, farligemedisiner, ulikepasienter, et utallarbeidsoperasjoner, forskjelligefagdisipliner, med et økendespesialiseringsnivå” (Spath 1999; West 2000)

9. Pasientsikkerhetens omgivelser Helsereformer Stykkprisfinansiering Eierskap Lederskap Samhandling Reduksjon av ventelister Korridorpasienter (plassmangel) Mangel på kvalifisert arbeidskraft Import av arbeidskraft ”Kravstore”, kunnskapsrike, bevisste pasienter Eldrebølgen Fokus på kvalitet og sikkerhet ved sykehus og samfunnet forøvrig

10. Pasientsikkerhet i media VG 2. sept- 2005

11. Hvorfor fokus på pasientsikkerhet? Helseforetakene har ikke oversikt over kostnader som følge av uønskede pasient-hendelser. • Risikoforståelse og prioritering? Helseforetakene har i liten grad gjort overgripende risikoanalyser som grunnlag for sin prioritering. • Ressurser og kompetanse? Helseforetakene har i liten grad eget, kompetent personale til å ivareta håndtering av uønskede hendelser. Dette arbeidet har ofte lav prestisje og gjennomslagskraft i virksomheten. (Sosial- og Helsedirektoratet, 2005)

12. Fagområdet nasjonalt • Peter Hjort • Nasjonal enhet for pasientsikkerhet (2007) • Ahus, pasientsikk.kultur++ (Deilkås 2010) • HUS, safe surgery ++ (Haugen et al 2010) • SINTEF (bygg og sikkerhet) • Mindre prosjekter, enkeltforskere + Forskningen ved UiS!!!

13. Fagområdet internasjonalt • Flere sterke miljøer i UK, Nederland, USA, Australia • EU har de siste årene prioritert pasientsikkerhetsforskning: • FP6 MARQUIS (Qualityimprovementstrategies) • FP6 SIMPATIE (Safety improvements for patients) • FP7 HANDOVER (Continuityofpatientcare) • FP7 QUASER (Quality and safety in hospitals) • FP 7 DUQuE (Qualityimprovement)

14. Pasientsikkerhet internasjonalt (IOM, 2000)

15. Blood transfusion Fatal iatrogenic adverse events Anesthesiology in patient in ASA 1 Medical risk (total) Cardiac surgery in patient in ASA 3-5 Charteredflight Commersial large-jet aviation Himalaya mountaineering Railways Road safety Microlight aircraft or helicopters Chemical industry (totalt) Nuclear industry 10-2 10-3 10-410-5 10-6 Risk Very unsafe Ultrasafe Hvor (u)sikker er helsesektoren ift andre?(Kilde: Amalberti et al 2005)

16. Hva er pasientsikkerhet? • Det finnes mange definisjoner! • ”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser” (Kunnskapssenteret 2010) • Uønsket hendelse: • ”En utilsiktet skade eller komplikasjon som er forårsaket av behandling eller pleie og ikke av pasientens sykdom. En uønsket hendelse resulterer i invaliditet, død eller forlenget sykehusopphold eller funksjonsreduksjon på utskrivelsestidspunktet”(Mogensen & Pedersen 2003, s 19) • Nesten-hendelse: • ”Utilsiktet skade eller komplikasjon som ikke medfører større konsekvenser for pasienten” (Mogensen & Pedersen 2003, s 19)

17. Uønsket hendelse - eksempel • En kvinne skal ha cellegift som du må blande selv. Når du gjør dette, blir du distrahert slik at pasienten får tidobbel cellegiftdose. Senere på dagen oppdager du dette, men da har pasienten fått hele dosen. En så stor mengde av dette cytostatikumet kan varig redusere hjertefunksjonen til pasienten, med stor risiko for at funksjonsnivået hennes blir nedsatt slik at hun ikke kan holde fram i sitt nåværende arbeid (Paulsen & Brattebø 2006).

18. Nesten-hendelse - eksempel • Du skal til å skylle gjennom en venekanyle med NaCl. Du trekker opp fra et hetteglass i en sprøyte og setter sprøyten på venekanylen. Idet du skal til å skylle gjennom, kikker du en ekstra gang på hetteglasset for å sjekke at det er NaCl du har trukket opp. Nå oppdager du at glasset inneholder kaliumklorid og ikke natriumklorid! Trolig ville ikke pasienten ha overlevd om du ikke hadde oppdaget feilen (Paulsen & Brattebø 2006).

19. Hva er pasientsikkerhet? (Sorra & Nieva 2004) • Overordnet persepsjon av pasientsikkerheten (4 utsagn) • Generell vurdering av pasientsikkerhet i egen avdeling (1 utsagn) • Rapportering av hendelser - hyppighet (3 utsagn) • Antall rapporter om uønskede hendelser (1 utsagn) • Nærmeste leders sikkerhetsarbeid (4 utsagn) • Organisatorisk læring og kontinuerlig forbedring (3 utsagn) • Teamarbeid innen avdelinger (4 utsagn) • Kommunikasjon og åpenhet (3 utsagn) • Tilbakemelding og kommunikasjon om feil (3 utsagn) • Ikke straffe feil (3 utsagn) • Bemanning (4 utsagn) • Stanse arbeid om nødvendig (4 utsagn) • Sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet (3 utsagn) • Samarbeid på tvers av avdelinger (4 utsagn) • Avleveringer og erfaringsoverføring på tvers av sykehuset (4 utsagn)

20. TEORI Læring av uønskede hendelser System versus individfokus Ledelsesrollen PRAKSIS Pasientsikkerhet på ”vårt” sykehus – Hvor stort er gapet mellom teori og praksis? ?

21. TEORI: Læring av uønskede hendelser • Fire nøkkelområder: • Samlet mekanisme for å rapportere/ analysere • Åpen kultur for rapportering/ diskusjon • Mekanismer for å sikre læring og implementere endringer/tiltak i praksis • Systemtilnærming i forebygging, analysering og læring (Fra: Donaldson et al 2000: Rapporten ”An Organisation With A Memory” om britisk helsevesen)

22. Praksis Læring av uønskede hendelser

23. Rapportering av uønskede hendelser • Det er rapporteringssystem og rutiner for rapportering, men helsepersonell rapporterer i alt for liten grad om uønskede hendelser. • Alle informantene har erfart uønskede hendelser selv eller sett andre erfare dem. • 45% svarer at de ikke har rapportert en eneste uønsket hendelse siste året (2006). • 20% har meldt fra om en eller to hendelser (2006).

24. Klinikkvis fordeling av rapportering (2006)

25. Underrapportering • Forekommer pga tidspress, lite tilbakemelding, frykt for dårlig rykte, lav opplevd nytteverdi • ”Jeg melder ikke på avviksskjema så sant det ikke er kjempealvorlig og har konsekvenser for pasienten, men tar det heller opp og snakker om det med kollegaer” (overlege) • ”Jeg synes selv at det hjelper lite med et papir i hyllen, jeg kan ikke se nytten av det” (overlege) • ”Hvis det skjer en nesten-hendelse så får en selv en vekker, men dette rapporteres ikke…” (overlege)

26. Rapporterte hendelsestyper ved Kirurgisk/Ortopedisk klinikk

27. Rapporterte hendelsestyper på et annet sykehus (2009)

28. Profesjonsvariasjoner ”Jeg tror at leger er dårlige til å rapportere, at det er en dårlig kultur for det og at det ikke blir prioritert i helsevesenet, det blir brukt lite penger på det” (ass.lege) • Sykepleiere rapporterer 65% av feilmeldinger • Leger 4.6%, hjelpepleiere 5.5%, bioingeniører 9,5% • Variasjon i oppfattelse av hva som skal meldes og hvor og hvordan uønskede hendelser skal rapporteres

29. Profesjonsvariasjoner (2006) 1 = ingen rapporter, 2 = 1-2 rapporter, 3 = 3-5 rapporter

30. Åpenhet, men… • ”…tonen er åpen, men det er vanskelig med avvik, det kan virke skummelt” (overlege) • ”…for eksempel var det en som skulle sette en skulder på plass og brakk armen på pasienten og dette ble bare nevnt og ingen reagerte på det” (ass.lege) • Uformelle en-til-en samtaler • Alvorlige hendelser på avdelingsmøte • Nesten-hendelser diskuteres og rapporteres i liten grad • Kollegial tildekking forekommer, særlig blant leger

31. Manglende tilbakemelding • ”En styrke hadde vært hvis en kunne se at det førte til noe, at det ble brukt. Om noen utenfra kom på avd.møter og gikk gjennom feil og avvik og forklarte. At en hadde følt at det er noen som jobber med dette” (avd.sykepleier) • Læring basert på spontanitet og nødvendighet • uformell utveksling av erfaringer mellom de som jobber tett sammen (kollega til kollega) • Avd.møte, morgenmøte, komplikasjonsmøte, etc.

32. TEORI Læring av uønskede hendelser System versus individfokus Ledelsesrollen PRAKSIS Pasientsikkerhet på ”vårt” sykehus – Hvor stort er gapet mellom teori og praksis? ?

33. TEORI: System versus individfokus • Et skifte fra individorienterte modeller til systemiske tilnærminger til uønskede hendelser og pasientsikkerhet (Infante 2006, Mohr 2004) • Menneskelige, organisatoriske og kulturelle faktorer betraktes som vesentlige elementer i pasientsikkerhetsarbeidet • Studier viser at de individorienterte modellene fortsatt er et fremtredende kulturelt trekk (blame culture) ved helsevesenet (Berwick & Leape 1999, 2005, Wiig & Aase 2007)

34. Praksis System versus individfokus

35. Ikke straffe feil (2006)

36. System versus individ • Fremdeles stort individfokus • Psykologiske årsaker til uønskede hendelser, forglemmelse, uoppmerksomhet og uforsiktighet • Enkeltpersoner kan svekke sitt rykte: • ”…en kan endre syn på den som har gjort feil, særlig hvis de er grove” (overlege) • …Økt forståelse av systemet betydning? • tidspress, underbemanning, gjøre to ting på en gang, ”ingen er feilfrie”

37. TEORI Læring av uønskede hendelser System versus individfokus Ledelsesrollen PRAKSIS Pasientsikkerhet på ”vårt” sykehus – Hvor stort er gapet mellom teori og praksis? ?

38. TEORI: Ledelsesrollen • Skape tillit for læring av feil og pasientsikkerhetsarbeid (mindre byråkrati, ansattes medvirkning, åpen kommunikasjon) (Firth-Cozenz 2004) • Skape miljø for åpen rapportering, aktiv kritikk, deling av kunnskap (Edmondson 2004) • Forsterke og støtte teamlæring (Edmondson 2004) • Ha oversikt over avhengigheter mellom individer, team, oppgaver, systemer, kulturer (Caroll & Edmondson 2002)

39. Praksis Ledelsesrollen

40. Nærmeste leders vektlegging av sikkerhet (2006)

41. Sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet (2006)

42. Ledelsesrollen • Ledelsen oppfordrer til rapportering av feil • MEN, samtidig stor vekt på økonomisk innsparing og effektivisering av pasientbehandling: • begrensninger på rapportering (når og i hvilken grad) • ledelsen vier overbelegg og høy arbeidsbelastning liten oppmerksomhet • lav tilbakemelding og liten grad av endringer • TID er en mangelvare!

43. Oppsummering Ser vi en ”snarvei til himmelen”?

44. Resultater fra ”vårt” sykehus 2006 Figur: Angir grad av enighet på positive utsagn og uenighet på negative utsagn. Gjennomsnittlig prosentskåre innenfor hver dimensjon

45. Utvikling over tid • Kan vi forvente en bedring i ansattes oppfatninger av sikkerhetskultur ved et sykehus over en toårsperiode (fra 2006 til 2008)?

46. Oversikt endring fra 2006 til 2008 Figur: Angir grad av enighet på positive utsagn og uenighet på negative utsagn. Gjennomsnittlig prosentskåre innenfor hver dimensjon

47. Våre (forskernes) hovedkonklusjoner • For å endre ansattes opplevelse av sikkerhetskultur og pasientsikkerhet ved sykehuset kreves andre eller mer omfattende intervensjoner og/eller tiltak enn de som er gjennomført i toårsperioden. • Videre forbedringsarbeid bør i større grad ta utgangspunkt i resultatene fra survey 2006 og 2008. • Det bør i større grad rapporteres målsetninger – tiltak – resultat innen pasientsikkerhet på ulike nivåer ved sykehuset (på linje med økonomi, produksjon, etc.) • Større grad av arbeidstakerinvolvering vil etter vår mening ha positiv effekt på målsetninger – tiltak – resultat innen pasientsikkerhet

48. SUS sammenliknet med amerikanske referansedata Figur: Angir grad av enighet på positive utsagn og uenighet på negative utsagn. Gjennomsnittlig prosentskåre innenfor hver dimensjon

49. Hva skal vi gjøre med utfordringene? • Forbedringsarbeid innen sikkerhet og kvalitet bør ha følgende ingredienser: • Ett eller flere avgrensede områder • Basert på kartlegging av status • Klare målsetninger • Klare tiltak • Systematisk arbeid/metoder for innføring av tiltak • Evaluering av tiltak og målsetninger

50. Forskningsbaserte mål for pasientsikkerhet • Forbedre nøyaktigheten ved identifikasjon av pasienten • Forbedre effektiviteten i kommunikasjonen blant helsepersonell • Forbedre sikkerheten ved håndtering av medikamenter • Eliminere/fjerne feil plass, feil pasient, feil kirurgisk prosedyre • Forbedre sikkerheten ved bruk av infusjonspumper • Redusere risikoen for nosokomiale infeksjoner • Kvalitetssikre pasientens medikamentforordninger fra innleggelse til utskrivelse • Redusere risikoen for fallskade hos pasienten (Joint Commission Patient Safety Goals 2006, www.jointcommission.org)