1 / 77

Forelesning 2 Vulkanologi

Forelesning 2 Vulkanologi. Pahoehoelava fra Hawaii, USGS. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002. I denne forelesningen skal vi se på de forskjellige vulkantyper og studere endel forskjellige vulkanske produkter. Vi skal også lære om sammenhengen mellom produkttype og sammensetning.

vicky
Download Presentation

Forelesning 2 Vulkanologi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forelesning 2 Vulkanologi Pahoehoelava fra Hawaii, USGS Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  2. I denne forelesningen skal vi se på de forskjellige vulkantyper og studere endel forskjellige vulkanske produkter. Vi skal også lære om sammenhengen mellom produkttype og sammensetning Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  3. Vi begynner med BASALTISK VULKANISME Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  4. Vulkanisme på land: Subaerisk Vulkanisme under vann: Subakvatisk Vulkanisme under is: Subglasial Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  5. Subaerisk basaltisk vulkanisme er karakterisert ved store mengder lava og mindre mengder med pyroklastiske produkter Basaltlava har generelt høy temperatur og lav viskositet slik at det vanligvis dannes tynne lavastrømmer med stor utstrekning Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  6. Lavafontener karakteriserer ofte basaltiske utbrudd og disse kan i enkelte tilfeller bli så høye som 600 meter

  7. Slike utbrudd danner med tiden store vulkaner med slake flanker, såkalte skjoldvulkaner. Skjoldvulkaner kan studeres i Island og på Hawaii. Bildet viser Mauna Loa, Hawaii Mauna Loa, Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  8. Subaerisk basaltlave danner forskjellige overflateformer avhengig av innhold av volatiler. Pahoehoe: lite volatiler aa: mere volatiler blokklava: volatilrik Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  9. Volatilfattig basalt danner tynne pahoehoe strømmer med glatt eller repet overflate. Slike strømmer er ufarlige og kan studeres på nært hold Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  10. Volatilfattig pahoehoe får ofte en repaktig overflate som dannes når skorpen størkner og deformeres når lavaen fortsetter å strømme Kilauea, Hawaii: Dana Johnston Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  11. Fossil pahoehoelava fra Krafla, Island Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  12. Pahoehoestrømmer kan renne over svært store avstander selv om skjoldvulkanene har slake flanker Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  13. 1. Krateråpningen 3. Lavaen når havet Basaltlava kan flyte svært langt når skorpen størkner slik at lavaen fortsetter å flyte inne i en lavatunnell. Slike tunneller virker som termosflasker og holder lavaen varm og lite viskøs 2. Laven strømmer i lavatunnell Hawaii, USGS Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  14. Aktiv lavatunnell fra Hawaii, lavaen renner med stor fart mot havet inne i tunnelen Fossil lavatunnell fra Hawaii. Kan danne svære infløkte hulesystemer! Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

  15. Ved noe høyere volatilinnhold dannes tykkere lavastrømmer med koksaktig overflate og bunn, kalles aa-strømmer. Her renner en aa-strøm rolig frem over en pahoehoestrøm Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  16. Fossil aa/blokk strøm fra Helgafell, Island Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  17. Forskjellen mellom aa lava og blokklava er at blokklava har grovere fragmentering av overflaten enn aa lava Blokk og aa lava har både koksaktig bunn og topp fordi strømmen beveger seg ved at lavafragmentene på toppen av strømmen raser ned foran fronten og dermed overkjøres av strømmen Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  18. Subaerisk basaltisk fonteneaktivitet danner pyroklastiske produkter av forskjellige slag Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  19. Tephra kjegle (Cinder cone) Tephra: bomber, lapilli, aske Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  20. Basaltiske fontener dannes når volatilene i magmaet koker ut et stykke nede i vulkanrøret. Fontener kan i noen tilfeller bli opp til 600 meter høye Basaltiske pyroklastiske produkter klassifiseres etter størrelse og type Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  21. Større fragmenter kalles for vulkanske bomber De har ofte fordreid form fordi lavaen har rotert i banen Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  22. Klassifikasjon av pyroklastiske bergarter, gjelder for alle typer av magma Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  23. Kraftig vind under fontene- aktivitet kan trekke lavaen ut til tynne lange tråder som kalles Pelees hår Mindre kraftig vind danner Pelees tårer Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  24. Merk at pyroklastisk materiale er langt mindre utbredt i basaltiske erupsjoner enn i sure vulkanske erupsjoner. Det er viktig å forstå at dette er et resultat av magmaets volatilinnhold og viskositet. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  25. Subakvatiske basaltiske utbrudd. Vanligste form for vulkansk aktivitet. Skjer langs de midt oseanske spredningsryggene som går gjennom alle verdenshavene. Kan også delvis studeres på Hawaii der lavaen renner ut i havet. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  26. Erupsjonsprodukter under vann avhenger av utstrømningsrate og omfatter Putelava (lav ekstrusjonsrate) Massive lavastrømmer (moderat ekstrusjonsrate) Lavasjøer (høy ekstrusjonsrate) Hyaloklastitt (fonteneaktivitet) Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  27. Putelava danner tubeformede legemer som karakteristisk har puteformet tverrsnitt. Ofte kan en inne i puter finne hulrom med flatt gulv og konveks topp. Disse kalles for drain-outs og representerer lavatunneller. Putelava har alltid glassaktig overflate (brå avkjøling) og krystallin kjerne. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  28. USGS Fossil putelava Putelava dannes utenfor Hawaii Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  29. Putelava fra Island, merk puteform og drain-out struktur Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  30. Putelava danner alltid haugaktive vulkaner. Disse er alltid omkranset av taluser av knuste puter som vi kaller putebreksjer. Dannes ved at putene kollapser og raser nedover flankene. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  31. Putelava Massiv strøm Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  32. Forrige bilde viser veksling mellom putelava og massive lavastrømmer fra Troodos ofiolittkompleks, Kypros Vekslingen reflekterer variasjon i ekstrusjonsraten Merk tversgående strukturer i lavastrømmene som er søyleutvikling Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  33. Søylebasalt fra Island. Når lavastrømmer strøkner danner de ofte flotte 5-7 kantete søyler Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  34. På tvers av søylene ser vi ofte meiselmerker. Disse representerer den stegvise dannelsen av søylene Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  35. Svært høy ekstrusjonsrate kan føre til at lavaen oppdemmes i havbunnstopografien til store sjøer. Disse kalles lavasjøer. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  36. Avsetninger av glassfragmenter på havbunnen og i ofiolittkomplekser kalles for HYALOKLASTITTER Noen dannes ved at den ytre glasskorpen på putelava skaller av, mens større avsetninger trolig er dannet ved subakvatisk fontene- aktivitet Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  37. Hyaloklastitter er svært vanlige i Island hvor de kan bygge opp hele fjell (Table mountains). Hyalo- klastittene i Island er dannet ved subglasiale utbrudd ved at lavaen når den kommer i kontakt med isen finfragmenteres. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  38. Hyaloklastittfjellet Herdubreid i Island Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  39. Subglasialt dannes de samme produkter som subakvatisk, men hyaloklastitt er langt mer utbredt i suglasiale utbrudd. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  40. Subglasiale utbrudd kan være svært spektakulære og er vanlige i Island der de kan volde store ødeleggelser. Subglasiale utbrudd smelter store mengder med is som kan demmes opp i store volumer. Når isdemningen brister flommer vannet i såkalte JØKULHLAUP. De store sanduravsetningene i S-Island er dannet fra gjentatte Jøkulhlaup. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  41. Subglasialt utbrudd under Vatnajøkull i vulkansenteret Bardarbunga. Samme utbrudd som over, men her er isen over Bardarbunga smeltet fullstendig. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  42. Subakvatiske ekstrusjonsprodukter forteller om spredningsrate. Dette fordi langsom spredning er assosiert med lav ekstrusjonsrate, rask spredning, høy ekstrusjonsrate Midt Atlantiske rygg langsom spredning, mest putelava Galapagos ryggen moderat spredning, blanding av puter-strømmer East Pacific Rise rask spredning, mest strømmer, en del lavasjøer Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  43. Sur og intermediær vulkanisme i øybure Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

  44. I øybuer er vulkanene karaktersisert ved steile kjegler der toppen ofte kan være sprengt vekk. Slike steile vulkankjegler kalles for STRATOVULKANER og de er bygget opp av vekselvis pyroklastiske avsetninger og korte lavastrømmer. Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

More Related