Den perfekte prosjektbeskrivelse

1. Den perfekte prosjektbeskrivelse En realitetsorientering

2. Kilder: • Aschehoug fakta/ Aschehoug dokumentar/Aschehoug Agency • Gyldendal fakta /Gyldendal Agency • Pax • Spartacus • Høyskoleforlaget • Damm Cappelen • Universitetsforlaget

3. Bevisstgjøring Å bli en fagperson som får publisert bøker på etablerte forlag, innebærer i første rekke å: • Bevisstgjøre seg hvem man er og hva man vil. • Forstå hvordan bokmarkedet og forlagsbransjen fungerer • Skape en gnistrende bokidé • Finne ut hvordan bokideen skal virkeliggjøres

4. Hva er en god bokidé? • Genererer entusiasme – først og fremst hos deg selv, siden hos andre • Ofte en overraskende kombinasjon mellom to områder • Faller godt inn i tiden – hels litt i forkant • Enkel å forklare med få ord • Appellerer til ”common sense” og nysgjerrighet • Innebærer et vesentlig og åpnende spørsmål til et område – og tilbyr svaret

5. Mulig formel for oppbygning: • Situasjon • Komplikasjon • Løsning

6. Eksempler på formelen brukt i praksis: 1: Situasjon: Her er situasjonen for øyeblikket. 2: Komplikasjon: Her er et problem. Hvordan kan vi løse det? 3: Løsning: Her er svaret

7. Situasjon: Her er en spennende observasjon/en interessant person/en kinkig situasjon/et felles problem • Komplikasjon: Hva betyr dette? • Løsning: Her er svaret

8. Situasjon: Dette er fagfeltets konsensus nå • Komplikasjon: Her kommer jeg med et annet syn. Hvem har rett? • Løsning: Her er hvorfor jeg har rett og de andre tar skammelig feil

9. Situasjon: Her er slik man har gjort det før • Komplikasjon: Men det virker ikke lenger. Hva gjør vi? • Løsning: Her er oppskriften på svaret

10. Situasjon: Her er det man har visst til nå • Komplikasjon: Men her er ny og forvirrende informasjon fra forskningen. Hva betyr det? • Løsning: Her er det det betyr.

11. Situasjon: Her er konsekvensene av den nye situasjonen • Komplikasjon: Hvordan skal vi håndtere dem? • Løsning: Her er oppskriften

12. Hvor begynner jeg? • Undersøk nøye hvilke andre utgivelser som fins på det aktuelle området (nasjonalt, internasjonalt og historisk) • Gå gjennom katalogene til de ulike forlagene (du finner dem på nettet) og se hvem som har utgitt bøker i den kategorien du mener din egen bok kommer i. • Sjekk redaktøren for den aktuelle porteføljen og vedkommendes faglige bakgrunn • Forhør deg hos andre som har erfaring med forlaget/redaktøren • Finn frem telefonnummeret eller epost-adressen • Forbered deg godt på henvendelsen

13. Forstå forlagsredaktørens drøm • De fleste forlagsfolk leter etter bøker som likner på noe de selv, eller noen de beundrer, har utgitt med suksess tidligere. Vit derfor om suksessene, også internasjonalt. Drømmeboken er: • Lett å selge • Velskrevet • Perfekt timet • For et enormt stort publikum • Mediavennlig • Salgbar til utlandet

14. Prosjektbeskrivelsen • 1) Hva? (Beskriv boken. Innhold, utseende, evt. illustrasjoner osv.) • 2)Hvorfor? (Hvorfor det er viktig at teksten har akkurat den formen/innholdet den har?) • 3) For hvem? (Hvem kan tenkes å kjøpe den?) • 4) Hvorfor nå? (Hvorfor bør den komme akkurat nå - eller om et år, eller når du ser for deg at den skal utkomme?) • 5) Hvorfor deg? (Kan det tenkes at noen andre kunne skrive den? Hvorfor er du interessant i denne sammenhengen?)

15. Sett deg i redaktørens sted: • Se for deg et skrivebord overfylt med manus som skal vurderes • En timeplan uten særlig mye tid til lesning • Forstå hvem du selv er i denne redaktørens blikk. Bli den du trenger å være for å få kontakt, men behold din integritet • Innenfor disse rammene, sørg for at din prosjektbeskrivelse er unik. (Den bare må leses.)

16. Vis hvem du er som fagbokforfatter • Ikke vær redd for å være for tydelig. Husk at det i utgangspunktet fins mange som deg. • Ikke vær innforstått. Forklar. • Ikke ta for gitt at redaktøren kjenner ditt fagfelt eller emne i detalj. • Vis både hvordan du er bunnsolid, kjenner feltets tradisjon, og nyskapende; et fagmenneske som kommer til å utvide feltet med denne utgivelsen. • Vis hvor god du er som formidler. Din prosjektbeskrivelse er eksemplet som skal vinne redaktørens entusiasme.

17. Hvis du velger å ringe på forhånd: • Forbered samtalen godt • Sørg for å få snakke med rette person • Forhør deg om redaktøren har bestemte ønsker (mail/utskrift i posten, bestemte formater, prøvekapittel?) • Gjør det tydelig dersom du planlegger å sende prosjektbeskrivelsen til mange forlag samtidig

18. Prosjektbeskrivelsen bør inneholde: • Presentasjon av deg selv • Bokas tittel • Pitch • Innholdsfortegnelse/struktur/illustrasjoner • Evt. prøvekapittel • Kontaktinformasjon • Til sammen ikke mer enn 4-5 sider (minus prøvekapittel), med mindre annet er avtalt

19. Skriv din egen katalogtekst • Alle forlagsredaktører må skrive katalogtekster og andre tekster som skal brukes i markedsføringen av bøkene de redigerer. Gjør det lett for deg selv: Skriv din egen katalogtekst/baksidetekst. • Finn en katalogtekst skrevet til en bok utgitt på et forlag du liker og studer stilen.Eller skap din egen.

20. Katalogteksten som sjanger • Katalogteksten er en fin peilesnor under skrivingen (tenk på den som et premiss for teksten) • En god og dekkende katalogtekst (evt. baksidetekst) er dessuten en fin sjangerutfordring • Vær bevisst på hvem som skal lese katalogteksten: Et størst mulig publikum? Fagfolk fra ditt eget felt? • Kanskje leseren er villig til å la seg overraske? • De billigste triksene er som regel oppbrukt. (Se opp for klisjeer)

21. Eksempel på katalogtekst (Aschehoug, jan 08) Mette Barfelt: Alt du bør vite om cruise ”Cruise blir en stadig mer populær ferieform for nordmenn i alle aldre. Cruise er å la seg frakte av sted fra den ene eksotiske plassen til den andre, mens man nyter livet om bord og alle de stedene man kommer til."Alt du bør vite om cruise" er skrevet av Mette Barfelt som har bred erfaring fra reiseliv og kjenner nordmenns behov. Her finner du alle de opplysningene du trenger for å planlegge ditt drømmecruise. Boken gir en grundig beskrivelse og vurdering av hvert enkelt skip til cruiserederiene Royal Caribbean International og Norwegian Cruise Line. Boken er spekket med tips og råd både for dem som skal på sitt første cruise og for flergangsreisende, for unge og eldre, for par og barnefamilier. • "Alt du bør vite om" er bøker for deg som ønsker å være aktiv på reise og i fritiden. Dette er bøker som informerer og inspirerer de eventyrlystne. • Mette Barfelt (født i 1965) har jobbet 16 år innen reisebyrå og flyselskap og har reist mye over hele verden. Hun har vært utallige ganger på cruise, første gang i Karibia i 1992. Mette Barfelt er utdannet Diplommarkedsfører fra BI i Oslo.”

22. Eksempel 2 (Høyskoleforlaget jan 08) • Brita Pollan: For djevelen er alt mulig. Kristne historier om samene. • Boken rekonstruerer hva som var god kristendom på 1700-tallet - hva det var aktuelt å tvinge samene til å tro på da de skulle kristnes. Kildene er skrifter om den gamle samiske kulturen, forfattet av kristne lærere, prester og misjonærer. Troen på Djevelen var sterk. Samisk kultur ble oppfattet som djevelstyrt og samene som djevelbesatte. Senere samiske kilder viser at samene på sin side tolket kristendommen inn i sitt virkelighetsbilde, og at kulturforskjellene var store. • Pollan hevder at dagens lærebøker har mye til felles med 1700-tallskildene når de gir et bilde av kulturen som uutviklet og preget av overtro og misforståelser.

23. Husk at fagbokforfatterens motto kan være: • Man skal ikke gi folk (dvs. redaktøren, markedsavdelingen i forlaget, publikum, kritikerne) det de vil ha, men det de blir overrasket over at de vil ha.

24. Tenk innsalg Redaktøren skal, hvis han eller hun er begeistret for prosjektbeskrivelsen din, selge den videre til redaksjon og markedsavdeling. Gjør jobben enkel; server de gode argumentene på et sølvfat. De gode argumentene er: • Økonomisk støtte til utgivelsen (hvis du har!) • Gode medieoppslag • Stort salg • Tilgang til stort og interessant kontaktnett • Mulighet for andre attraktive utgivelser senere

25. Hvem er redaktørene på jakt etter? • Fagfolk med høy internasjonal profil • Fagfolk som skriver om universelle emner (eks: Svendsen: Kjedsomhetens filosofi) • Fagfolk som brenner for sitt emne • Fagfolk med vilje til debatt • Fagfolk med mediatekke • Fagfolk med gnistrende bokideer • Fagfolk som har skrevet gode bøker tidligere

26. Hva kan selges til utlandet? • Det spesielt norske: Polarhelter, Munch/Ibsen • Universelle emner. Eks.: Ruth Meyers dagbok • Kolloen: Hamsun-biografien • Finn Skårderud: Uro • Åsne Seierstad: Alt hun gjør • Bøker som ikke er for lange (oversettelse er dyrt!) • Spesielle norske hobbyer: ”Vi lager stearinlys” • Internasjonalt brennbare emner: Boken om terrorisme

27. Balanse mellom innordning og faglig integritet • Vær lydhør og fleksibel mht forlagets ønsker for utgivelsen. Husk at de har erfaring fra markedet og media. De vet mer om forleggeri enn deg. • Kjemp likevel for din idé og din faglige integritet. • Vær bevisst det du kan og vet som ikke de kan og vet.

28. Her er hva en redaktør må forholde seg til: • Markedsavdelingen • Informasjonsavdelingen • Kolleger i andre redaksjoner • Det interne statushierarki • Redaksjonssjefen • Hvor stor selvstendighet vedkommende kan utøve • Redaksjonens profil • Enighet eller strid innad i redaksjonen • Redaktørens eget arbeidspress, (hvor mye tid vedkommende har til å bruke på boka) • Hva slags budsjett vedkommende har å forholde seg til i avdelingen og bokas kalkyle • Konkurransen med andre forlag • Hvilke støtteordninger som evt. fins for de bøkene vedkommende har i sin portefølje • De andre forfatterne vedkommende jobber med akkurat nå

29. Og her er spørsmålene redaktøren vil stille seg • Hvordan skal boken se ut? (Format, papirkvalitet, typografi, innbinding, eventuelle illustrasjoner, omslagstekst) • Hvor mye skal boken koste? • Hvem skal kjøpe boken? • Hvordan skal boken distribueres? (Fins det andre steder enn i bokhandelen den kan selges? Fins det organisasjoner, foreninger, bedrifter som kan tenkes å kjøpe den til sine ansatte? Har du selv et nettverk som kan ta seg av salget?) • Hvem skal designe boken? • Hva er budsjettet for produksjonen av boken? • Når er det smart å lansere boken? • Hvordan skal verden (pressen, leserne, radio/TV) få vite om verden, og overtales til å omtale den? • Hvilke anmeldere kan tenkes å skulle anmelde boken?