Første verdenskrig

1. Første verdenskrig Inngangen til det 20. århundret

2. Inngangen til hva? • I mellomkrigstiden: Hva var årsakene til krigen? • 1950-1980-årene: Den russiske revolusjonen var den viktigste konsekvensen av krigen. • Etter 1990: Grensene i Midt-Østen var den viktigste arven. • Med økende Holocaust-bevissthet: Den første totale krigen: Folkemord og industrielt massedrap.

3. 1814-1914-2014Hvor gikk demokratiseringen? • Perspektivet fra mars 1914: Hundre år med demokratisering av det konstitusjonelle monarkiet, selv i Russland. • Perspektivet fra mars 2014: 25 år med demokratiske revolusjoner, i Latin-Amerika, i Øst-Europa, i Afrika, Asia og nå i Midt-Østen.

4. 1919-1939-1949Hvor gikk demokratiseringen? • Sommeren 1919: En demokratiseringsbølge ruller over Sentral-Europa. • Sommeren 1939: Parlamentarisk demokrati bare rundt Nordsjøen (og i Sveits). To år senere er det fem igjen, Englands skjebne avgjør demokratiets. • Sommeren 1949: Blokkdannelser. Halve Europa er i Stalins hånd, og forblir kommunistisk i 40 år.

5. Demokratisering og statens makt • Definisjon: Økt folkelig deltakelse i statens anliggender (gjennom valg, opinionen, interesseorganisasjoner, verneplikt). • Demokratisering og nasjonalisme hører tett sammen. Nasjonen utøver sin suverenitet gjennom staten. Målsettingene er: selvstendighet, homogenisering, ekspansjon. • Økt folkelig deltakelse gir økt innflytelse over staten og gir staten økt makt over borgerne.

6. Demokratiseringen og årsakene til krigen • Demokratisering gjennom integrasjon i nasjonalstaten: Allmenn verneplikt, allmenn stemmerett, allmenn statlig skolegang. • Nasjonalstatene er maktgeneratorer, som konkurrerer med hverandre: Kolonikappløp, rustningskappløp, alliansefortetting. • Nasjonalismen driver konkurransen og destabiliserer statssystemet

7. Demokratiseringen og den totale krigen • 74 millioner menn mobiliseres over hele verden. • I de første to årene er samfunnets egen-mobilisering viktigere enn statens. • Krigen utsetter samfunnspakten for en «demokratisk prøve» (Furet). • Russlands tsarisme, Østerrike-Ungarns multinasjonale imperium og Tysklands militaristiske monarki består ikke prøven.

8. Total krig • Totale metoder • Totale målsettinger • Total mobilisering • Total kontroll • Stig Förster

9. Totale metoder • Russlands deportasjoner våren 1915 • Fordrivelsen av armenerne våren 1915 • Materialschlachten: Verdun og Somme 1916 • Britisk blokade og tysk ubåtkrig 1914-1918 = • Folkemord, industrielt massedrap, krig mot sivile

10. Totale målsettinger • Anneksjonisme, ekstreme krigsmålsettinger • Nasjonalister krever en seier som rettferdiggjør ofrene. • Kompromissfred ikke mulig • Radikal nasjonalisme blir en massebevegelse. • Det tyske imperiet i øst, etter Brest-Litovsk, i 1918.

11. Total mobilisering, total kontroll • Fra 1916: Statens tvangsmobilisering viktigere enn samfunnets egenmobilisering. • Statsutgiftenes andel av BNP når opp i 50-70% (langt under 20% før 1914). • Kommandoøkonomi: Markedet leverer ikke nok krigsmateriell, staten må allokere ressurser, dirigere arbeidskraft. • Sensur, propaganda, ideologiserte fiendebilder for å opprettholde befolkningens offervilje.

12. Russlands vei til kommunistisk diktatur • Tsarismen består ikke den demokratiske prøven og styrtes i 1917. • Mulige fremtider i 1917: sovjetstyre, parlamentarisk demokrati, bolsjevikenes diktatur. • Bolsjevikene kupper statsmakten, oppløser nasjonalforsamlingen, tar kontroll over sovjetene, utløser borgerkrig (1918-1921).

13. Krig, borgerkrig, ettpartistat • Bolsjevikene lover bøndene jorda og sanker tilstrekkelig støtte til å vinne borgerkrigen. • Totale metoder gir en totalitær stat: • Deportasjoner, terror, rekvisisjoner (plyndring), et hierarkisk, militarisert partiapparat. • 7-9 millioner døde, omfattende sultedød • Lenins tilbaketog fra krigskommunismen (NEP) ledsages av politisk innstramming (1921): • Arbeideroppstander slås ned • Andre partier forbys • Makten konsentreres i politbyrået

14. Fascismens fødsel av krigens ånd • I motsetning til den radikale nasjonalismen før 1914 er fascismen en massebevegelse: • En kamp mot nasjonens nedgang • En kamp mot alt som splitter nasjonen: sosialisme, parlamentarisme, klassekamp, fremmede raser • Best grobunn i tapernasjonene: Tyskland, Østerrike, Ungarn – og det misfornøyde Italia.

15. De totalitære statene • Har felles «institusjoner»: Fører, partiet med dets ideologi (dvs. bevegelse) og konsentrasjonsleirer. • Militarisert beslutningsstruktur: • «Førerprinsippet» i NS-staten • Partiet som maktpyramide og erstatnings-stat i Sovjetunionen.

16. Totalitarismen som en avart av demokratiet? • NS-staten som konsensusdiktatur. • Kommunismen som voldelig utjevning. • Demokratisering som økt folkelig deltakelse i staten, tvang og egenmobilisering: • De totalitære bevegelsene mobiliserer for en total transformasjon av samfunnet. • Kommandoøkonomi gir staten total kontroll • Total målsetting om å skape det nye mennesket • Totale metoder: Terror, konsentrasjonsleirer, massedød gjennom menneskeskapt sult, folkemord

17. Demokratisering og total krig • Den totale krigen kanaliserte demokratiseringen inn i totalitære bevegelser og regimer.