1 / 16

Hvorfor bør den gamle timeboka forandres?

Hvorfor bør den gamle timeboka forandres?. Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin Risvollan legesenter Trondheim. Mannen som sovnet på venteværelset. Tror dere at det er slik i dag? Er folk så tålmodige?. Litt om utviklingen. I 50 og 60 årene drev de fleste allmennlegene solopraksis

albany
Download Presentation

Hvorfor bør den gamle timeboka forandres?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvorfor bør den gamle timeboka forandres? Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin Risvollan legesenter Trondheim

  2. Mannen som sovnet på venteværelset • Tror dere at det er slik i dag? • Er folk så tålmodige?

  3. Litt om utviklingen • I 50 og 60 årene drev de fleste allmennlegene solopraksis • Mange av de hadde ingen timebok • Først til mølla………. • Loddboka……… • I 70 og 80 årene oppstod legesentrene. • Samtidig ble pasientene mer kravfull når det gjalt forutsigbare timer

  4. Fordeler med timebok • For legen: legen fikk fordelt arbeidsmengden jevnere utover dagen og ukene. Papirjournalene kunne hentes frem på forhånd , dagen før. • For pasienten: Man fikk kortet ned ventetiden påventeværelset. Legebesøket tok ikke hele dagen

  5. Endringer i norsk allmennpraksis1974 -2007 • Antall allmennleger har økt fra 1500-4500 • Legene har flyttet sammen , få solopraktikere, flere kvinnelige leger • Antall allmennpraktiker konsultasjoner har økt fra 2.25 til 3.25 pr. år • Vi opplever økt antall oppfølgings konsultasjoner av kronisk syke pasienter • Likeledes økt antall forebyggende konsultasjoner og helsekontroller av pasienter med ”tenkt sykdom” eller ”media indusert ” sykdom • Færre sykebesøk, pasientene kommer til kontoret, men mange som skulle ha kommet dit havner på legevakten

  6. Før fastlegeordningen Stor praksis gunstig Få pasient forpliktelser Legen plassert øverst på pidestalen Elendig telefontilgjengelighet, men uten betydning for legekontoret I fastlegeordningen Håndterbar liste best Høy grad av pasient forpliktelser Legen hentet ned fra pidestalen Dårlig telefontilgjengelighet fører ofte til bytte av fastlege Administrative problemer, forskjeller før og etter fastlegeordningen

  7. Faktorer som er har betydning når pasienten ønsker time • Pasienten opplever sykdomsfølelse • Pasienten har behov for kontroll av kronisk sykdom • Pasienten trenger fornyelse av resepter • Eller trenger sykemelding eller attester • Graden av sykdom og sykdomsfølelse betyr noe men er ikke avgjørende for hvor raskt timen ønskes • Pasientens syn og prioritet for selvvalgt haste time passer ofte ikke inn med legekontorets tradisjonelle syn på ”hast og ØH”

  8. Legens viktigste egenskaper sett med pasientens øyne IanMc Whinney 1976 • Lett tilgjengelig, er der når jeg trenger legen • God til å lytte og kommunisere • Empatisk • Faglig dyktig • Innehar humoristisk sans • Tålmodig, gir tid når jeg trenger det ”God tilgjengelighet er rangert øverst når pasientene skal velge lege”

  9. Med fastlegereformen hadde man håpet på: • Bedre tilgjengelighet til legen • Kortere ventetid • Bedre kontinuitet av tjenesten

  10. Flere studier har vist at dette ikke er tilfelle • I Tromsø var ventetiden på uprioritert time i snitt 16.5 dager , i Harstad 28 dager. Listelengde var i snitt 1363 i Tromsø og 1044 i Harstad Hansen Aaraas 2005 • I Bergen var ventetid på uprioritert time 6 arbeidsdager , listelengde var i snitt 1310 pasienter Hetlevik Hunskår 2004

  11. Internasjonalt problem • ” Tilgjengligheten er det altoverskyggendeforbedringsområdet for pasientene . Det må være enkelt for pasientene å få kontakt med primærvårdsmottakningen og legen hvilket det åpenbart ikke er i dag da 8 av 10 rangerte pasientproblem handler om ulike aspekter til kontak og tilgjengelighets vansker ” Fammis Problem Detection study Familiemedicinska instituttet 2006 • Patients commonly report the following difficulties: Difficulty in booking in advance, difficulty inn booking with GP of their choice ( thus losing continuity). Not being able to get trough on telephone because lines are busy. RCGP The Future Direction of General Practice a Roadmap 2007

  12. Mange leger lurer seg selv • ”Telefonen kan vi ikke gjøre noe med , det er for mange som ringer på en gang” • ”Vi har da ØH timer , opptil flere hver dag, er du akutt sjuk tar vi i mot deg” • ”Dersom man ikke kan vente to uker på time er man ikke sjuk nok” • ”Jeg har altfor mange spesielle pasienter det er det som forsinker meg hver dag”

  13. Ventetid skaper: • Sinte , sure og missfornøyde pasienter • Sykere pasienter • Stressede medarbeidere • Stressede leger • Skaper ”beleirings” stemning på kontoret, hvor vi er konstant under tidspress!

  14. Timesammedag Gir deg mulighet til å forandre timelisten din slik at du hver dag har plass nok for alle som trenger å se deg. • Det handler om å ta dagens arbeid i dag, og ikke henlegge det til fremtiden. • Utnytt mulighetene dine for å bedre arbeidssituasjonen din. Ingen andre vil gjøre det for deg!

  15. Ta følgende budskap med hjem: • Vær endringsvillig, og sett pasienten i fokus! • Bli mer tilgjengelig og møt pasienten når de ønsker å se deg • Da har du størst mulighet til å lykkes i konsultasjonen og skape gode resultater og fornøyde pasienter!

  16. Takk for oppmerksomheten, vi skal nok få en spennende dag sammen!

More Related