Operasjonssøstrene, tingene og operasjonsstuene

1. Operasjonssøstrene, tingene og operasjonsstuene Lektor Petrin Hege Eide.

2. 1800 tallets Hospitaler ST. Jørgens Hospital, og St Thomas Hospital i London

3. Fra fattigvesen til sykehus ,1800 tallet • 1700-1800 :Hospitalene er pleieinstitusjoner og husly for trengende • Det er ingen skille mellom medisinalvesen og fattigvesen • Institusjonene er lite bemannet, har ulike eiere og er neglisjerte av stor samfunnet • Kirurgisk virksomhet forkommer, men er forbundet med stor dødelighet. • Operasjoner ble utført hjemme eller på kirurgens kontor. • Kirurger er ikke en del av det medisinske fellesskap • Det finnes ingen operasjonsstuer, og ingen sykesøstre. • Det er utviklet en rekke kirurgiske instrumenter • 1800 Tallet : Nytt syn på mennesket, sykdom og helbredelse. • Skille mellom fattigvesen og medisinalvesen • (Nye sykehus i Trondheim, Rikshospitalet 1842,Haukeland sykehus 1912)

4. Hygiene teori fram til år 1900 • Varro 116-26 f. Kr . «Yrende små dyr, som ikke er synlig for øyet, og som gjennom luften trenger inn gjennom munnen og nesen, fremkaller farlige sykdommer» (Josephsen 1976) • Galen (129-199 e.Kr.) Miasmer kan også oppstå ved at luften blir forurenset nær råtnende vann, myrer, plantedeler , kadaver, slakterier og byens kloakker. • Hippokrates (ca.460-359 f.Kr.) Miamatiske lære. Forurensninger av luften med sykdomsfremkallende dunster, miasmer. • Thomas Sydenham 1600 . Miljøets rolle • For å bekjempe miasmene blir det etter Sydenhams teori anbefalt at hus skal ligge på høyder, i god avstand fra sump og myrer, med god frisk luft og gode lysforhold. Vannkilder og kloakk bør skilles ad og søppel ryddes bort. • Det er med denne kunnskapen operasjonssøstrenes hygienekunnskap er tuftet.

5. Noen historiske fakta • 1863 ; 90,84 % av pasientene på Hospitalene i London dør. • Dødeligheten er hovedsakelig forårsaket av «Hospitalisme» som er samlebetegnelsen på sepsis, erysipelas, og pyemia. • Semmelweis (1861) ”Dei Antologie, der BegriffunddeiProphylaxedesKinderbettifibers” • Joseph Lister 1867 : «A methodeofAntisepticTreatmentApllicable to WoundedSolidiers in the Present War» • Louise Pasteur (1822- 1895) «Bakteriologiens far» Pasteurisering • Ernst Von Bergmann : Sterilisering av instrumenter ved koking. • 1860 Florence Nightingale starter sykepleieskole • 1863 Notes onNursing, Notes on Hopitales • 1860. Sykesøstrene starter renoveringen av hospitalene og blir spesialister på renhold og antiseptikk. • Det bevises at ved å utføre operasjoner i rene rom går infeksjonsraten ned. • For å opprettholde kontroll over operasjonsrommene, blir Operasjonsstuer etablert og operasjonssøstrene blir rekruttert.

6. Hvorfor ble sykesøstrene valgt ? • Sykesøstrene , var faglærte dannede kvinner • Som faglig forsto viktigheten av god hygiene , og som kunne vaske • Sykesøstrene som ble tatt med på operasjonsstuene ble eksperter på den Antiseptiske og Aseptiske teknikk. • «Aseptiken blev liketydig med et gnuggandeoch ett skrubbande av næstanosannolikt slag. Den omfattade så vel operasjonsrommen som personal ochpatienter» (Ollson. 1993 s 49)

7. Operasjonssykepleie i NorgeMarie Joys 1872-1944 F. 1872-1944

8. Operasjonssøstrene bor på/ved operasjonsstuene • Operasjonsstuene er opersjonssøstrenes hjem • Tilstedeværelse 24 timer i døgnet • De får førstehånds kjennskap til rommet og utstyret • De får første hånds erfaring med all kirurgisk virksomhet • De får bestemme kleskode og adferd • De eier rommet.

9. Det sterile rom

10. Sykepleie faglige rom • Det sterile rom • Synlig renhet • Lett vaskbare materialer • Strippet for alt som kan samle støv • God mulighet for lufting • Vaske /steriliserings prosedyrer for utstyr, rom, pasient og personalet • Steril adferd • Mulighet for å skille mellom rent og urent • Oversikt/ orden/ kontroll Egne rom for urent • Funksjonelle rom : • Pasienten i sentrum • God plass rundt pasienten • Gode lysforhold • Kun de møblene som absolutt trengs • Møbleres på en bestemt måte • Oversikt/orden/ kontroll • Alt på rett plass /tilgjengelighet • Pasientflyt/instrumentflyt/godsflyt/ • Søppelflyt/personalflyt/

11. Faglige rom Bilde 1.Dagligstue 1900. Bilde 2 Ellis Island hospital 1902

12. Sykesøster Borghild Hillestads bok «Operasjonsstue teknikk» utgitt for første gang i 1954. • Der skriver Dr. Carl Semb på s. 9 i forordet: • «Operasjonsstuen er opersjonssøstrenes domene. Den ledende operasjonssøster har ansvar for operasjonsstuen som helhet, med alt det utstyr som er nødvendig for dens drift. Hun må vite alt om materiell og holde det ferdig til bruk når det trengs….»

13. Holdninger « Så må egseie deg ein ting, det at folk er ærlege, redelige og gjer sitt beste og vil det beste. Og set si æra i å gjera så godt arbeid at ein kan sjå seg i spegelen og seia dette er eg bekjent av , så bra skal det vera. Ein skal ikkje behandle andre dårlegare enn du vil at dei skal behandle deg eller dine. Det er viktig. Då prøver du å gjere ditt beste».( Informant nr.1)

16. Vaskeprosedyrer for alt.

17. Den sterile adferd

18. Kir. B Haukeland sykehus.

19. Operasjonssykesøstrene utvikler en hygienisk teknikk, som viser seg i : • Sykepleiefaglig Omsorg for pasientene • Sykepleiefaglig Omsorg for tingene • Sykepleiefaglig Omsorg for rommene • I tillegg utvikler de førstehånds erfaring med de kirurgiske teknikkene

20. Fra Operasjonsstuer til Operasjonsavdelinger

22. Fra teknikk til teknologi

24. Framtidens operasjonsstuer

25. Takk for meg !

26. Litteratur • Anker L. 2012: Somatiske sykehus i Norge ca. 1830-2000. I Rom for helse-hovedtrekk i spesialisthelsetjenestens bygningshistorie. Helse og omsorgsdepartementet. 2012 • Boge J. 2008. Kroppsvask i sjukepleia. Avhandling for graden philisophiedoctor. Universitetet i Bergen. • Carstens S. 2012 Rammevilkår og drivere i helsebyggeriet. I Rom for helse-hovedtrekk i spesialisthelsetjenestens bygningshistorie. Helse og omsorgsdepartementet. 2012 • Dåvøy, G. Eide, P. Hansen, I. 2009 Operasjonssykepleie. Gyldendal Norsk Forlag AS • Grundendemann et al. 1978. Operasjonspasienten. Universitetsforlaget.Aktietrykkeriet-Oslo • Original tittel: The surgicalpatient. Behavioral conceps for the operating room nurse. Mosby Company. • Hedlund Per.1974: Infektioner på sjukhus. Almqvist & WiksellFørlag AB • Heidegger Martin 1951. Tænke bygge bo. Dansk oversettelse. Sproget og ordet. Hans Reitzels forlag, København. • Hillestad B :1954. Operasjonsstueteknikk. Fabritius & Sønner Forlag. Oslo • Hillestad B: 1978. Operasjonsstueteknikk. Fabritius Forlagshus. Oslo • Hopen Torbjørg, Jansen siv,B.G, Engelvik Terje, Olsen Marit V.(2013) Et historisk blikk på anestesisykepleie i Norge. ALNSF. Oslo. Flisa Trykkeri . • Høiland Mette (1996)Operasjonssykepleie i over 40 år. Norsk sykepleieforbund, LOS. • Jordåen R. 2012 Helsebygg i Norge en historisk oversikt. I Rom for helse-hovedtrekk i spesialisthelsetjenestens bygningshistorie. Helse og omsorgsdepartementet. 2012 • Joys, M. 19 30 Erindringer • Lockertsen Jan , T Avisartikkel (operasjonssykepeleie) • Martinsen • Martinsen • Martinsen K., Wærness K. 1979. Pleie uten omsorg? Pax forlag A/S Oslo • Melby K. 1990. Kall og Kamp. J.W. Cappelens Forlag A.S. • Nightingale F. 1863. Notes on Nursing • Nightingale F. 1863 Notes on Hospitales • Nissen R.Lærebog I sygepleie for Diakonisser.Trykt som Manuskript for Diakonissehuset I Kristiania. Ny utgivelse av Gyldendal Akademisk 2000 • Norby, Halvor, 2012. Etiske dilemmaer i helse og omsorgsarbeid. Gyldendal Norsk forlag AS. Oslo • Ollson, Å. (1993)Alltid steget føre. Hundra år vid operaationsbordet. FederativsFørlag , Stockholm • Storesund A. 2004 Oppfattninger om sykdomsårsaker på siste del av 1800-tallet .Michael nr 1 2005 • Wyller I.1990. Sykepleiens historie I Norge. Gyldendal Norske forlag. Centaltrykkeriet Østerås A.s • Lov om pasientrettigheter 1999 nr. 63 • Valmot O.R. 2013: Fremtidens operasjonsstue. Teknisk Ukeblad nr. 39 nov.2013

27. Hva er unikt med operasjonssykepleien ? • «Å bo , er de dødeliges måte å være på jorden. Å bo, er først av alt å oppholde seg ved tingene» Martin Heidegger,1951 • Å bo er å verne om tingene. Tingene som skal vernes eller tas vare på må være betydningsfulle og verdifulle for at det skal utløse bofasthet. • Når de flinkeste sykesøstrene blir tatt med inn på operasjonsstuene for å bebo dem, er det teknikkene som gjør det mulig å benytte kirurgiske instrumenter uten å påføre pasientene dødelige infeksjoner de er satt til å verne om» • Det er kunnskapen om og anvendelsen av den antiseptiske og aseptiske teknikken som gir operasjonssykepleierne legitimitet.