270 likes | 693 Views
Å sanse verden gjennom kroppen. Verden er den verden jeg sanser. Å bruke kroppen, å være i bevegelse er å ta del i verden, handle, erfare, oppleve, lære, kommunisere, påvirke, pårvikes . Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i kontakt med tingene og livet(Merlau- Ponty).
E N D
Verden er den verden jeg sanser • Å bruke kroppen, å være i bevegelse er å ta del i verden, handle, erfare, oppleve, lære, kommunisere, påvirke, pårvikes . • Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i kontakt med tingene og livet(Merlau- Ponty)
sanseopplevelser • Vi oppfater våre omgivelser og vår egen kropp gjennom vårt sansesytem. Til dette system tilhører berøring, temperatur, smerter, smak, lukt, syn, hørsel og sansing av bevegelser, kroppstillinger og vibrasjon.(Frölich, 1995) • Sansene begynner allerede å fungere i fosterstadiet og brukes ved basal stimulering for å gi den voksne med multifunkjonshemming muligheter til å oppdage sin egen kropp og omgivelser.
Total kommunikasjon Arbeid for og med personer som har omfattende funksjonshemming krever nærhet og kroppskontakt. • Personer med multifunksjonshemming er avhengige av at omgivelsene bevisst gir dem erfaringer. Når egenaktiviteten er liten, stilles det store krav til kvalitet og omsorg rundt opplevelsene som tilbys, og det kan være vanskelig å velge ut adekvate former for samspill. • De fleste har intet talespråk, derfor trenger vi total kommunikasjon. • Med dette begrepet menes at man tar i bruk alle sansekanaler og hjelpemidler for å forstå hverandre
Multifunksjonshemmede mennesker har ingen formell kommunikasjon, de har ingen tale og har utfall når det gjelde forståelse, hukommelse og oppmerksomhet. Men de har bevart kommunikasjonsevnen gjennom emosjonelle utrykk i form av glede, redsel, og sinne og kan derfor gi uttrykk for sin tilstand.
De multifunksjonshemmede har blant annet følgende behov (Frolich): • Fysisk nærhet for å erfare verden. • Stillingsforandringer og forflytninger • Forståelse uten språk • Behov for fysisk velvære, behov for komfort/bekvemmelighet/velbehag • Stimulering, forandring, bevegelser • Felleskap, aksept, ømhet • Anerkjennelse og egenverdi (å verdsette seg selv – å sette pris på seg selv) • Behov for uavhengighet, autonomi, bestemme.
Sansemotorisk stimulering • SMS er en metodisk fremgansgmåte som hjelper en alvorlig funksjonshemmet til å oppdage sin egen kropp,sitt jeg og sine muligheter. • Gjennom SMS prøver man å stimulere hele sanseapparatet
Målet for disse varierende aktivitetene er at mennesker med multifunksjons-hemmig kommer i kontakt med seg selv og med omverden og slipper ut av den isolasjon funksjonshemmingen skaper
Sansene: Vi oppfattervåreomgivelserogvåregenkroppgjennomvårtsansesystemet -Ytre sanser: Syn Hørsel Smakssans Luktesans -Indre sanser: Vestibulær sans Propioceptiv sans Taktil sans
Taktil stimulering • Berøringssansen stimuleres gjennom motorisk aktivitet, og gjennom kontakt med seg selv og andre. • Ved taktil stimulering brukes hudkontakt, personen kan kjenne forskjellen mellom varme og kulde, mellom dype og lette trykk. • Det er viktig å observere om personen liker nærhet og søker kontakt
Det taktile system(følelsesansen) Det beskyttende taktile system Det diskriminerende taktile system Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til: - Form - Tyngde - Trykkpåvirninger - Vibrasjon • Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til: • Lett berøring • Smerte • Varme/kulde
Viktige effekter av taktil stimulering • Føle varme / kulde • Avslapping • Puster bedre • Økt spyttproduksjon • Svelger bedre • Trygghet • Velvære • Sterkere kroppsbevissthet • Magen fungerer bedre • Bedre søvn • Bedre sirkulasjon
Det propioceptive system • For propioseptiv stimulering blir hele kroppen systematisk mobilisert og beveget. • Dette fører ofte til økt oppmerksomhet og våkenhet for leddsans og leddposisjoner
Den proprioceptive sansen er vigtig for oppfatningen av musklenes og leddenes spenningstilstand, stilling og bevegelse • Den gjør det mulig for oss å oppleve hvordan de ulike kroppsdelene virker sammen i rommet.
Det vestibulære system • Det vestibulære systemet reagerer på kroppsbevegelser og forandring av hodets stilling. • Det kan bli stimulert gjennom forsiktige hodebevegelser og rotering av kroppen
Den vestibulære sans gir oss bakkekontakt og informasjon om hodets stilling til enhver tid
Auditiv stimulering • Ved auditiv stimulering bruker vi forskjellig musikk og intonasjoner. Stemmebruk er en viktig kilde til oppmerksomhet og kontakt. • Ved bevisst bruk av stemmen svarer vi på brukernes reaksjoner. Det kan være meget virkningsfullt å bruke en melodiøs stemme.
Visuell stimulering Visuell stimulering skjer gjennom variasjon av lys i intensitet og farger
Måleter å bidratilsynsaktivitet, motoriskaktivitet, kommunikasjonog lek
Smakstimulering • Smaksfornemmelsene tjener som regel til å gi oss informasjon om hva vi kan spise og har vel også kommunikativ betydning. • Smak blir stimulert med forskjellige essenser og substanser.
Lukt stimulering • Luktesansen har også stor betydning for kommunikasjon. Når vi orienterer oss i omgivelsene kan vi bli påvirket av følelser, gjenkjennelse basert på luktfornemmelser. • Lukt blir stimulert gjennom parfymer og essenser.
For mye og for lite stimuli kan skape: • Stress • Isolasjon • Kjedsomhet • Selvskading • Sinne • Angst • Depresjoner • …..
Passe stimuli kan føre til: • Glede • Oppmerksomhet • Dele opplevelse/ øke samspill med omgivelser • Kontroll av meg selv • Ta valg • Økt selvoppfatning • Kroppsbevissthet
Den sansemotorisk stimulering har noen utøvende prinsipper: • Struktur: Presentere innledende ritualer for å forutse prosessen. • Kontrast: Det er viktig å eksperimentere sanser med kontraster(spennig- avspenning) • Balanse: Ingen overdreven kontrast • Latens: terapeuten må lære seg å vente på svar, svaret fra bruker er vår veiviser til neste handling
De sentrale målene: Å bevare liv og å oppleve utviklingÅ kjenne sitt eget livÅ oppleve sikkerhet og å oppbygge tillitÅ utvikle sin egen rytmeÅ oppleve den ytre verdenÅ ta kontakt og å skape et møteÅ gi mening og betydningÅ forme sitt livÅ oppleve autonomi og ansvar (A. Frölich)