Fakta med og uten fiksjon. Om å lese sakprosa på ungdomstrinnet

1. Fakta med og uten fiksjon.Om å lese sakprosa på ungdomstrinnet LNUs landskonferanse Tromsø 2009

2. ”Jeg kjenner ikke tingene til bunns, men er kommet til at du bør gå så lenge i tiende klasse at de tror du er vaktmester.” Aadland 2006

3. Sakprosa på ungdomstrinnet • Leses det sakprosa i norskfaget på ungdomstrinnet? • Hvis ja, er det bare en viss type sakprosa som leses? • Hvorfor bør det leses sakprosa i norskfaget på ungdomstrinnet? • Hvordan?

4. Leses det sakprosa i norskfaget på ungdomstrinnet? En større vektlegging av sakprosa i LK06 (Aasen og Nome 2005). Kontekst og Fra saga til cd • Svært mange sjangrer representert • Ca. en tredjedel er sakprosa

5. Hva slags sakprosa? TEKSTKONTINUUM • SKJØNNLITTERATUR • SAKPROSA LITTERÆR SAKPROSA FUNKSJONELL SAKPROSA (Tønnesson 2008) Er sjangrer som ligger nærmere skjønnlitteraturen, mer verdifulle enn andre? Er det slike sjangrer som leses mest?

6. Hvordan er representasjonen i lærebøkene? Kontekst • dagbok, tale, brev, reiseskildring, artikkel, reisebrev, filmmanus, kåseri, biografi, essay, bokanmeldelse, intervju, petit, diskusjonsinnlegg, lovtekst Fra saga til cd • synopsis, dreiebok, intervju, artikkel, leserinnlegg, leder, leksikonartikkel, bokanmeldelse

7. Verdi vs. funksjon • Tekster er verdifulle hvis de fungerer godt i den konteksten de skal fungere i • Det er meningsløst å vurdere en sjanger som mindre verdifull enn en annen – sjangrer har ulike oppgaver ”Bør vi ut fra faglige og kulturpolitiske hensyn – rangere sakprosasjangrene verdimessig i forhold til hverandre? Mitt svar er avgjort nei” (Tønnesson 2008:50).

8. ROMAN JAKOBSON (1933, 2003): ”Men selv om vi makter å utskille de kunstgrep som er typiske for poeter i en gitt periode, gjenstår det fortsatt å finne demarkasjonslinjen mellom poesi og ikke-poesi. De samme allitterasjoner og andre typer eufoniske kunstmidler blir benyttet i periodens retorikk; og ikke nok med det, de anvendes også i hverdagens omgangsspråk. Samtaler på sporvognen er fulle av vitser basert på de samme figurer som finnes i den mest subtile lyrikk, og utformingen av sladder følger ofte komposisjonslovene til bestselgerne, eller i det minste fjorårets bestselger (alt etter baktalerens intelligens). Den grenselinjen som skiller et poetisk verk fra et ikke-poetisk, er mindre stabil enn grensene mellom det kinesiske keiserrikets territorier.”

9. Seks funksjoner i tekst: • Den referensielle funksjonen • Den ekspressive funksjonen • Den konative funksjonen • Den fatiske funksjonen • Den metaspråklige funksjonen • Den poetiske funksjonen ”Forskjellen ligger ikke i at den ene eller andre av disse funksjonene er enerådende, men i en forskjellig hierarkisk ordning av funksjonene” (Jakobson 1960). En funksjon kan være dominerende – en dominerende innstilling.

10. Leses det i mindre grad funksjonell sakprosa? Mary Macken-Horarik (1996) – tre domener for læring: • Dagliglivet i hjemmet og de nære omgivelsene (dagliglivets domene) • De spesialiserte fagområdene på skolen (det spesialiserte domenet) • Den motsetningsfulle og sosialt mangfoldige verdenen innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene (det kritiske domenet eller refleksjonsdomenet) Dagligliv vs. skole Norskfaget som dannelsesfag og kulturfag på ungdomstrinnet

11. LITTERÆR SAKPROSA Refleksjonsdomenet Samfunnsdeltakelse Den litterære institusjon Sakprosaens estetiske dimensjon FUNKSJONELL SAKPROSA En bro mellom skole og dagligliv utenfor skolen Gutter Tekster for livet – å klare seg i et tekstbasert samfunn Hvorfor lese sakprosa på ungdomstrinnet?

12. Større vekt på lese- og skriveferdigheter i norskfaget (redskapsfaget norsk) • Lesing og skriving hører sammen – KAL-prosjektet • Bli bedre til å lese lærebøker og andre fagtekster i norsk og i andre fag - ”Educational failure is linguistic failure” (Halliday 1995) • Øke teksterfaringen og dermed tekstkompetansen • Kritisk leseopplæring – å kunne lese tekster ”mot hårene” • Sammensatte tekster • Alle lærere er leselærere, men norsklærere vet generelt sett mer om tekster enn andre lærere

13. Skatteetaten skriver ikke private brev med ”Kjære Kristin Clemet. Hvordan har du det? Vi håper du har hatt en fin ferie, og at det er gøy å begynne på jobb igjen. Det er litt dumt, det vi må fortelle, og vi håper du ikke blir lei deg fordi du i år igjen ikke får penger igjen på skatten, men må betale nesten tretti tusen tilbake.” (Goga 2005:106)

14. ”Å kunne lese og skrive er ikke bare å delta i de diskursene som finnes i det samfunnet en lever i. Det er faktisk også å yte motstand mot dem. Det er nokså underlig å tro at en kan engasjere seg i diskursiv motstand uten å kjenne til språket som brukes i diskursene.” (Halliday 1996:340)

15. Språk • Verbalspråk – et stort og fleksibelt potensial for meningsskaping • Tekster har ulike funksjoner og gjør en jobb for oss i mange situasjoner • De språklige realiseringene må derfor bli forskjellige i forskjellige tekster • Alle tekster må tolkes, men leseren har ikke alle rettigheter i møtet med teksten (Eco, Iser) • Tekster er ikke virkelighet, men representasjoner av virkeligheten

16. Hvordan? • Tekstsamtaler - kontekst (felt, relasjon og mediering) - intensjon – tekstens kommunikative mål - språkvalg (ordnivå, setningsnivå, komposisjon) - virkemidler - verbalspråk og andre modaliteter (Hvorfor samtaler vi bare om skjønnlitterære tekster?) • Mønster - studere og skrive selv – å lese for å kunne skrive - vurdere opp mot formålet • Skrive for praktiske situasjoner • Refleksjonslogg

17. I tekstsamtalen: • Ordvalg (terminologi, akademiske ord, metaforer, nominaliseringer) • Setninger (enkle eller komplekse med mye pakking av informasjon, aktører eller manglende aktører) • Litterære virkemidler (bokstavrim, andre rim, gjentakelser, parallellismer, kontraster, overraskende sammensetninger) • En tydelig eller mindre tydelig forfatterstemme • Komposisjon • Intertekstualitet – flere stemmer i teksten • Den sammensatte teksten (flere meningsskapende ressurser – samarbeid eller brudd) (samlesing – lesing av semiotisk samspill Løvland 2009)

18. Kilder Goga, Nina (2005): ”En stemme fra et klasserom som ikke finnes.” I: Arne Johannes Aasen og Sture Nome (red): Det nye norskfaget. Oslo: LNU/Fagbokforlaget Halliday, Michael A. K. (1995): ”Verden kan forstås gjennom grammatikken.” Samtale med Eva Maagerø. Norsklæreren 1/95 Halliday, Michael A. K. (1996): ”Literacy and linguistics: a functional perspective,” I: Ruqaiya Hasan og Geoff Williams (red.): Literacy in Society. London og New York: Routledge Jakobson, Roman (1933/2003): ”Hva er poesi?” I: Atle Kittang m.fl. (red): Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget

19. Jakobson, Roman (1960/1978): ”Lingvistikk og poetikk.” I: Anders Heldal og Arild Linneberg (red.): Strukturalisme i litteraturvitenskapen. Oslo: Gyldendal Løvland, Anne (2009): ”Faglitterære teksthendingar i klasserommet.” Foredrag på forskningsseminar i Tønsberg 16.-17. mars 2009 Macken-Horarik, Mary (1996): ”Literacy and learning across the curriculum: towards a model of register for secondary school teachers.” I: Ruqaiya Hasan og Geoff Williams (red.): Literacy in Society. London and New York: Routledge Tønnesson, Johan L. (2008): Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget Aasen, Arne Johannes og Sture Nome (red): Det nye norskfaget. Oslo: LNU/Fagbokforlaget

20. Dessuten: Blichfeldt, Kathinka, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen (2006): Kontekst 8 – 10: norsk for ungdomstrinnet. Oslo: Gyldendal Jensen, Marit og Per Lien (2006): Fra saga til cd: norsk for ungdomstrinnet. 8, 9 og 10. Oslo: Fag og kultur