Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapoteket i Kristiansund

1. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

2. Sykehusapotekene i Midt-NorgeSykehusapoteket i Kristiansund • Offentlig apotek (6 sykehusapotek i Midt-N) • Eid av Helse Midt-Norge (RHF) • En del av spesialisthelsetjenesten • Evt. overskudd går tilbake til eier • Primær oppgave er å forsyne sykehusets avdelinger og pasienter med legemidler mv. • Reseptekspedisjon, sykehusekspedisjon, produksjon, rådgivning og klinisk farmasi • RIKTIG LEGEMIDDELBRUK SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

3. Legemiddelforbruk SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

4. Hjelpemidler Legemidler Informasjon, treningsråd, kostholdsråd, vektreduksjon ved overvekt Aktuelt for få Kirurgi Legemidlers plass i behandlingen av artrose: Symptomlindrende Aktuelt for noen Aktuelt for alle med artrose SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

5. Generell smertebehandling • De akutte smertene er sjelden et alvorlig terapeutisk problem • De langvarige smertene (mer enn 3 mnd) kan være mer komplekse og ofte vanskelige å behandle • Her bør pasienten være den aktive parten, behandleren bør ha en rådgivende funksjon, inkl. å stimulere til aktivitet SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

6. Smertetrappen (WHO) Anestesi = fravær av følelse Analgesi = fravær av smerte Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

7. Trinnene i smertetrappen • Trinn 1: Perifert virkende analgetika • - Paracetamol • - NSAID (Non Steroid Anti Inflammatory Drug) • P.forte, Tramadol, Norspan (”svake opioider”) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider. • Trinn 2: Ev. trinn 1 + opioider (peroralt, parenteralt) • - Morfin (Morfin – Dolcontin) • - Ketobemidon (Ketorax) • - Oxykodon (OxyContin – OxyNorm) • - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) • - Hydromorfon (Palladon) • - Metadon • Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) • Adjuvante ”koanalgetika” • - Antidepressiva • - Antikonvulsiva • - Steroider SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

8. Sterkere smertestillende Trinn2 og trinn 3 i smertetrappen: • Begrenset plass i langtidsbehandling av artrose pga toleranse, avhengighet SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

9. Legemidler mv ved artrose • Rene smertestillende (f eks. paracetamol) • Betennelsesdempende (NSAID) • Kortikosteroider (injeksjon i ledd) • Glukosamin • Kondroitin SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

10. Smerte- og betennelsesdempende legemidler Påvirker ikke selve sykdomsprosessen, kun symptomene (smertene) • Kan brukes ved behov • I korte perioder hvis mulig • Laveste effektive dose anbefales SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

11. Smertestillende (enkle) • Paracetamol kan brukes av de fleste • Brukes etter avtale med lege ved behov for daglig bruk • Kan fås på blå resept • “Tak” for smertestillende effekt - mer er ikke bedre! • Dose: 2 tabletter på 500mg inntil 3-4 ganger daglig • Eventuelt 1 tablett på 1g inntil 3-4 ganger daglig. • OBS: andre medisiner kan også inneholde paracetamol! • Leverskade ved høye doser eller kronisk bruk. • Paracetamol har ikke betennelsesdempende effekt SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

12. Betennelsesdempende legemidler (NSAID) + Smertestillende - milde til moderate smerter + Febernedsettende + Betennelsesdempende men; • Irriterer mageslimhinnen • Kan påvirke nyrefunksjonen • Blodfortynnende effekt • Noen (alle?) økt risiko for blodpropp/infarkt SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

13. NSAIDS: Hemmer COX 1/COX 2 Stimulus NSAID Cyklooksygenase (COX 1 COX 2) SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

14. Betennelsesdempende (NSAID) • Prostaglandiner og smerte/betennelse: • Senker smerteterskelen (via smertereseptorer) • Øker betennelsesreaksjonen (COX-2) Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler: Effekten av prostaglandinene motvirkes av NSAIDs ved at de hemmer cyklooksygenase, dvs. hemmer dannelsen av prostaglandiner. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

15. Glukosamin / Kondroitin • Først markedsført som natur-middel • Enkelte studier ved kne-artrose har vist effekt, andre ikke • Naturlige bestanddeler av brusk • Registrert som legemiddel i Norge • Glukosamin reseptfritt fra desember 2010 • Ikke dokumentert klinisk effekt, men…. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

16. Effekt av glukosamin og kondroitin ved artrose? Nr. 23 – 2. desember 2010 Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2331 NYHETER Effekt av glukosamin og kondroitin ved artrose? T B Haugen   Glukosamin og kondroitin har ingen klinisk effekt ved artrose i hofte og kne. I løpet av de siste ti årene har det vært en kraftig økning i bruk av glukosamin og kondroitin ved artrose i hofte og kne. Imidlertid viser randomiserte studier av effekten av disse legemidlene motstridene resultater. Nå har en internasjonal forskergruppe undersøkt effekten av glukosamin og kondroitin på leddsmerter og radiologisk progresjon av artrose i hofte og kne (1). En metaanalyse omfattet ti randomiserte studier av til sammen 3800 pasienter med artrose. Verken glukosamin, kondroitin eller en kombinasjon av disse hadde klinisk relevant effekt på smerteopplevelse eller leddspaltehøyde, sammenliknet med placebo. Analysen viste dessuten at de estimerte forskjellene mellom legemiddel og placebo var gjennomsnittlig mindre i studier uavhengig av industrien enn i de som var sponset av industrien. – Denne metaanalysen føyer seg til rekken av studier av glukosamin og kondroitin, som ikke påviser effekt. For den store pasientgruppen med artrose er det nedslående at det ikke finnes et legemiddel som kan dokumentere redusert brusknedbryting, sier spesialist i allmennmedisin, stipendiat Hilde Moseby Berge ved Norges idrettshøgskole. – Paradokset er at mens glukosamin og kondroitin har vært gjenstand for mange studier, så kan helsekost selges fritt med reklametekster langt fra den vitenskapelige sannheten. Selv om ikke utgiftene dekkes av helsevesenet i Norge, bør pasientene ha krav på riktig informasjon om produkter de selv bekoster. Vi kan slutte oss til anbefalingen til disse forskerne om ikke å forskrive glukosamin og kondroitin til nye pasienter. Vi kan dessuten legge til at allerede pågående behandling heller ikke bør forlenges, sier Berge. Litteratur 1.Wandel S, Jüni P, Tendal B et al. Effects of glucosamine, chondroitin, or placebo in patients with osteoarthritis of hip or knee: network meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4675. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

17. Hva med bivirkninger ? • Alle legemidler har bivirkninger • Viktig å ta opp plagsomme bivirkninger med legen SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

18. Bivirkninger • Dose-relaterte, forutsigbare • Ikke-dose-relaterte, uforutsigbare • Bivirkninger som følge av langtidsbruk • Senbivirkninger SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

19. Interaksjoner • Redusert virkning og/eller bivirkning • Forsterket virkning og/eller bivirkning Skyldes samtidig, forutgående eller påfølgende bruk av andre legemidler SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

20. Eks. på ønskede interaksjoner • To preparater har større effekt sammen enn hver for seg (1+12) (f.eks. BT, infeksjon, etc.) • To preparater sammen gir reduserte bivirkninger av den ene (f.eks. kvalmestillende ved cytostatikabehandling) • Antidoter (motgift) ved overdoseringer og forgiftninger SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

21. Når tenke på interaksjoner? Det er primært legen som skal tenke interaksjoner: • Bruk av flere legemidler samtidig • Endring av legemiddelregime • Bruk av reseptfrie legemidler i tillegg • Ved bruk av ”natur(lege)midler” • Blande legemidler i mat eller drikke SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

22. Synonympreparater = legemidler med samme virkestoff i lik mengde og som brukes på samme måte • Forskjellig produsent → forskjellig merkenavn → forskjellig utseende (farge, form, størrelse etc) → forskjellige hjelpestoffer MEN: virkningen er den samme! • Store besparelser for pasient og Folketrygden SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

23. Generisk bytte av legemidler • Bytte til et rimeligere alternativ (synonym) • Det er begrenset bytte for enkelte legemidler • Lege og pasient bør generelt diskutere generisk bytte av legemidler når legemiddelbehandling er aktuelt • Lege kan reservere seg mot bytte om det er medisinske årsaker som tilsier dette. • Kunden kan reservere seg mot bytte (selv om lege sier at bytte er greit). • Generisk bytte i sykehus – system og rutiner? SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -

24. Legemiddelinfomasjon • Lokale kilder inkl. sykehusapoteket • Produsenten • www.felleskatalogen.no • www.legemiddelverket.no (SPC) • www.interaksjoner.no • www.relis.no SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE - På lag med deg for helsa di -