Rehabilitering i Midt-Norge Behov og utfordringer

1. Rehabilitering i Midt-NorgeBehov og utfordringer Prosjekt ”Rehabilitering i Midt-Norge” Ålesund 31.oktober 2013 Dagfinn Thorsvik

2. Innhold • Rehabilitering som fagområde • Behov for rehabilitering i nær framtid • Samhandlingsreformen og rehabilitering • Hvilke ressurser har vi i dag? • Prosjekt ”Rehabilitering i Midt-Norge”

3. Rehabilitering = ”Gjeninnsette i verdighet”

4. Rehabilitering –menneskeverd og samfunn Ver`kje vonlaus, om helsa veiknar Sume får glede av søner, sume av frendar Sume av å eige fe, sume av velgjort verk. Er du halt, kan du ri, handlaus kan du gjete. Er du døv, kan du duge i strid. Blind er betre enn enn brend å vera. - Lite duger et lik Fra Håvamål

5. Rehabilitering- ”offisiell definisjon” ”tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet.” St.meld nr.21/99 Ansvar og meistring

6. Når behandling alene ikke gjør oss friske • Etter en akutt hendelse • Skade • Hjerteinfarkt • Slag • Kirurgiske inngrep • Behandling for kreft • Kronisk sykdom • Medfødte og tidlig ervervede tilstander • Omfattende behov for endring av livsstil

7. En annen definisjon av rehabilitering : • (Re)habilitering er en prosess som kan gjennomleves av en person etter erkjennelse av varig funksjonshemning. Prosessen innebærer: • Sorg over manglende funksjoner og muligheter • Erkjennelse av muligheter og begrensninger • Orientering mot nye, for individet tilfredsstillende funksjonsformer • Prosessen fordrer utvikling av personens livsmål, holdninger og atferd slik at disse samsvarer med personens muligheter og begrensninger. • Prosessen kan katalyseres av fagpersoner eller andre medmennesker. • Svend Rand Henriksen

8. Rehabilitering – et eget fagområde i helsetjenesten • Diagnostikk • Behandling • Sykepleie • Forebyggende medisin • Rehabilitering • Adaptasjon • Læring • Motivasjon

9. ICF - en bio- psyko- sosial modell for rehabilitering Helsetilstand (sykdom eller forstyrrelse) Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

10. Tverrfaglig samarbeid • ”Rehabilitation services cover a wide range of diverse conditions, in reality there is little hard ”evidence” to underpin any spesific standards, except possibly for the basic concept that rehabilitation is most effectively carried out by a multidisiplinary team.” • Lynne Turner-Stokes, The British Society of Rehabilitation Medicine

11. Kunnskapsbasert rehabilitering

12. Det er funksjonshemmingen - ikke diagnosen som utløser behov for rehabilitering!

13. Diagnosegrupper rehabilitering • Hodeskader • Ryggmargskader • Hjerneslag • Trafikkskader • Kreft • Revmatiske sykdommer • Artrose (Protesekirurgi) • Syn-/hørseltap • Rygglidelser • Hjertesykdom • Lungesykdommer • Diabetes/Amputasjoner • Nevrologiske sykdommer • Psykiatri • Rus • Overvekt • Smerter og sammensatte symptomlidelser • Aldersrelatert funksjonssvikt

14. Befolkningsutviklingen i Norge Kilde: NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt

15. Hva tilfører Samhandlingsreformen rehabiliteringsområdet • ”Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar” • Støvet er blåst av forskriften fra 2001 (revidert 16.desember 2011) • Økonomiske konsekvenser • Politikere og administratorer våkner! • Bedre samhandling – eller Svarte-Per spill?

16. Rehabilitering = Samhandling • ”Samhandling og rehabilitering er to sider av samme sak – uten samhandling er det vanskelig å få til god rehabilitering. Samhandling er ideologien, og rehabilitering er den praktiske arbeidsformen.” • Helse- og sosialsjef Lars Bjerke, Drammen

17. Hvem skal få rehabilitering hvor? • Alle har behov for tjenester i kommunene • Noen har behov for tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten

18. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge • Rehabiliteringsavdelingene i sykehus • St.Olav, Helse Møre, Helse Nord-Trøndelag • Andre sykehusavdelinger • Slagenheter, ortopedi, lunge, nevro, mv. • Private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale

19. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (Rehabiliteringsavdelingen) Helse Nord-Trøndelag • Sengepost 15 plasser • Primærrehabilitering • Vurdering/treningsopphold • Poliklinikk • Fysikalsk medisin • Rehabilitering • Rygg/nakke • Førerkortvurdering • Yrkesmessig rehabilitering

20. Spesialisert rehabilitering i Sør-Trøndelag • St.Olavs Hospital - Avd for fys.med og rehabilitering • Spinal enheten Øya (10 senger) • Hodeskader Lian (14+8 senger) • Poliklinikk • Avtale med Betania Malvik • Andre sykehusavdelinger • Hysnes helsefort

21. Spesialisert rehabilitering i Møre og Romsdal • Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering • Ålesund sjukehus 14 senger • Poliklinikk • Seksjon Mork 18 senger • Seksjon Aure 20 senger • Nevrologisk avdeling • Molde 4 senger • Andre sykehusavdelinger

22. Private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med HMN om spesialisert rehabilitering 2010-2013 • Namdal Rehabilitering, Høylandet (8 døgn) • Kastvollen Rehabiliteringssenter, Inderøy (23 døgn) • MeråkerSanitetsforenings Kurbad (32 døgn) • Betania Malvik (22 døgn, 18 dag) • Coperiosenteret, Trondheim (10 dag) • SelliRehabiliteringssenter, Klæbu (25 døgn,10 dag) • Røros Rehabiliteringssenter (70 døgn) • Muritunet Senter for meistring og rehabilitering, Valldal (44 døgn)

23. Rehabilitering i kommunen • Koordinerende enhet • Oversikt • Individuell plan • Koordinatorer • Rehabiliteringsenhet • Fastleger • Pleie-og omsorg • Hverdagsrehabilitering? • Fysioterapeuter m/avtale • Sykehjem (korttidsplass) • Rehabiliteringsavdeling • Helsestasjon/skole • PPT (logoped) • Hjelpemiddel • Teknisk etat • Friskliv-sentral • Sosialkontor • Nav • Næringsliv /arbeidsgivere • Brukerorganisasjoner • Frivillige organisasjoner

24. Avklaring av ansvars og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (Rapport IS-1947)

25. ”Nye” pasientgrupper som kommunene skal ta seg av • Pasienter med overvekt • Andre livstil-relaterte tilstander • Opptrening etter protesekirurgi • Artroser/degenerative leddlidelser

26. Grupper med udekkede behov • Generell aldersrelatert funksjonssvikt. • Alder, passivitet, kroniske sykdommer, polyfarmasi, sosial isolasjon • Degenerative leddlidelser, fallskader, brudd • Overvekt og fedmerelarterte sykdommer • Kroniske smerter og sammensatte symptomlidelser

27. Nytt ansvar for kommunen • Styrket kompetanse og økt faglig bredde i kommunen. Tilgang til profesjonsspesifikk fagkompetanse på høgskole-/ universitetsnivå relatert til behov på minimum følgende områder: • kognitive vansker • kommunikasjonsvansker • fysisk, psykisk og sosial funksjon • funksjon knyttet til aktivitet og deltagelse (ADL) • sansetap • livsstilsproblematikk • hjelpemidler og bolig • universell utforming • sosioøkonomiske forhold • tverrsektoriell samhandling (NAV, arbeid, skole, spesialpedagogikk, fritid etc) 07.09.2014 | | 27

28. Organisering i kommunen • Hva med den interne organisering i kommunen? • Koordinerende enhet? • Hverdagsrehabilitering? • Ambulant kommunal rehabilitering? • Institusjonsbasert kommunal rehabilitering? • Økonomi?

29. Institusjonsbasert kommunal rehabilitering • Kommunale rehabiliteringsinstitusjoner. (Steinkjer, Trondheim) • Interkommunale løsninger (Namdal rehabilitering, Høylandet) • Øvrige kommuner: Rehabiliteringsplasser i sykehjem • Johansen I et al:”Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation – an open comparative study” Disability Rehab march 2012

30. Private rehabiliteringsinstitusjoner • Omhandlet i rapport IS-1947 • God rehabiliteringskompetanse • Rimelige • Fortsatt del av spesialisthelsetjenesten • Må også ta imot pasienter som tilhører kommunalt ansvarsområde • Samarbeid/Avtaler med kommunene

31. Regionalt henvisningsmottak for rehabiliteringsinstitusjoner (ReHR) • Antall henvisninger fra fastleger og avtalespesialister: 3000 pr år • Antall avslag: 25% (ca 750 personer) • Begrunnelse : Ikke behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

32. Hensikt med Prosjekt Rehabilitering i Midt-Norge • Brukerne i Midt-Norge skal få sammenhengende rehabiliteringstjenester av god kvalitet • Kommunene skal ta et større ansvar • Rollen til de private rehabiliteringsinstitusjonene skal klargjøres • Rehabilitering som fagområde skal styrkes både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten • Implementere intensjonene i samhandlingsreformen (supplement til tjenesteavtalene) • Et prosjekt med likeverdige partnere

33. Styringsgruppen • Svanhild Jenssen, Helse Midt-Norge • Ingeborg Laugsand, KS Nord-Trøndelag • Stig Holmstrøm, KS Møre og Romsdal • Karin Størseth, KS Sørtrøndelag • Karl Arne Remvik, Helse M&R • Gisle Meyer, St.Olav • Tore Andersen, Helse NT • Bjørn Bratvik, Regionalt brukerutvalg • Eilin Reinaas, Regionalt brukerutvalg • Ellen Wøhni, repr tillitsvalgte

34. Prosjekt ”Rehabilitering i Midt-Norge” • Hovedmål:Kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge har en felles strategi for rehabiliteringsfeltet, slik at den enkelte bruker får dekket sitt behov for rehabilitering • Strategi 2020 • Prosjektperiode: Mai 2013 - februar 2014 • Styring/Ansvarlig: Helse Midt-Norge RHF og KS (kommunene i Midt-Norge)

35. Prosjektet skal bidra til; 1. at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge avklarer ansvars- og oppgavedeling innen rehabiliteringsområdet 2. avklaring av hvilke oppgaver de private institusjonene bør ha på vegne av hhv kommunene og spesialisthelsetjenesten 3. utforming av anbefalinger til rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommuner og spesialisthelsetjeneste

36. forts 4. avklaring av behov for døgn- og dagplasser og ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten 5. avklaring av behov for institusjonsbasert rehabilitering og ambulerende virksomhet i kommunene 6. identifisere brukergrupper med udekkede rehabiliteringsbehov og utarbeide forslag til tiltak 7. tiltak for å fremme optimal samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjoner

37. Prosjektgruppen • Magne Rø, St.Olav • Oddrun Linge, kommunene i ST • Steinar Gjærde, Helse M&R • Håvard Overå, kommunene i M&R • Nancy Haugan, Helse NT • Åshild Nymo, kommunene i NT • Reidar Tessem, HMN • Jan Emil Standal, Muritunet/Virke • Siri Skumlien, LHL helse (Røros) • Sigrun Antonsen, FFO • Anne Berit Berge, NHF • Dagfinn Thorsvik, prosjektleder

38. Sekretariat i Helse Midt-Norge • Dagfinn Thorsvik, prosjektleder • Steinar Gjerde • Nancy Haugan • Ann-Harriet Dalen, sekretær • Hanne Sterten, kommunikasjonsleder • Stein Jonny Valstad, prosessveileder • http://www.helse-midt.no/rehabiliteringsprosjekt

39. Prosjektplan • Prosjektgruppearbeid • 4 regionale konferanser • Steinkjer 26.september • Trondheim 10.oktober • Kristiansund 17.oktober • Ålesund 31.oktober • Prosjektrapport med anbefalinger • Prosjektavslutning: februar 2014

40. Takk for oppmerksomheten! • Utsikt mot Lovund og Træna fra Dønnesfjellet