KS

1. KS Alternative title slide Tidlig Innsats SABINE Wollscheid- NOVA StianAre Olsen – Rambøll Ida Gram – Rambøll

2. Plan for dagen

3. 1. FORMÅL MED PROSJEKTET • Identifisere tiltak i oppvekstforløpet som effektivt påvirker antallet ungdommer som faller fra videregående utdanning, med spesiell fokus på gode innsatspunkter • Frembringe et godt og grundig kunnskapsgrunnlag basert på oppdatert forskning • Kunnskapsoversikt basert på systematicreview • Utvikle et presentasjonsprodukt som på en lettfattelig måte synliggjør gode tiltak og aktiviteter for KS’ medlemmer • Inspirasjonshefte basert på kvalitativ datainnsamling

4. Sentrale spørsmål - prakisfeltet • Utgangspunkt/målsettinger • Rammebetingelser – for eksempel økonomi, lovverk, kultur, etikk • Målgruppe( r) • Iverksatte tiltak/aktiviteter • Samarbeid/involvering – roller, ansvar og samhandlingsmønstre • Forankring • Resultater/effekter Overføringsverdi til andre kommuner

5. TIDLIG INNSATS OG FRAFALL FRA VGO • Frafall som sentralt problem i Norge • Ca 1/3 av elevmassen klarer ikke å fullføre eller er forsinket • Individuelt: blant annet høyere sannsynlighet for arbeidsledighet/ uføretrygd, sosial eksklusjon • Samfunnsmessig: for eksempel nedadgående etterspørsel etter ufaglærte, utgifter til trygdeytelser økende, Eldrebølge • Tidlig innsats - intervensjon settes inn • Tidlig for individet • I forkant av problem i den enkelte livsløpsfase • Kontinuerlig innsats på alle trinn.

6. Prosessforståelse av frafall • Prosess gjennom hele oppveksten (”is part of a longer process of disengagement from school”, Tyler 2009: 84) • Kulminerende og langvarig prosess - negativ spiral • Tiltak bør iverksettes både så tidlig som mulig i utviklingsprosessen og så raskt som mulig når et problem dukker opp. • Tidlig innsats i barnehagealder og barneskole: Stimulering og oppfølging av kognitive ferdigheter (f. eks. språk- og leseferdigheter) • Overgangsfaser er kritiske tidspunkter hvor problemer kan oppstå. Tiltak bør settes i gang tidlig i en ny fase. 6

7. OPPVEKSTPERSPEKTIVET Familiebakgrunn/ foreldres utdanning i samspill med etnisitet og kjønn Grunnleggende ferdigheter: kognitiv ikke-kognitiv Skoleprestasjoner + høyt fravær ikke-kognitive ferdigheter Frafall (særlig yrkesfag) Videregående skole Grunnskole Småbarnsalder Tiltak Tiltak Tiltak Tidlig innsats i alle faser/overganger av opplæringsløpet

8. HVA ER VIKTIG – OG NÅR? Førfødsel/helsestasjon Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Spesielt viktig med fokus på overganger ---

9. Kilde til kunnskap Oppdatert forskning om tiltak mot frafall gjennom hele oppveksten: Internasjonal forskning • Oversiktsartikler i internasjonale databaser (f. eks. Internasjonal Social Citation Index, Sociological Abstracts, Education Resources Information Center (ERIC) • Internasjonale dokumenter, f. eks. fra OECD Nordiske forskning, særlig Norge • Nordiske databasene f. eks. NORART, idunn.no • ”Snøballmetode” • Forskningsrapporter av relevante forskningsinstitutter, f.eks. NIFU STEP, FAFO, NIBR, NOVA, SINTEF

10. Praksis hentet fra følgende innsatser RULF MMM- prosjektet Hindre bortvalg og frafall Innsats ovenfor flerspråklige i Hordaland Ulsrud videregående skole Videregående opplæring Helsestasjon Barnehage Barnetrinnet Ungdomstrinnet God oppvekst v/Sande kommune Plan for overgangene i Klepp kommune Helhetlig oppvekstplan Det 13-årige oppvekstløpet Gutter i Finnmark Før fødsel

11. TIDLIG INNSATS I BARNEHAGE • Stikkord: • Språkferdigheter • Tallforståelse • Bruk av mapper • Samarbeid med andre aktører • Fokusert læring • Trygghet Content slide, two columns with image Bilde hentet fra http://www.sande-ve.kommune.no/

12. Kunnskap • Positiv sammenheng mellom tidlig stimulering av språkferdigheter (særlig vokabular) og senere leseferdigheter • Både universelle barnehagetilbud av god kvalitet (!) og spesielle tiltak har positiv effekt på barns kognitive ferdigheter • Barnehage har en sosial utjevnende effekt, særlig for minoritetsspråklige, barn med lavt utdannede foreldre, barn i fattige familier • Varigheten av barnehagedeltakelse har noe å si for disse gruppene - hvis tilbudet er av god kvalitet. • Men: Hvordan måle barnehage(-kvalitet), og hvordan vet man hvilke dimensjoner som påvirker bestemte egenskaper?

13. Kunnskap • Tidlig stimulering av andrespråk (i barnehage) særlig viktig for minoritetsspråklige • Barn med språkvansker må identifiseres tidlig og motta hjelp tidlig • Betydning av morsmålet for andrespråksopplæring: Tospråklig personell i barnehage viktig støtte • Minoritetsspråklige barn før de kan kommunisere på andrespråk; må ha sterk støtte i andrespråksundervisning • Samarbeid med foreldre: bygge tillitt, skape trygghet i kommunikasjon • Familiebarnehage • Gratis kjernetid ser ut til å ha en positiv ”effekt”

14. Praksis • God oppvekst/Sande kommune • Tiltak fra førfødsel og gjennom hele oppveksten – fokus på å fange opp fødselsdepresjon, Zippis venner, BUF (barne- og ungdomsforebyggende fagteam) • Overgangsrutiner og formelt samarbeid • Fokus på foreldre og hjem – samtalegruppe ”2 hjem”, De utrolige årene, oppsøkende familietjeneste • Innføring av klokketimer i undervisning i grunnskole • Skolehelsetjeneste tilstede minimum to dager i uka – også for VGS ”Det var tverrpolitisk enighet om å skape gode oppvekstvilkår, ikke et veldig omstridt område politisk sett. Det har vært lett å skape konsensus.”

15. Praksis • Klepp kommune – Plan for overgangene • (Alle) overganger – gitt spesifiserte tiltak og mål, rutiner, tidspunkt, ansvarsfordeling, og timing på tiltakene • Overleveringsrutiner – mappe som følger barnet, kontaktlærerbesøk i barnehage, felles progresjonsplaner for matematikk og språk, barnet skal oppleve gjenkjennelse og derigjennom trygghet • Formalisert samarbeid – mellom kommuner (SAMBA), mellom sektorer (IHOP), mellom nivåer. For eksempel er fireårskontroll flyttet ut i barnehagen, tverrfaglig observasjon hvor kartleggingsverktøyet ”firfotingen” benyttes aktivt • Jobber aktivt med å spre egne erfaringer til andre kommuner ”Det skal være en gjenkjenning fra før og etter overgangen både faglig og sosialt … planen er ikke til å velge bort og er vedtatt politisk”

16. TIDLIG INNSATS I Grunnskolen • Stikkord: • Kartlegging • Informasjon til VGS • Tilrettelagt opplæring • Fokus på læringsmiljø • Styrke rådgivingstjeneste Content slide, two columns with image Bilde hentet fra http://www.sande-ve.kommune.no/

17. Kunnskap • Alle trinn i grunnskolen er viktige i arbeidet mot frafall • Kartlegging av grunnleggende ferdigheter og oppfølging når problemer dukker opp • Styrke lærerens rolle: formulere klare mål for elevene, følge opp og gi dem følelse av mestring • Svake elever profiterer mest av et godt læringsmiljø • Et godt læringsmiljø ser ut til å bidra til reduksjon av sosial ulikhet • Skape gode overganger for elevene; særlig fokus på overganger som sårbare faser

18. Kunnskap • Styrke rådgivingstjeneste i slutten av ungdomsskolen (elevene må forberede valg) • Styrke nettverk både med skoleeksterne og interne aktører • Styrke nærværsfaktorer for å redusere fravær

19. Praksis • Helhetlig oppvekstplan i Verdal • Basisteam på ungdomsskole følger opp ungdom som står i fare for å droppe ut. Fokuserer på å gi eleven gode mestringsopplevelser • Ruskartlegging og holdningsskapende arbeid benyttes for å redusere bruk av rusmidler blant unge • Det 13-årige opplæringsløpet • ”Utdanningsbok” for den enkelte elev dokumenterer elevens ønsker og tanker om fremtidig yrke. Danne utgangspunkt for samtaler fra og med 6. klasse til videregående skole • Utprøving av pedagogiske ideer – fokus på elevens styrker og forbedre læringsmiljø ved å støtte opp om det eleven er god på – Mange Intelligenser

20. Praksis • Mestring, Motivasjon og Måloppnåelse (MMM) i Kristiansand • ”Riskdetektor er et kartleggingsverktøy som brukes i ungdomsskolen, og som identifiserer elver med sannsynlighet for å få problemer i VGO • Informasjonen fra bruk av riskdetektoren er et godt utgangspunkt for samtaler med foreldre til elever som er i risikosonen • Avgiverskolen får også et bedre grunnlag for å gjennomføre karriere- og yrkesveiledning, og rådgiverne kan også hjelpe elever med lav motivasjon til å velge riktig skole og rett studieretning ”Før var det mye ustrukturert drøfting mellom skolenivåene om hvem som hadde ansvar for frafall og hvordan det skulle håndteres. Nå er det blitt mye mer strukturert og forutsigbar kommunikasjon om tematikken”

21. TIDLIG INNSATS I videregående opplæring • Stikkord: • Klare avtaler • Involvere foreldre • Kartlegging • Informasjonsutveksling med ungdomsskole Content slide, two columns with image (Bildet er hentet fra www.russ.no )

22. Kunnskap • Styrke yrkes- og utdanningsveiledning • Øke samarbeid med foreldre • Informasjonsutveksling og samarbeid om utsatte elever mellom ungdomsskole og VGS • Fokus på å få til en god skolestart • Kartlegging av elevens grunnleggende ferdigheter i Vg1 • Oppfølging (f. eks. gjennom intensivkurs i matte) • Planlagte, alternative opplæringsløp som fører til kompetanse på lavere nivå

23. Kunnskap • Tett oppfølging • Strukturelle tiltak • Fokus på relasjonen mellom lærer og elev • Evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall (SINTEF) peker på at det ikke finnes noe revolusjonerende enkelttiltak. Det er langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig som fører til positive resultater.

24. Praksis • Innsats ovenfor flerspråklige i Hordaland • Informasjonsmøte ifm skolestart for minoritetsspråklige elever og deres foresatte tolket til ca 25 språk • Sommerskole - Elever som stryker i matematikk og norsk i løpet av VG 1 tilbys å avlegge eksamen etter to uker med intensiv undervisning i løpet av sin sommerferie • Ressurs = Ungdom, Lærer, Foresatte (RULF) i Ringsaker • Alle foresatte og elever i førsteklasse blir invitert til samtale med kontaktlærer • Hvert møte avrundes med en signert målsettingsavtale for første skoleår • Avtalen er en kontrakt mellom elev, foresatt og lærer om hva eleven skal oppnå i løpet av skoleåret

25. Praksis • Ulsrud videregående skole • Før skolestart tar Ulsrud videregående skole kontakt med avgiverskolene for informasjon om alle elever • All innhentet informasjon om elevene systematiseres i en ressursdatabase • Databasen brukes i klasselærerråd hvor lærernediskuterer enkeltelever med tanke på tilpasset opplæring • Matematikkgrupper etter ferdighetsnivå ”En elev som føler at ingen inkluderer ham, som er ensom og som ikke får tilbakemelding, slutter jo. Det som er bra med tiltakene på Ulsrud, er at skolen får bedre kontakt med eleven. Vi elever føler oss tryggere og trives bedre på skolen”

26. OPPSUMMERING • ALLE OVERGANGER FRAMSTÅR SOM SVÆRT VIKTIGE • HELHETLIG TILNÆRMING PÅ MANGE FRONTER ER NØDVENDIG • SOSIAL ULIKHET ER VANSKELIGE Å PÅVIRKE VIA HJEM, MEN ET POSITIVT LÆRINGSMILJØ I SKOLE OG BARNEHAGE KAN BIDRA TIL UTJEVNING • SYSTEMATIKK OG FORMALISERT SAMARBEID GIR OVERSIKTELIGE ARBEIDSFORHOLD • EVIDENSBASERTE TILTAK KAN VÆRE GODE ALTERNATIVER – FOR EKSEMPEL DE UTROLIGE ÅRENE

27. FORSKNING – eksempel fra Finland Finland er hyppig nevnt i internasjonal forskning: • Flerfaglig tilnærming: intensivering av undervisning og alternative tilnærminger, effektiv veiledning og intervensjon på ulike nivåer • Første nivå: identifisering av eleven gjennom læreren. 1-til-1-undervisning eller i små grupper i tillegg til vanlig undervisning • Andre nivå: lærerassistent jobber med eleven. • Tredje nivå: Spesiallærer arbeider med eleven i 1-til-1-undervisning; fokus på grunnleggende ferdigheter • Fjerde nivå: flerfaglig team rundt eleven (lærer, spesiallærer, psykolog, sosialarbeider, rektor) 27

28. Noenviktige PRAKTISKE erfaringer • Avtalebaserte tiltak – forplikter skole + elev + foreldre/foresatte • Etablere felles rutiner, møtepunkter og kontaktpersoner • Forpliktende samarbeid som involverer aktører på lokalt og sentralt nivå har gode betingelser • For eksempel partnerskapsavtaler mellom kommuner, fylkeskommuner og Fylkesmannen  for eksempel ”God Oppvekst” • Praktisering av ”trinnvis” målgruppe for ulike tiltak gjør at flere kan motta tilpasset hjelp • Alle elever  identifisert(e) målgruppe(r) • Mange tiltak er benyttet med hell og kan lett tilpasses den enkelte kommune • Det er svært vanskelig å måle resultater og effekt av arbeid med tidlig innsats generelt, og i forhold til frafall spesielt.. Content slide

29. Gode grep/suksesskriterier • ”Tett på!” • Fokus på språkutvikling • Spesielle tiltak overfor minoritetsspråklige • Gode overganger • ”Her skal det være plass til alle” • Ildsjeler • God ledelse og klare mål • Sikker finansiering • Åpen dialog Content slide, two columns with image

30. Gruppearbeid • Gruppe 1: Tron Bamrud, Frank Bakke Jensen, Thale Kvernes, Helge Jørgensen, Jorun Sandsmark • Gruppe 2: Rolf Helseth, Mette Christophersen, Svein Ove Ueland, Arne Rekdal Olsen, Ann Kariin Iversen • Gruppe 3: Pernille Haga, Torbjørn Torblå, Olaf Haugen, Eva Lian, Ellen Dehli

31. 1. Hva vil det si å lykkes? Mål og resultatstyring innebærer at man: • Definerer formålet med innsatsen og de konkrete resultatene man ønsker å oppnå på kort og lang sikt • Dokumenterer og følger opp resultater Vi spør: • Hvorfor gjøres ikke dette i stor nok grad? • Hva er det viktig å dokumentere og måle? Aktivitet eller resultat? • Hva vil det si å lykkes? Når kan man si seg fornøyd? Content slide

32. 2. Samarbeid barnehage/skole/hjem Flere informanter har vektlagt et godt samarbeid med foresatte som avgjørende for at man skal nå fram til den enkelte elev Vi spør: • Hva skal til for å oppnå en god og konstruktiv dialog med foresatte? • Hva er de beste områder for samarbeid hjem - skole? • Hva kan man forvente av innsats fra hjemmet? I prinsippet er det også her de med mest ressurser som kan yte mest, men de som trenger støtte ikke kommer på banen. Hva skal til for ikke å understreke/opprettholde sosial ulikhet? Content slide

33. 3. Rammebetingelser Rammebetingelsene er avgjørende for hvor mye man kan få gjort i arbeidet med tidlig innsats. Vi trekker frem følgende: • Økonomi • Lovverk (for eksempel taushetsplikt) • Samarbeidsklima mellom forskjellige sektorer eller forvaltningsnivåer som skal jobbe sammen • Etikk som begrensende hensyn Content slide

34. Rammebetingelser, forts. Vi spør: • Hvordan bruke eksisterende ressurser på en mer effektiv måte? • Hvilke faktorer gir et godt samarbeid? • Hvor langt er det forsvarlig å trekke en intervensjon overfor den enkelte elev eller barn? Kan intervensjon gå på bekostning av respekten man bør ha for individet? Kan tiltak /intervensjon virke stigmatiserende?

35. oppsummering Endslide.