Om profesjoner, juss og etikk

1. Om profesjoner, juss og etikk Jens Erik Paulsen Postdoktor, Etikkprogrammet Assosiert, Seksjon for medisinsk etikk, IASAM, UiO

2. Oversikt • Fire forelesninger 1. Generelt om profesjoner, etikk og moral 2. Hva er profesjonsetikk 3. Rollemoral og samspill 4. Forholdet mellom profesjonsetikk og rollemoral

3. Hvorfor studere profesjonsetikk? • Hva er profesjonsetikk? • Hvilken funksjon skal den ha? • Er den der enten man vil eller ikke? • Normativ eller deskriptiv?

4. Profesjonenes egenart • Utfører handlinger som ellers er uakseptable • Makt, asymmetri • Avhengig av autoritet/tillit • Ta et steg tilbake

5. Etikk og moral • Mange relaterte begreper (Regler, prinsipper, normer, verdier, skikk og bruk, sedvane, det rette, normalt, holdninger, dygder, påbud, forbud…) • Hva er forskjellen mellom etikk og moral? • Generelt, definisjoner og overlapp

6. Moral • Slik ting blir gjort – praksiser, handlinger, holdninger, roller, spilleregler hvor verdier står på spill • Hvor går terskelen? • Kan vi snakke om en ’allmennmoral’? • Tilsvarende juridiske begreper?

7. Etikk • Refleksjon over moralen • Diskusjon av hvilke verdier som står på spill • Hvordan man bør tenke generelt og i ulike kontekster • Hvordan man bør tenke om ulike praksiser • Konsekvensetikk, pliktetikk, dygdsetikk…

8. Etikk på mange ulike nivåer… • Meta-etikk • Normativ etisk teori • Anvendt etikk • Normativ politisk teori • Profesjonsetikk • Deskriptiv etikk

9. Juss, moral og etikk • Overlapp mellom moral og etikk • Er det etisk og være moralsk? • Er det moralsk å være etisk? • Hva er forskjellen mellom etikk og juss? • Ulike perspektiver? • Hva har de med hverandre å gjøre?

10. Ulike modeller Rett Moral Rett Moral

11. Gi eksempler • Er alle lovlige handlinger moralske? • Er alle moralske handlinger lovlige?

12. Hva kan etikken bidra med? • Etikken kan bedømme måten man forvalter rett på • Dette kan ikke fullt ut reguleres av et lovverk – ligger ofte på et holdningsplan • Hvorfor gjør profesjonen slik og ikke slik? • Er ”allmennmoralen” god nok til å regulere ens handlinger som profesjonsutøver? • Hva mangler eventuelt?

13. Profesjonsmoral eller profesjonsetikk?

14. Del II: Hva er en profesjon? • Hvilke profesjoner finnes? • Hva er forskjellen mellom profesjon og yrke? • Helse, frelse, rettferdighet… • Samfunnsbærende institusjoner

15. Kjennetegn på ideale profesjoner 1) Spesialisert arbeid – teori- og skjønnsbaserte kunnskaper og ferdigheter, status; 2) Eksklusiv bestemmelsesrett innenfor en bestemt arbeidsområde 3) Beskyttet posisjon i arbeidsmarkedet, ut fra yrkets standard for kompetanse 4) Profesjonskontrollerte utdanningsprogrammer som gir nødvendig kompetanse 5) Ideologi som tilsier at godt arbeid er viktigere enn økonomisk vinning (Freidson: 127). (Freidson, E. Professionalism. The third logic, p. 127)

16. Profesjoner har privilegier • Vanskeligere å begrunne autoritet/makt ut fra tradisjon idag • Krav om åpenhet • Avhengig av tillit – har rettssystemet tillit? • Profesjonsetikk er en måte å begrunne og rettferdiggjøre atferd

17. Eksempler på profesjonsetikk • Ulike etiske retningslinjer • Ulike fora og kritiske instanser • Fagtidsskrifter • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet • Disiplinærnemnden • Advokatbevillingsnemnden

18. Hvor ”begynner” profesjonsetikken? • I forholdet til klienten? • I forhold til samfunnsoppdraget? • I forhold til profesjonen og dens tradisjoner? • Er profesjonsetikken ”bare” en type anvendt etikk, eller er den profesjonsbestemt?

19. Regler for god advokatskikk • Formål: ”Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.”

20. Generelt (noe forkortet) • En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett. • Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. • Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med de standpunkter han forfekter for sin klient og de interesser klienten har. • Advokaten plikter både å være rådgiver og talsmann for sin klient. • En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.

21. Alminnelige prinsipper • Uavhengighet (bindinger, interesser, habilitet) • Tillit (integritet) • Fortrolighet (taushetsplikt) • Reklame/forholdet til media

22. Forholdet til klienten • Hvordan man får oppdrag • Kompetanse • Plikt til å fullføre oppdraget med viss grenser • Unngå interessekonflikter • Oppdrag mot tidligere klienter

23. Forholdet til domstolene • ”En advokat skal opptre korrekt i forhold til prosesslovgivningen. Advokaten skal vise retten respekt og høflighet, men samtidig forsvare sin klients interesser ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre. Advokaten har både rett og plikt til å utøve kritikk av retten i en sømmelig form.” • Forhold til vitner og sakkyndige mv.

24. Forholdet mellom advokater • Kollegial tillit • Henvendelse til motpart • Tvist mellom advokater

25. Regler for advokatvirksomhet over landegrensene • ”En norsk advokat som driver virksomhet over landegrensene innenfor EØS-området, er bundet av CCBE Code of Conduct, vedtatt 24. november 1998 av CCBE og akseptert 18. juni 1999 av Den Norske Advokatforening.” • (CCBE = Council of the Bars and Law Societies of Europe)

26. Omfattende! • Alminnelige prinsipper • Forholdet til klienter • Forholdet til domstolen • Forholdet til kollegaer • Forhold til internasjonale retningslinjer

27. Enkelt?

28. Er retningslinjene handlingsbestemmende? • Dilemma mellom å fremme rett og hindre urett, og det å la klienten fremstå i et best mulig lys • Hva om internasjonale og nasjonale retningslinjer er i konflikt?

29. Problem 1 • Som advokat blir du kontaktet av en kvinne med omsorg for små barn. Barnas far har reist krav om å få overta omsorgen. Han mener at hun har et problem med stoff som medfører at det vil være til barnas beste å flytte fra mor til far og bo fast sammen med ham. • I samtalen med henne kommer det frem at hun har et tidligere stoffproblem og at hun i det den siste tiden har sprukket og nå bruker heroin. Hun mener imidlertid at det ikke finnes bevis for dette og hun vil ikke at du skal opplyse om hennes heroinbruk. • Hun mener selv at barna har best av å bo hos henne selv om hun nå bruker heroin. Hvordan vil du opptre?

30. Problem 2 • Du er forsvarer for Lars Holm som er siktet for et grufullt drap som har rystet hele Norge. Holm har nektet enhver befatning med drapet. Han sitter varetektsfengslet, saken er ferdig etterforsket, og påtalemyndigheten skal om kort tid ta stilling til om det skal tas ut tiltale eller om saken skal henlegges. • Du har nettopp mottatt og gjennomgått alle saksdokumentene, og ser at det etter din vurdering ikke vil bli tatt ut tiltale på grunn av mangel på bevis. • Du besøker din klient i fengselet samme dag, og før du rekker å si noe om det du har lest, forteller han deg at han vurderer å tilstå drapet, og at han ønsker ditt råd. Hva råder du ham til?

31. Oppsummering • Etikk som refleksjon over moralen • Profesjonsetikk som regulerende for virksomheten • Regelverk

32. I morgen: • Rollespillet, den ”kontradiktoriske” prosess • Forholdet mellom rollemoral og profesjonsetikk • Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk