Om profesjoner, juss og etikk Del II

1. Om profesjoner, juss og etikkDel II Jens Erik Paulsen Postdoktor, Etikkprogrammet Assosiert, Seksjon for medisinsk etikk, IASAM, UiO

2. Noen poenger fra i går • Forholdet mellom moral, etikk og juss • Profesjonsbegrepet • Om behovet for en profesjonsetikk • Retningslinjer og nemnder • Etiske retningslinjer sjelden entydig • Komplekse hensyn

3. Enkelt?

4. I går så vi på… • To eksempler som synliggjør rollespillet i den kontradiktoriske prosess • Skal klientens interesser komme foran egne interesser, samt helheten? • Kan virke kontraintuitivt og kanskje også umoralsk • Dersom forsvareren under etterforskningen blir kjent med opplysninger som kan skade klienten, har han ikke plikt til å legge disse frem for påtalemyndigheten eller retten. Uten klientens samtykke har han heller ikke adgang til dette. (Retn. linjer, 3.4 ) • Kontekstuell respons

5. En alternativ måte å tenke på? • The first year… aims to drill into you the more essential techniques of handling cases. It lays a foundation simultaneously for law school and practice. It aims, in the old phrase, to get you to “thinking like a lawyer.” The hardest job of the first year is to lop off your common sense, to knock your ethics into temporary anesthesia. (…) You are to acquire ability to think precisely, to analyze coldly, to within a body of materials that is given, to see, and see only, and to manipulate, the machinery of the law. (Sullivan, William M. Work and Integrity. The Crisis and Promise of Professionalism in America. San Francisco: Jossey-Bass, 2005.)

6. Rollemoral og samspill • Innta roller i et større ”spill” • Hva er en rolle? • I det daglige spiller vi mange roller (barn, foreldre, yrkesroller, fritidsaktiviteter). • Begrepet ”rolle” fra teateret. • ’Rolle’: etymologisk ”rull” - manus som sier hva skuespilleren skal si, og hvordan det skal sies. Hvordan aktøren skal gjenskape den fiktive personen.

7. Hva er en profesjonell rolle? • Profesjonsutøvere utøver skjønn  ikke ferdigskrevne dialoger! • Roller som forventninger til utøverens atferd • Hva forventer vi av en prest, en dommer eller en lege? • Hva forventer vi av utøvere av morsrollen eller farsrollen? • Hva forventer vi av ”svogere” eller ”tremenninger”?

8. (forts.) • Yrker legger føringer for rollen (oppdragsgiver, klienter, kollegaer, andre yrkesgrupper) • Ulike hensyn og rolleanvisninger som ligger mer eller mindre fast • Hvis stabile og identifiserbare: • Forventninger til ferdigheter, atferd, holdninger • Gruppeidentitet

9. Virkeligheten er ikke så ”ren” • Individuelle forskjeller, ulike trender, ulike typer advokater • Mange hensyn og lojaliteter å ta hensyn til – dilemmaer? • Rollene må være ”romslig” nok til å gi plass for disse hensynene

10. Spillet som spilles – den ”kontradiktoriske” prosess • Rettferdighet gjennom en rettferdig helhetlig prosess • Ikke to parter som krangler om helheten, men to parter som gir partsinnlegg • Ingen forventer at den annen part skal se saken fra deres perspektiv. (Dommerens/juryens oppgave å veie for og imot.) • Arbeidsdelingen et middel til å oppnå rettferdighet – den beste? • Men hva hvis ikke ”sannheten” da kommer frem?

11. den kontradiktoriske prosess

12. Helhet/del-tenkningen kan være problematisk • Ikke entydig hva man skal gjøre • Profesjonsutøvere er også mennesker • Integritet • Selv om rollene er motsatte er de ikke nødvendigvis like med motsatt fortegn • ”Spillet” er komplekst • Generelle forventninger. I praksis kan spillereglene variere (jfr idrett)

13. Noen ulike typer roller (se Føllesdal) • Forvaltningsjuristen • Forsvarsadvokaten • Påtalemyndighet • Megler • Dommer

14. Forvaltningsjuristen • viktige oppgaver som krever etisk refleksjon om hvilke roller og ansvar man har. • saksbehandler: utøve forvaltningsskjønn innenfor lovens rammer og i samsvar med ønskene til politisk ledelse, om saker der enkeltpersoner har mye på spill. • ’fritt’ forvaltningsskjønn • juristen står ikke nødvendigvis moralsk fritt så lenge man beslutter innen lovens grenser og følger ulovfestede prinsipper • Skal gjerne lojalt bidra til utformingen av forskrifter og regler for å iverksette overordnedes målsettinger. • kan komme opp i konflikter mellom lojalitet til overordnede, juristeden, og egen samvittighet • Hvordan signalisere uenighet eller varsle?

15. Forvaltningsjurist - eksempel • Ole Flink var lovrådgiver i Justisdepartementets Lovavdeling. Han hadde direkte fra statssekretæren fått en sak av «høy politisk prioritet», slik statssekretæren hadde uttalt det. Statssekretæren hadde personlig kommet innom Flinks kontor, for å forsikre seg om at han jobbet med saken «dag og natt». Det var om å gjøre at den ble ferdig til Regjeringskonferansen to dager senere. Saken gjaldt et spørsmål om det var adgang til å legge søknadsbehandlingen av søknader om politisk asyl for en gruppe innvandrere fra et afrikansk land «i skuffen» for en periode. • Man ønsket fra politisk ledelses side et pusterom; konkret at sakene skulle ligge til over valget. Flink lette forgjeves i utlendingsloven etter hjemmel for en slik utsettelse, men fant ingen. Han fant imidlertid frem til en bestemmelse som med velvilje kunne tolkes slik at den ga hjemmel, men han selv var overbevist om at det i tilfellet var en uriktig tolkning av loven. Flink ga uttrykk for dette til statssekretæren, som viftet det hele til siden og sa at det ville være ensbetydende med tap i valget, om saken som var meget delikat politisk kom opp nå.

16. Flink (forts.) • Flink husket det løfte han hadde avgitt da han noen år før hadde mottatt vitnesbyrdet om å fremme rett og hindre urett, og sa at dette fant han ikke å kunne medvirke til. Statssekretæren ble da rasende, og sa at Flink var under instruks fra politisk ledelse om å skrive et notat til Regjeringskonferansen, der han ga uttrykk for at det var hjemmel for å legge søknadene «i skuffen». Statssekretæren sa at han allerede hadde fått ekspedisjonssjefens samtykke til dette, noe som var uriktig. • Flink, som ble redd for at dette kunne være slutten på hans forventede lysende karriere i departementet, ga seg etter hvert og utferdiget notatet. Dette ble imidlertid senere stanset av ekspedisjonssjefen ved at han i påtegning ga uttrykk for at standpunktet var så håpløst at han av hensyn til avdelingens renommé ikke kunne la saken gå videre. Han arkiverte saken derfor under arkivnøkkelen «kuriosa», slik at den aldri kom opp til politisk ledelse. Pressen ble likevel kjent med saken. Det hele utviklet seg til en politisk skandale, der Regjeringen måtte gå. Var Flink etisk å kritisere for sin handling? I tilfelle svaret er ja, forklar hvorfor, og hva han burde ha gjort for å unngå å komme i den situasjon han var kommet i. Var ekspedisjonssjefen etisk å kritisere for sin fremgangsmåte? Hva burde han eventuelt ha gjort annerledes?

17. Forsvarerrollen • Bidra til at klienten får rett, fremme bevis på klientens vegne og imøtegå motpartens bevisførsel og anførsler. • Advokatenes rolle og yrkesetikk må derfor begrunnes og eventuelt justeres dels ut fra hvor treffsikker denne ordningen er sammenlignet med de beste alternative mekanismene. • Forsvareren skal være utad være lojal mot klientens standpunkt vedrørende faktum – men kan diskutere bevis og skyldspørsmål med klienten, og for eksempel om det er i klientens interesse å forklare seg for politiet. • Rettens formann skal oppfordre siktede til å forklare seg sannferdig, men tiltalte har ingen rettslig plikt til å fortelle sannheten i retten. • Evt skylderkjennelse er ikke bindende for forsvareren - ikke plikt til å formidle dette til påtalemyndigheten eller retten. • Samtidig: ikke medvirke til ”uriktig forklaring, falske bevis eller annen form for uredelighet”. • To råd fra erfarne forsvarere: • forsvarere skal selv nekte å legge frem noe de vet ikke er riktig, • bør råde tiltalte til å ikke lyve.

18. Forsvarer - eksempel • Du har nylig startet opp egen advokatpraksis og er bekymret for om dette vil gå økonomisk. Du blir kontaktet av din nabo Trine Nilsen som sier hun er mor til Nils Nilsen. Hun forteller at hennes sønn er pågrepet av politiet, siktet for et svært alvorlig ran, og at familien ønsker at du skal bistå sønnen. • Du har hørt om saken i media, og vet at et oppdrag i den saken vil bli svært inntektsbringende, trolig med en lang hovedforhandling med mange tiltalte. Moren forteller at sønnen per i dag benytter en annen advokat, men at familien ikke er fornøyd med ham. Hun gir deg sønnens personalia og opplysninger om hvilket fengsel han sitter i. Hva gjør du?

19. Aktor • rollen som offentlig anklager mer sammensatt – påtalemyndighetenes representant • når tiltalen er tatt ut er oppgaven i bevisførselen å bevise skyldspørsmålet utover rimelig tvil ut fra saksforhold og rettstolkning. • sterk interesse av at uskyldige siktede ikke blir dømt • bør aktor være like kreativ som forsvarsadvokaten i sin tolkning av hva som er gjeldende rett? • Må i større grad forvente at rettsforhandlingene kan føre til at det offentliges prinsipale syn endres: • Rettsaken kan avdekke at ”det offentlige” ikke lenger ønsker at tiltalte skal straffes  avholder seg fra å formidle sine oppfatninger om motpartens rettssituasjon i løpet av rettsaken  Må dels må la slike vurderinger følge av begge parters bevisførsel  Bør også være nøytral

20. Aktor/påtalemyndighet - eksempel • “Som jourhavende politijurist blir du oppsøkt at to polititjenestemenn som ber om ransakingsordre til Hans Tastads forbryterbol. De forteller at de leter etter Sandra Kirkerud, som er en venninne av Tastad. Sandra er med skjellig grunn mistenkt for misbruk av kredittkort. Det foreligger imidlertid ingen egentlig konkret mistanke til at Kirkerud oppholder seg i leiligheten, slik at kravet til særlig grunn ikke er oppfylt. • Når du nekter å utstede ransakingsordren fremsetter en av etterforskerne ideen at de heller skal ransake Tastads leilighet etter hasjisj en mistanke som alltid og generelt er til stede. Formelt sett kan du dermed ikke kritiseres for å gi ransakingsordre, men kan du etisk sett utstede ordren i denne situasjonen?” (Oppgave 23)

21. Dommeren • har flere roller • fatte dommer lojalt mot loven, • rettsutviklende funksjon, og overprøvingsoppgaver i forhold til Storting og utøvende myndighet. • ikke skrevne yrkesetiske regler for dommere i Norge, men domstolloven fastslår at: • oppgavene må utføres upartisk • på en måte som inngir allmenn tillit og respekt

22. Dommeren (forts.) • avgjørelser treffes på annet grunnlag enn faktum og gjeldende rett. • Reglene må både sikre tillit til den enkelte avgjørelse, og allmennhetens tillit til rettsvesenet generelt • egne etiske prinsipper og normer som preger ens eget skjønn utover dommeridealet

23. Hva styrer et slikt skjønn? • Rettsanvendelsen i Høyesterett – ”hva ville Høyesterett ville kommet fram til?” • etiske hensyn inn som ”reelle hensyn” • de til enhver tid rådende rettsoppfatninger i samfunnet. • omfatter vurderinger av ”resultatets godhet”, og normative rettferdighetsbetraktninger. • Hvor mye bør slike hensyn telle i tolkning og dommer? • Må tolke i kontroversielle spørsmål der lovgiver bevisst kan ha ønsket å unngå å ta stilling • Forutsigbarhet, harmonisering og maktfordelingsprinsippet står på spill • Forsvarlig avveining og vektlegging mellom rettskildefaktorer

24. Dommer - eksempel • Under saksforberedelsen til hovedforhandling i en barnefordelingssak har du som dommer hatt samtaler med barna, som begge er over 7 år, for å sikre at de blir hørt i henhold til barnelovens bestemmelser. • Barna forteller begge om en far som slår. De sier at du ikke må si det til moren, for da får de ikke være mer hos faren, noe de gjerne vil, «for far har sagt at han skal slutte å slå nå». • Kan du la være å opplyse parter og prosessfullmektiger om det barna har sagt og begrense deg til å formidle at barna har et sterkt ønske om å ha samvær med far? Hva hvis du har lovet barna å ikke si noe?

25. Hvilken type profesjonsetikk? • Utarbeidelse av retningslinjer: • Overordnet • For de ulike rollene • Hensyn • Rettsikkerheten • At ”spillet” fungerer etter sin hensikt • At rollene er til å leve med • At rettsapparatet har tillit • Forhindre deprofesjonalisering. Det er både indre, ytre og politiske sider ved dette: • Begrunne profesjonens standpunkt • Se sider ved det vi gjør som ellers ikke er så lett å få øye på - utviklende • Skape et element av langsiktighet • Styrke profesjonens identitet • Bidra til integritet

26. Hvordan skal vi bedrive profesjonsetikk? • Åpent eller lukket? Offentlig eller profesjons-instern? • Begge deler! • Viktig med en bred debatt • Viktig med sterk intern refleksjon ettersom virksomheten (rollene, atferdsmønstrene) er så komplekse. • Profesjonsetikk bør være en naturlig del av virksomheten

27. Hovedkilder: • Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk: http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUR4000/h08/JUR4000-1-7/undervisningsmateriale/Oppgavesamling_yrkesetikk.pdf • Føllesdal, A: ”Å fremme rett og hindre urett: Om Juristetikk”