1 / 32

LMS i høyere utdanning eva.gjerdrum@norgesuniversitetet.no

LMS i høyere utdanning eva.gjerdrum@norgesuniversitetet.no. Norgesuniversitetet:. Rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet IKT i høyere utdanning Samarbeid høyere utdanning arbeidsliv Fleksible studier og livslang læring

angela-mccarthy
Download Presentation

LMS i høyere utdanning eva.gjerdrum@norgesuniversitetet.no

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. LMS i høyere utdanningeva.gjerdrum@norgesuniversitetet.no

  2. Norgesuniversitetet: • Rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet • IKT i høyere utdanning • Samarbeid høyere utdanning arbeidsliv • Fleksible studier og livslang læring • Prosjektmidler, utredninger, konferanser, ekspertgrupper og IKT MONITOR

  3. I dag skal jeg snakke om: • Digital tilstand i høyere utdanning – Norgesuniversitetets IKT-monitor • Historien om og fenomenet LMS faller for en stor grad sammen med historien om bruk av IKT i høyere utdanning i de senere år • Hvordan brukes LMSer i høyere utdanning? • LMSene og veien videre…..

  4. Norgesuniversitetets IKT-monitor • Bakgrunn: Behov for mer kunnskap om IKT i høyere utdanning • Universiteter og høyskoler • Spørreskjema: • 5686 studenter (fra 178 instiutt/avdelinger) • 701 fagansatte (alle fagområder representert) • 188 instiuttledere • Høsten 2008 • Rapport finnes her: http://norgesuniversitetet.no/ikt/monitor/stor-variasjon-i-bruk-av-ikt-i-norsk-hoyere-utdann

  5. Hva har vi spurt om? • Spørsmål om strategier, • virkemidler, • kompetanse, • bruk, • type teknologi eller tjenester • holdninger • hva hemmer og hva fremmer

  6. Studenters tidsbruk ved PCen: • Gjennomsnittlig tidsbruk • Privat: 10,4 • Til studieformål 9,4 • I undervisningen: 1,9 • Totalt: 21,7 t/u • Datamaskiner brukes altså lite i undervisningen, og mer til studieformål hjemme enn på studiestedet • ECAR-undersøkelsen USA: 19,6 t/u (online activities for school, work and recreation)

  7. Hva bruker studenter PCen til? • ”alle" bruker • datamaskin regelmessig • tekstbehandling • søk på nettet og Wikipedia • forelesningsplansjer • LMS • få bruker • samskriving • læringsressurser • blogg & wiki • bilde / film

  8. Hva bruker studentene PCen til?

  9. Informasjonssøk - studenter

  10. Informasjonssøk – studenter og fagansatte

  11. E-post • Mest brukte kommunikasjonsform for ansatte, men ikke for studenter • Nesten alle fagansatte bruker e-post ukentlig eller oftere • Over halvparten av studentene bruker e-post månedlig eller sjeldnere

  12. Web 2.0: Blogg og wiki • Verktøy og applikasjoner som legger til rette for studentaktivitet som blogg, wiki, samskriving (som Google Docs) og diskusjonsforum brukes svært lite (under 10%) av studentene

  13. Stor variasjon… • Det finnes entusiaster og ildsjeler som tar i bruk IKT på pedagogisk interessante og nyskapende måter

  14. Ansattes holdninger til IKT, påvirker deres tilrettelegging

  15. Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT – og alder

  16. Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT – og alder

  17. Strategier • Jo mer innhold i strategiene, jo flere virkemidler og tilrettelegginger • Ledere mener de viktigste virkemidlene fortsatt er ildsjeler foran strategier, opplæring, penger osv. De minst forpliktende • Behov for mer forpliktende org. grep

  18. Hva bruker fagansatte LMS’et til?

  19. Hva bruker studenter LMS’et til?

  20. Behovet for opplæring • Hver fjerde student ønsker mer opplæring i bruk av LMSet! • Evalueringen av It’s Learning ved NTNU peker også på opplæringsbehovet

  21. Oppsummert: • LMSer fungerer i større grad som oppslagstavle, enn som møteplass • men dette gjelder ikke bare LMSene, men IKT generelt i høyere utdanning OBS – det finnes mange gode unntak • LMSer har vært en fornuftig løsning for innføring av IKT i høyere utdanning • et kompromiss mellom dem som ivrer for – og dem som stritter mot bruk av IKT i høyere utdanning

  22. Oppsummert • Det eksisterer et stort potensial for mer avansert pedagogisk bruk av IKT. Kommunikasjon, samarbeid, digitale læringsressurser, i eller utenfor LMS • Det er et stort potensial for bedre og mer strategisk og planmessig tilrettelegging for den pedagogiske bruken av IKT. Ledelse • Stort potensial i opplæring

  23. Innvendinger mot LMS • for kjedelig • for lite fleksibel • for lukket • det finnes bedre alternativer… ? • web 2.0 verktøy

  24. Strategi og institusjonelle grep • LMS, verktøy for institusjonenes strategiske grep og satsinger? • Innføringen av It’s Learning på NTNU var en felles investering og et strategisk grep som har fått følger • Har stimulert til økt bruk av teknologi i høyere utdanning

  25. Fleksibilisering? • Har bruk av LMS også betydning for institusjonens felles og strategiske grep rundt fleksibiliseringen av studier. Utviklingen av nettbaserte studier, utdanningssamarbeid med samfunn og arbeidslivsliv • NTNU beskrev dette som et mål ved innføringen av It’s learning, ikke evaluert • Hadde vært interessant å se på

  26. Opplæring, tilrettelegging og organisering • Behov for mer opplæring • Grad av bruk er avhengi av tilrettelegging, organisering og påtrykk fra ledelsen • Viktig å erkjenne betydningen av pedagogisk utviklingsarbeid • Jo mer bruk av LMSene, jo mer fornøyd…

  27. Åpent/lukket og opphavsrett • Lukket system • Hindrer åpenhet, gjenfinning og deling av digitale læringsressurser • Men kan LMSet representere en trygghet for dem som er usikre på jussen, og har problemer med åpenheten? • Et skritt av gangen……….

  28. Leverandørene • Utvikler nye generasjoner samarbeidsverktøy • Legger bedre til rette for organisering av ulike fag i LMSene • Flere tilpassninger, mer fleksibilitet • Integrering med andre verktøy og systemer • Støtte for åpne standarder

  29. Framtias LMSbruk • Ja takk begge deler og alt på en gang  • LMS kan aldri konkurrere med allment brukte sosiale medier. I dag facebook i morra…. Øvelsen unge får i disse verktøyene er uslåelige • Kan heller aldri konkurrere med fagspesifikke verktøy som Matlab • Men viktig å ikke redusere det til kun et administrativt verktøy • LMSene inneholder allikevel et ubrukt potensial, nye versjoner, enklere pedagogisk bruk, for alle i institusjonen • Gir fortsatt institusjonene et verktøy for felles strategiske satsinger • ”Teknologientusiastene” kan bruke flere verktøy • Spesielle faginteresser kan bruke sine verktøy i tillegg

  30. Ny stor undersøkelse om digital tilstand i høyere utdanning i 2011

  31. Svalbardkonferansen 2011 ”Fremragende, fleksibel og fremtidsrettet – kvalitet i pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning” Vi inviterer ledere, faglige og administrative ansatte i UH-sektoren til Svalbardkonferansen 21 - 24. mars 2011. www.norgesuniversitetet.no Foto: Colourbox

More Related