Håndtering av drift/operasjoner (kap. 8)

1. Håndtering av drift/operasjoner (kap. 8) • Pålitelige operasjoner (drift) er viktig når organisasjoner blir avhengige av sine datasystemer (jfr. problemene i bankenes betalingssentral, Skandiabankens problemer) • God tilgang til Internett er viktig for bedriftens forhold til kunder (når vi selger via e-post og Web må dette være tilgjengelig til enhver tid) • Det moderne samfunn er avhengig at teknologien fungerer, backupsystemer hjelper bare i visse tilfeller (ved strømbrudd må de fleste virksomheter stanse) • Jo mer automatiske tjenester, jo mer teknologiavhengig er vi (digitale penger kontra kontanter, kort/bestillingsnr kontra papirbillett på fly) • Risikoreduksjon (jfr. N. Carr) • Så selv drift om kan høres kjedelig ut er det ofte på dette nivået at suksessen til en ny tjeneste blir avgjort (jfr. mange sosiale nett før Facebook) MS kap 8

2. Drift • Her skal vi se på: • Outsourcing • Sikkerhet • Katastrofeberedskap (distribuerte systemer) MS kap 8

3. Nytt perspektiv MS kap 8

4. Operasjoner (Drift) • Ofte en vesentlig del av kostnadene • Men mindre nå enn før: • bedre utstyr • billigere utstyr • plug & play • bedre programvare • og ikke minst – flinkere brukere MS kap 8

5. Problemer • Feil • Responstid (Web systemer) • Data ikke tilgjengelig • Data tilgjengelig, men galt format • Fingertrøbbel (brukere) MS kap 8

6. Løsninger • Brannslukking • Kjøpe mer utstyr • Teste (ikke minst brukergrensesnitt) • Dokumentere, måle, kontrollere. • Finne de virkelige problemene, løse disse. • Standarder og Strategi! MS kap 8

7. Outsourcing • Flere muligheter: • Driftsstøtte (kjøper ekspertise istedenfor å ha eget personell) • Kjøper spesialtjenester (kostbart å holde eget personell oppdatert på alle tjenester) • Setter ut tjenester som er så enkle at hvem som helst kan ta seg av disse (f.eks. hjelpefunksjoner, drift av PC, nett, osv.) • Outsource alle IT tjenester • ASP (Application Service Providers) tilbyr slike tjenester • Cloud Computing, tjenester over Internett MS kap 8

8. Viktige spørsmål • Kan vi stole på at vi får de tjenester vi trenger (ressurser, feilretting, stabilitet…)? • Vil ASP’en kunne kjøre vår egen programvare, eventuelt de versjonene vi velger • Har vi alternativer om vi ikke er fornøyd med servicenivået? • Vil data være lagret sikkert? • Er det flere eller færre ledd som kan gå galt? • Dekker kontrakten med den eksterne leverandøren alle de oppgaver som utføres i dag, eller mister vi noe? • Er det uinteressant at vi ikke lengre har denne kompetansen internt? • Har vi et system som også vil virke i framtiden? MS kap 8

9. Er det forskjell på at • Hvilken bedrift/type som outsourcer IT: • SAS • Bank • Røde Kors • Legekontor MS kap 8

10. Sikkerhet • Med Internett etc. åpner vi bedriftens systemer mot omverdenen • (vi kan sammenligne med utvikling i butikker, fra disk til selvbetjening) • Mange trusler • Interne og eksterne krav (for eksempel, lovgiving) for at sikkerhet ivaretas MS kap 8

11. Sikkerhet kommer ofte sist… • Utviklingen av biler: • 1900-1920 Få utviklet teknologien, driftssikkerhet • 1920-1950 Produksjon, overkommelig pris • 1950-1970 Design • 1970-1990 Driftsøkonomi • 1990-2005 Sikkerhet viktig • 2005- Miljø MS kap 8

12. Også slik med datamaskinen • 1943-1970 Få utviklet teknologien, kapasitet, driftssikkerhet • 1970-1985 Produksjon, overkommelig pris • 1985-2000 Funksjonalitet • 2000- Sikkerhet begynner å bli viktig MS kap 8

13. Typer av angrep MS kap 8

14. Norske Internettbanker • Utsatt for angrep på enkelte konto • Kontoer er tappet • De nasjonale mellommennene blir tatt • Men av de 50 sakene som Kripos etterforsket i 2006 er ingen hovedmenn tatt • Høyere sikkerhetsnivå nå (ekstra passord) MS kap 8

15. 5 pilarer for sikkerhet • Autentisering • Er de den de sier de er? • Identifisering • Systemer for identifisering, sertifikater • Datasikkerhet (beskyttelse mot misbruk) • Data integritet (beholde data i original/riktig form) • Verifisering av transaksjoner slik at ingen kan nekte for at de deltok i transaksjonen MS kap 8

16. Biometri • Snakket om i svært mange år • Muligheter: • Fingeravtrykk/håndflate • Iris gjenkjenning • Stemmegjenkjenning • Problemer: • Pålitelighet (se f.eks. http://www.youtube.com/watch?v=MAfAVGES-Yc) • Kan føles for nærgående • Kostbart MS kap 8

17. Fortsatt • Pin-koder • Passord • Kort • Spørsmål som bare du kjenner svaret på • Med kortleser på alle maskiner kan sikkerhetsnivået økes (brukes i helseetaten) MS kap 8

18. Bank-id – fra Web siden: • BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet. BankID tilbys av bankene i Norge, ta kontakt med banken din hvis du ønsker å skaffe deg BankID. • BankID er basert på en samordnet infrastruktur som er utviklet av banknæringen gjennom BankID Samarbeidet, i regi av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen. • BankID er sikkert, og kundene kan være helt trygge når de benytter BankID. Det skriver FNHs adm. direktør, Arne Skauge, og Sparebankforeningens adm. direktør Arne Hyttnes i et brev til finanskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Bakgrunnen er debatten i media om BankID-sikkerheten. MS kap 8

19. Er Bank id sikker? • En gruppe ledet av professor Kjell Jørgen Hole ved UiB hevder at systemet ikke er sikkert • Systemet baserer seg på PKI (Public Key Infrastructure) med en privat og en offentlig løsning • Den som disponerer den private nøkkelen kan signere dokumenter, logge inn på kontoer, overføre penger m.m. • Av praktiske grunner er den private løsningen lagret sentralt MS kap 8

20. Er betalingskortet sikkert • Forskere ved Cambridge har laget en kopling fra en datamaskin til et betalingskort som får terminalen til å tro at transaksjonen skal gå kodefri. • Selv om en taster inn feil kode går transaksjonen igjennom • Virker ikke der alt går via bankens server MS kap 8

21. Problemer med sentral lagring • Prinsipielt: • Hvordan skal vi forsikre oss om at nøkkelen ikke blir misbrukt av de som oppevarer den (banker, myndigheter) • Praktisk: • Hvordan skal vi fortelle banken at vi vil bruke nøkkelen? MS kap 8

22. Bruk av sentral lagret nøkkel • Vi aksesserer nøkkelen med personnummer, PIN og engangskoder (som med banken i dag) • Dvs. vi ”legitimerer” oss på denne måten MS kap 8

23. Hva sier Hole & Co • Med ”phishing” og ”man in the middle” kan vi lure engangskoder ut av kundene • I praksis kan dette gjøres ved: • Åpne et falskt grensesnitt på brukerens maskin • Fange opp engangskoden (bruke den til vår innlogging i nettbanken) • Gi en feilmelding til bruker • Fange opp neste engangskode, og så bruke denne som bekreftelse på transaksjonen der vi tømmer kontoen • Hole har kjørt vellykkede angrep etter denne oppskriften • Problemet vil vokse om bankid skal brukes i mange sammenhenger MS kap 8

24. Hva sier bankene • Bank ID er sikkert • Hole har ikke vist svakheter i BankID, bare at det finnes ”dumme” brukere MS kap 8

25. Men • Kredittilsynet er bekymret • Det hjelper jo ikke om den sentrale del av Bankid er sikkert, dersom det svakeste ledd er hos brukeren • Med en lokal lagring av nøkkelen ville mange av disse problemene vært unngått • Det kunne i praksis skje ved å ha nøkkelen på et plastkort MS kap 8

26. Til slutt • Det vi er ute etter er ikke formell sikkerhet men praktisk sikkerhet • Vi låser huset med nøkkel, men likevel kan hvem som helst bryte seg inn. • Likevel representerer låsen en praktisk sikkerhet.

27. Betalingssystemer • Primitive i dag • Personifisert sikkerhet er bedre: • Ekstra kode i minibank • Ikke tillate minibank • Åpne for bruk i minibank med kode på mobilen • Unngå kode i butikker du bruker ofte • Unngå kode for småbeløp • osv.

28. Teknikker for sikkerhet PC-MCIA Sikkerhet for trådløse system. MS kap 8

29. Men, sikkerhet er vanskelig • Systemene er store og komplekse • Der vi ellers kan teste for å se om funksjonene virker er det ikke like lett når det gjelder sikkerhet • For skurkene gjelder det å finne svakeste leddet i kjeden • Mye av de samme problemene som vi har med militære forsvarsannlegg: • Hva hjelper de å ha en sterk linje på grensen mellom Tyskland og Frankrike når tyskerne kjører tanks gjennom Belgia i 1940. • Tyskland visste at det kom en invasjon i 1944, men hvor kommer den? MS kap 8

30. Vil vi være helt sikre • Unngå å lagre konfidensielle data • Kun lagre i systemer som ikke er koplet til Internett • Men dette begrenser bruken • Imidlertidig kan det være en god løsning å avgrense deler av systemet MS kap 8

31. Katastrofeberedskap • Interne ressurser: • Backup av data • Flere datasentre • Distribuerte systemer • Backup nett (redundans eller alternative samband) • LAN, server farms, etc. (f.eks., CNN under terrorangrepet på World Trade Center) • Testing er viktig • Eksterne ressurser: • Egne leverandører av backup tjenester • Samarbeid med andre institusjoner (i forskj. tidssoner?) MS kap 8

32. Backup • Flere kopier av filer • På forskjellige steder • Forskjellige versjoner • Viktig: • Kontrollere at backup virker • Rutiner på innlasting fra backup • Gjennomgang på hva som kan skje – ”worst case” scenario MS kap 8