170 likes | 359 Views
7. Konsolidering av ny praksis. 1. Stille spørsmål. 6. Refleksjoner rundt prosessen. 2A. Historisk analyse 2B: Nåværende empirisk analyse. 5. Implementering av nytt opplegg. 3. Utforming av nytt opplegg. 4. Gjennomgang av nytt opplegg. Aksjonslæring. 1. SAMLING med May Britt
E N D
7. Konsolidering av ny praksis 1. Stille spørsmål 6. Refleksjoner rundt prosessen 2A. Historisk analyse 2B: Nåværende empirisk analyse 5. Implementering av nytt opplegg 3. Utforming av nytt opplegg 4. Gjennomgang av nytt opplegg
Aksjonslæring 1. SAMLING med May Britt Forarbeid: Skolen har valgt tema på forhånd. a) Innledning: Hva er aksjonslæring? Klasseledelse og læreres læring Mellomarbeid: Refleksjon: Hva er viktig for meg i forhold til tema? Skriftlig, individuelt arbeid som deles med kollegaer på samling 2. 2. SAMLING (på team) a) ”Å finne fokus”. Dele egen forståelse/ hva som er viktig i forhold til tema b) Visjoner. Utvikle en felles visjon (først i team) 3. SAMLING a) Visjonsdeling. Dele refleksjon rundt visjon i kollegiet og utvikle felles visjon (hvor vil vi) b) Utvikle konkrete problemstillinger med visjonen som ramme. 4. SAMLING med May Britt og en person til Innledning: Observasjon - logg – skriving i aksjonslæring Eventuelt forelesning i annet tema i tillegg til klasseledelse. MELLOMARBEID: Kartlegge nå-situasjonen i egen praksis (bruke observasjon, logg, annen form for skriving) (hvor er vi)
Utviklingsspørsmål • Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling?
Linda: Ja, deterdet, men deteraldrisattavtidtil det. • Jon: (overlapper). Deteraldritid. • May Britt: Men dersomderesynes at determeningsfylt, serbrukavtidensommeningsfull? • Jon: Jegerenig, jegerikkeuenig. Men detkommersammen med resten. Oghver gang vi harmøterpåstorteamet, må vi slettesakerfrasaklisten. Og vi må ha tidtil å planlegge. • Janne: Detertid, men det handler omhva vi bruker den til. • Jon: Ja, vi må se påhva vi brukertiden vi hartil. • Janne: Ting somernyttigemåfåprioritet. • Tor: Heletidenblir vi pålagt å gjørenye ting, ogdetbørikkeleggesskjulpå at når du kom, detføltesakkuratpåsammemåten, som en ny ting å gjøre. Hva med alt detandresom vi mågjøre? • Anne: Men å dele ideerernyttig.
Vi har oppdaget at når vi går i lag, blir vi mer synlig kompetent. Vi har fått mange tips og aha-opplevelser gjennom observasjoner og gjennom refleksjoner over vår egen praksis. Vi har fått mer innsikt både i våre kolleger og elever. Vi stoler enda mer på hverandre, og støtter hverandre. Svært nyttig. De er vi lærerne som skal lære av dette, men vår aksjonslæring vil også bidra til at elevene lærer mer. Derfor vil vi også fortsette med dette neste år, ved å følge samme plan
Læreres læring Lærere profesjonelle utvikling: læreres læring hvordan de lærer seg å lære hvordan de tar i bruk kunnskapen i praksishandlinger (Avalos, 2011)
Formell videreutdanning • Viktig funn når det gjelder formell videreutdanning: • Videreutdanningen må være tett koblet til og relevant for yrkeshverdagen
Læring i skolen • Timperley, Wilson, Barrar og Fung (2007) syntese av 97 individuelle studier og grupper av studier assosiert med læreres profesjonelle utvikling. • Sørge for nok tid for langvarig å få muligheter til å lære og bruke tiden effektivt • Engasjere ”utenforstående” ekspertise • Fokusering på engasjement i læreprosessen heller enn på at den er frivillig eller ikke • Sørge for muligheter for samhandling/kommunikasjon i et fellesskap av profesjonelle • Passe på at innholdet er i tråd med politiske føringer/trender og skolebaserte initiativ • Ledere delta aktivt i de ulike profesjonelle læringsmulighetene
Den profesjonelle utviklingen ble vanligvis påvirket av nyere forskning • Behovet for ekstern hjelp var forståelig • Lærerne må oppleve læringen som meningsfull og gjennomførbar i undervisningen
Et utfordrende aspekt: • mangel på forståelse for hensikten med engasjement/deltakelse • http://www.educationcounts.govt.nz/__data/assets/pdf_file/0017/16901/TPLandDBESentire.pdf
Den skolebaserte kompetanseutviklingen innebærer at alle i skolen, både lærere og ledere, skal utvikle en felles kunnskap, ferdigheter og holdninger til undervisning, læring og samarbeid • En skoleleders oppgave: Ytre og indre ansvarlighet (Elmore, 2008) Støtte, oppmuntre, kreve og ha forventninger • Skoleeieres oppgave: Støtte, oppmuntre, kreve og ha forventninger • Handlingsrom i skolen: vilje til å ta i bruk handlingsrommet
Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse – en riktig vei å gå for å skape endring og utvikling i skolen • Prosess: motiverte elever som opplever mestring • Elevene lærer mer – MÅLET for skolens virksomhet • Læring på alle nivå: skoleeiere, skoleledere, lærere og elever • Skoleeiere, skoleledere: kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid
Postholm, M.B. (2008). The Start-Up Phase in a Research and Development Work Project: A Foundation for Development". Teaching and Teacher Education, 24(3), 575-584. • Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717-1728. • Postholm, M.B. (2007). Refleksjon, nøkkelen til utvikling i skolen? Bedre skole, nr. 4, 45-49. • Postholm, M.B. (2007). Tid til utvikling i skolen. Bedre skole, nr2, 81-85.