ATP-analyser for videreutvikling av Bybanen i Bergen

1. ATP-analyserfor videreutvikling av Bybanen i Bergen Brukermøte for ATP-modellen, Vegdirektoratet 11.12.2008 Øyvind Dalen, Asplan Viak AS Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

2. Disposisjon • Konkurranseforhold bil/kollektiv • Indikatordatabase for arealbruk • Bosetting og arbeidsplassfordeling i Bergen • Fordeling av arbeidsreiser • Traséalternativer for utvidelse av bybanenettet • Park’n’ride for sykkel • Fortettingspotensialet langs traséene • Kommentarer fra Bergen kommune Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

3. Kilde: TØI 1996 Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

4. Indikatordatabase • Basert på grøntstrukturklassifisering av bebygde områder i kommunen • Skiller på «grønne» og «grå» områder • Supplert med data fra • GAB • Bruksformål (bolig, næring, ol) • Boligtype (enebolig, rekkehus, boligblokk, ol) • Antall boenheter • Antall etasjer • Befolkning og arbeidsplasser • Avstand til nærmeste • Bussholdeplass • Lokalsenter • Bydelssenter • Bergen sentrum • Med mer Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

5. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

6. Analyse av arbeidsreiser • Bosted og arbeidsplass på grunnkretsnivå (BOF-registeret fra SSB/Vegdirektoratet) • Utvalgte arbeidsplasskonsentrasjoner • Hvor kommer arbeidstakerne fra? • Inndeling på «sub-bydelsnivå», avgrenset av hovedvegnettet Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

7. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

8. Kriterier for valg av trase og holdeplasslokalisering • Holdeplasser nær knutepunkt og/eller viktige målpunkt • Knutepunkter for pendling (matebuss/innfartsparkering) • Antall bosatte, ansatte og andre målpunkt innenfor 800m gangavstand • Binde sammen bydelsentrene med sentrum • «pendelløsning» via sentrum • Samsvar i passasjerpotensial på hver side av sentrum • Samsvar i reisetid inn mot sentrum • Noenlunde jevnt belegg over dagen • Fortettingspotensialet rundt stoppestedene Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

9. Mange ulike konsept ble vurdert To hovedprinsipp ble deretter videreført for mer detaljerte analyser Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

10. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

11. Bydelssentra innen ~20min fra Bergen sentrum: Sandsli, Åsane Senter, Lagunen, Straume Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

12. Park’n’Ride for sykkel • 0,5 – 2-3km fra holdeplass • Sentrumsrettede reiser • Unngå overlapp med nærliggende stasjoner • Dimensjonering: 5-10 plasser pr 1000 bosatte Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

13. Fortettingspotensialet ved stoppestedene Bebyggelige arealer inntil 800m fra de aktuelle stoppestedene Hovedalternativ A er delt inn i strekningene • Delstrekning A1: Starvhusgaten – Flesland. Lengde = 20,7km • Delstrekning A2, nord: Åsane – Jernbanestasjonen. Lengde = 9km • Delstrekning A2, vest: Jernbanestasjonen – Storavatnet. Lengde 13,4km • Til sammen 43 km Hovedalternativ B er delt inn i strekningene • Delstrekning B1, nord: Flaktveit – Starvhusgaten. Lengde = 12,6km • Delstrekning B1, sør: Starvhusgaten – Flesland. Lengde = 16km • Delstrekning B2, vest: Straume – Starvhusgaten. Lengde = 13.2km • Delstrekning B2, sør: Starvhusgaten – Rådal. Lengde = 15km • Til sammen 57 km Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

14. Utbyggingspotensialet vektlegges i henhold til hva slags område den aktuelle stasjonen ligger i • Stasjonstype A: Bydelssenter • mange offentlige og private servicefunksjoner rettet mot bydelen • sammensatt servicetilbud og mange roller • Målpunkt for et større omland • Bymiljø skal vektlegges mest • Stasjonstype B: Lokal senter • Lokalt rettet offentlig og privat servicetilbud • Enklere servicetilbud som betjener et nærområde • Målpunkt for et nærmiljø • Bymiljø og framkommelighet for banen sidestilles • Stasjonstype C: Boligområder og åpnere bebyggelse • Områder med boligbebyggelse, sammensatt bebyggelse, mer spredt bebyggelse, restarealer og naturarealer • Vekt på høy framføringshastighet og effektive holdeplasser • Framkommelighet for banen skal vektlegges mest Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

15. Endringskategorier • 0-arealer / uendrede arealer • Skoler, barnehager, sykehus/sykehjem og annen offentlig eiendom • Parker, kirkegårder, idrettsanlegg/plasser, lekeplasser ol • Fortetting av boligområder • Seksjonering • Eplehagefortetting • Riving og nybygg i mindre skala • Fortetting av næringsarealer • Endring til mer arbeidsplassintensiv virksomhet • Videreutvikling på eksisterende tomt • Riving og nybygg i mindre skala • Transformasjon • Vesentlig endring av eksisterende strukturer og funksjoner (fortrinnsvis næringsarealer) • Utbygging av nye arealer • Nedbygging av grønne områder (ikke 0-arealer) • Omdisponering av parkerings- og lagerarealer Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

16. Beregningsmetode • Kvantifiseringen av fortettingspotensialet baseres på et geografisk tverrsnitt som inneholder det ønskede omfanget av grøntarealer • Denne grøntandelen legges til grunn ved beregning av fortettingspotensialet • For områder som skal bebygges fastsettes en boligtetthet iht. ønsket arealstrategi • Høyere fortetting ved stasjonstype A og B enn ved C • Arealkategorien Usikrede grøntarealer reduseres som følge av fortetting • Det forutsettes samtidig at en større andel nye grøntarealer sikres, dvs. arealkategorien Sikrede grøntarealer øker. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

17. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

18. Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008

19. Beregningsresultater: • Fortetting av eksisterende boligområder gir relativt få nye boliger (1500–2000) • Transformasjonspotensialet i eksisterende næringsområder er stort : • 4000-5000 nye boliger • 30.000-40.000 nye, mer arealintensive arbeidsplasser • Det er et stort boligpotensial ved planmessig utvikling av utvalgte grøntområder. Nedbygging av grønne arealer kan gi: • 35.000–36.000 nye boliger • 13.000-14000 nye arbeidsplasser • Totalt for hele bybanesystemet kan ca 11.000daa fortettes til bolig- og næringsformål. Dette kan gi: • 42.000 nye boliger • 50.000 nye arbeidsplasser Brukermøte for ATP-modellen, 11.12.2008