Arbeidslivsfaget – innhold og vurdering Arendal 23.april 2013

1. Arbeidslivsfaget – innhold og vurderingArendal 23.april 2013 Hilde.Schjerven@aschehoug.no

2. Energy Camp 2011

3. The three E’s

5. Målsetting Min målsetting: • Hjelpe og bistå dere slik at dere • har økt forståelse for opplæringsloven og vurderingsforskriften • har økt forståelse for kompetansebegrepet • har reflektert over hva som ligger i praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet • og har reflektert over hva som er god vurderingspraksis • Hva ønsker du å få ut av økta?

6. Innhold • Hva sier opplæringsloven og vurderingsforskriften om kompetansebygging og sluttvurdering? • Hvordan undverveisvurdere? • Hvordan kan vi sikre at faget føles som meningsfullt og bidrar til mestringsfølelse for eleven?

7. Historisk tilbakeblikk på vurdering • http://www.ntnu.no/plu/vurdering-for-laring-ressurser

10. Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 10

11. Vurdering SOM læring Underveis-vurdering Slutt-vurdering Vurdering FOR læring Vurdering AV læring

12. Vurdering i praksis Planlegging og gjennomføring av opplæring i arbeidslivsfag

13. Hvilke bilder skal vi ha på at læring har skjedd? • Kriterier • Delt forståelse med elevene PLANLEGGE FOR SLUTTEN UTBYTTEBEDØMMING OG DOKUMENTERING • Hvem er elevene? • Hva kan de fra før? • Hva er de interesserte i? • Hvordan liker de å lære? • -Valg-muligheter? Hva skal elevene lære? Kompetansemål, læringsmål, utbytte GJENNOMFØRING - Veiledning • Hvordan vil vi samle bevis på at læring skjer? • Produkter? • Framvisninger? • Observasjoner? • Samtaler? • Selvrefleksjon?

14. Planlegging av et undervisningsforløp 1 Velge tema/emne 2 Knytte tema/emnet til relevante kompetansemål 3 Formulere læringsmål som elevene kan forstå (dette kan være i form av en oppgave, aktivitet eller et produkt) 4 Formulere kjennetegn/kriterier på måloppnåelse 5 Planlegge hvordan vi skal sjekke at elevene er på rett vei 6 Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse 7 Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering)

15. Kompetanse i arbeidslivsfag

16. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Gjennomføre Velge Begrunne Ta vare på Beregne Bruke Dokumentere Samtale om Presentere Vurdere Utføre Holde orden Yte service Gjøre rede for Kommunisere Samarbeide Planlegge Kompetansemål – språk - verb

17. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne noe knyttet til arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav valg av råvarer, materiell og tjenester verktøy og utstyr råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte produksjon av tjenester og produkter økonomiske forhold arbeidsteknikk og verktøy faguttrykk digitale verktøy ….utbytte… Kompetansemål – språk

18. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne noe knyttet til Arbeidslivets normer og retningslinjer Helse-, miljø- og sikkerhet Orden på arbeidsplassen Service Service i arbeidslivet Arbeidssituasjon ……utbytte…. Kompetansemål – språk

19. Fra kompetansemål til læringsmål – eller oppgaver til lokalt gitt eksamen Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. Kompetanse er forstått som evne til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. OECD/St.meld.30, Kultur for læring LK06: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne • Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr • Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon .

20. Kvalitetskrav i «praktiske» fag • Praktiske ferdigheter • Samarbeidsevner • Planleggingskompetanse • Gjennomføringskompetanse • Grunnleggende ferdigheter • Kunnskaper • Holdninger • Vurderingskompetanse osv….

21. Kompetanse • Når viser du din kompetanse som lærer? • I hvilke situasjoner viser eleven best sin kompetanse i arbeidslivsfag?

22. Gode læringsmål / utfordringer: • Er forståelig for alle elevene • Kan nås av alle • Kan nås på ulike måter og til ulik grad av måloppnåelse • Inneholder minst ett output-verb • Inneholder kunnskaps-, holdnings- eller ferdighetselementer elevene skal kunne noe om. • Kan være laget på bakgrunn av kompetansemål fra flere fag eller fra flere hovedområder i samme fag

23. Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - produkter Eleven skal kunne Delta i produktutvikling, produsere og selge • matpakker/konfekt/såpe • kompostkasser/blomsterkasser/benker/Dvd-skap/modellhus • mønsterborder/tallerkener og fag i keramikk Eleven skal kunne delta i produktutvikling og produksjon av • vannsøler • småbiler i tre

24. Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - tjenester Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre • halloweenfest på fritidsklubb/gjestebud/klassefester • kantinedrift • salgsmesse/kafe/utstilling • åpen datalab

25. Kjennetegn på måloppnåelse Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006) 25

26. Jeg kan…. • ….lage lekedag for 3-åringene fra Tiurleiken barnehage • ..... produsere søppelstativer for salg • …. finne og følge en oppskrift fra internett • …..dekke et bord og servere • ….. vurdere sikkerheten på verkstedet

27. ASK og EMBLA • Læringsmål må følges av kriterier eller «bilder» på hva det vil si å nå målet. Ask representerer læringsmålene, Embla de kriterier som vurdering av måloppnåelsen skjer etter. Bakgrunnen er at forskningen kan dokumentere at kjennskap til læringsmål og kriterier og en senere tilhørende drøfting av i hvilken grad læringsmål er nådd, fremmer elevenes læring (Black & William, 1998; Hattie, 2009)

28. Kriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier, og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: bruk av verktøy

29. Kriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier, og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: bruk av manus ved framføringer

30. Fra læringsmål til kjennetegn Kjennetegnpåmåloppnåelse • sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot. • sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene. • skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene. Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. NB: KJENNETEGN ELLER KRITERIER?

31. Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Potensiell framtidig utviklingssone Den nærmeste utviklingssonen Elevens potensial: Ferdigheter det er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte

32. Eleven kan gjennomføre et læringsarbeid

33. Eksempler på styringsverb for formulering av kjennetegn på måloppnåelse

34. For eleven: Mestring Motivasjon Kontroll Egenvurdering For læreren: Tilpasset opplæring Underveis- og sluttvurdering Dokumentasjon Kjennetegn på måloppnåelse

35. Hva teller • Hva er viktig å ha med på plakaten? • Overskrift, tekst og konklusjon • Interessant, relevant informasjon • Et poeng som trekker til seg oppmerksomheten • Beskrivende språk • Pen og oversiktlig • Tilpasset publikum • Detaljer

36. Hatties 7 prinsipper om god undervisnings- og vurderingskultur 1.Mål og hensikt 2.Kriterier 3.Sikre at elevene er hektet på 4.Lærerens input 6. Avslutning/opp-summering/ avrunding Kilde: Hilde Schjerven 7. Systematisk øving / automatisering 5. Elevene jobber

37. 4 viktige elementer i VURDERING FOR LÆRING Forståelses- kontroll – sjekk ut! Kamerat- vurdering Tilbake-ogframover-meldinger Egen-vurdering

39. Vurdering: Når, hva og hvordan gi tilbakemelding?

40. De jevnlige dialogene (faglærer) Vi samtaler om i hvilken grad: • eleven har fokus på hva han får til • målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer • eleven trenger veiledning fra lærer • eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste trinn” • eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet Samtalene foregår i den enkelte økt/time. Samtalene kan fungere som dokumentasjon av underveisvurdering og egenvurdering hvis den knyttes til kompetansemål og måloppnåelse.

41. 4 nivåer tilbakemeldinger • Selvregulering • Strateginivå • Oppgavenivå • Ros til personen Hva gjør vi? Hva kan vi gjøre enda bedre?

43. Avslutning av økta • Quiz • Be elevene forklare et stykke, noe de har lært eller noe de har erfart for hverandre

44. Fra aktivitet til mål • Hva var hensikten eller målet med det vi gjorde denne timen? • Formuler mål • Hva er kriterier/ «bilder» på at målet er nådd? • Hvordan vet vi om målet er nådd?

45. Sluttvurdering og lokalt gitt eksamen

46. Vurdering av læring- utbytte • Når en halvårsvurdering opp mot kompetansemålene eller en standpunktkarakter (SLUTTVURDERING) skal settes – Hvordan kan man gjøre det i arbeidslivsfaget?

47. § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. = Helhetsinntrykkfra de samledekompetansemålene

48. RAR -taksonomi forenklet Reflektere over, sammenligne, vise forståelse, vurdere Anvende, bruke, Reprodusere kunnskap: Gjenkjenne

49. Forberedelsestida = VFL • Eksamen skal gjenspeile arbeidsmåter som elevene kjenner fra før. • Elever som skal samarbeide bør være vant til det. • Eksamenssituasjonen bør være kjent. • Prosessen fram til selve framvisningen av oppgaveløsningen er preget av VFL

50. Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i Arbeidslivsfag