1 / 32

Emnekart som portalløsning

Emnekart som portalløsning. Den nye generasjonen av nettsteder. Steve Pepper, daglig leder, Ontopia leder SC34/WG3, redaktør XML Topic Maps <pepper@ontopia.net>. Hvem er jeg?. Steve Pepper Leder av Norges delegasjon til ISO SC34 Formann i SC34/WG3

babu
Download Presentation

Emnekart som portalløsning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Emnekart som portalløsning Den nye generasjonen av nettsteder Steve Pepper, daglig leder, Ontopia leder SC34/WG3, redaktør XML Topic Maps <pepper@ontopia.net>

  2. Hvem er jeg? • Steve Pepper • Leder av Norges delegasjon til ISO SC34 • Formann i SC34/WG3 • Redaktør av XML Topic Maps 1.0 spesifikasjonen (XTM) • Ontopias gründer og adm.dir. • Ontopia • En av verdens fremste emnekartbedrifter • Norsk bedrift med hovedkontor i Oslo • Konsulenter med flere års erfaring innen emnekart • Leverandør av emnekart-programvare • direkte til sluttbrukere • via partnere

  3. Emnekart – korte karakteristikker • En ny måte å organisere, gjenfinne og navigere informasjonsressurser • En kunnskapsteknologi som er optimalisert til bruk i informasjonshåndtering • En metode for samlokalisering av all viten om et gitt tema • En teknologi som understøtter emneportaler og tema-basert organiseringav kunnskap • Emnekart er allerede i bruk i forbindelse med: • forskning.no, forbrukerportalen, itu.no, LivsIT-prosjektet, m.m. • Emnekart er foreslått som grunnlag for: • Nasjonal kunnskapsbase, Kulturnett Norge, m.m.

  4. Emnekart som internasjonal standard • Internasjonal standard • ISO/IEC 13250:2000 Topic Maps • Modell og syntax som er basert på SGML • Røttene går tilbake til tidlig på 90-tallet • Davenport Group  CAPH  ISO • Med andre ord: En moden standard • Web standard • XML Topic Maps 1.0 • XML-versjon til bruk på Web • Godkjent av ISO, oktober 2001 • ISO/IEC 13250:2002 Topic Maps

  5. Emnekart og stikkordregistre • Et emnekart kan betraktes som en slags stikkordregister • Bortsett fra at det er mye kraftigere • Stikkordregistre brukes til å gjøre det enklere å finne informasjon • Med emnekart blir informasjon enklere å • gjenfinne, • gjenbruke, og • koble sammen med annen informasjon • Bl.a. derfor egner emnekart seg for portaler…

  6. Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope = Emner, Assosiasjoner, Forekomster = Temaidentitet = Perspektiv The TAO of Topic Maps Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope

  7. (register) kunnskapslaget informasjonslaget (innhold) De to lagene • Grunnidéene bygger på stikkordregistre • Disse grunnidéene er blitt utvidet og generalisert til bruk med digitalt innhold • Tenk dere to lag: • Informasjonslaget • et sett av informasjonsressurser (nederst), og • Kunnskapslaget • en “kunnskapsvev” (øverst) • Dette tilsvarer hvordan en bok består av innhold og register

  8. informasjonslaget (1) Informasjonslaget • Det nederste laget består av innhold • vanligvis digitalt, men trenger ikke være det • kan være i et hvilket som helst format: Word, HTML, XML, PDF • kan være tekst, grafikk, video, lyd, osv. • Dere er alle produsenter; tenk på deres eget innhold • Dette tilsvarer innholdet i boka

  9. (2) Kunnskapslaget • Det øvre laget består av emner og assosiasjoner • Emner representerer de ulike temaer som informasjonen omhandler • Tilsvarer listen over emner i et stikkordregister • Gruppert i klasser (“emnetyper”) • Assosiasjoner representerer koblinger mellom temaer • Tilsvarer “se også” referanser i et register • Gruppert i klassert (“assosiasjonstyper”) komponerte komponerte Tosca Puccini MadameButterfly født i Lucca kunnskapslaget

  10. kunnskapslaget informasjonslaget Forekomster kobler sammen lagene • Disse to lagene er koblet sammen • Forekomster peker til informasjon som er relevant for et gitt emne • Referansene tilsvarer sidetallene i et stikkordregister • Gruppert i klasser (“forekomsttyper”) komponerte komponerte Tosca Puccini MadameButterfly født i Lucca

  11. En informasjonsmengde • kan være hva som helst Et kunnskapslag composition composition • Emner (Topics) • dekker informasjonens emneområde Tosca • Assosiasjoner (Associations) • uttrykker koblinger mellom emner Puccini MadameButterfly birth • Forekomster (Occurrences) • pekere til informasjon som er relevant for emnet Lucca knowledge layer information layer Kort oppsummering • Nota Bene: • Emnekartet ligger i et eget lag som er utenfor informasjonsressursene = The TAO of Topic Maps

  12. The Omnigator Instant Topic Map Portals! A free topic map browser and debugger Online demo:http://www.ontopia.net/omnigator Download:http://www.ontopia.net/download/freedownload.html

  13. Omnigator: En browser for emnekart • Altetende! • Enhver syntaks: XTM, HyTM, LTM • Enhver ontologi • Ethvert emnekart (inkludert dine) • Gratis! • Kan prøves ut online: • http://www.ontopia.net/omnigator • Eller lastes ned fra: • http://www.ontopia.net/ • Test ut ditt eget emnekart: • Legg det i Omnigator-folderen, og emnekartportalen er klar! • Men husk at Omnigator er kun til prototyper … • En virkelig emnekartportal krever et skreddersydd grensesnitt

  14. emne-kart Hvordan Omnigator virker http Omnigator Ontopiasemnekartmotorog Navigator webtjenerf.eks. Tomcat <HTML>sider klient server

  15. (multiple) types current topic (multiple) names multipleoccurrences multipleassociations http://www.ontopia.net/omnigator

  16. Oppsummering så langt • Noe er nytt og noe er gammelt • Etablerte, velprøvde og fungerende idéer er tatt fra ulike felt: • stikkordregister, glossar, tesaurus • bibliografiske prinsipper (f.eks. samlokalisering) • til og med formell logikk og kunstig intelligence • Disse er smidd sammen til en helhetlig modell • Denne modellen har en formell beskrivelse • Den har en utvekslingssyntaks • Og det er en internasjonal standard • standardprogramvare • utveksling mellom systemer • sammenknytting av systemer • Men dette er bare begynnelsen…

  17. Andre vesentlige egenskaper • Emnekart har mange andre egenskaper • Vi kan ikke gå inn på alle nå • Vi nøyer oss med tre av dem • Automatisert sammenfletting • Emnekart kan kobles sammen automatisk • Det som gjør dette mulig er temaidentitet (“subject identity”) • Innebygget støtte for kontekstavhengighet • Kunnskap er ikke absolutt. Den har også et subjektivt element • Emnekart bruker perspektiv (“scope”) til å håndterer dette • Kraftige søkegrensesnitt • Den formelle strukturen egner seg for formelle spørrespråk • Topic Maps Query Language (TMQL)

  18. Hva perspektiv brukes til • Ulike verdensanskuelser • Virkelighetens verden er tvetydig; kunnskap har en subjektiv dimensjon • Med perspektiv er det mulig å uttrykke flere motstridende syn på samme tid • Kontekstavhengig viten • Kunnskap kan være gyldig kun i en bestemt kontekst, og ikke ellers • Perspektiv gjør det mulig å uttrykke kontekstavhengig gyldighet • Skreddersøm av informasjon og kunnskap • Ulike brukere har ulike behov for kunnskap • Med perspektiv kan man ta hensyn til alder, utdannelsesnivå, språk,teknisk ferdighet, sikkerhetsklarering, osv. og gi skreddersy informasjonenetter konsumentens behov

  19. Hva sammenfletting brukes til • Integrering av informasjon, integrering av portaler • Informasjon som ligger i ulike systemer kan knyttes sammen slik at brukeren får enhetlig tilgang til alt – uavhengig av hvor eller hvordan det er lagret • Kunnskapsdeling på tvers av organisasjoner • Kunnskap som blir registrert i én del av organisasjonen kan gjøres tilgjengelig for hele organisasjonen • Distribuert kunnskapsforvaltning • Kunnskapsforvaltning må ikke lenger sentraliseres for at kunnskapskal kunne deles • Kunnskapsdeling mellom organisasjoner • Informasjon og kunnskap kan deles mellom organisasjoner

  20. Emnekart som portalløsning Fordeler Forutsetninger Føringer

  21. Noen interessante egenskaper ved emnekart • En formell modell for kunnskap • Gjør det mulig å modellere selve kunnskapsdomenet (temaområdet). • Emnekartet blir en kunnskapsbase i seg selv. • Modellen er svært fleksibel • Mulig å begynne i det små og vokse etter behov. • Det finnes en XML-basert utvekslingssyntaks • Emnekartet kan brukes av flere applikasjoner. • Emnekart er en internasjonal standard • Leverandøruavhengighet. Flere verktøy å velge mellom. • Støtter automatisert sammenfletting • Portaler kan enkelt knyttes sammen med hverandre. • Innebygde mekanismer for kontekstavhengighet • Personalisering av innhold etter brukerens behov.

  22. Emnekartportalens fordeler • Gir en meget god struktur til hele nettstedet • Lettere å navigere (gjenspeiler hvordan folk tenker – assosiativt) • Gjør det enklere å finne informasjon (samlokaliseringsprinsippet) • Bygger på en formell beskrivelse som muliggjør validering og bedre konsistens • Medfører enklere vedlikehold • Lettere å oppdatere innholdet (når emnekartet oppdateres blir portalen oppdatert) • Ontologien kan utvides etter behov (man bare legger til nye typer) • Lenkene er lettere å håndtere (finnes i et eget lag, utenfor dokumentene)

  23. Flere fordeler ved emnekartportaler • Tillater bruk av standardverktøy og -komponenter • Raskere og billigere å utvikle et nytt nettsted • Samme teknologikomponenter kan brukes til flere nettsteder • En fordel for både kunde og leverandør • Innholdet er ikke knyttet til ett bestemt “publiseringsverktøy” • Enklere å bytte til et nytt verktøy eller en ny leverandør • Tilbyr ny funksjonalitet • Innhold kan gjenbrukes (samme datagrunnlag til flere nettsteder) • Sammenkobling av portaler • Potensiale for web services, agent-baserte applikasjoner • Mulig å kombinere strukturerte søk, fulltekstsøk og brukernavigasjon

  24. Generelle regler for emnekartportaler • Du må ha emnekartverktøy • Uten programvare som “forstår” emnekart blir mye av poenget borte • Det finnes mye å velge mellom, i alle prisklasser • Valget avhenger av behov og prosjektrammer • Datagrunnlaget er helt avgjørende • Hvor kommer det fra? Mennesker eller maskiner? • Strukturen på dataene styrer hva du kan gjøre • Du må ha en ontologi! • Styrer hele strukturen, og derfor helt avgjørende • Ikke så avskrekkende som det høres ut – kan gjøres enkelt • En slags kombinert taksonomi og tesaurus

  25. superclass-subclass superclass subclass place person synopsis map bio guidelines opera city composer born-in composed-by Puccini Lucca Tosca Topic Map Hva er egentlig ontologien? • Ontologien er en del av emnekartet • Den forteller hva slags type ting man har • Puccini er et emne av type komponist • Lucca er et emne av type by • komponist og by er emner som også er tilstede i emnekartet • Assosiasjonen mellom Puccini og Luccaer av type født-i, der Puccini spiller rollen person og Lucca spiller rollen sted • født-i, person og sted er også emner i det samme emnekartet • Lucca har en forekomst av type kart og Puccini har en forekomst av type biografi • kart and biografi er også emner • Osv.

  26. emne-kart Grunnleggende arkitektur for en emnekartportal Vedlikehold av en emnekartportal emne-kart-appli-kasjon data og dokumenter klient brukere server

  27. emne-kart Vedlikehold av en emnekartportal emne-kart-appli-kasjon “redaktør” emne-kart-appli-kasjon data og dokumenter klient brukere server

  28. Teknologiføringer ved bruk av emnekart • Å basere nettsted på emnekart legger ingen teknologiske føringer • Nettstedets design er helt upåvirket av valget av emnekart • Navigeringsapplikasjonen kontrollerer dette selv • Bruk av HTML / XHTML / XML / WML blir mye mer fleksibel • Emnekartet blir det samme; applikasjonen velger utformat • Det samme gjelder hvordan dataene lagres • De kan ligge hvor som helst, og henvises til fra emnekartet • De kan også være i et hvilket som helst format • Emnekartet kan lagres som XML, i en database, eller på annen måte • Valg av verktøy, derimot, kan legge føringer • Omnigator produserer HTML med CSS, f.eks • OKS lagrer emnekartet som XML eller i en RDBMS, f.eks • ZTM forutsetter bruk av Python og Zope, f.eks. • osv.

  29. integrates orders contains requires contains owns integrates ProductY CustomerA ProductZ Order1 orders contains ProductX SkillQ CustomerB Order2 Customerdatabase Orderdatabase Productdatabase Skillsdatabase Customerdatabase Sammenkobling av informasjon • Emnekart kan brukes til å koble sammen informasjon fra ulike kilder • Slik kan man samle informasjon fra ulike deler av en organisasjon til en kunnskapsbase • Automatisk fletting er det som gjør dette mulig • Denne kunnskapsbasen kan så drive ulike nettsteder • intranett • ekstranett for ulikebrukergrupper • Osv • I tillegg kan portalerkobles sammen …

  30. “virkelighet” emnekart født i Nora Krogstad Helmer skrev skrev Et dukkehjem Et dukkehjem A doll’s house Fru Linde Dr. Rank Henrik Ibsen Hedda Gabler Skien kunnskap informasjon CapLex Ibsen-senter SNL SNL Ibsen-senter NBL SNL Ibsen-senter SNL CapLex Ibsen-senter Ibsen-senter Ibsen-senter Skienkom-mune Det uunngåelige Ibsen-eksempelet

  31. Typiske prosjektdeler • Analyse av behov, skriving av spesifikasjon • Utvikling av ontologi • Konvertering / oppbygning av datagrunnlag • Emnekartet kan ofte genereres automatisk fra eksisterende data • Utvikling av nettsted • Sider beregnet på brukerne • Vedlikeholdsgrensesnitt • Administrasjonsgrensesnitt • Andre deler kan også inngå • Prototyping • Brukertesting av grensesnitt • osv. • Med andre ord: • Ikke ulik “konvensjonelle” portalprosjekter

  32. Enn om man ikke bruker emnekart? • Ingen kontroll over strukturen • Over tid blir det stadig mer vanskelig for brukere å finne frem • Løsningen vil bli proprietær • Vanskelig å komme seg fri fra leverandøren • Ny funksjonalitet vanskelig å tilby • Vanskelig å gjenbruke innholdet • Ingen sammenkobling av portaler • Web services, agent-baserte applikasjoner krever mer arbeid • Strukturerte søk umulig • Ikke noe billigere på kort sikt; vesentlig dyrere på lengre sikt • Valget gir seg selv!

More Related