Perspektiv for utviklingen i Barents – industristrategiske valg for ressursutvikling og ressurstransport til markedene

1. Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Nordområdekonferansen 2012 Harstad, 29. november 2012 Perspektiv for utviklingen i Barents – industristrategiske valg for ressursutvikling og ressurstransport til markedene

2. Stortingsmeldingen har definert djerve mål: Mill Sm3 oe oil and gas Target path in Parliament Report NPD long term forecast without new discoveries NPD with new discoveries Indicate end of official paths – continued linearly here (NPD based on ressource base). 2070

3. Barentshavet totalt: Middelverdi 1.2 bcmoe (7.5 bbloe). 79% uoppdaget. Delelinjeområdet ikke inkludert. Ikke mulig å nå målene uten full innsats i Barentshavet.

4. Heller ikke mulig å opprettholde leveransene av gass til Europa uten stort bidrag fra Barents: Økende ledig kapasitet i Gassled fra 2020: 2020 18-29 bcm/år i en stor Barents-ledning 80-90 bcm/år

5. 22. runde, tildelinger våren 2013. Rekordhøyt antall nominasjoner og tilbud (72 blokker) i Barentshavet. Fornyet interesse fra de største selskapene.

6. BJARMELANDS-PLATTFORMEN M M – MYE TETT GASS – BEHOV FOR NY TEKNOLOGI BORES 2013

7. BARENTS SØ: ÅPNING 2013 • Fortsatt kan vi bare gjette ut fra gammel og dårlig russisk seismikk. • OD innhenter ny seismikk og har offentliggjort denne smakebiten: North Cape Basin – new licenses in 22nd Round Hjalmar Johansen = Fedinsky High • Gamle gjetninger for hele det tidligere omstridte området: 2 – 8 bcmoe. (Gjenværende ressurser på øvrig norsk sokkel inkl ikke-oppdagede: 7.4 bcmoe.) Sjarapov’s Cats Kartet vist av Arild Moe, FNI, russisk opprinnelse, ukjent.

8. Barents Nord og Svalbard-traktaten • Største uåpnede område, enormt potensial, stor usikkerhet. • Det meste ligger innenfor ”Svalbardboksen” som definerer hvilke landområder som dekkes av Svalbard-traktaten (1920). • Det norske syn er at traktaten ikke gjelder de omliggende sokkelområdene (utenfor territorialfarvannet). • Flere av de 40 traktatlandene har meldt en generell reservasjon. • To alternativer til det norske syn: 1) Traktaten gjelder innenfor boksen. 2) Svalbard-øyene har sine egne økonomiske soner, som til sammen vil kunne tilsvare dagens Fiskevernsone.

9. Allerede noe stilltiende aksept Fiskevernsonen 74˚ 30’ N – Nordgrensen for Barents Sør slik det ble åpnet i 1988 – overlapper både ”boksen” og ”sonen”! (”Krypende jurisdiksjon”) 74˚ N – ”Boksens” sørlige grense Hittil ingen lisenser tildelt innenfor overlappingene. Barentswatch

10. DET KAN RASKT ENDRE SEG! PL 615 tildelt i 21. runde – grenser opptil “boksen”. Statoil planlegger å bore prospektene Apollo og Atlantis i 2013. Fire blokker innenfor “boksen” (men ikke innenfor “sonen”) utlyst i 22. runde. ? PL 615 - HOOP Legitime kommersielle behov setter tolkningsspørsmålet høyere på dagsorden og styrker Norges syn. HOOP KAN BLI “PORTEN TIL BARENTS NORD”

11. For det lange fremtidsbildet er det enda en mulighet: Gasshydrater. • Vanlig metan fanget i iskrystaller. Ofte kalt ”brennende is”. • Finnes i permafrost og på kontinentalsokkelen over hele verden – i varierende kvaliteter. • Barentshavet ligger nærmest det europeiske markedet – men usikkerhet om kvaliteten. USGS

12. BARENTSHAVET BESTEMMER FREMTIDEN FOR NORGE SOM OLJE- OG GASSNASJON – MEN DET KOMMER IKKE AV SEG SELV, OG TIDEN ER KNAPP • Teknologiske utfordringer (avstander, polare forhold, tett gass). • Knapphet på menneskelige og industrielle ressurser. • Krevende å få lønnsomhet unntatt i meget store felt. • Utenrikspolitiske forhold (Svalbard-traktaten). • Manglende transportløsning for gass. • Miljø, sikkerhet og beredskap. • Strømforsyning kan bli en begrensning. • Viktig å få industrielle ringvirkninger på land. Enda viktigere at det på sikt ikke bare blir ”ringvirkninger”, men at hele petroleumsklyngen utvider seg nordover.

13. INDUSTRIELL UTVIKLING AVHENGER FØRST OG FREMST AV AKTIVITETSNIVÅET, MEN OGSÅ AV FORVENTNINGENE • Ringvirkningsanalyser kan ikke forutsi mer enn direkte virkninger av spesifikke prosjekter. Disse vil i begynnelsen domineres av leveranser som blir lønnsomme pga nærhet til markedet (f eks landanlegg), men som har begrenset kunnskapsinnhold. • Direkte virkninger gir grunnlag for nettverksbygging som kan løfte kunnskapsnivået. • Det store og verdifulle markedet er på hele norsk sokkel og internasjonalt. • For å nå disse markedene, og sette fart på kunnskapsbyggingen, må nettverkene omfatte de store hovedleverandørene. Særlig for disse er forventningene om fremtidig aktivitet viktig. • Jo mer som kan besluttes tidlig, selv om det først får virkning senere, og selv som prinsipper/målsettinger, er av det gode.

14. ÅPNING AV NYE OMRÅDER • Åpning av Barents SØ kan forventes neste år. • Det bør etableres en klar politisk målsetting om at også Barents Nord skal åpnes gradvis etter som det blir kommersielt behov for det, og det blir forsvarlig ut fra miljø, sikkerhet og beredskap. • Åpning av Lofoten/Vesterålen viktig også for utviklingen av Barentshavet og industrien i hele Nord-Norge pga tidligere muligheter, raskere vekst i kritisk masse, og ressursgrunnlag for investering i rørledning fra Barentshavet.

15. TRANSPORTLØSNING FOR GASS Mangelen på en forutsigbar transportløsning for gass er den største risikofaktoren for videre utvikling av Barentshavet. Selv om interessen i 22. runde er stor, vil de fleste lisenser vil bli tildelt som seismiske opsjoner. Hvorvidt selskapene går videre til boring vil avhenge av risikoveid forventning for verdien av feltutbygging, som igjen vil avhenge tungt av ledig transportkapasitet som kan garantere avsetning av gass (også fra oljefelt) til rimelig kostnad. Alle funn i Barentshavet til nå inneholder mer eller mindre gass.

16. Tilstrekkelig forutsigbarhet kan bare skapes av en stor rørledning fra Barentshavet (via Lofoten/Vesterålen) med romslig ledig kapasitet. Nåværende LNG-fabrikk på Melkøya 70% av avstanden til Europa er allerede dekket. Eksisterende system (Gassled).

17. Europa er og vil forbli vårt viktigste marked • Uansett klimaambisjoner vil Europa måtte importere betydelige mengder gass osgå frem til 2050 og videre, men vi vil trolig måtte kjempe for markedsandeler. • Lave transportkostnader pga skalaøkonomi i rørledningssystemet er avgjørende. • EU-kommisjonens lavalternativ er totalt urealistisk. Kommisjonen innrømmer at den er konservativ om gass. IEA/WEO2012 ligger høyt også i 450-scenariet som møter togradersmålet. Britene har lagt om politikken for å styrke gass på både kort og lang sikt, og Tyskland og resten av EU vil bli nødt til å følge etter. Gassled export capacity

18. MER LNG ER ET DÅRLIG ALTERNATIV • Ved rørledning benytter vi transportkapasitet i Gassled som ellers ville stått ubrukt, praktisk talt uten ny kostnad. • Stor (42”) ny rørledning til Melkøya koster omtrent det samme som 1,5 LNG-tog, men kan frakte tre ganger så mye gass. Ved ett nytt LNG-tog må man vente til f eks 2035 på å få plass til mer gass. • Kapasiteten kan senere utvides meget rimelig ved hjelp av kompresjon, og kan da frakte ca 5 ganger så mye gass som ett tog. • Stor rørledning er samfunnsøkonomisk lønnsom ved bare noe større gassvolumer enn det som i dag er påvist, og godt under ODs lave ressursanslag som ikke omfatter delelinjeområdet. • Ved å utnytte skalaøkonomien kan vi fortsette å være den mest konkurransedyktige leverandøren til Europa, og utnytte den enorme fordelen ved å ha et nærliggende marked som kan betjenes med rør. De store LNG-eksportørene har ikke denne muligheten.

19. Riktig at det for tiden er mye høyere pris i Asia, men... • Har ikke alltid vært slik, og skyldes flere ekstraordinære forhold. • Vi må vente prisutjevning på grunn av vekst i LNG-markedet. • De første kontrakter på salg av LNG fra USA til Asia er allerede inngått til spotpris + 15%; legger stort press på oljeindekseringen i asiatiske kontrakter, på akkurat samme måte som i Europa. • Norge har ikke konkurransemessige fortrinn i det asiatiske markedet, snarere tvert imot på grunn av lengre transportavstander. Vi får derfor lavere netback enn andre og tåler ikke markedsstyrte priser. • Prisdifferensen selv i dag ikke stor nok til å oppveie fordelene ved skalaøkonomi i rør forutsatt bare litt mer enn allerede påviste volumer.

20. Kan stor rørledning realiseres? • Rettighetshaverne i Snøhvit har droppet både rør og LNG fordi de ikke alene kan løfte noen av delene på grunnlag av dagens kjente reserver. De har ikke sagt at de ikke kan være med på rørledning sammen med andre investorer. • Samfunnsøkonomisk skal man velge det som gir best økonomi ut fra sannsynlige ressurser. Gassco har fastslått at det er et stort rør. • Gassco har iverksatt områdestudier for hele Barentshavet, med hjemmel i Petroleumsloven, for å forberede et slikt prosjekt frem mot 2015 uten noen begrensning på hvem som skal investere. • Gassco har stor tro på at det kan finnes forretningsmodeller som utnytter det billige oppsidepotensialet fra ledig kapasitet. • Om nødvendig kan og bør staten selv medvirke. Mange muligheter. • Staten bør gi klar beskjed om at det blir rørledning hvis i det hele tatt mulig. Viktigste punkt for god forutsigbarhet.

21. MANGFOLD ER VIKTIG, OG DET GJELDER OGSÅ I BARENTSHAVET • Statoil gjør en fantastisk innsats, men må prioritere bruken av sine organisasjonsressurser og kan ikke gjøre alt. • Klare grenser for hvor mye mer humankapital som kan rekrutteres fra Norge. • Store internasjonale selskaper har de beste mulighetene for å skaffe ny, ekstra organisasjonskapasitet. • Majors har fått ny interesse for Barentshavet, viktig at de sikres gode posisjoner i 22. runde. • God deltakelse av selskaper med opprinnelse i land som er med i Svalbard-traktaten er en fordel for å få støtte for det norske synet (en av bekymringene er at Norge vil være for nasjonalistisk)

22. SKATTESYSTEMET TRENGER FORBEDRING • Målet for petroleumsskatten er å ta det meste av grunnrenten uten å hindre samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Forutsetter riktig definisjon av hva som er grunnrente. • Innsats av kunnskap og organisasjonskapital har en alternativverdi som i dag ikke skjermes mot særskatt. Denne verdien er kunnskapsrente som ukorrekt beskattes som grunnrente. • Dette kompenseres av høy ekstrafortjeneste fra store og rike felt eller under særlig høy oljepris. • Men fører også til at mange (potensielt) samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir liggende eller utsatt lenge, innenfor både leting, utbygging og økt utvinning, og demper interessen for innsats i nye, krevende områder. • Særlig alvorlig i forhold til gass, siden gassprisen nå frikobles fra oljeprisen og vi må vente skarp konkurranse i alle markeder.

23. ”ONE SIZE FITS ALL” BETYR TAPTE VERDIER • Det er ikke mulig å finjustere skattesystemet etter hvor krevende prosjektene er, men det er heller ikke nødvendig å ha nøyaktig samme system overalt. • Problemet har karakter av en utgift som ikke kommer til fradrag, og løses best ved å innvilge et fradrag pr produsert enhet mot særskatt, ikke ved redusert særskatt. • Forutsigbarhet er uhyre viktig, og kan ivaretas ved å bygge inn en viss differensiering i fradraget, etter objektive kriterier. • USA har f eks differensiert royalty etter havdyp. Britene har innvilget spesielle fradrag for spesielle områder og spesielt krevende prosjekttyper (men er ikke noe forbilde for forutsigbarhet). • Vi trenger å finne mer gass raskt. Produksjonsfradrag for gass uansett hvor er påkrevet og teknisk ikke særlig komplisert.

24. BARENTSHAVET ET GODT STED Å BEGYNNE • Systemendring trengs for hele norsk sokkel, men Barentshavet kan være et godt sted å begynne. • Snøhvit trengte eget skattesystem, Goliat var marginalt, og selv Skrugard/Havis kan bli krevende. • Et generelt produksjonsfradrag (mot særskatt) for alle deler av Barentshavet vil gjøre flere prosjekter lønnsomme og gardere mot aktivitetsfall hvis olje- og/eller gassprisen faller. • Uansett neppe mulig å få tilslutning til det norske synet på Svalbard-traktaten uten å justere skattesystemet for Barents Nord. • Også Barents SØ er et helt nytt område. • En minimumsløsning er et produksjonsfradrag for Barents Nord og SØ for f eks 20 år etter åpning, og for bare gass i Barents Sør.

25. STRØMFORSYNING • Uten Tog 2 er strømforsyningsproblemet til Finnmark mindre akutt, men det vil bli andre landanlegg, og debatten om offshore elektrifisering er neppe over. • Hele denne debatten bør avideologiseres, slik at man kan benytte hvilken som helst løsning som er kostnadseffektiv gitt sosial kostnad for karbonutslipp. • Moderne gasskraftverk på plattform, eller løsninger som dekker flere installasjoner, er meget effektive og må kunne vurderes. • Nye gasskraftverk med CCS er fortsatt dyre, men har sannsynligvis allerede i dag lavere tiltakskost enn vind og sol når alle kostnader og utslipp regnes med og det fortsatt er kull i det europeiske systemet. • Utvikling av CCS er uhyre viktig, og myndighetene må snarest legge om politikken slik at alle steder – også Finnmark - og teknologier får konkurrere om de samme støttetiltakene.

26. OLJEVERNBEREDSKAP • Sammen med forebyggende tiltak er sterkt forbedret oljevernberedskap selvsagt nødvendig uansett. • Samtidig er dette et produktområde der den globale teknologiutviklingen har vært langsomt, ingen land har noen dominerende posisjoner, og det er ikke ”opptatt” av klyngen i sør. • Viktig kompetanse finnes over hele landet, ikke minst i nord. • Det er uforsvarlig å se bort fra muligheten for å bygge en delklynge for beredskap i Nord-Norge når dette ligger som en åpen mulighet og lettere enn å flytte på etablerte markedsledende bedrifter. • Hovedutfordringer ligger i å kombinere E&P-markedet med markedet knyttet til oljesøl fra skip, å kommersialisere og konkurranseutsette også tjenesteyting for å skape leverandørkjeder, og å sikre en jevn og rimelig høy etterspørsel i hjemmemarkedet. • Det bør utformes en strategi for dette.

27. NETTVERKSBYGGING OG KOMPETANSE • Større klarhet på alle disse punktene vil fremme både aktivitetsnivået og den industrielle nettverksbyggingen fra sør til nord. • Hva myndighetene ellers kan gjøre er stort sett kjent stoff (infrastruktur, utdanning, FoU, osv). • Lokale næringsfond o l finansiert med delvis forskutterte statlige petroleumsinntekter kan begrunnes på ulike måter (jfr USA) og gi bedre muligheter for lokale myndigheters tilretteleggelse. • Et mindre kjent punkt er at man kan miste industrielle samarbeidsmuligheter fordi geografisk avstand og/eller ulik størrelse og/eller uventet bransjetilknytning medfører at partene ikke får kjennskap til hverandres kompetanse. Dette kan motvirkes gjennom systematisk oppbygging av møteplasser og systematisk kartlegging av kompetanse i de fjerne/små miljøene. Er disse mulighetene utnyttet godt nok?

28. Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Nordområdekonferansen 2012 Harstad, 29. november 2012 Perspektiv for utviklingen i Barents – industristrategiske valg i for ressursutvikling og ressurstransport til markedene