Kropp og selvfølelse 10.05.11

1. Kropp og selvfølelse 10.05.11 Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson Vigdis Wie Torsteinsson

2. Hva er spiseforstyrrelser? Vigdis Wie Torsteinsson

3. Vigdis Wie Torsteinsson

4. Vigdis Wie Torsteinsson

5. Cost-studien • I forbindelse med den store COST-studien i Europa ble det gjort en stor survey over behandlingsfilosofien slik den uttrykte seg i alle de aktuelle landene som var involvert. Det viste seg at behandlingen varierte langs de fleste variablene. Men de viktige variablene ble rangert på følgende måte: • Gjenetablering av normal vekt • Terapeutisk engasjement mellom klient og terapeut/allianse • Klientens aksept av at spiseforstyrrelsen er et problem • Øke foreldrenes handlekraft • Pasientens uavhengighet og bedring i jevnalderrelasjoner stod nederst på lista over betydningsfulle faktorer (Gowers et al 2002, EEDR) Vigdis Wie Torsteinsson

6. Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1 • Hva tror du selv er grunnen til at du har utviklet problemer med kropp og spising? • Jente 15 år: • Usikkerhet ved egen kropp. • Ved avslutning: • Har din forståelse av grunnene til at du har utviklet problemer med kropp og spising endret seg? • Ja - jeg setter store krav til meg selv og er en person som er veldig utrygg på meg selv. Vigdis Wie Torsteinsson

7. Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1 • Hva tror du selv er grunnen til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising? Far: • Ved avslutning: • Har din forståelse av grunnene til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising endret seg? Vigdis Wie Torsteinsson

8. Forebygging • ”It is well known that problems in the sense of self are paramount in eating disorders (Connors 1996, Ewell et al 1996). • Helping young girls to develop a solid self of who they are… is an absolute necessity in prevention programs” (Franko & Orosan-Weine 1998) Vigdis Wie Torsteinsson

9. Studier av selvfølelse • Gowers et al: mangel på personlig handlekraft, lav selvfølelse og mangel på sosial kompetanse er bidragsytere til utvikling av spiseforstyrrelse. • Troop og Treasure (1999): kvinner som hadde erfart mer hjelpeløshet og mindre mestring hadde større sannsynlighet for å utvikle spiseforstyrrelse Vigdis Wie Torsteinsson

10. Studier av selvfølelse • Forebygging: Shisslak & Crago: lav selvfølelse predikerer utvikling av spiseforstyrrelser. Forebygging må fokusere på de prosessene som bidrar til utvikling av selvfølelse • Effekt av behandling: Bjõrk et al: selvbildet hos personer med spiseforstyrrelse preget av selvbebreidelser og selvforakt. Høy grad av selvbebreidelser predikerer også dårlig utfall av behandling Vigdis Wie Torsteinsson

11. Studier av selvfølelse • Damon and Hart: spiseforstyrrelser assosiert med liten handlekraft – dvs liten opplevelse av å kunne påvirke sine omgivelser • Surgenor et al (2007): skille mellom å like seg selv og opplevelsen av å være en kompetent person (self-liking and self-competence) Vigdis Wie Torsteinsson

12. Studier av selvfølelse • Surgenor et al (forts): opplevelse av manglende kompetanse er assosiert med ineffektivitet, perfeksjonisme og manglende tillit til andre. Denne faktoren av selvfølelsen som er assosiert med spiseforstyrrelser • Geller et al (2002): kompetanse en beskyttelsesfaktor mht utvikling av spiseforstyrrelse Vigdis Wie Torsteinsson

13. Sanna Gustafsson, Ørebro • Intervjustudie av unge jenter med spiseforstyrrelser og deres opplevelse av krav og forventninger i vennskapsrelasjoner • 15 jenter mellom 15 og 19 år • Alle hadde nylig fått diagnosen SF, og var i behandling ved den samme spiseforstyrrelsesenheten Vigdis Wie Torsteinsson

14. Bakgrunn for undersøkelsen • Funn som tilsier at tenåringsjenter sammenligner seg med jevnaldrende mer enn med kjendiser eller foreldre • Sosialt press fra kamerater vedr utseende er assosiert med negativ kroppsopplevelse og spiseforstyrrelsessymptomer (Peterson et al 2007) • Jenter med SF internaliserer kulturelle holdninger vedr utseende i større grad enn andre jenter (Griffiths et al 1999) Vigdis Wie Torsteinsson

15. forts • Opplevd press på 5 ulike områder: • Utseende • Vise glede, være sosial • Kjærlighetsrelasjoner • Skoleprestasjoner • Fremtiden Vigdis Wie Torsteinsson

16. Forts.: • Presset ikke alltid uttrykt som spesifikke krav og forventninger fra venner • Tvert imot: nesten alle opplevde at ingen egentlig stilte krav eller hadde bestemte forventninger • Presset opplevd som en sammenligning som de selv initierte • En snakke stygt om hverandre-kultur blant jenter, opplevd som et press Vigdis Wie Torsteinsson

17. Konklusjoner • Man oppfattet seg påvirket av venner, men uten opplevde krav og forventninger fra venner. Kravene kom fra dem selv • Egne krav dukket opp for at venner ikke skulle bli misfornøyd med dem • Vanskeligheter med å oppfatte andres uutalte forventninger, og hvordan de ble påvirket av disse. Internaliseringer? Vigdis Wie Torsteinsson

18. En tilstand hun går inn i….. (Marte Nilsson) • Hvordan tenker man i etterhånd om hva som bidro til utvikling av en spiseforstyrrelse? • Relasjonsdilemmaer en av de viktige faktorene • Relasjonsproblemer i familien ofte forbundet med konflikt med foreldre eller konflikt mellom foreldrene • Relasjoner til venner ikke nødvendigvis preget av konflikt, men av usikkerhet og opplevelse av å være på siden, utenfor Vigdis Wie Torsteinsson

19. Hvorfor jobbe med familien? • Hva gjør spiseforstyrrelsen med de viktige relasjonene? • Hvilke utviklings- (modnings-) utfordringer relevant for dette temaet finner vi i ungdomstida? Vigdis Wie Torsteinsson

20. Scholz et al 2005 • Intra-familiære kjennetegn ved relasjonene: • Sammenlignet tre grupper familier: anoreksi, depresjon og atferdsforstyrrelser: sammenlignet med en kontrollgruppe uten kliniske symptomer. • Anoreksi-gruppen: foreldrene (spesielt mødrene) til døtre med anoreksi - mindre selvtillit • Døtrene selvstendige: oppnådd gjennom anoreksien? • Foreldrenes manglende selvtillit kombinert med døtrenes selvstendighet gir noen rammer for den terapeutiske strategien: Vigdis Wie Torsteinsson

21. Scholz et al 2005: • Øke foreldrenes interpersonlige autonomi • Bevare de emosjonelle båndene i familien • Bevare pasientens autonomi uten den stabiliserende effekten av anoreksien Vigdis Wie Torsteinsson

22. Utviklingspsykologiske perspektiver • Tidlig ungdom: innholdsmessig: interpersonlige attributter og sosiale ferdigheter som påvirker samspill med andre er viktige. Ferdigheter og typiske følelsesmessige tilstander også viktige. • En økende differensiering. Både konstruktivistiske og sosiale elementer. • Økende variasjon knyttet til sosial kontekst Vigdis Wie Torsteinsson

23. Utviklingspsykologi • Selvbeskrivelsene i tidlig ungdom er abstraksjoner over trekk som tidligere er beskrevet konkret. Kombinasjoner. • Selv om de er abstraksjoner og generaliseringer, er de atskilt fra hverandre. Overdifferensiering. Fragmentering er regelen, ikke unntaket Vigdis Wie Torsteinsson

24. Utviklingspsykologi • Overdifferensieringen beskytter mot opplevelse av motsigelser, indre inkonsistens • Også starten på selv-verdi, eller selv-evalueringer: å like seg selv i den ene konteksten, ikke i den andre. (1/4 - 3/4) • Disse evalueringene er knyttet til opplevelser av verdsetting fra andre. Vigdis Wie Torsteinsson

25. Utviklingspsykologi • Starten på selv-evalueringene innebærer også en økt sensitivitet for reaksjoner fra andre. • Også økt bruk av sosiale sammenligninger • Abstraksjoner som fordel og ulempe! Vigdis Wie Torsteinsson

26. Midt i ungdomstida • Selv-beskrivelsene blir lengre og lengre - ungdom blir mer introspektive, og de er nesten morbid opptatt av hva andre syns om dem (adolescentegocentrism) • Den ureflekterte aksepten av seg selv forsvinner - det som tidligere var uproblematiske sannheter blir problematiske hypoteser de har om seg selv. Vigdis Wie Torsteinsson

27. Midt i ungdomstida • Sammenhenger mellom enkle abstraksjoner. Legger bildene oppå hverandre, men det er fortsatt vanskelig å integrere dem • De overlappende kartene konstrueres som motsetninger. Oppmerksomheten på motsetninger kan skape forvirring, fortvilelse, frustrasjon Vigdis Wie Torsteinsson

28. Midt i ungdomstida • Hvem er jeg EGENTLIG?? • Behov for sammenheng • Forskjell mellom jenter og gutter: jentene oppdager flere konflikter, og blir mer frustrert over de konfliktene de oppdager • Jenter som definerer seg i hovedsak i forhold til tradisjonelle feminine verdier er spesielt sårbare for konflikt og motsigelse i selvbeskrivelsene Vigdis Wie Torsteinsson

29. Midt i ungdomstida • Rosenberg: de seriøse forsøkene på perspektivtaking som foregår, gjør forskjellen mellom meg og deg tydelig, og forsterker usikkerheten på hva andre EGENTLIG mener • Kan også bidra til en lavere generell opplevelse av egenverd. Ingen kan leve opp til alles forventninger samtidig Vigdis Wie Torsteinsson

30. Siste delen av ungdomstida • Beskrivelsene mer preget av personlige valg, overbevisninger, moralske standarder som er internalisert • Opprinnelsen ikke like tydelig: har tatt et valg blant mange mulige grunnlag • Høyere ordens abstraksjoner: tilpasningsdyktig; fleksibel; stemningsmenneske; ambivalent (jfr eksempel 1) Vigdis Wie Torsteinsson

31. Siste delen av ungdomstida • Disse kognitive løsningene kommer ikke av seg selv - de krever aktiv scaffolding fra omgivelsenes side i å understøtte erfaringer av at det er normalt, sunt å oppleve ulike virkeligheter i en selv • Konfliktene reduseres både pga økende abstraksjonsmuligheter OG det å se verdi i motsetningene Vigdis Wie Torsteinsson

32. Terapeutiske implikasjoner • Det er en del av ungdoms alminnelige utviklingsprosesser å oppleve seg selv som mangefasetterte og motstridende. • Det foregår et arbeid i ungdomstiden med å skape integrasjon mellom ulike selvbeskrivelser • Et metaperspektiv som kan inkludere ulike sider er et utviklingsprodukt Vigdis Wie Torsteinsson

33. Betydningen av viktige relasjoner Vigdis Wie Torsteinsson

34. Spiseforstyrrelser og interpersonlige vanskeligheter • Interpersonlige problemer en risikofaktor • Interpersonlige problemer en opprettholdende faktor • Interpersonlige problemer en konsekvens av spiseforstyrrelsen Vigdis Wie Torsteinsson

35. De interpersonlige problemene kommer til uttrykk som • Sosial angst • Underkastelse: unngå konflikter, undertrykker negative følelser for å ivareta relasjoner • Kontaktsøkende atferd • Frykt for avvisning Vigdis Wie Torsteinsson

36. Hvilke relasjoner? • Mor, far, søsken, bestevenn (hvis den fins) • Ungdomstida: en periode med utfordringer på den biologiske, psykologiske og sosiale fronten • Kognisjoner, handlingskompetanse, erfaringer med emosjoner og målorientering: 4 viktige områder hvor andres støtte er viktig for å komme seg videre Vigdis Wie Torsteinsson

37. Ulike måter å definere støtte på: • Funksjon: f eks penger • Spesifikk relasjon er viktig • Kombinasjon • Hvordan har ulike konfigurasjoner av støtte konsekvenser for psykisk helse, tilpasning? Vigdis Wie Torsteinsson

38. Fem dimensjoner i oppfattet støtte • Støttte fra foreldre • Støtte fra søsken • Støtte fra venn • Sammenfallende mål • Respekt for autonomi Vigdis Wie Torsteinsson

39. 2200 nederlandske ungdommer skårer slik: • Gruppe 1: høy støtte på alle dimensjoner • Gruppe 2: middels støtte på alle dimensjoner • Gruppe 3: liten støtte på alle dimensjoner • Gruppe 4: liten støtte fra foreldre, gjennomsnittlig fra søsken, høy fra venner • Gruppe 5: ingen nær venn Vigdis Wie Torsteinsson

40. Sammenheng støtte/tilpasning • Type 5: mest bekymret for hjemmesituasjonen, lave skårer på selvfølelse, høy på ensomhet og grubling • Gruppe 3: også det samme mønsteret • Disse to gruppene blir også oppfattet på en spesiell måte av sine jevnaldrende, gruppe 5 på aggressivitet/uoppmerksomhet, gruppe 3 på ærgjerrighet/tilbaketrekning Vigdis Wie Torsteinsson

41. Sammenheng støtte/tilpasning • Gruppe 3 oftest mobbet direkte, gruppe 4 og 5 oftest utsatt for indirekte mobbing (isolasjon, utestengning) Vigdis Wie Torsteinsson

42. Tre viktige sammenhenger 1 • Gruppe 3: lav generell støtte: uttrykte internaliserende OG eksternaliserende vansker, lav psykologisk velvære, høye nivåer av atferdssavvik og mobbing • Blir ikke oppfattet slik av sine klassekamerater! Ungdom med problemer som ikke er så lette for andre å oppdage Vigdis Wie Torsteinsson

43. Tre viktige sammenhenger 2 • Skaper mest problemer for omgivelsene, mye atferdsproblemer, mye konflikter hjemme • Kommer til uttrykk både gjennom selvrapportering og i jevnalderbeskrivelser • Mye støtte fra bestevenn kompenserer ikke for opplevd manglende støtte hjemmefra • Rapporterer lav selvfølelse Vigdis Wie Torsteinsson

44. Tre viktige sammenhenger 3 • Uten bestevenn: økende isolasjon og ensomhet • Kan ikke kompensere for manglende jevnalderrelasjoner ved å ha et nærmere forhold til familien (gjennomsnittlig til lav støtte) • Skolemestring viktigere og viktigere, samtidig som den avtar noe hos ungdomsgruppa forøvrig • Skolemestring og sosial inhibisjon ofte samvarierende i denne aldersgruppa (Ann Masten) Vigdis Wie Torsteinsson

45. Husk: • Opplevd støtte er ikke det samme som faktisk mottatt støtte!! • Hvis dere vil lese mer om denne studien selv: Scholte, R., van Lieshout, C. & van Aken, M. (2001): Percieved relational support in adolescence: Dimensions, configurations and adolescent adjustment. Journal of Research on Adolescence Vol 11 no 1, s 71-94 Vigdis Wie Torsteinsson

46. Hvordan jobbe med relasjonene? • Hva er det vi skal være opptatt av? Hvilke fenomener, hvilke erfaringer? • Hvordan skal vi forholde oss til dem? Vigdis Wie Torsteinsson

47. Daniel Sterns samhandlingskategorier • Basert på observasjoner av mikrosamspill • Livstemaer, ikke fasespesifikke temaer • Grunnleggende utviklingsprosesser som er nærværende i alle betydningsfulle relasjoner • Er derfor også betydningsfulle innfallsvinkler i terapirommet Vigdis Wie Torsteinsson

48. Det gryende selv • Selvopplevelse • Kroppslige tilstander, aktivering • Amodal persepsjon • Vitalitets-affekter • Fellesskaps-erfaring • Regulering av tilstander, affekter Vigdis Wie Torsteinsson

49. Kjerneselv • Selvopplevelse • Handlekraft • Sammenheng og kontinuitet i opplevelse • Representasjoner av interaksjoner som generaliseres • Fellesskaps-erfaring • Imitering • Selvregulerende annen • Protodialog • Indre ledsager Vigdis Wie Torsteinsson

50. Det subjektive selv • Selvopplevelse • Forskjell mellom indre tilstand og ytre uttrykk • Å dele oppmerksomhet, affektive tilstander, intensjoner • Fellesskaps-erfaring • Affektiv inntoning • Sosial referering • Intersubjekt-ivitet Vigdis Wie Torsteinsson